Kapittel tjueåtte

Et lys for nasjonene

Jesaja 66: 15—24

1, 2. Hvorfor er lyset så viktig, og hva slags mørke er det som dekker jorden i dag?

JEHOVA er lysets Kilde, «han som gav solen til lys om dagen, forskriftene for månen og stjernene til lys om natten». (Jeremia 31: 35) Bare av den grunn bør han anerkjennes som livets Kilde, for lys betyr liv. Hvis ikke jorden hele tiden hadde fått lys og varme fra solen, ville det ikke ha kunnet eksistert liv slik vi kjenner det. Jorden ville ha vært ubeboelig.

² Det angår derfor oss i aller høyeste grad at Jehova med tanke på vår tid har forutsagt at det skal komme en tid med mørke, ikke lys. Jesaja skrev under inspirasjon: «Se, mørke skal dekke jorden, og tykt mulm folkegruppene.» (Jesaja 60: 2) Disse ordene gjaldt naturligvis et åndelig og ikke et bokstavelig mørke, men vi bør ikke undervurdere alvoret i dem. De som ikke har åndelig lys, vil til slutt ikke kunne leve, akkurat som tilfellet ville være hvis noen ble berøvet lyset fra solen.

3. Hvor kan vi vende oss for å finne lys i denne mørke tiden?

³ I denne mørke tiden kan vi ikke tillate oss å ignorere det åndelige lyset som Jehova har gjort tilgjengelig for oss. Det er av største betydning at vi lar Guds Ord lyse opp vår sti, at vi leser Bibelen hver dag, så sant det er mulig. (Salme 119: 105) Kristne møter gir oss anledninger til å oppmuntre hverandre til å fortsette å gå på «de rettferdiges  sti». (Ordspråkene 4: 18; Hebreerne 10: 23—25) Den styrke vi oppnår ved å studere Bibelen flittig og søke god kristen omgang, hjelper oss til ikke å bli oppslukt av mørket nå i de «siste dager», som vil kulminere i «Jehovas vredes dag». (2. Timoteus 3: 1; Sefanja 2: 3) Den dagen nærmer seg raskt! Den kommer, like sikkert som at en lignende dag kom over dem som bodde i Jerusalem i gammel tid.

Jehova ’innleder striden’

4, 5. a) På hvilken måte kommer Jehova mot Jerusalem? b) Hvorfor kan vi trekke den slutning at det blir forholdsvis få som overlever Jerusalems ødeleggelse i 607 f.v.t.? (Se fotnoten.)

⁴ I de avsluttende versene i Jesajas fascinerende profeti gir Jehova en malende beskrivelse av de begivenhetene som går forut for hans vredes dag. Vi leser: «Jehova selv kommer som en ild, og hans vogner er som en stormvind, for å betale tilbake sin vrede med voldsom harme og sin refselse med flammende ild. For som ild skal Jehova sannelig innlede striden, ja med sitt sverd, mot alt kjød; og Jehovas slagne skal visselig bli mange.» — Jesaja 66: 15, 16.

⁵ Disse ordene burde hjelpe Jesajas samtidige til å innse hvilken alvorlig situasjon de befinner seg i. Den tiden nærmer seg da babylonerne, i egenskap av Jehovas domsfullbyrdere, skal komme mot Jerusalem med vogner som virvler opp støvskyer som en stormvind. For et skremmende syn det vil være! Jehova skal bruke disse inntrengerne til å fullbyrde sin brennende dom over «alt kjød», alle troløse jøder. Det vil være som om Jehova selv kjemper mot sitt folk. Hans ’voldsomme harme’ vil ikke bli stilt. Mange jøder kommer til å falle  som «Jehovas slagne». Denne profetien blir oppfylt i 607 f.v.t. *

6. Hvilke kritikkverdige forhold gjør seg gjeldende i Juda?

⁶ Er det riktig av Jehova å «innlede striden» mot sitt folk? Ja! Gjentatte ganger i vår drøftelse av Jesajas bok har vi sett at jødene, som skulle være innviet til Jehova, har vært sterkt påvirket av falsk tilbedelse — og Jehova har ikke vært blind for det. Vi ser det enda en gang i de følgende ordene i profetien: «’De som helliger seg og renser seg til hagene, bak én i midten, de som spiser svinekjøtt og det som er motbydelig, til og med den hoppende gnageren, de skal alle sammen nå sitt endelikt,’ lyder Jehovas utsagn.» (Jesaja 66: 17) Er det med tanke på den rene tilbedelse disse jødene «helliger seg og renser seg»? Åpenbart ikke. Nei, de deltar i hedenske renselsesritualer i spesielle hager. Deretter fortærer de grådig svinekjøtt og kjøtt av andre dyr som var urene ifølge Moseloven. — 3. Mosebok 11: 7, 21—23.

