Kapittel ti

«En velviljens tid»

Jesaja 49: 1—26

1, 2. a) Hvilken velsignelse kunne Jesaja glede seg over? b) Hvem gjelder de profetiske ordene som er gjengitt i den første halvdelen av Jesaja, kapittel 49?

ALLE trofaste mennesker har i lang tid kunnet glede seg over å ha Guds godkjennelse og bli beskyttet av ham. Men Gud viser ikke alle og enhver velvilje. Vi må oppfylle visse krav for å få del i en slik uforlignelig velsignelse. Jesaja var en som gjorde det. Han hadde Guds gunst, og Gud brukte ham som sitt redskap for å gjøre sin vilje kjent. Et eksempel på hvordan det skjedde, finner vi i den første halvdelen av kapittel 49 i Jesajas profeti.

² Disse ordene ble profetisk rettet til Abrahams ætt. I den første oppfyllelsen er denne ætt Israels nasjon, som var etterkommere av Abraham. Men mye av det som blir sagt, får helt klart sin anvendelse på den lenge ventede Abrahams Ætt, den lovte Messias. Disse inspirerte ordene får også sin anvendelse på Messias’ åndelige brødre, som blir en del av Abrahams åndelige ætt, og som utgjør «Guds Israel». (Galaterne 3: 7, 16, 29; 6: 16) Og denne delen av Jesajas profeti beskriver i særlig grad det spesielle forholdet mellom Jehova og hans elskede Sønn, Jesus Kristus. — Jesaja 49: 26.

Utnevnt og beskyttet av Jehova

3, 4. a) Hvilken støtte får Messias? b) Hvem henvender Messias seg til?

³ Messias har Jehovas velvilje, eller godkjennelse. Jehova  gir ham den myndighet og de akkreditiver han trenger for å fullføre sitt oppdrag. Det passer derfor godt at den framtidige Messias sier: «Hør på meg, dere øyer, og gi akt, dere folkegrupper langt borte. Jehova selv har kalt meg helt fra mors liv av. Fra jeg var i min mors indre, har han nevnt mitt navn.» — Jesaja 49: 1.

⁴ Messias henvender seg her til folkegrupper «langt borte». Selv om det er jødene som har fått løfter om at Messias skal komme, kommer hans tjeneste til å være til velsignelse for alle nasjoner. (Matteus 25: 31—33) ’Øyene’ og ’folkegruppene’, som riktignok ikke står i et paktsforhold til Jehova, bør gi akt på Israels Messias, for han blir sendt for å bringe frelse til hele menneskeheten.

5. Hvilke navn får Messias allerede før han blir født som menneske?

⁵ Profetien sier at Jehova skal gi Messias navn før han blir født som menneske. (Matteus 1: 21; Lukas 1: 31) Lang tid før sin fødsel får han navnet «Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste». (Jesaja 9: 6) Immanuel, som trolig er navnet på en sønn av Jesaja, viser seg også å være et profetisk navn på Messias. (Jesaja 7: 14; Matteus 1: 21—23) Også det navnet Messias kommer til å bli kjent under — Jesus — blir forutsagt før han blir født. (Lukas 1: 30, 31) Dette navnet kommer fra det hebraiske ordet som betyr «Jehova er frelse». Det er tydelig at Jesus ikke har utnevnt seg selv til Messias, Kristus.

