Kapittel en

En Guds profet bringer lys til menneskeheten

1, 2. Hvilken situasjon gjør at mange er bekymret?

VI LEVER i en tid da det ser ut til at praktisk talt alt er innenfor menneskenes rekkevidde. Romfart, datateknologi, genteknologi og andre vitenskapelige nyvinninger har åpnet nye muligheter for menneskeslekten og gitt håp om et bedre liv — kanskje også et lengre liv.

² Har slike nyvinninger ført til at du har sluttet å låse dørene? Har de fjernet krigstrusselen? Har de ført til at alle sykdommer er blitt helbredet, og til at ingen lenger mister sine kjære i døden? Nei. Selv om menneskeheten har gjort bemerkelsesverdige framskritt, er det likevel bare begrenset hva som er blitt oppnådd. «Vi har funnet ut hvordan vi kan reise til månen, lage enda kraftigere silisiumbrikker og transplantere menneskelige gener,» heter det i en rapport fra Worldwatch Institute. «Men vi har ennå ikke klart å løse problemet med at det er en milliard mennesker som ikke har rent vann, å bremse utryddelsen av tusener av arter eller å dekke våre energibehov uten å skape forstyrrelser i atmosfæren.» Det er forståelig at mange ser med bekymring på framtiden og ikke vet hvor de skal vende seg for å finne trøst og håp.

3. Hvordan var situasjonen i Juda på 700-tallet f.v.t.?

³ Den situasjonen vi står overfor i dag, har mye til felles med den situasjonen Guds folk befant seg i på 700-tallet  f.v.t. På den tiden gav Gud sin tjener Jesaja i oppdrag å bringe et trøstens budskap til Judas innbyggere, og trøst var nettopp det de trengte. Store uroligheter rystet nasjonen. Det grusomme assyriske verdensrike skulle snart true landet og fylle mange med frykt. Hvor kunne Guds folk vende seg for å bli utfridd? De sa at Jehova var deres Gud, men de foretrakk å sette sin lit til mennesker. — 2. Kongebok 16: 7; 18: 21.

Et lys som skinner i mørket

4. Hvilket todelt budskap fikk Jesaja i oppdrag å forkynne?

⁴ Fordi Juda hadde fulgt en opprørsk kurs, skulle Jerusalem ødelegges, og Judas innbyggere skulle føres som fanger til Babylon. Ja, en mørk tid nærmet seg. Jehova gav sin profet Jesaja i oppdrag å forutsi denne ulykkelige tiden, men Han sa også at han skulle kunngjøre et godt budskap. Etter 70 år i landflyktighet skulle jødene slippe fri fra Babylon! En lykkelig rest skulle vende tilbake til Sion og få det privilegium å gjenopprette den sanne tilbedelse der. Med dette gledebringende budskapet sørget Jehova gjennom sin profet for at det skinte et lys i mørket.

5. Hvorfor åpenbarte Jehova sine hensikter så lang tid i forveien?

⁵ Det gikk over hundre år etter at Jesaja hadde skrevet ned sine profetier, før Juda ble lagt øde. Hvorfor åpenbarte Jehova sine hensikter så lang tid i forveien? Ville ikke de som med egne ører hadde hørt Jesajas kunngjøringer, for lengst være døde når profetiene ble oppfylt? Jo. Men som følge av det som Jehova hadde åpenbart for Jesaja, ville de som var i live når Jerusalem ble ødelagt i 607 f.v.t., da ha Jesajas profetiske budskaper i skriftlig form. Dette ville utgjøre et ubestridelig bevis for at Jehova er «den som fra begynnelsen forteller om enden, og fra fordums tid om de ting som ikke er gjort». — Jesaja 46: 10; 55: 10, 11.

6. Hvordan overgår Jehova alle mennesker som kommer med forutsigelser?

 ⁶ Bare Jehova kan med rette si noe slikt om seg selv. Et menneske er kanskje i stand til å forutsi den nærmeste framtid på grunnlag av sin forståelse av dagens politiske eller sosiale klima. Men bare Jehova kan forutsi med absolutt sikkerhet hva som kommer til å skje på et hvilket som helst tidspunkt, til og med langt inn i framtiden. Han kan også sette sine tjenere i stand til å forutsi begivenheter lenge før de skjer. Bibelen sier: «Den Suverene Herre Jehova gjør ikke noe uten at han har åpenbart sin fortrolige sak for sine tjenere profetene.» — Amos 3: 7.

