«Et nytt navn»
Kapittel tjuetre
«Et nytt navn»
1. Hvilken forsikring finner vi i Jesaja, kapittel 62?
OPPMUNTRENDE forsikringer, trøst, håp om å få komme tilbake til sitt hjemland — det er det de ulykkelige jødene i Babylon trenger. Det har gått flere tiår siden Jerusalem og templet der ble ødelagt. Omkring 800 kilometer fra Babylon ligger Juda øde, og det ser ut som om Jehova har glemt jødene. Hva kan gjøre situasjonen lettere for dem? Løfter fra Jehova om at han skal føre dem hjem og la dem få gjenopprette den rene tilbedelse. I stedet for uttrykk som «fullstendig forlatt» og «øde» vil man da høre uttrykk som vitner om hans godkjennelse. (Jesaja 62: 4; Sakarja 2: 12) Kapittel 62 i Jesajas bok er fullt av slike løfter. Men i likhet med andre profetier om gjenopprettelse berører dette kapitlet også forhold som kommer til å oppstå lenge etter at jødene er blitt utfridd av fangenskapet i Babylon. Den større oppfyllelsen av Jesaja, kapittel 62, forsikrer oss om at Jehovas åndelige nasjon, «Guds Israel», helt sikkert skal bli frelst. — Galaterne 6: 16.
Jehova forblir ikke stille
2. På hvilken måte viser Jehova igjen Sion sin gunst?
2 Babylon blir omstyrtet i 539 f.v.t. Deretter utsteder kong Kyros av Persia et dekret som gjør det mulig for gudfryktige jøder å dra tilbake til Jerusalem og gjenopprette tilbedelsen av Jehova. (Esra 1: 2—4) I 537 har de første jødene kommet tilbake til sitt hjemland. Jehova viser enda en gang Jerusalem sin gunst, slik det framgår av varmen i hans profetiske erklæring: «For Sions skyld skal jeg ikke forbli taus, og for Jerusalems skyld skal jeg ikke forbli stille, før hennes rettferdighet bryter fram liksom det klare lys og hennes frelse som en fakkel som brenner.» — Jesaja 62: 1.
3. a) Hvorfor ble det jordiske Sion til slutt forkastet av Jehova, og hvem kom i stedet? b) Hvilket frafall fant sted, og når, og i hvilken tidsperiode lever vi nå?
3 I 537 f.v.t. oppfylte Jehova sitt løfte om å gjenreise Sion, Jerusalem. Byens innbyggere fikk erfare frelse ved ham, og deres rettferdighet skinte som et klart lys. Men senere drev de igjen bort fra den rene tilbedelse. Med tiden forkastet de Jesus som Messias, og til slutt forkastet Jehova dem som sitt utvalgte folk. (Matteus 21: 43; 23: 38; Johannes 1: 9—13) Jehova lot en ny nasjon, «Guds Israel», bli født. Denne nye nasjon ble hans spesielle folk, og i det første århundre forkynte dets medlemmer nidkjært det gode budskap i hele den da kjente verden. (Galaterne 6: 16; Kolosserne 1: 23) Etter apostlenes død fant det dessverre igjen sted et frafall fra den sanne religion. Det førte til at det utviklet seg en frafallen form for kristendom, som vi i dag finner i kristenheten. (Matteus 13: 24—30, 36—43; Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) I flere hundre år fikk kristenheten lov til å føre stor vanære over Jehovas navn. Så, i 1914, begynte «velviljens år» fra Jehova, og da begynte også den større oppfyllelsen av denne delen av Jesajas profeti å finne sted. — Jesaja 61: 2.
4, 5. a) Hvem er Sion og hennes barn et bilde på i vår tid? b) På hvilken måte har Jehova brukt Sion for å gjøre «hennes frelse som en fakkel som brenner»?
