Kapittel fire

«Dere er mine vitner»!

Jesaja 43: 1—28

1. Hvordan gjør Jehova bruk av profetier, og hvordan er det meningen at hans folk skal reagere på oppfylte profetier?

EN AV de ting som skiller den sanne Gud ut fra alle falske guder, er at han kan forutsi framtiden. Men når Jehova profeterer, er det ikke bare for å bevise at han er den sanne Gud. Som det blir vist i Jesaja, kapittel 43, profeterer Jehova både for å bevise at han er Gud, og av kjærlighet til sitt paktsfolk. Og det er ikke meningen at hans folk på sin side skal forstå at profetier blir oppfylt, og så tie om det; de skal frambære vitnesbyrd om det de har sett. Ja, de skal være Jehovas vitner!

2. a) Hvordan er Israels åndelige tilstand på Jesajas tid? b) Hvordan åpner Jehova sitt folks øyne?

² På Jesajas tid er Israel dessverre i en slik sørgelig forfatning at Jehova regner folket for å være åndelig funksjonshemmet. «Før fram et folk som er blindt, enda det finnes øyne, og dem som er døve, enda de har ører.» (Jesaja 43: 8) Hvordan kan mennesker som åndelig sett er blinde og døve, tjene Jehova som hans levende vitner? Det er bare én løsning på det problemet. De må få synet og hørselen tilbake på mirakuløst vis. Og det sørger Jehova for at de får. Hvordan? Først tukter han dem strengt — innbyggerne i det nordlige riket, Israel, blir ført i landflyktighet i 740 f.v.t. og innbyggerne i Juda i 607 f.v.t. Deretter griper han inn til gagn for sitt folk ved å utfri dem og føre en angrende, åndelig gjenopplivet rest tilbake til dens hjemland i 537 f.v.t. Jehova er faktisk så sikker på at hans hensikt hva  dette angår, ikke kan bli forpurret, at han omkring 200 år i forveien omtaler Israels utfrielse som om den allerede har funnet sted.

3. Hvilken oppmuntring kommer Jehova med til de framtidige landflyktige?

³ «Dette er hva Jehova har sagt — din Skaper, Jakob, og han som formet deg, Israel: ’Vær ikke redd, for jeg har kjøpt deg tilbake. Jeg har kalt deg ved ditt navn. Du er min. Dersom du skulle gå gjennom vannmassene, så vil jeg være med deg, og gjennom elvene, så skal de ikke overskylle deg. Dersom du skulle gå gjennom ilden, skal du ikke bli svidd, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Jehova din Gud, Israels Hellige, din Frelser.’» — Jesaja 43: 1⁠—3a.

4. På hvilken måte er Jehova Israels Skaper, og hvilken forsikring gir han sitt folk med hensyn til deres hjemreise?

⁴ Jehova er spesielt interessert i Israel, for nasjonen tilhører ham. Han har selv frambrakt den, i samsvar med Abrahamspakten. (1. Mosebok 12: 1—3) Salme 100: 3 sier derfor: «Kjenn at Jehova er Gud. Det er han som har dannet oss, og ikke vi selv. Vi er hans folk og sauene på hans beite.» Som Israels Skaper og Gjenkjøper skal Jehova føre sitt folk trygt tilbake til deres hjemland. Vannmasser, elver som går over sine bredder, og brennende hete ørkener vil ikke hindre dem eller skade dem, like lite som lignende ting forsinket deres forfedre på veien til det lovte land tusen år tidligere.

5. a) Hvordan er Jesajas ord til trøst for det åndelige Israel? b) Hvem er det åndelige Israels medarbeidere, og ved hvem ble de forbilledlig framstilt?

⁵ Jehovas ord er også til trøst for dem som tilhører vår tids rest av det åndelige Israel, og som er en åndsavlet «ny skapning». (2. Korinter 5: 17) De har modig stått fram foran «vannmassene», menneskeheten, og de har nytt godt av Guds kjærlige beskyttelse gjennom symbolske  oversvømmelser. ’Ild’ som har gått ut fra deres fiender, har ikke skadet dem, men snarere tjent til å lutre dem. (Sakarja 13: 9; Åpenbaringen 12: 15—17) Jehova vokter også den ’store skare’ av «andre sauer», som har sluttet seg til hans åndelige nasjon. (Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16) Disse ble forbilledlig framstilt ved den ’store blandede flokk’ som drog ut fra Egypt sammen med israelittene, og også ved de ikke-jødene som fulgte med de løslatte fangene som drog tilbake fra Babylon. — 2. Mosebok 12: 38; Esra 2: 1, 43, 55, 58.