Hvor mange «jesajaer»?

7. Hvordan har mange lærde satt spørsmålstegn ved hvem som har skrevet boken, og hvorfor?

⁷ Blant annet på grunn av det profetiske aspektet er det mange lærde som setter spørsmålstegn ved hvem som har skrevet boken. Disse kritikerne mener at den andre delen av boken må ha blitt skrevet av en som levde på 500-tallet f.v.t., enten under eller etter det babylonske fangenskap. De hevder at profetiene om Judas ødeleggelse ble skrevet etter at de hadde gått i oppfyllelse, og at de derfor egentlig ikke var forutsigelser i det hele tatt. Disse kritikerne bemerker også at etter kapittel 40 taler Jesajas bok som om Babylon på det tidspunkt var den dominerende makt og israelittene var i fangenskap der. De mener derfor at den personen som skrev den siste delen av Jesajas bok, må ha gjort det i den perioden — på 500-tallet f.v.t. Finnes det noe solid grunnlag for et slikt resonnement? Overhodet ikke!

8. Når ble det først reist tvil om hvem som har skrevet Jesajas bok, og hvordan har denne tvilen spredt seg?

⁸ Det var først på 1100-tallet e.v.t. at det ble reist tvil om  hvem som har skrevet Jesajas bok. Den første som gjorde det, var den jødiske bibelkommentatoren Abraham ibn Esra. «I sin kommentar til Jesaja sier [Abraham ibn Esra] at den siste halvdelen, fra og med kapittel 40, var et verk av en profet som levde under det babylonske fangenskap og i den første tiden etter hjemkomsten til Sion.» (Encyclopaedia Judaica) På 1700- og 1800-tallet var det en rekke lærde som antok ibn Esras synspunkter. En av dem var Johann Christoph Döderlein, en tysk teolog som offentliggjorde sitt eksegetiske verk om Jesaja i 1775, et verk som kom ut i ny utgave i 1789. Et bibelsk oppslagsverk sier: «Alle bibelkommentatorer, bortsett fra de mest konservative, godtar nå den hypotese som ble framsatt av Döderlein . . . at profetiene i kapitlene 40—66 i Jesajas bok ikke inneholder ord som skriver seg fra profeten Jesaja på 700-tallet, men er av nyere dato.» — New Century Bible Commentary.

9. a) Hvordan er Jesajas bok blitt plukket fra hverandre? b) Hva sier én bibelkommentator om dette?

⁹ Innvendingene stanset ikke med dette. Den teori at det hadde vært en andre Jesaja — Deutero-Jesaja — gav grobunn for den oppfatning at det kanskje også hadde vært en tredje skribent inne i bildet. * Og kritikerne har fortsatt å plukke Jesajas bok fra hverandre. Én kritiker hevder at kapitlene 15 og 16 er skrevet av en ukjent profet, mens en annen mener at det er uklart hvem som har skrevet kapitlene 23 til 27. Enda en sier at Jesaja umulig kan ha skrevet det som står i kapitlene 34 og 35. Hvorfor ikke? Fordi det som står der, har stor likhet med det som står i kapitlene 44 til 66, og man har allerede kommet til at disse kapitlene er skrevet av en annen enn den Jesaja som levde på  700-tallet! Bibelkommentatoren Charles C. Torrey sammenfatter på en treffende måte hva denne prosessen har ført til: «Han som en gang var den store ’landflyktighetens profet’, har skrumpet inn til en liten, ubetydelig skikkelse, og det er bare så vidt han ikke er begravd i et virvar av fragmenter.» Men ikke alle bibelforskere går inn for en slik dissekering av Jesajas bok.

Vitnesbyrd om at det har vært én skribent

10. Nevn et eksempel på at konsekvens i uttrykksmåten vitner om at det er én person som har skrevet Jesajas bok.

¹⁰ Vi har et solid grunnlag for å hevde at Jesajas bok er et produkt av bare én skribent. Én bevisrekke dreier seg om konsekvens i uttrykksmåten. Jehova blir for eksempel omtalt som «Israels Hellige» 12 ganger i Jesaja, kapitlene  1 til 39, og 13 ganger i Jesaja, kapitlene 40 til 66, men bare 6 ganger i resten av De hebraiske skrifter. Det at denne benevnelsen, som er så lite brukt andre steder, er brukt så mange ganger i Jesajas bok, taler for at det er én person som har skrevet boken.