4 I dag er Jehovas løfte om å gjenreise Sion blitt oppfylt på hans symbolske kvinne, hans himmelske organisasjon, «det Jerusalem som er der oppe», representert på jorden ved hennes barn, de åndssalvede kristne. (Galaterne 4: 26) Jehovas himmelske organisasjon tjener som en trofast hjelper — vaktsom, kjærlig og arbeidsom. For en stor begivenhet det var da hun i 1914 fødte det messianske rike! (Åpenbaringen 12: 1—5) Særlig siden 1919 har hennes jordiske barn forkynt for nasjonene om hennes rettferdighet og frelse. Som Jesaja forutsa, har disse barna opplyst mørket lik en fakkel; de har virkelig latt sitt lys skinne. — Matteus 5: 15, 16; Filipperne 2: 15.
5 Jehova er levende interessert i sine tilbedere og vil ikke hvile, forbli stille, før han har oppfylt alle de løftene han har gitt Sion og hennes barn. De som er igjen av de salvede, og deres medarbeidere, de «andre sauer», vil heller ikke være tause. (Johannes 10: 16) De lar virkelig sin røst lyde når de viser folk hva som er den eneste veien til frelse. — Romerne 10: 10.
«Et nytt navn» gitt av Jehova
6. Hva har Jehova i beredskap for Sion?
6 Hva har Jehova i beredskap for Sion, sin himmelske «kvinne», representert ved fortidens Jerusalem? Han sier: «Nasjonene skal visselig se din rettferdighet, du kvinne, og alle konger din herlighet. Og du skal i sannhet bli kalt med et nytt navn, som Jehovas egen munn skal bestemme.» (Jesaja 62: 2) Når Guds folk handler i rettferdighet, blir nasjonene nødt til å se oppmerksomt på det som skjer. Selv konger blir tvunget til å erkjenne at Jehova bruker Jerusalem, og at deres eget styre blekner fullstendig ved siden av Jehovas rike. — Jesaja 49: 23.
7. Hva betegner Sions nye navn?
7 Jehova bekrefter nå at Sions tilstand er forandret, ved å gi henne et nytt navn. Dette navnet betegner den velsignede tilstand og ærefylte status som Sions jordiske barn har hatt siden 537 f.v.t. * Det viser at Jehova erkjenner at Sion tilhører ham. I vår tid fryder Guds Israel seg over å være til behag for Jehova på denne måten, og de andre sauer gleder seg sammen med dem.
8. På hvilke måter har Jehova æret Sion?
8 Etter at Jehova har gitt Sion et nytt navn, gir han dette løftet: «Du skal bli en vakker krone i Jehovas hånd og en kongelig turban i din Guds hånd.» (Jesaja 62: 3) Jehova holder fram sin symbolske hustru, det himmelske Sion, så andre kan se henne og beundre henne. (Salme 48: 2; 50: 2) Den vakre kronen og den kongelige turbanen viser at hun er prydet med ære og myndighet. (Sakarja 9: 16) Guds Israel, som representerer det himmelske Sion, «det Jerusalem som er der oppe», er et bemerkelsesverdig verk av Guds hånd — hans anvendte makt. (Galaterne 4: 26) Med Jehovas hjelp har denne åndelige nasjonen skaffet seg et enormt vitnesbyrd om ulastelighet og hengivenhet. Millioner av mennesker, både salvede og andre sauer, blir styrket til å legge en enestående tro og kjærlighet for dagen. I løpet av Kristi tusenårige styre kommer de salvede, som da har fått sin herlige, himmelske belønning, til å bli brukt som redskaper i Jehovas hånd til å løfte den sukkende skapning opp til evig liv. — Romerne 8: 21, 22; Åpenbaringen 22: 2.
’Jehova har funnet behag i deg’
9. Beskriv den forvandlingen som finner sted med Sion.
9 Det at det himmelske Sion, representert ved sine jordiske barn, får et nytt navn, er et ledd i en herlig forvandling. Vi leser: «Du skal ikke mer omtales som en kvinne som er fullstendig forlatt, og ditt land skal ikke mer omtales som øde; men du skal kalles ’Jeg har behag i henne’, og ditt land ’Eid som en hustru’. For Jehova vil ha funnet behag i deg, og ditt land skal bli eid som en hustru.» (Jesaja 62: 4) Det jordiske Sion hadde ligget øde siden 607 f.v.t. Men Jehovas ord forsikrer henne om at landet skal bli gjenreist og igjen bli befolket. Det en gang så herjede Sion skal ikke lenger være en kvinne som er fullstendig forlatt, og hennes land skal ikke lenger være øde. Gjenoppbyggingen av Jerusalem i 537 f.v.t. innebærer en ny situasjon for henne, en situasjon som er en fullstendig kontrast til hennes tidligere ødelagte tilstand. Jehova erklærer at Sion skal kalles «Jeg har behag i henne», og at hennes land skal kalles «Eid som en hustru». — Jesaja 54: 1, 5, 6; 66: 8; Jeremia 23: 5—8; 30: 17; Galaterne 4: 27—31.