6. a) Hvordan viser Jehova at han er rettferdighetens Gud, når det gjelder å betale en løsepenge for det kjødelige Israel? b) Hvorfor trengte ikke Jesus å få noe vederlag da resten av det åndelige Israel ble utfridd?

⁶ Jehova lover at han skal utfri sitt folk av Babylon ved  hjelp av Medias og Persias hærstyrker. (Jesaja 13: 17—19; 21: 2, 9; 44: 28; Daniel 5: 28) Som rettferdighetens Gud skal Jehova betale en passende løsepenge i bytte for Israel til sine medopersiske «tjenere». «Jeg har gitt Egypt som løsepenge for deg, Etiopia og Seba i ditt sted. Fordi du har vært dyrebar i mine øyne, er du blitt ansett som verdig til å bli æret, og jeg selv har elsket deg. Og jeg skal gi mennesker i ditt sted og folkegrupper i stedet for din sjel.» (Jesaja 43: 3b, 4) Historien bekrefter at Perserriket erobret Egypt, Etiopia og det nærliggende Seba, akkurat som Jehova hadde forutsagt. (Ordspråkene 21: 18) Og i 1919 utfridde Jehova resten av det åndelige Israel av deres fangenskap ved hjelp av Jesus Kristus. Men Jesus trengte ikke å få noe vederlag for sine tjenester. Han var ingen hedensk hersker. Og det var sine egne åndelige brødre han utfridde.  Allerede i 1914 hadde Jehova dessuten gitt ham ’nasjoner som sin arv og jordens ender som sin eiendom’. — Salme 2: 8.

7. Hvilke følelser hadde Jehova overfor sitt folk i gammel tid, og hvilke følelser har han overfor sitt folk i vår tid?

⁷ Legg merke til hvordan Jehova åpent gir uttrykk for sine ømme følelser overfor de landflyktige som han har kjøpt tilbake. Han sier til dem at de er ’dyrebare’ for ham og ’verdige til å bli æret’, og at han ’elsker’ dem. (Jeremia 31: 3) Han føler det på samme måte — ja enda sterkere — overfor sine lojale tjenere i vår tid. De salvede kristne er blitt brakt inn i et nært forhold til Gud, ikke ved at de er blitt født inn i det, men ved at Guds hellige ånd har virket på dem etter at de personlig har innviet seg til sin Skaper. Jehova har dratt disse til sin Sønn og til seg selv og skrevet sine lover og prinsipper i deres mottagelige hjerter. — Jeremia 31: 31—34; Johannes 6: 44.

8. Hvilken forsikring gir Jehova de landflyktige, og hvordan kommer de til å se på sin utfrielse?

⁸ Jehova kommer med enda flere forsikringer til de landflyktige om at de kan føle seg trygge: «Vær ikke redd, for jeg er med deg. Fra soloppgangen skal jeg bringe din ætt, og fra solnedgangen skal jeg samle deg. Jeg skal si til Norden: ’Gi slipp!’ og til Syden: ’Hold ikke tilbake. Bring mine sønner fra det fjerne og mine døtre fra jordens ytterste ende, enhver som kalles med mitt navn, og som jeg har skapt til min egen herlighet, som jeg har formet, ja som jeg har dannet.’» (Jesaja 43: 5⁠—7) Selv ikke de fjerneste deler av jorden vil være utenfor Jehovas rekkevidde når den tiden kommer da han skal utfri sine sønner og sine døtre og føre dem tilbake til deres elskede hjemland. (Jeremia 30: 10, 11) Nasjonens tidligere utfrielse av Egypt vil i deres øyne uten tvil bli stilt helt i skyggen av denne utfrielsen. — Jeremia 16: 14, 15.

9. På hvilke to måter knytter Jehova utfrielsen til sitt navn?

 ⁹ Ved at Jehova minner sitt folk om at de er kalt med hans navn, bekrefter han sitt løfte om å utfri Israel. (Jesaja 54: 5, 6) Jehova knytter dessuten sitt navn til sine løfter om utfrielse. Derved sikrer han seg at han kommer til å få æren når hans profetiske ord blir oppfylt. Ikke engang Babylons erobrer vil få æren av det. Det er en ære som bare tilkommer den eneste levende Gud.