11. Nevn noen likhetspunkter mellom kapitlene 1 til 39 og kapitlene 40 til 66.

¹¹ Det er også andre likhetspunkter mellom kapitlene 1 til 39 og kapitlene 40 til 66. Begge delene gjør utstrakt bruk av de samme billedlige uttrykkene, for eksempel en kvinne med fødselsveer og en «vei» eller en «landevei». * Navnet «Sion» er også ofte nevnt — 29 ganger i kapitlene 1 til 39 og 18 ganger i kapitlene 40 til 66. Det er faktisk ingen annen bok i Bibelen som nevner Sion så mange ganger som Jesajas bok. Et bibelsk oppslagsverk (The International Standard Bible Encyclopedia) sier at slike ord og uttrykk «gir boken et særpreg som det ville være vanskelig å forklare» hvis den var blitt skrevet av to, tre eller flere personer.

12, 13. Hva er det i De kristne greske skrifter som viser at Jesajas bok ble skrevet av én person?

¹² De kjensgjerningene som taler sterkest til støtte for at Jesajas bok har bare én skribent, finner vi i de inspirerte kristne greske skrifter. De viser klart at de kristne i det første århundre var av den oppfatning at Jesajas bok er én manns verk. Lukas forteller for eksempel om en etiopisk embetsmann som satt og leste noe som nå står i Jesaja, kapittel 53, i den delen som vår tids kritikere tilskriver Deutero-Jesaja. Men Lukas sier at etiopieren «leste høyt fra profeten Jesaja». — Apostlenes gjerninger 8: 26—28.

 ¹³ Tenk også på evangelieskribenten Matteus, som forklarer hvordan den tjeneste døperen Johannes utførte, var en oppfyllelse av de profetiske ordene som vi nå finner i Jesaja 40: 3. Hvem tilskriver Matteus denne profetien? En ukjent Deutero-Jesaja? Nei, han omtaler skribenten ganske enkelt som «profeten Jesaja». * (Matteus 3: 1—3) Ved en anledning leste Jesus høyt fra en bokrull de ordene som vi nå finner i Jesaja 61: 1, 2. I sin beretning om dette sier Lukas: «Da ble profeten Jesajas bokrull  rakt ham.» (Lukas 4: 17) I brevet til romerne henviser Paulus til både de første og de siste delene av Jesaja, men han ikke så mye som antyder et eneste sted at skribenten var en annen enn en og samme Jesaja. (Romerne 10: 16, 20; 15: 12) Det er tydelig at de kristne i det første århundre ikke trodde at Jesajas bok var to, tre eller flere skribenters verk.

14. Hvordan kaster Dødehavsrullene lys over spørsmålet?

¹⁴ Tenk også på det vitnesbyrd vi finner i Dødehavsrullene. Mange av disse gamle dokumentene skriver seg fra tiden før Jesu fødsel. Et håndskrift til Jesaja, Jesaja-rullen,  skriver seg fra det andre århundre f.v.t., og det tilbakeviser kritikernes påstander om at en Deutero-Jesaja overtok skrivingen fra kapittel 40. Hvordan? I dette gamle håndskriftet er det slik at den første setningen i det som vi nå kaller kapittel 40, begynner på den siste linjen i én spalte og blir fullført i neste spalte. Det er tydelig at avskriveren ikke kjente til at en formentlig ny skribent skulle ha overtatt herfra, eller at det skulle være noe dele her.

15. Hva forteller den jødiske historieskriveren Flavius Josefus om Jesajas profetier om Kyros?

¹⁵ La oss til slutt undersøke det vitnesbyrdet Flavius  Josefus, en jødisk historieskriver i det første århundre, kom med. Han viser ikke bare at de Jesaja-profetiene som dreide seg om Kyros, ble skrevet på 700-tallet f.v.t., men sier også at Kyros hadde kjennskap til disse profetiene. Josefus skriver i Den Jødiske Oldtidshistorie at Kyros «visste dette etter å ha lest fra Jesaias profetier som ble gitt 210 år tidligere». Ifølge Josefus kan det at Kyros var kjent med disse profetiene, ha bidratt til at han var villig til å sende jødene tilbake til deres hjemland. Josefus skriver at Kyros «ønsket inderlig å oppfylle det som var skrevet». — Josefus — Hovedverk, side 188.