10. a) Hvilken forvandling fant sted med Guds Israel? b) Hva er det «land» som tilhører Guds Israel?
10 Fra og med 1919 opplevde Guds Israel en lignende forvandling. Under den første verdenskrig var de salvede kristne tilsynelatende forstøtt av Gud. Men i 1919 gjenvant de Guds gunst, og deres tilbedelse ble lutret. Dette berørte deres lære, deres organisasjon og deres virksomhet. Guds Israel kom inn i sitt «land», sitt åndelige område, eller virkeområde. — Jesaja 66: 7, 8, 20—22.
11. Hvordan tar jødene sin mor i eie som en hustru?
11 Jehova understreker videre hvilken ny, begunstiget stilling hans folk har kommet i: «Liksom en ung mann tar en jomfru i eie som sin hustru, skal dine sønner ta deg i eie som en hustru. Og med en brudgoms jublende glede over sin brud skal din Gud juble over deg.» (Jesaja 62: 5) Hvordan kan jødene, Sions «sønner», ta sin mor i eie som en hustru? I den forstand at Sions sønner som vender hjem fra landflyktigheten i Babylon, tar sin gamle hovedstad i besittelse og bosetter seg der igjen. Når det skjer, er ikke Sion lenger øde, men fylt av sønner. — Jeremia 3: 14.
12. a) På hvilken måte har Jehova gjort det klart at de salvede kristne tilhører den organisasjon som er hans hustru? b) Hvordan utgjør den måten Jehova har handlet med sitt folk på, et opphøyd mønster for ekteskap i vår tid? (Se rammen på side 342.)
12 Siden 1919 har det himmelske Sions barn på lignende måte tatt i besittelse sitt land, sitt åndelige område, som har det profetiske navnet «Eid som en hustru». Deres kristne virksomhet i det landet har tydelig vist at disse salvede kristne er ’folket for Jehovas navn’. (Apostlenes gjerninger 15: 14) Det at de frambringer Rikets frukter og gjør kjent Jehovas navn, har vist at Jehova finner behag i dem. Han har gjort det klart at de tilhører den organisasjon som er knyttet til ham i ubrytelig enhet. Ved å salve dem med hellig ånd, utfri dem av åndelig fangenskap og la dem bringe håpet om Riket ut til hele menneskeheten har Jehova vist at han gleder seg over dem på samme måte som en brudgom gleder seg over sin brud. — Jeremia 32: 41.
«Forhold dere ikke tause»
13, 14. a) Hvordan ble Jerusalem en by hvor innbyggerne kunne føle seg trygge, i gammel tid? b) Hvordan er Sion blitt «en lovprisning på jorden» i nyere tid?
13 Det symbolske nye navnet som Jehova har gitt sitt folk, får dem til å føle seg trygge. De vet at han anerkjenner dem, og at han er deres Eier. Jehova bruker nå en annen illustrasjon og taler til sitt folk som til en by omgitt av murer: «På dine murer, Jerusalem, har jeg innsatt vaktmenn. Hele dagen og hele natten, bestandig — la dem ikke være tause. Dere som nevner Jehova, forhold dere ikke tause, og gi ham ingen ro før han grunnfester Jerusalem, ja før han gjør byen til en lovprisning på jorden.» (Jesaja 62: 6, 7) Etter at en trofast rest har vendt tilbake fra Babylon, blir Jerusalem til Jehovas fastsatte tid «en lovprisning på jorden» — en by omgitt av murer hvor innbyggerne kan føle seg trygge. Dag og natt står vaktmenn på post på disse murene for å vokte byen og kunngjøre advarselsbudskaper for innbyggerne. — Nehemja 6: 15; 7: 3; Jesaja 52: 8.