Gudene på tiltalebenken

10. Hvilken utfordring stiller Jehova nasjonene og deres guder overfor?

¹⁰ Jehova bruker nå sitt løfte om å utfri Israel som grunnlag for en universell rettssak hvor han stiller nasjonenes guder på tiltalebenken. Vi leser: «La alle nasjonene bli samlet på ett sted, og la folkegrupper bli ført sammen. Hvem [av deres guder] er det blant dem som kan kunngjøre dette? Eller kan de la oss få høre selv de første ting? La dem [deres guder] føre fram sine vitner, så de kan bli erklært rettferdige, eller la dem høre og si: ’Det er sannhet!’» (Jesaja 43: 9) Jehova stiller verdens nasjoner overfor en formidabel utfordring. Han sier i virkeligheten: «La deres guder bevise at de er guder, ved å forutsi framtiden nøyaktig!» Det er naturligvis bare den sanne Gud som kan komme med ufeilbarlige profetier, så denne prøven kommer til å avsløre alle bedragere. (Jesaja 48: 5) Men Den Allmektige stiller enda et juridisk krav: Alle som hevder at de er sanne guder, må framskaffe vitner, både til at forutsigelsene er blitt uttalt, og til at de er blitt oppfylt. Og Jehova utelukker naturligvis ikke seg selv hva dette angår.

11. Hvilket oppdrag gir Jehova sin tjener, og hva åpenbarer Jehova med hensyn til sin stilling som Gud?

¹¹ De falske gudene er maktesløse og kan ikke framskaffe noen vitner. Vitneboksen blir derfor stående tom,  noe som er ytterst pinlig for dem. Men nå er tiden kommet da Jehova skal stadfeste sin stilling som Gud. Idet han vender seg til sitt folk, sier han: «Dere er mine vitner . . . ja min tjener, som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og ha tro på meg, og for at dere skal forstå at jeg er den samme. Før meg ble ingen Gud formet, og etter meg er det fortsatt ingen. Jeg — jeg er Jehova, og foruten meg er det ingen frelser. Det er jeg som har forkynt det og frelst og latt det bli hørt, da det ikke var noen fremmed gud blant dere. Dere er derfor mine vitner, . . . og jeg er Gud. Og hele tiden er jeg den samme; og det er ingen som utfrir av min hånd. Jeg skal handle, og hvem kan føre den [min hånd] tilbake?» — Jesaja 43: 10⁠—13.

12, 13. a) Hvilket stort vitnesbyrd kan Jehovas folk avlegge? b) Hvordan har Jehovas navn kommet i forgrunnen i nyere tid?

¹² Som svar på Jehovas ord blir vitneboksen snart fylt av glade vitner. Deres vitnesbyrd er klart og uangripelig. I likhet med Josva erklærer de at ’alt det Jehova har sagt, har gått i oppfyllelse. Ikke ett ord har slått feil’. (Josva 23: 14) Både Jesaja, Jeremia, Esekiel og andre profeter forutsa som med én røst at Juda skulle bli ført i fangenskap og senere bli utfridd på mirakuløst vis, og Jehovas folk husker fortsatt godt det de sa. (Jeremia 25: 11, 12) Judas befrier, Kyros, ble til og med navngitt lang tid før han ble født! — Jesaja 44: 26 til 45: 1.

¹³ Hvem kan benekte at Jehova er den eneste sanne Gud, når det foreligger et slikt berg av vitnesbyrd? I motsetning til de hedenske gudene er ikke Jehova blitt skapt av noen; han alene er den sanne Gud. * Det folk som bærer Jehovas navn, har følgelig det enestående og spennende privilegium å fortelle om hans underfulle gjerninger til framtidige  generasjoner og andre som vil høre om ham. (Salme 78: 5—7) Jehovas vitner i nyere tid har på lignende måte hatt det privilegium å gjøre Jehovas navn kjent over hele jorden. I 1920-årene ble bibelstudentene stadig mer oppmerksom på den dype betydningen Guds navn, Jehova, har. Den 26. juli 1931, under et stevne som ble holdt i Columbus i Ohio, presenterte Selskapets president, Joseph F. Rutherford, en resolusjon som hadde tittelen «Et nytt navn». Ordene: «Vi ønsker å bli kjent under og kalt med dette navn, nemlig Jehovas vitner» skapte enorm begeistring blant stevnedeltakerne, som vedtok resolusjonen ved å rope et rungende «ja!» Siden da er Jehovas navn blitt kjent over hele verden. — Salme 83: 18.