16. Hvordan kan vi forklare det at Babylon blir omtalt som den dominerende makt i den siste delen av Jesajas bok?

¹⁶ Som nevnt er det mange kritikere som viser til at Babylon fra og med Jesaja, kapittel 40, blir omtalt som den dominerende makt, og at israelittene blir omtalt som om de allerede er i fangenskap. Tyder ikke det på at skribenten var en som levde på 500-tallet f.v.t.? Ikke nødvendigvis. Faktum er at Babylon noen ganger blir omtalt som den regjerende verdensmakt også før kapittel 40. Ett eksempel er Jesaja 13: 19, hvor Babylon blir omtalt som «rikenes pryd», eller «det vakreste av alle riker». (Today’s English Version) Disse ordene er klart profetiske, for det var først over hundre år senere at Babylon ble en verdensmakt. Én kritiker «løser» dette såkalte problemet ved ganske enkelt å avvise Jesaja 13 som en annen skribents verk! Men det er jo helt vanlig i bibelske profetier å tale om framtidige hendelser som om de allerede har funnet sted. Et slikt språklig virkemiddel understreker at det er helt sikkert at profetien kommer til å bli oppfylt. (Åpenbaringen 21: 5, 6) Det er i virkeligheten bare de sanne profetiers Gud som kan si: «De første ting — se, de er kommet, men nye ting forkynner jeg nå. Før de begynner  å spire fram, lar jeg dere høre om dem.» — Jesaja 42: 9.

En bok som inneholder pålitelige profetier

17. Hvordan kan forandringen av stil fra og med kapittel 40 forklares?

¹⁷ Hvilken slutning må vi så trekke på grunnlag av de vitnesbyrd som foreligger? At Jesajas bok er én skribents verk, og at denne skribenten skrev under inspirasjon. Hele boken er blitt overlevert i århundrenes løp som et enkelt verk, ikke som to eller flere. Noen vil kanskje si at stilen i Jesajas bok forandrer seg noe fra kapittel 40 og utover. Men husk at Jesaja tjente som Guds profet i hele 46 år. I løpet av så lang tid er det helt naturlig at budskapets innhold, og følgelig også måten å legge fram budskapet på, har forandret seg. Det oppdraget Gud gav Jesaja, gikk ikke bare ut på at han skulle forkynne alvorlige domsbudskaper. Han skulle også overbringe Jehovas ord: «Trøst, trøst mitt folk.» (Jesaja 40: 1) Jødene, Guds paktsfolk, ville virkelig bli trøstet av løftet om at de etter 70 år i fangenskap skulle få komme tilbake til sitt hjemland.

18. Hvilket tema i Jesajas bok vil bli drøftet i denne publikasjonen?

¹⁸ Jødenes utfrielse av fangenskapet i Babylon er temaet for mange av de kapitlene i Jesajas bok som blir drøftet i denne publikasjonen. * Som vi skal se, har en rekke av disse profetiene gått i oppfyllelse i nyere tid. I Jesajas bok finner vi dessuten spennende profetier som ble oppfylt i forbindelse med Guds enbårne Sønns liv og død. Både Guds tjenere og andre over hele jorden vil ha stort utbytte av å studere de viktige profetiene som Jesajas bok inneholder. Disse profetiene er i sannhet lys for hele menneskeheten.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 9]

Hva en diakronisk analyse viser

Diakroniske språkstudier — studier av de små forandringene som skjer i et språk i løpet av mange år — viser også at Jesajas bok er en enkelt skribents verk. Hvis en del av Jesajas bok var blitt skrevet på 700-tallet og en annen del 200 år senere, ville man ha kunnet spore visse ulikheter i den formen for hebraisk som er brukt i de to delene. Men «en diakronisk analyse har framskaffet overveldende vitnesbyrd til støtte for at Jesaja 40—66 ble skrevet før fangenskapet». Dette viser resultatene av en undersøkelse som ble lagt fram i et teologisk tidsskrift. (Westminster Theological Journal) Den som ledet undersøkelsen, konkluderer: «Hvis kritiske forskere fortsetter å holde fast ved at Jesaja bør dateres til fangenskapet eller tiden etter det, må de gjøre det stikk i strid med de vitnesbyrd om det motsatte som den diakroniske analyse har lagt fram.»

[Bilde på side 11]

Del av Jesaja-rullen som ble funnet ved Dødehavet. Pilen viser hvor kapittel 39 slutter

[Bilde på sidene 12 og 13]

Jesaja forutsier utfrielse for jødene omkring 200 år i forveien