14 I nyere tid har Jehova gjennom sine salvede vaktmenn vist saktmodige mennesker veien til frihet fra trelldommen under falsk religion. Disse menneskene er blitt innbudt til å komme til hans organisasjon, hvor de blir beskyttet mot åndelig forurensning, ugudelig påvirkning og Jehovas mishag. (Jeremia 33: 9; Sefanja 3: 19) Vaktmannklassen, «den tro og kloke slave», som skaffer til veie «mat i rette tid», spiller en viktig rolle i forbindelse med denne beskyttelsen. (Matteus 24: 45—47) Den ’store skare’, som samarbeider med vaktmannklassen, spiller også en viktig rolle når det gjelder å gjøre Sion «til en lovprisning på jorden». — Åpenbaringen 7: 9.
15. På hvilken måte tjener vaktmannklassen og dens medarbeidere Jehova bestandig?
15 Vaktmannklassen og dens medarbeidere fortsetter sin tjeneste! Deres helhjertete innstilling kommer tydelig til uttrykk i den nidkjære virksomheten som blir utført av millioner av trofaste enkeltpersoner, støttet av reisende tilsynsmenn og deres hustruer, dem som arbeider på Betel-hjemmene og Jehovas vitners trykkerier, misjonærer og spesialpionerer, alminnelige pionerer og hjelpepionerer. De arbeider dessuten hardt for å bygge nye Rikets saler, besøke syke, hjelpe enkeltpersoner som møter utfordringer i medisinske situasjoner, og hjelpe ofre for katastrofer og ulykker. Mange av disse selvoppofrende menneskene tjener i mange tilfeller i bokstavelig forstand «dag og natt»! — Åpenbaringen 7: 14, 15.
16. På hvilken måte gir ikke Jehovas tjenere ham ro?
16 Jehovas tjenere blir oppfordret til å be uopphørlig, til å be Gud om at hans vilje må «skje, som i himmelen, så også på jorden». (Matteus 6: 9, 10; 1. Tessaloniker 5: 17) De blir også oppfordret til ’ikke å gi Jehova ro’ før deres ønsker og forhåpninger i forbindelse med gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse er blitt innfridd. Jesus understreket hvor viktig det er å be hele tiden, og sa til sine disipler at de skulle ’rope til Gud dag og natt’. — Lukas 18: 1—8.
Tjenesten for Gud vil bli belønnet
17, 18. a) På hvilken måte kan Sions innbyggere regne med å få nyte fruktene av sitt harde arbeid? b) Hvordan kan Jehovas folk i vår tid nyte fruktene av sitt harde arbeid?
17 Det nye navnet som Jehova gir sitt folk, forsikrer dem om at deres anstrengelser ikke er forgjeves. «Jehova har sverget med sin høyre hånd og med sin sterke arm: ’Jeg vil ikke mer gi ditt korn som føde til dine fiender, og fremmede skal ikke drikke din nye vin, som du har slitt for. Men de som samler det inn, de skal spise det, og de skal visselig lovprise Jehova; og de som samler den, de skal drikke den i mine hellige forgårder.’» (Jesaja 62: 8, 9) Både Jehovas høyre hånd og hans sterke arm er symboler på hans makt og styrke. (5. Mosebok 32: 40; Esekiel 20: 5) Det at han sverger ved dem, viser at han er fast besluttet på å forandre Sions situasjon. I 607 f.v.t. tillot Jehova at Sions fiender plyndret henne og tok fra henne det hun eide. (5. Mosebok 28: 33, 51) Men nå er det bare de som har rett til det, som skal kunne glede seg over de ting som tilhører Sion. — 5. Mosebok 14: 22—27.
18 Dette løftet har også fått sin oppfyllelse i nyere tid, ved at Jehovas gjenreiste folk har fått erfare stor åndelig velstand. De gleder seg fullt ut over fruktene av sitt harde arbeid — stadig flere kristne disipler og en overflod av åndelig føde. (Jesaja 55: 1, 2; 65: 14) Fordi Jehovas folk er trofast, lar ikke Jehova deres fiender ødelegge deres åndelige velstand eller frarøve dem resultatene av deres helhjertete tjeneste. Ikke noe av det arbeidet som blir utført i tjenesten for Jehova, er forgjeves. — Malaki 3: 10—12; Hebreerne 6: 10.