7. Hvilken likhet er det mellom kristenheten og det avguderiske Juda?

⁷ For en forferdelig situasjon dette er for en nasjon som står i et paktsforhold til den eneste sanne Gud! Men tenk over dette: En tilsvarende avskyelig situasjon gjør seg gjeldende i dag blant kristenhetens religionssamfunn. De hevder også at de tjener Gud, og mange av deres ledere foregir å være fromme. Likevel lar de seg tilsmusse av hedenske læresetninger og tradisjoner og viser derved at de befinner seg i et åndelig mørke. Dette mørket er tykt! — Matteus 6: 23; Johannes 3: 19, 20.

 ’De vil måtte se min herlighet’

8. a) Hvordan gikk det med Juda, og hvordan kommer det til å gå med kristenheten? b) I hvilken forstand kommer nasjonene til å ’se Jehovas herlighet’?

⁸ Har Jehova lagt merke til kristenhetens forkastelige handlinger og falske læresetninger? Les hva han sier, slik det er nedskrevet av Jesaja, og merk deg hvilken slutning du trekker: «Når det gjelder deres gjerninger og deres tanker, så kommer jeg for å samle alle nasjonene og tungemålene; og de vil måtte komme og se min herlighet.» (Jesaja 66: 18) Jehova er oppmerksom på og rede til å dømme både gjerningene og tankene til dem som hevder at de er hans tjenere. Judas innbyggere hevder at de tror på Jehova, men deres avguderiske handlinger og hedenske skikker viser det motsatte. Det er til ingen nytte at de «renser seg» i samsvar med hedenske ritualer. Nasjonen vil bli knust, og det kommer til å skje like for øynene på dens avgudsdyrkende naboer. De skal ’se Jehovas herlighet’ ved at de blir vitne til det som skjer, og blir tvunget til å innrømme at Jehovas ord har gått i oppfyllelse. Hvordan får alt dette sin anvendelse på kristenheten? Når den blir tilintetgjort, kommer mange av dens tidligere venner og handelspartnere til å bli tvunget til å være hjelpeløse iakttakere til at Jehovas ord går i oppfyllelse. — Jeremia 25: 31—33; Åpenbaringen 17: 15—18; 18: 9—19.

9. Hvilket godt budskap kunngjør Jehova?

⁹ Betyr Jerusalems ødeleggelse i 607 f.v.t. at Jehova ikke lenger kommer til å ha vitner på jorden? Nei. Mennesker som utmerker seg ved sin ulastelighet, for eksempel Daniel og de tre vennene hans, kommer til å fortsette å tjene Jehova som landflyktige i Babylon. (Daniel 1: 6, 7) Ja, det kommer til å finnes en ubrutt rekke av trofaste vitner for Jehova, og etter de 70 årene kommer trofaste menn  og kvinner til å forlate Babylon og dra tilbake til Juda for å gjenopprette den rene tilbedelse der. Det er det Jehova hentyder til i det han videre sier: «Jeg vil sette et tegn blant dem, og jeg vil sende noen av de unnslupne til nasjonene, til Tarsis, Pul og Lud, de som spenner buen, Tubal og Javan, de fjerne øyer, som ikke har hørt noe budskap om meg eller sett min herlighet; og de skal i sannhet fortelle om min herlighet blant nasjonene.» — Jesaja 66: 19.

10. a) I hvilken forstand kommer de trofaste jødene som blir utfridd av Babylon, til å tjene som et tegn? b) Hvem er det som tjener som et tegn i vår tid?

¹⁰ Skaren av trofaste menn og kvinner som drar tilbake til Jerusalem i 537 f.v.t., kommer til å tjene som et overraskende tegn, et vitnesbyrd om at Jehova har utfridd sitt folk. Hvem hadde vel drømt om at de jødiske fangene en dag skulle bli fri til å utøve den rene tilbedelse i Jehovas tempel? I det første århundre var det de salvede kristne som tjente «som tegn og som mirakler», og saktmodige mennesker som ønsket å tjene Jehova, strømmet til for å slutte seg til dem. (Jesaja 8: 18; Hebreerne 2: 13) I vår tid tjener de salvede kristne, som er velsignet med framgang i sitt gjenreiste land, som et overraskende tegn på jorden. (Jesaja 66: 8) De er levende vitnesbyrd om den makt Jehovas ånd har, og tiltrekker seg ydmyke mennesker som blir tilskyndt av sitt hjerte til å tjene Jehova.