6. På hvilken måte er Messias’ munn lik et skarpt sverd, og hvordan blir han gjemt, eller skjult?

⁶ Messias’ profetiske ord lyder videre: «Og han gikk i gang med å gjøre min munn lik et skarpt sverd. I sin hånds skygge har han gjemt meg. Og han gjorde meg etter hvert til en polert pil. I sitt kogger skjulte han  meg.» (Jesaja 49: 2) Da tiden er inne til at Messias skal begynne sin jordiske tjeneste, i år 29 e.v.t., viser Jesu ord og handlinger seg avgjort å være lik skarpe, polerte våpen som kan trenge inn i hjertet til dem som hører på ham. (Lukas 4: 31, 32) Hans ord og gjerninger framkaller vrede hos Jehovas store fiende, Satan, og hans representanter. Fra Jesu fødsel av forsøker Satan å ta hans liv, men Jesus er som en pil som er skjult i Jehovas eget kogger. * Han kan tillitsfullt regne med at hans Far vil beskytte ham. (Salme 91: 1; Lukas 1: 35) Til fastsatt tid gir Jesus sitt liv for menneskene. Men det kommer en tid da han skal dra ut som en mektig himmelsk kriger som er væpnet på en annen måte, med et skarpt sverd som går ut av hans munn. Denne gangen står det skarpe sverdet for Jesu myndighet til å kunngjøre og fullbyrde dommer over Jehovas fiender. — Åpenbaringen 1: 16.

Guds Tjeners harde arbeid er ikke forgjeves

7. Hvem får Jehovas ord i Jesaja 49: 3 sin anvendelse på, og hvorfor?

⁷ Jehova uttaler nå disse profetiske ordene: «Du er min tjener, Israel, du er den som jeg skal vise min skjønnhet på.» (Jesaja 49: 3) Jehova omtaler Israels nasjon som sin tjener. (Jesaja 41: 8) Men Jesus Kristus er Jehovas  helt spesielle Tjener. (Apostlenes gjerninger 3: 13) Ingen av Jehovas skapninger er i stand til å gjenspeile Jehovas «skjønnhet» på noen bedre måte enn Jesus. Så selv om disse ordene er rettet til Israel, får de sin egentlige anvendelse på Jesus. — Johannes 14: 9; Kolosserne 1: 15.

8. Hvordan reagerer Messias’ eget folk overfor ham, men hvem er det som avgjør hvor vellykket hans tjeneste er?

⁸ Men blir ikke Jesus foraktet og forkastet av de fleste blant sitt eget folk? Jo. Israels nasjon sett under ett godtar ikke Jesus som Guds salvede Tjener. (Johannes 1: 11) Alt det Jesus utretter mens han er her på jorden, er kanskje av liten verdi eller helt uten betydning i hans samtidiges øyne. Det er dette, at hans tjeneste i folks øyne er mislykket, Messias hentyder til når han nå sier: «Forgjeves har jeg slitt. På uvirkelighet og tomhet har jeg brukt opp min kraft.» (Jesaja 49: 4a) Messias sier ikke dette fordi han har mistet motet. Legg merke til det han videre sier: «Min rett er i sannhet hos Jehova, og min lønn hos min Gud.» (Jesaja 49: 4b) Det er ikke mennesker, men Gud som avgjør hvor vellykket Messias’ tjeneste er.

9, 10. a) Hvilket oppdrag har Messias fått av Jehova, og hvilke resultater oppnår han? b) Hvordan kan de kristne i vår tid finne oppmuntring i det Messias opplevde?

⁹ Jesus er først og fremst interessert i å ha Guds godkjennelse, eller velvilje. I profetien sier Messias: «Nå har Jehova, han som formet meg fra mors liv av som en tjener som tilhører ham, sagt at jeg skal føre Jakob tilbake til ham, for at Israel skal bli samlet hos ham. Og jeg skal bli æret i Jehovas øyne, og min Gud vil ha blitt min styrke.» (Jesaja 49: 5) Messias kommer for å vende Israels sønners hjerte tilbake til deres himmelske Far. De fleste reagerer negativt, men noen reagerer positivt.  Det er imidlertid hos Jehova Gud han får sin virkelige lønn. Hvor vellykket hans tjeneste er, blir ikke målt etter menneskelige kriterier, men etter Jehovas egne normer.

¹⁰ Jesu etterfølgere i vår tid føler kanskje av og til at de sliter og strever til ingen nytte. Noen steder kan det virke som om de resultatene de oppnår i sin tjeneste, er ubetydelige i forhold til de anstrengelsene de gjør seg. Men de holder ut, oppmuntret av Jesu eksempel. De blir også styrket av det apostelen Paulus skrev: «Derfor, mine elskede brødre, bli standhaftige, urokkelige, idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning, og idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren.» — 1. Korinter 15: 58.