19, 20. a) Hvordan ble veien ryddet for de jødene som skulle tilbake til Jerusalem? b) Hvordan er veien blitt ryddet i nyere tid for at saktmodige mennesker skal komme inn i Jehovas organisasjon?
19 Det nye navnet fører også til at oppriktige mennesker føler seg tiltrukket av Jehovas organisasjon. Mange kommer strømmende til den, og veien blir holdt åpen for dem. Jesajas profeti lyder: «Dra ut, dra ut gjennom portene. Rydd folkets vei. Bygg opp, bygg opp landeveien. Rydd den for steiner. Reis et signal for folkene.» (Jesaja 62: 10) I den første oppfyllelsen var dette sannsynligvis en oppfordring til folket om å dra ut gjennom portene i byene i Babylonia for å dra hjem til Jerusalem. De som vendte hjem, måtte rydde veien for steiner, så det ble lettere å ta seg fram, og reise et signal som viste vei. — Jesaja 11: 12.
20 Siden 1919 er de salvede kristne blitt satt til side for tjenesten for Gud, og de vandrer på «Hellighets vei». (Jesaja 35: 8) De var de første som gikk på den åndelige landeveien ut av Babylon den store. (Jesaja 40: 3; 48: 20) Gud gav dem det privilegium å ta ledelsen med hensyn til å gjøre kjent hans mektige gjerninger og vise andre hvordan de skulle finne veien. Det at den skulle ryddes for steiner — at snublesteiner skulle fjernes — var hovedsakelig til gagn for dem selv. (Jesaja 57: 14) De trengte å se Guds hensikter og Guds lære klart. Falske trosoppfatninger er snublesteiner på veien til livet, men Jehovas Ord er «lik en smihammer som slår i stykker den steile klippen». Ved hjelp av det knuste de salvede kristne snublesteiner som kunne ligge i veien for dem som ønsket å tjene Jehova. — Jeremia 23: 29.
21, 22. Hvilket signal har Jehova reist for dem som forlater falsk religion, og hvordan vet vi det?
21 I 537 f.v.t. ble Jerusalem det signal som kalte den jødiske rest tilbake og fikk dem til å gjenoppbygge templet. (Jesaja 49: 22) Og da den salvede rest i 1919 ble utfridd av trelldommen under falsk religion, streifet de ikke omkring på måfå. De visste hvor de skulle, for Jehova hadde reist et signal for dem. Hvilket signal var det? Det samme signalet som det som var omtalt i Jesaja 11: 10, hvor det står: «Det skal skje på den dagen: Det skal være Isais rot som skal stå som et signal for folkene.» Apostelen Paulus anvender disse ordene på Jesus. (Romerne 15: 8, 12) Ja, signalet er Kristus Jesus, som regjerer som Konge på det himmelske Sions fjell! — Hebreerne 12: 22; Åpenbaringen 14: 1.
22 Både de salvede kristne og de andre sauer er samlet rundt Jesus Kristus for å delta i den forenende tilbedelsen av Den Høyeste Gud. Hans styre tjener til å hevde og rettferdiggjøre Jehovas universelle overherredømme og velsigne oppriktige mennesker fra alle nasjoner på jorden. Bør ikke derfor hver og én av oss opphøye Jehova med lovprisning?
«Din frelse kommer»!
23, 24. Hvordan kommer frelsen til dem som har tro på Gud?
23 Det nye navnet som Jehova gir sin hustrulignende organisasjon, har å gjøre med hennes barns evige frelse. Jesaja skriver: «Se, Jehova selv har latt det bli hørt til den fjerneste del av jorden: ’Si til Sions datter: «Se, din frelse kommer. Se, den belønning han gir, er med ham, og den lønn han betaler, er foran ham.»’» (Jesaja 62: 11) Frelsen kom til jødene da Babylon falt og de vendte tilbake til sitt hjemland. Men disse ordene peker fram til noe større. Jehovas erklæring får oss til å tenke på det Sakarja profeterte om Jerusalem: «Gled deg storlig, Sions datter. Rop i triumf, Jerusalems datter. Se, din konge kommer til deg. Han er rettferdig, ja frelst — ydmyk og ridende på et esel, ja på et fullvoksent dyr, en eselhoppes sønn.» — Sakarja 9: 9.