11. a) Hvordan lærte mennesker fra nasjonene Jehova å kjenne etter gjenopprettelsen? b) Hvordan fikk Sakarja 8: 23 sin første oppfyllelse?

¹¹ Men hvordan skal mennesker fra nasjonene som ikke har hørt noe budskap om Jehova, lære ham å kjenne etter gjenopprettelsen i 537 f.v.t.? Ikke alle trofaste jøder kommer til å dra tilbake til Jerusalem etter fangenskapet i Babylon. Noen, deriblant Daniel, blir værende i Babylon. Andre blir spredt til jordens fire hjørner. På 400-tallet f.v.t.  bodde det jøder overalt i Perserriket. (Ester 1: 1; 3: 8) Noen av de jødene som var spredt omkring, fortalte uten tvil sine hedenske naboer om Jehova, for det var mange fra disse nasjonene som ble jødiske proselytter. Den etiopiske evnukken som den kristne disippelen Filip forkynte for i det første århundre, var tydeligvis en jødisk proselytt. (Apostlenes gjerninger 8: 26—40) Alt dette skjedde som en første oppfyllelse av profeten Sakarjas ord: «I de dager skal det skje at ti menn av alle språk blant nasjonene skal gripe fatt, ja i sannhet gripe fatt i kappefliken til en mann som er jøde, og si: ’Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’» (Sakarja 8: 23) Ja, Jehova sendte ut lys til nasjonene! — Salme 43: 3.

«En gave til Jehova»

12, 13. Hvordan ble «brødre» ført til Jerusalem fra og med 537 f.v.t.?

¹² Etter at Jerusalem er blitt gjenoppbygd, kommer de jødene som befinner seg langt borte fra sitt hjemland, til å se hen til denne byen og dets presteskap som sentret for den rene tilbedelse. Mange av dem kommer til å foreta lange reiser for å overvære de årlige høytidene der. Jesaja skriver under inspirasjon: «’De skal virkelig føre alle deres brødre ut fra alle nasjonene som en gave til Jehova, på hester og i vogner og i overdekkede vogner og på muldyr og på raske hunnkameler, opp til mitt hellige fjell, Jerusalem,’ har Jehova sagt, ’som når Israels sønner bringer gaven i et rent kar til Jehovas hus. Også av dem skal jeg ta noen til prestene, til levittene.’» — Jesaja 66: 20, 21.

¹³ Noen av disse ’brødre fra alle nasjonene’ var til stede da den hellige ånd ble utgytt over Jesu disipler på pinsedagen. Beretningen sier: «Nå bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn, fra enhver nasjon av dem som er under himmelen.» (Apostlenes gjerninger 2: 5) De hadde  kommet til Jerusalem for å tilbe i samsvar med jødisk skikk, men da de hørte det gode budskap om Jesus Kristus, var det mange av dem som viste tro på ham og ble døpt.

14, 15. a) Hva gjorde de salvede kristne for å samle inn flere av sine åndelige «brødre» etter den første verdenskrig, og hvordan ble disse brakt til Jehova som en ’gave i et rent kar’? b) På hvilken måte tok Jehova «noen til prestene»? c) Nevn noen av de salvede kristne som deltok i innsamlingen av sine åndelige brødre? (Se rammen på denne siden.)

¹⁴ Er denne profetien blitt oppfylt i nyere tid? Ja, det er den. Etter den første verdenskrig forstod Jehovas salvede tjenere ut fra Bibelen at Guds rike var blitt opprettet i himmelen i 1914. Ved omhyggelig studium av Bibelen forstod de at flere arvinger til Riket, flere «brødre», skulle samles inn. Fryktløse forkynnere reiste til «den fjerneste del av jorden» ved hjelp av alle mulige transportmidler  for å finne framtidige medlemmer av den salvede rest. De fleste av disse kom fra kristenhetens kirkesamfunn. Når de ble funnet, ble de brakt som en gave til Jehova. — Apostlenes gjerninger 1: 8.