14. Hva minner Jehova israelittene om, og hvorfor er denne påminnelsen betimelig?

¹⁴ Jehova har omsorg for dem som bærer hans navn med verdighet; han betrakter dem som «pupillen i sitt øye». Han minner israelittene om dette og forteller dem hvordan han utfridde dem av Egypt og førte dem trygt gjennom ødemarken. (5. Mosebok 32: 10, 12) På det tidspunkt var det ingen fremmed gud blant dem, for de så med sine egne øyne hvordan alle Egypts guder ble grundig ydmyket. Ingen av Egypts mange guder kunne beskytte Egypt eller forhindre at israelittene forlot landet. (2. Mosebok 12: 12) Det mektige Babylon, hvor minst 50 templer for falske guder setter sitt preg på landskapet, vil heller ikke kunne holde Den Allmektiges hånd tilbake når han utfrir sitt folk. ’Foruten Jehova er det ingen frelser.’

Krigshester faller, fengsler åpnes

15. Hva profeterer Jehova om Babylon?

¹⁵ «Dette er hva Jehova har sagt, deres Gjenkjøper, Israels Hellige: ’For deres skyld vil jeg sende bud til Babylon og la fengslenes bommer komme ned, og kaldeerne på skipene  med jammerrop fra deres side. Jeg er Jehova, deres Hellige, Israels Skaper, deres Konge.’ Dette er hva Jehova har sagt, han som lager en vei gjennom havet og en sti gjennom mektige vann, han som fører ut stridsvognen og hesten, den militære styrken og de sterke på samme tid: ’De skal ligge der. De skal ikke reise seg. De skal sannelig bli slokket. Som en linveke skal de slokkes.’» — Jesaja 43: 14⁠—17.

16. Hva kommer til å skje med Babylon, de kaldeiske kjøpmennene og dem som måtte forsvare byen?

¹⁶ Babylon er som et fengsel for de landflyktige, for det hindrer dem i å dra tilbake til Jerusalem. Men Babylons forsvarsverker er ingen hindring for Den Allmektige, Han som tidligere laget «en vei gjennom havet [Rødehavet] og en sti gjennom mektige vann» — tydeligvis Jordans vann. (2. Mosebok 14: 16; Josva 3: 13) På lignende måte skal Kyros som Jehovas redskap få vannstanden i den mektige Eufrat til å synke, slik at hans krigere kan gå inn i byen. Kaldeiske kjøpmenn som ferdes på Babylons kanaler — vannveier som blir benyttet av tusener av handelsskip og lektere som frakter de babylonske gudene — kommer til å jamre seg av sorg når deres mektige hovedstad faller. Babylons hurtige vogner kommer til å være like hjelpeløse som faraos vogner var i Rødehavet. De vil ikke kunne redde byen. Like lett som en slokker linveken på en oljelampe, skal inntrengeren ’slokke’ livet til dem som måtte forsvare byen.

Jehova fører sitt folk trygt hjem

17, 18. a) Hva er det ’nye’ som Jehova profeterer? b) I hvilken forstand skal folket ikke tenke på de første ting, og hvorfor ikke?

¹⁷ Jehova sammenligner sine tidligere frelsesgjerninger med det han nå skal til å gjøre, og sier: «Tenk ikke på de første ting, og vend ikke deres oppmerksomhet mot de tidligere ting. Se, jeg gjør noe nytt. Nå skal det spire fram.  Skal dere ikke kjenne det? Ja, gjennom ødemarken skal jeg legge en vei, gjennom ørkenen elver. Markens ville dyr skal ære meg, sjakalene og strutsene; for jeg kommer til å ha gitt vann endog i ødemarken, elver i ørkenen, for å la mitt folk, min utvalgte, drikke, det folket som jeg har formet til meg selv, for at de skulle forkynne min pris.» — Jesaja 43: 18⁠—21.