24 Tre og et halvt år etter at Jesus var blitt døpt i vann og salvet med Guds ånd, red han inn i Jerusalem og renset templet. (Matteus 21: 1—5; Johannes 12: 14—16) I dag er Jesus Kristus den som bringer frelse fra Jehova til alle dem som tror på Gud. Siden Jesus ble innsatt på tronen i 1914, har han også vært Jehovas utnevnte Dommer og Domsfullbyrder. I 1918, tre og et halvt år etter at han var blitt innsatt på tronen, renset han Jehovas åndelige tempel, som var representert på jorden av menigheten av salvede kristne. (Malaki 3: 1—5) Det at han ble reist som et signal, markerte begynnelsen til en stor innsamling av mennesker fra hele jorden som støtter det messianske rike. I samsvar med mønsteret fra gammel tid ble «frelse» Guds Israel til del da de salvede ble utfridd av Babylon den store i 1919. «Den belønning», eller «den lønn», som er i beredskap for selvoppofrende høstarbeidere, er enten udødelig liv i himmelen eller evig liv på jorden. Alle som er trofaste, kan være forvisset om at «deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren». — 1. Korinter 15: 58.
25. Hvilken forsikring blir gitt til Jehovas folk?
25 Utsiktene er lyse for Jehovas himmelske organisasjon, for dets salvede representanter her på jorden og for alle som aktivt har sluttet seg til dem. (5. Mosebok 26: 19) Jesaja profeterte: «En skal i sannhet kalle dem ’det hellige folk’, ’de som er kjøpt tilbake av Jehova’; og du selv skal kalles ’den søkte’, ’byen som ikke er forlatt’.» (Jesaja 62: 12) Det var en tid da «det Jerusalem som er der oppe», representert ved Guds Israel, følte seg forlatt. Det kommer det aldri mer til å gjøre. Jehovas folk kommer alltid til å være gjenstand for hans beskyttende omsorg og kunne glede seg over å ha hans godkjennelse.
[Fotnote]
^ avsn. 7 I bibelske profetier kan «et nytt navn» stå for en ny stilling eller et nytt privilegium. — Åpenbaringen 2: 17; 3: 12.
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 342]
Et opphøyd mønster for ekteskapet
Når to mennesker gifter seg, har de sine egne forventninger om hvordan ekteskapet skal bli. Men hvilke forventninger har Gud? Det var han som innstiftet ekteskapet. Hva var hans hensikt med det?
Guds forhold til Israels nasjon er noe av det som viser oss hvordan han ser på dette. Jesaja beskriver dette forholdet som et ekteskap. (Jesaja 62: 1—5) Legg merke til hva Jehova Gud som «ektemann» gjør for sin «brud». Han beskytter henne og helliger henne. (Jesaja 62: 6, 7, 12) Han hedrer henne og setter henne høyt. (Jesaja 62: 3, 8, 9) Og han finner behag i henne, noe som framgår av de nye navnene han gir henne. — Jesaja 62: 4, 5, 12.
I De kristne greske skrifter kommer Paulus med en beskrivelse som ligner den Jesaja kom med av forholdet mellom Jehova og Israel, når han sammenligner forholdet mellom en mann og hans hustru med forholdet mellom Kristus og menigheten av salvede kristne. — Efeserne 5: 21—27.
Paulus oppfordret de kristne til å etterligne forholdet mellom Jesus og menigheten i sitt ekteskap. Det kan ikke finnes noen større kjærlighet enn Jehovas kjærlighet til Israel og Kristi kjærlighet til menigheten. Disse symbolske forholdene utgjør et opphøyd mønster for lykkelige ekteskap mellom kristne mennesker. — Efeserne 5: 28—33.
[Bilde på side 339]
Jehova skal kalle det himmelske Sion med et nytt navn
[Bilder på side 347]
Jehovas vaktmannklasse i nyere tid har ikke vært taus