¹⁵ De salvede som ble samlet inn i de første årene, ventet ikke at Jehova skulle godta dem slik de var før de hadde lært Bibelens sannhet å kjenne. De tok skritt for å rense seg for åndelig og moralsk urenhet, slik at de kunne framstilles som ’en gave i et rent kar’, eller, som apostelen Paulus sier det, «som en ren jomfru for Kristus». (2. Korinter 11: 2) I tillegg til at de tok avstand fra falske læresetninger, måtte de lære hvordan de kunne forholde seg helt nøytrale til verdens politiske anliggender. I 1931, etter at de var blitt renset i tilstrekkelig grad, gav Jehova dem i sin godhet det privilegium å bære hans navn som Jehovas vitner. (Jesaja 43: 10—12) Men i hvilken forstand var det Jehova ’tok noen til prestene’? Som gruppe betraktet blir disse salvede en del av ’det kongelige presteskap, den hellige nasjon’, som frambærer lovprisningsoffer for Gud. — 1. Peter 2: 9; Jesaja 54: 1; Hebreerne 13: 15.

Innsamlingen fortsetter

16, 17. Hvem er det som er blitt omtalt som «deres avkom», etter den første verdenskrig?

¹⁶ Det ’kongelige presteskap’ består av i alt 144 000, og med tiden var innsamlingen av dem fullført. (Åpenbaringen 7: 1—8; 14: 1) Var det slutten på innsamlingsarbeidet? Nei. Jesajas profeti sier videre: «’Liksom de nye himler og den nye jord som jeg danner, består framfor meg,’ lyder Jehovas utsagn, ’slik skal deres avkom og deres navn bestå.’» (Jesaja 66: 22) I den første oppfyllelsen av disse ordene vil de jødene som kommer tilbake fra fangenskapet i Babylon, begynne å sette barn til verden. Den hjemvendte  jødiske rest, «den nye jord», og den nye jødiske administrasjon, «de nye himler», vil derved bli grunnfestet. Profetien har imidlertid fått en høyst bemerkelsesverdig oppfyllelse i vår tid.

¹⁷ Det «avkom» som nasjonen av åndelige brødre frambringer, er de som utgjør den ’store skare’, og som har håp om å oppnå evig liv her på jorden. De kommer fra «alle nasjoner og stammer og folk og tungemål», og de står «foran tronen og foran Lammet». De har «vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod». (Åpenbaringen 7: 9—14; 22: 17) De vender seg i dag fra åndelig mørke til det lys som Jehova tilveiebringer. De viser tro på Jesus Kristus, og i likhet med sine salvede brødre og søstre  bestreber de seg på å holde seg åndelig og moralsk rene. Som gruppe betraktet fortsetter de å tjene under Kristi ledelse og vil «bestå» til evig tid. — Salme 37: 11, 29.

18. a) Hvordan har de som utgjør den store skare, handlet på samme måte som sine salvede brødre? b) Hvordan tilber de salvede og deres medarbeidere Jehova «fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat»?

¹⁸ Disse hardt arbeidende menn og kvinner med et jordisk håp vet at selv om det er viktig at de holder seg moralsk og åndelig rene, er det mer som skal til for å behage Jehova. Innsamlingsarbeidet er i full gang, og de ønsker å delta i det. Åpenbaringsboken sier profetisk om dem: «De [er] foran Guds trone; og de yter ham hellig tjeneste dag og natt i hans tempel.» (Åpenbaringen 7: 15) Disse ordene får oss til å tenke på det nest siste verset i Jesajas profeti: «’Det skal visselig skje: Fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat skal alt kjød komme for å bøye seg framfor meg,’ har Jehova sagt.» (Jesaja 66: 23) Dette skjer i dag. «Fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat» — det vil si regelmessig, hver uke i hver måned — kommer de salvede kristne og deres medarbeidere, den store skare, sammen for å tilbe Jehova. Det gjør de blant annet ved å overvære kristne møter og å delta i det offentlige forkynnelsesarbeidet. Er du en av dem som regelmessig ’kommer for å bøye seg framfor Jehova’? Jehovas folk finner stor glede i å gjøre det, og de som tilhører den store skare, ser fram til den tid da «alt kjød» — alle levende mennesker — skal tjene Jehova «fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat» i all evighet.

Enden for Guds fiender

19, 20. Hvilket formål tjente Gehenna i bibelsk tid, og hva er det et symbol på?