¹⁸ Når Jehova sier: «Tenk ikke på de første ting», mener han ikke at hans tjenere skal glemme hans tidligere frelsesgjerninger. Mange av disse gjerningene er en del av Israels inspirerte historie, og Jehova gav befaling om at utgangen av Egypt skulle minnes hvert år under påskefeiringen. (3. Mosebok 23: 5; 5. Mosebok 16: 1—4) Men nå vil Jehova at hans folk skal ære ham på grunn av «noe nytt» — noe de selv skal få erfare. Det omfatter ikke bare utfrielsen av Babylon, men også deres mirakuløse hjemreise, kanskje via den mer direkte ruten gjennom ørkenen. I dette øde området skal Jehova «legge en vei» for dem og gjøre mektige gjerninger som minner om dem han gjorde for israelittene på Moses’ tid — ja, han skal mette dem i ørkenen og slokke deres tørst med elver. Jehovas foranstaltninger vil være så rikelige at selv de ville dyrene kommer til å ære ham og avstå fra å angripe folket.

19. Hvordan vandrer resten av det åndelige Israel og dens medarbeidere på «Hellighets vei»?

¹⁹ I 1919 ble resten av det åndelige Israel likeledes utfridd av babylonsk fangenskap, og de la ut på den vei som Jehova hadde lagt for dem, «Hellighets vei». (Jesaja 35: 8) De skulle ikke dra gjennom en brennende het ørken fra ett geografisk sted til et annet, slik som israelittene, og reisen ble ikke avsluttet ved at de kom til Jerusalem etter noen måneder. «Hellighets vei» førte resten av de salvede kristne inn i et åndelig paradis. De fortsetter å vandre på denne  «Hellighets vei», for de må fortsatt dra gjennom denne tingenes ordning. Så lenge de holder seg på denne veien — så lenge de holder seg til Guds normer for hva som er rent og hellig — blir de værende i det åndelige paradis. Og for en glede det er for dem at en stor skare av «ikke-israelitter» har sluttet seg til dem! Som en skarp kontrast til dem som ser hen til Satans ordning, kan både resten og dens medarbeidere fortsette å forsyne seg ved det åndelige gjestebudet som Jehova har gjort i stand. (Jesaja 25: 6; 65: 13, 14) Mange mennesker som har vært som dyr, har sett hvordan Jehova har velsignet sitt folk, og de har forandret sine veier og æret den sanne Gud. — Jesaja 11: 6—9.

Jehova åpenbarer at han er såret

20. Hvordan har Israel på Jesajas tid sviktet Jehova?

²⁰ Israels gjenreiste rest har forandret seg og er helt annerledes enn Jesajas onde generasjon. Jehova sier om de onde israelittene på Jesajas tid: «Meg har du ikke kalt på, Jakob, for du er blitt trett av meg, Israel. Du har ikke brakt meg dine helbrennofres sauer, og med dine slaktofre har du ikke æret meg. Jeg har ikke tvunget deg til å tjene meg med en gave, og jeg har ikke trettet deg med virak. Til meg har du ikke kjøpt krydderrør for penger; og med dine slaktofres fett har du ikke mettet meg. Du har i virkeligheten tvunget meg til å tjene på grunn av dine synder; du har trettet meg med dine misgjerninger.» — Jesaja 43: 22⁠—24.

21, 22. a) Hvorfor kan vi si at Jehovas krav ikke er byrdefulle? b) Hvordan får folket i virkeligheten Jehova til å tjene dem?

²¹ Når Jehova sier: «Jeg har ikke tvunget deg til å tjene meg med en gave, og jeg har ikke trettet deg med virak», betyr ikke det at han mener at det ikke er behov for offer og virak (en bestanddel av hellig røkelse). Offer og virak hører med til den sanne tilbedelse under lovpakten. Det gjør også «krydderrør», som sikter til velluktende kalmus,  en av ingrediensene i den hellige salvingsoljen som har en søt duft. Israelittene har forsømt å bruke disse tingene i tempeltjenesten. Men er disse kravene byrdefulle? Slett ikke! Jehovas krav er lette sammenlignet med de krav de falske gudene stiller. Den falske guden Molek krevde for eksempel barneofringer, noe Jehova aldri har krevd! — 5. Mosebok 30: 11; Mika 6: 3, 4, 8.