«Et lys for nasjonene»

11, 12. Hvordan har Messias vært «et lys for nasjonene»?

¹¹ I Jesajas profeti oppmuntrer Jehova Messias ved å minne ham om at det å være Guds Tjener ikke er «en  liten sak». Jesus skal «reise opp Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake». Jehova sier videre: «Jeg har også gitt deg som et lys for nasjonene, for at min frelse skal nå til jordens ytterste ende.» (Jesaja 49: 6) Hvordan kan Jesus opplyse folk helt til «jordens ytterste ende», når det bare er i Israel han utfører sin jordiske tjeneste?

¹² Den bibelske beretning viser at Guds «lys for nasjonene» ikke ble slokket da Jesus forlot jorden. Omkring 15 år etter Jesu død siterte misjonærene Paulus og Barnabas profetien i Jesaja 49: 6 og anvendte den på Jesu disipler, hans åndelige brødre. De forklarte: «Jehova har gitt oss befaling med disse ord: ’Jeg har satt deg til et lys for nasjoner, for at du skal være til frelse til jordens ytterste ende.’» (Apostlenes gjerninger 13: 47) Før sin død fikk Paulus oppleve at det gode budskap om frelse var blitt tilgjengelig ikke bare for jødene, men for «hele skapningen som er under himmelen». (Kolosserne 1: 6, 23) De som i dag er tilbake av Kristi salvede brødre, fortsetter dette arbeidet. Med støtte fra «en stor skare» som teller flere millioner, tjener de som «et lys for nasjonene» i over 230 land og øysamfunn. — Åpenbaringen 7: 9.

13, 14. a) Hvordan var reaksjonen på Messias’ forkynnelse, og hvordan har reaksjonen vært på hans etterfølgeres forkynnelse? b) Hvilken forandring har funnet sted?

¹³ Jehova har virkelig vist seg å være en styrke for sin Tjener, Messias, for Messias’ salvede brødre og for hele den store skare som sammen med dem fortsetter å forkynne det gode budskap. I likhet med Jesus er hans disipler blitt møtt med forakt og motstand. (Johannes 15: 20) Men til sin fastsatte tid sørger Jehova alltid for at forholdene forandrer seg, slik at han kan utfri og lønne  sine lojale tjenere. Når det gjelder Messias, som er «foraktet i sjelen» og «avskydd av nasjonen», lover Jehova: «Konger skal se det og skal visselig reise seg, likeså fyrster, og de skal bøye seg ned, på grunn av Jehova, som er trofast, Israels Hellige, som utvelger deg.» — Jesaja 49: 7.

¹⁴ Senere skrev apostelen Paulus til de kristne i Filippi om denne forutsagte forandringen. Han omtalte Jesus som en som var blitt ydmyket på en torturpæl, men som så var blitt opphøyd av Gud. Jehova gav sin Tjener «en høyere stilling og gav ham i sin godhet det navn som er over ethvert annet navn, slik at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg». (Filipperne 2: 8—11) Kristi trofaste etterfølgere er blitt gjort oppmerksom på at de også kommer til å bli forfulgt. Men i likhet med Messias blir de forsikret om at de har Jehovas velvilje. — Matteus 5: 10—12; 24: 9—13; Markus 10: 29, 30.

«Den spesielt antagelige tid»

15. Hvilken spesiell «tid» er nevnt i Jesajas profeti, og hva ligger det i det?

¹⁵ Jesajas profeti fortsetter med en uttalelse som er av stor betydning. Jehova sier til Messias: «I en velviljens tid har jeg svart deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg; og jeg fortsatte å verne om deg så jeg kunne gi deg som en pakt for folket.» (Jesaja 49: 8a) En lignende profeti er nedskrevet i Salme 69: 13—18. Salmisten bruker uttrykket «en antagelig tid» og viser med det til «en velviljens tid». I disse uttrykkene ligger det at Jehova på en spesiell måte viser velvilje og beskytter, men bare midlertidig, i en bestemt periode.