¹⁹ Det er nå ett vers som gjenstår i vårt studium av Jesajas  profeti. Boken slutter med disse ordene: «De skal sannelig gå ut og se på likene av de menn som begikk overtredelser mot meg; for marken på dem skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes, og de skal bli noe som er frastøtende for alt kjød.» (Jesaja 66: 24) Jesus Kristus hadde sannsynligvis denne profetien i tankene da han oppfordret sine disipler til å leve et enkelt liv og sette Rikets interesser på førsteplassen. Han sa: «Hvis ditt øye får deg til å snuble, så kast det bort; det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha to øyne og bli kastet i Gehenna, hvor deres mark ikke dør og ilden ikke slokkes.» — Markus 9: 47, 48; Matteus 5: 29, 30; 6: 33.

²⁰ Hva er det stedet som kalles Gehenna? For flere hundre år siden skrev den jødiske kommentatoren David Kimchi: «Det er et sted i Jerusalems omegn, og det er et motbydelig sted, og der kaster de urene ting og kadavre og lik. Det var også en stadig brennende ild der for at de urene tingene og knoklene skulle bli brent opp. Dommen over de onde blir derfor med et billedlig uttrykk kalt Gehinnom.» Hvis Gehenna, som denne kommentatoren antyder, ble brukt som et sted hvor man kastet søppel og likene til dem som ikke ble funnet verdige til å bli begravd, ville ilden være velegnet til å tilintetgjøre dette. Det som ilden ikke fortærte, ville marken ta seg av. For et passende bilde på at alle Guds fiender blir endelig tilintetgjort! *

21. For hvem er avslutningen i Jesajas bok oppmuntrende, og hvorfor?

²¹ Men utgjør ikke dette siste verset, som taler om lik, ild og mark, en forferdelig avslutning på Jesajas spennende  profeti? Guds svorne fiender synes sikkert det. Men for Guds venner er Jesajas beskrivelse av de ondes evige tilintetgjørelse oppmuntrende. Guds folk trenger denne forsikringen om at deres fiender aldri mer skal få overtaket. Disse fiendene, som har påført dem som tilber Gud, så mange lidelser og brakt så stor vanære over hans navn, skal bli tilintetgjort for evig. «Trengselen vil ikke oppstå en gang til.» — Nahum 1: 9.

22, 23. a) Hvilket utbytte har du hatt av å studere Jesajas bok? Nevn eksempler. b) Hva er din faste beslutning etter at du har studert Jesajas bok, og hvilket håp har du?

²² Når vi nå er i ferd med å avslutte vårt studium av Jesajas bok, forstår vi virkelig at denne bibelske boken ikke er død historie. Den inneholder tvert imot et budskap for oss som lever nå. Når vi tenker på den mørke tiden Jesaja levde i, kan vi se at den på mange måter ligner den tiden vi lever i. Politisk uro, religiøst hykleri, korrupsjon innen rettsvesenet og undertrykkelse av Guds trofaste tjenere og de fattige kjennetegnet Jesajas tid, og det kjennetegner også vår tid. Trofaste jøder på 500-tallet f.v.t. må ha satt stor pris på Jesajas profeti, og vi i vår tid finner stor trøst og styrke i å studere den.

²³ Nå i denne kritiske tiden, da mørke dekker jorden og tykt mulm folkegruppene, er vi alle dypt takknemlige for at Jehova, gjennom Jesaja, har skaffet til veie lys for hele menneskeheten. Dette åndelige lys betyr intet mindre enn evig liv for alle som av hele sitt hjerte tar imot det, uansett hvilken nasjonal opprinnelse eller etnisk bakgrunn de har. (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Måtte vi da fortsette å vandre i lyset fra Bibelen, Guds Ord, og hver dag lese i den, meditere over det vi leser, og verdsette dens budskap. Det vil være til evig velsignelse for oss og til pris for Jehovas hellige navn.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 409]

Salvede gaver til Jehova fra alle nasjoner

I 1920 forlot Juan Muñiz De forente stater og drog til Spania og deretter til Argentina, hvor han organiserte menigheter av salvede. Fra 1923 av skinte sannhetens lys på oppriktige mennesker i Vest-Afrika, hvor misjonæren William R. Brown (ofte kalt Bibel-Brown) forkynte Rikets budskap i Sierra Leone, Ghana, Liberia, Gambia og Nigeria. Det samme året drog kanadieren George Young til Brasil og deretter til Argentina, Costa Rica, Panama, Venezuela og Sovjetunionen. Omtrent på samme tid reiste Edwin Skinner fra England til India, hvor han i mange år utførte et iherdig høstarbeid.

[Bilde på side 411]

Noen av jødene på pinsedagen var ’brødre fra alle nasjonene’

 [Helsides bilde på side 413]