²² Hvis bare israelittene hadde hatt åndelig oppfatningsevne, ville de aldri ha ’blitt trette av Jehova’. Hvis de hadde sett i hans lov, ville de ha sett hans inderlige kjærlighet til dem og med glede ha frambåret «fettet», det beste på offerdyrene. Men de var grådige og beholdt fettet selv. (3. Mosebok 3: 9—11, 16) Denne onde nasjonen tynger Jehova med byrden av sine synder — de får i virkeligheten ham til å tjene dem! — Nehemja 9: 28—30.

Tukten bringer frukt

23. a) Hvorfor er Jehovas tukt velfortjent? b) Hva innebærer den tukt Gud gir Israel?

²³ Selv om Jehovas tukt er streng, og det med rette, gir den de ønskede resultater og gjør det mulig å vise barmhjertighet. «Jeg — jeg er den som utsletter dine overtredelser for min egen skyld, og dine synder skal jeg ikke komme i hu. Minn meg; la oss sammen innlede et rettsoppgjør; avlegg din egen beretning, så du kan få rett. Din egen far, den første, har syndet, og dine egne talsmenn [tolker, NW, fotnoten] har begått overtredelser mot meg. Derfor skal jeg vanhellige det hellige steds fyrster, og jeg vil overgi Jakob som en mann som er viet til tilintetgjørelse, og Israel til spottende ord.» (Jesaja 43: 25⁠—28) I likhet med alle de andre nasjonene stammer Israel fra Adam, «den første». Ingen israelitt kan derfor «få rett». Også Israels «talsmenn»  — folkets lovlærere, eller fortolkere av loven — har syndet mot Jehova og lært løgn. Jehova vil derfor overgi hele nasjonen «til tilintetgjørelse» og «til spottende ord». Han vil også vanhellige alle dem som gjør tjeneste på hans ’hellige sted’, i hans helligdom.

24. Av hvilken viktig grunn har Jehova både før i tiden og nå tilgitt sitt folk, og hvilke følelser har han overfor dem?

²⁴ Legg merke til at den barmhjertighet Jehova viser etter å ha tuktet Israel, ikke bare skyldes at folket angrer; Jehova viser også barmhjertighet for sin egen skyld. Ja, hans navn er berørt. Hvis han hadde forlatt israelittene og latt dem bli værende i landflyktighet, ville utenforstående ha spottet hans navn. (Salme 79: 9; Esekiel 20: 8—10) Slik er det også i vår tid. Det er langt viktigere at Jehovas navn blir helliget, og at hans overherredømme blir hevdet og rettferdiggjort, enn at mennesker blir frelst. Men Jehova elsker dem som tar imot hans tukt uten forbehold, og som tilber ham med ånd og sannhet. Han viser disse sin kjærlighet — enten de tilhører de salvede eller de andre sauer — ved å utslette deres overtredelser på grunnlag av Jesu Kristi offer. — Johannes 3: 16; 4: 23, 24.

25. Hvilke fryktinngytende ting skal Jehova gjøre i den nærmeste framtid, og hvordan kan vi nå vise at vi verdsetter det?

²⁵ Om kort tid skal Jehova dessuten vise sin kjærlighet til en stor skare av sine lojale tilbedere når han gjør noe nytt til gagn for dem ved å føre dem trygt gjennom «den store trengsel» og la dem komme inn på en renset «ny jord». (Åpenbaringen 7: 14; 2. Peter 3: 13) De kommer til å bli vitne til den mest fryktinngytende manifestasjon av Jehovas makt som mennesker noen gang har sett. Det sikre håpet om dette får den salvede rest og alle dem som kommer til å utgjøre den store skare, til å glede seg og hver dag leve i samsvar med sitt opphøyde oppdrag: «Dere er mine vitner»! — Jesaja 43: 10.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilde på sidene 48 og 49]

Jehova vil støtte jødene på veien hjem til Jerusalem

 [Bilder på side 52]

Jehova utfordrer nasjonene til å framskaffe vitner for sine guder

1. Bronsestatue av Ba’al 2. Små Asjtoret-figurer i leire 3. Egyptisk triade — Horus, Osiris og Isis 4. De greske gudinnene Atene (til venstre) og Afrodite

 [Bilde på side 58]

«Dere er mine vitner.» — Jesaja 43: 10