16. Når var Jehovas velviljens tid for det gamle Israel?

¹⁶ Når var denne velviljens tid? Disse ordene var en del  av en profeti om gjenopprettelse og fikk sin første oppfyllelse da jødene vendte tilbake fra fangenskapet. Israels nasjon opplevde en velviljens tid da de kunne «gjenreise landet» og ta «de øde arveloddene» i eie igjen. (Jesaja 49: 8b) De var ikke lenger ’fanger’ i Babylon. Jehova sørget for at de ikke ’sultet’ og ikke ’tørstet’ på hjemreisen, og at heller ikke «stekende hete og sol» stakk dem. Israelitter som var spredt omkring, strømmet tilbake til sitt hjemland «langt bortefra . . . fra nord og fra vest». (Jesaja 49: 9⁠—12) Denne profetien fikk riktignok en dramatisk første oppfyllelse, men Bibelen viser at den også får sin anvendelse ved senere anledninger.

17, 18. Hvilken velviljens tid kom i det første århundre?

¹⁷ Første gang var da Jesus ble født. Da kunngjorde englene fred og Guds velvilje, eller gunst, overfor mennesker. (Lukas 2: 13, 14) Denne velviljen ble ikke tilbudt mennesker i sin alminnelighet, men bare dem som viste tro på Jesus. Senere leste Jesus høyt fra profetien i Jesaja 61: 1, 2 og anvendte den på seg selv som den som utropte «velviljens år fra Jehova». (Lukas 4: 17—21) Apostelen Paulus sa at Jesus ble spesielt beskyttet av Jehova i sitt kjøds dager. (Hebreerne 5: 7—9) Så denne velviljens tid var den tiden da Jesus var menneske her på jorden og ble vist Guds gunst.

¹⁸ Men profetien får også en videre anvendelse. Etter at Paulus hadde sitert Jesajas ord om velviljens tid, sa han: «Se, nå er den spesielt antagelige tid. Se, nå er frelsens dag.» (2. Korinter 6: 2) Paulus skrev dette 22 år etter at Jesus var død. Da den kristne menighet ble opprettet på pinsedagen i år 33 e.v.t., lot Jehova sitt velviljens år omfatte Kristi salvede etterfølgere.

19. Hvordan kan de kristne i vår tid ha gagn av velviljens tid fra Jehova?

 ¹⁹ Hva med dem av Jesu etterfølgere i vår tid som ikke er salvede arvinger til Guds himmelske rike? Kan disse, som har et jordisk håp, ha gagn av denne antagelige tid? Ja. Den bibelske boken Åpenbaringen viser at dette er en tid da Jehova viser velvilje overfor den store skare som skal komme «ut av den store trengsel» for å leve på en paradisisk jord. (Åpenbaringen 7: 13—17) Alle de kristne kan følgelig benytte seg av denne begrensede perioden da Jehova tilbyr ufullkomne mennesker sin velvilje.

20. Hva må de kristne gjøre for ikke å overse hensikten med Jehovas ufortjente godhet?

²⁰ Før apostelen Paulus kunngjorde Jehovas antagelige tid, kom han med en advarsel. Han bad de kristne inntrengende om «ikke å ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den». (2. Korinter 6: 1) De kristne benytter derfor alle anledninger til å behage Gud og gjøre hans vilje. (Efeserne 5: 15, 16) De gjør vel i å følge Paulus’ formaning: «Vokt dere, brødre, så det aldri hos noen av dere utvikles et ondt hjerte som mangler tro, ved at han trekker seg bort fra den levende Gud; men fortsett å formane hverandre hver dag, så lenge det heter ’i dag’, for at ikke noen av dere skal bli forherdet ved syndens bedragerske makt.» — Hebreerne 3: 12, 13.

21. Med hvilken gledefylt oppfordring blir den første delen av Jesaja, kapittel 49, avsluttet?

²¹ Etter at Jehova og hans Messias har kommet med disse profetiske uttalelsene, kommer Jesaja med en gledefylt oppfordring: «Rop av glede, dere himler, og fryd deg, du jord. La fjellene glede seg med et fryderop. For Jehova har trøstet sitt folk, og sine nødstilte viser han medlidenhet.» (Jesaja 49: 13) For noen vakre og trøstende  ord til israelittene i gammel tid, til Jehovas store Tjener, Jesus Kristus, og til Jehovas salvede tjenere i vår tid og deres medarbeidere, de «andre sauer»! — Johannes 10: 16.

Jehova glemmer ikke sitt folk

22. Hvordan understreker Jehova at han aldri kommer til å glemme sitt folk?

²² Jesaja fortsetter nå å gjengi Jehovas utsagn. Han forutsier at de landflyktige israelittene vil være tilbøyelige til å gå trett og miste håpet. Han sier: «Sion fortsatte å si: ’Jehova har forlatt meg, ja, Jehova har glemt meg.’» (Jesaja 49: 14) Er det riktig? Har Jehova forlatt og glemt sitt folk? Jesaja sier videre, idet han opptrer som Jehovas talsmann: «Kan en hustru glemme sitt diebarn, så hun ikke skulle ha medlidenhet med sitt morslivs sønn? Selv disse kvinnene kan glemme, men jeg — jeg skal ikke glemme deg.» (Jesaja 49: 15) For et kjærlig svar fra Jehova! Hans kjærlighet til sitt folk er større enn den kjærlighet en mor har til sitt barn. Han tenker stadig på sine lojale tjenere. Han husker dem så godt at det er som om navnene deres skulle være risset inn på hendene hans: «Se, på mine håndflater har jeg risset deg inn. Dine murer er bestandig foran meg.» — Jesaja 49: 16.

23. Hvordan oppmuntret Paulus de kristne til å stole på at Jehova ikke ville glemme dem?

²³ I brevet til galaterne kom apostelen Paulus med denne formaningen til de kristne: «Så la oss ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt, for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke går trett.» (Galaterne 6: 9) Og til hebreerne skrev han disse oppmuntrende ordene: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn.»  (Hebreerne 6: 10) Vi bør aldri føle at Jehova har glemt sitt folk. Lik Sion i gammel tid har de kristne god grunn til å glede seg og vente tålmodig på Jehova. Han holder fast ved sin pakts betingelser og de løftene som er knyttet til den.

24. På hvilken måte blir Sion gjenreist, og hvilke spørsmål stiller byen?

²⁴ Gjennom Jesaja gir Jehova ytterligere trøst. De som «river [Sion] ned», det være seg babylonerne eller de frafalne jødene, utgjør ikke lenger noen trussel. Sions «sønner», landflyktige jøder som er lojale mot Jehova, «har skyndt seg». De vil bli «samlet». Etter å ha skyndt seg tilbake til Jerusalem vil de hjemvendte jødene bli en pryd for sin hovedstad, akkurat som «smykker» er en pryd for «en brud». (Jesaja 49: 17, 18) Sions steder er blitt  ’herjet’. Forestill deg hvor overrasket Sion blir når innbyggerne plutselig er blitt så mange at det virker som om det er for trangt å bo der! (Les Jesaja 49: 19, 20.) Sion spør naturligvis hvor alle disse barna kommer fra: «Du skal i sannhet si i ditt hjerte: ’Hvem er blitt far til disse for meg? Jeg er jo en kvinne som er berøvet sine barn, og ufruktbar, landflyktig og tatt til fange. Og disse, hvem har oppfostret dem? Se, jeg selv var blitt latt alene tilbake. Disse — hvor har de vært?’» (Jesaja 49: 21) For en lykke for den tidligere ufruktbare Sion!

25. Hvilken gjenreisning har det åndelige Israel erfart i nyere tid?

²⁵ Disse ordene blir også oppfylt i vår tid. I de vanskelige årene under den første verdenskrig opplevde det åndelige Israel en periode da det var forlatt og i fangenskap. Men det ble gjenreist og kom inn i et åndelig paradis. (Jesaja 35: 1—10) I likhet med den en gang så herjede byen som Jesaja beskriver, gledet det seg billedlig talt over å bli fylt av glade, aktive tilbedere av Jehova.

«Et signal for folkene»

26. Hvilken hjelp sørger Jehova for at hans utfridde folk får?

²⁶ I profetisk forstand tar Jehova nå Jesaja med til den tiden da folket skal bli utfridd av Babylon. Kommer de til å få noen hjelp fra Jehova? Han svarer: «Se, jeg skal løfte min hånd til nasjonene, og for folkene skal jeg reise mitt signal. Og de skal komme med dine sønner ved barmen, og dine døtre skal de bære på skulderen.» (Jesaja 49: 22) I den første oppfyllelsen er det Jerusalem, som før var regjeringssetet og det stedet hvor Jehovas tempel lå, som blir Jehovas «signal». Selv framstående og mektige personer fra andre land, «konger» og «fyrstinner», hjelper israelittene på hjemreisen. (Jesaja 49: 23a) Perserkongene  Kyros og Artaxerxes Longimanus og deres hoff viser seg å være blant disse hjelperne. (Esra 5: 13; 7: 11—26) Og Jesajas ord får en videre anvendelse.

27. a) Hvilket «signal» kommer folk til å strømme til i den større oppfyllelsen? b) Hva kommer til å bli resultatet når alle nasjoner blir tvunget til å bøye seg for Messias’ styre?

²⁷ Jesaja 11: 10 taler om «et signal for folkene». Apostelen Paulus anvendte disse ordene på Kristus Jesus. (Romerne 15: 8—12) I den større oppfyllelsen er det følgelig Jesus og hans åndssalvede medregenter som er Jehovas «signal», som folkene skal strømme til. (Åpenbaringen 14: 1) I sin tid kommer alle jordens folk — også de herskende klasser i dag — til å måtte bøye seg for Messias’ styre. (Salme 2: 10, 11; Daniel 2: 44) Hva blir resultatet? Jehova sier: «Du skal sannelig kjenne at jeg er Jehova, og at de som håper på meg, ikke skal bli til skamme.» — Jesaja 49: 23b.

«Vår frelse er nærmere nå»

28. a) Med hvilke ord forsikrer Jehova enda en gang sitt folk om at de kommer til å bli utfridd? b) Hva forplikter Jehova seg til med hensyn til sitt folk?

²⁸ Noen av dem som er i landflyktighet i Babylon, spør kanskje: Er det virkelig mulig at Israel kan bli fri? Jehova tar hensyn til det ved å spørre: «Kan de som allerede er tatt, bli tatt fra en veldig mann, eller kan tyrannens flokk av fanger slippe unna?» (Jesaja 49: 24) Svaret er ja. Jehova forsikrer dem: «Selv den veldige manns flokk av fanger skal bli tatt fra ham, og de som allerede er tatt av tyrannen, skal slippe unna.» (Jesaja 49: 25a) For en trøstende forsikring! Samtidig med at Jehova føler velvilje for sitt folk, forplikter han seg også til å beskytte dem. Hans ord er ikke til å misforstå: «Mot enhver som  strider mot deg, skal jeg selv stride, og dine sønner skal jeg selv frelse.» (Jesaja 49: 25b) Dette løftet gjelder fortsatt. Jehova sier til sitt folk, slik det er gjengitt i Sakarja 2: 8: «Den som rører dere, rører ved min øyesten.» Vi befinner oss nå i en velviljens tid, da mennesker over hele jorden har mulighet til å strømme til det åndelige Sion. Men denne velviljens tid kommer ikke til å vare i det uendelige.

29. Hvilke dystre utsikter har de som ikke vil adlyde Jehova?

²⁹ Hva kommer til å skje med dem som egensindig nekter å adlyde Jehova, og som til og med forfølger dem som tilber ham? Han sier: «Jeg vil la dem som behandler deg dårlig, spise sitt eget kjøtt; og som av søt vin skal de bli drukne av sitt eget blod.» (Jesaja 49: 26a) For noen dystre utsikter! Slike egensindige motstandere har ingen varig framtid. De kommer til å bli utryddet. Jehova kommer således til å vise seg å være en Frelser, både ved å redde sitt folk og ved å tilintetgjøre deres fiender. «Alt kjød skal sannelig erkjenne at jeg, Jehova, er din Frelser og din Gjenkjøper, Jakobs Mektige.» — Jesaja 49: 26b.

30. Hvilke frelsesgjerninger har Jehova utført til gagn for sitt folk, og hvilke gjenstår ennå?

³⁰ Disse ordene fikk sin første anvendelse da Jehova brukte Kyros til å utfri sitt folk av trelldommen i Babylon. De fikk også sin anvendelse i 1919, da Jehova brukte sin Sønn, Kongen Jesus Kristus, til å utfri sitt folk av åndelig trelldom. Bibelen omtaler derfor både Jehova og Jesus som frelsere. (Titus 2: 11—13; 3: 4—6) Jehova er vår Frelser, og Jesus, Messias, er hans «Hovedformidler». (Apostlenes gjerninger 5: 31) Ja, Guds frelsesgjerninger ved Jesus Kristus er storslagne. Ved hjelp av det gode budskap utfrir Jehova rettsindige mennesker av  trelldommen under falsk religion. Ved hjelp av gjenløsningsofferet utfrir han dem av trelldommen under synd og død. I 1919 utfridde han Jesu brødre av åndelig trelldom. Og i Harmageddon-krigen, som raskt nærmer seg, skal han utfri en stor skare trofaste mennesker av den tilintetgjørelsen som vil ramme synderne.

31. Hvordan bør de kristne reagere på at Gud har vist dem velvilje?

³¹ For et privilegium det er å være gjenstand for Guds velvilje! Måtte vi alle bruke denne antagelige tiden på en klok måte. Og måtte vi handle på en måte som viser at vi er klar over hvilken alvorlig tid vi lever i, og gi akt på Paulus’ ord til romerne: «Dere kjenner tiden, at det allerede er den time da dere må våkne opp av søvne, for vår frelse er nærmere nå enn da vi ble troende. Natten er langt fremskreden; dagen er kommet nær. La oss derfor legge av de gjerninger som hører mørket til, og la oss ikle oss lysets våpen. La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i vill festing og fyllelag, ikke i ulovlig omgang og løsaktig oppførsel, ikke i strid og skinnsyke. Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og legg ikke på forhånd planer med tanke på kjødets begjær.» — Romerne 13: 11—14.

32. Hvilke forsikringer har Guds folk fått?

³² Jehova vil fortsette å begunstige dem som gir akt på hans veiledning. Han vil gi dem styrke og sette dem i stand til å forkynne det gode budskap. (2. Korinter 4: 7) Han vil bruke sine tjenere på samme måte som han bruker deres Leder, Jesus. Han vil gjøre deres munn «lik et skarpt sverd», så de når de saktmodiges hjerte med det gode budskap. (Matteus 28: 19, 20) Han vil beskytte sitt folk «i sin hånds skygge». Lik ’polerte piler’ vil de bli skjult i hans «kogger». Jehova kommer så visst ikke til å svikte sitt folk! — Salme 94: 14; Jesaja 49: 2, 15.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

 [Bilde på side 139]

Messias er lik «en polert pil» i Jehovas kogger

[Bilde på side 141]

Messias har vært «et lys for nasjonene»

[Bilde på side 147]

Guds kjærlighet til sitt folk er større enn en mors kjærlighet til sitt barn