Kapittel seks

Jehova — «en rettferdig Gud og en Frelser»

Jesaja 45: 1—25

1, 2. Hvilke forsikringer blir gitt i Jesaja, kapittel 45, og hvilke spørsmål skal vi se på?

JEHOVAS løfter er pålitelige. Jehova er en åpenbaringens Gud og en skapelsens Gud. Gang på gang har han bevist at han er en rettferdig Gud og en Frelser for mennesker av alle nasjoner. Dette er noen av de oppmuntrende forsikringene vi finner i Jesaja, kapittel 45.

² Dette kapitlet inneholder i tillegg et bemerkelsesverdig eksempel på Jehovas evne til å profetere. Jehovas ånd setter Jesaja i stand til å betrakte fjerntliggende land og se begivenheter som skal finne sted flere hundre år inn i framtiden, og den får ham til å beskrive en begivenhet som bare Jehova, de sanne profetiers Gud, kunne forutsi med en slik nøyaktighet. Hvilken begivenhet er det? Hvordan berørte den Guds folk på Jesajas tid? Hva betyr den for oss som lever nå? La oss undersøke profetens ord.

Jehovas utsagn mot Babylon

3. Hvilken levende beskrivelse av Kyros’ erobring av Babylon blir gitt i Jesaja 45: 1—3a?

³ «Dette er hva Jehova har sagt til sin salvede, til Kyros, han som jeg har grepet i hans høyre hånd, for å undertvinge nasjoner foran ham, så jeg kan løse beltet om kongers hofter, for å åpne de tofløyete dørene foran ham, så ikke engang portene skal være stengt: ’Foran deg skal jeg  selv gå, og høydedragene skal jeg jevne. Kobberdørene skal jeg slå i stykker, og jernbommene skal jeg hogge av. Og jeg vil gi deg skattene i mørket og de gjemte skattene på skjulestedene.’» — Jesaja 45: 1⁠—3a.

4. a) Hvorfor kaller Jehova Kyros sin «salvede»? b) Hvordan skal Jehova gi Kyros seier?

⁴ Gjennom Jesaja taler Jehova til Kyros som om han skulle være levende, enda Kyros ikke var født på Jesajas tid. (Romerne 4: 17) Ettersom Jehova på forhånd utnevner Kyros til å utføre en bestemt oppgave, kan det sies at Kyros er Jehovas «salvede». Under Jehovas ledelse skal han undertvinge nasjoner og gjøre konger svake og ute av stand til å yte motstand. Når så Kyros angriper Babylon, skal Jehova sørge for at dørene inn til byen står åpne og er til like liten nytte som porter som er blitt slått i stykker. Han skal gå foran Kyros og fjerne alle hindringer. Til slutt skal Kyros’ tropper erobre byen og ta «de gjemte skattene», alle rikdommene som er oppbevart i mørke hvelv. Dette forutsier Jesaja. Kommer det til å gå slik?

5, 6. Når og hvordan går profetien om Babylons fall i oppfyllelse?

⁵ I år 539 f.v.t. — omkring 200 år etter at Jesaja skrev ned sin profeti — kommer Kyros til Babylons murer for å angripe byen. (Jeremia 51: 11, 12) Men babylonerne bekymrer seg ikke. De mener at byen er uinntagelig. De høye murene reiser seg over de dype vollgravene som er fylt med vann fra elven Eufrat, som utgjør en del av byens forsvarssystem. Ingen fiende har klart å innta byen ved et stormangrep på over hundre år! Belsasar, den regenten som residerer i byen, føler seg så trygg at han holder en stor fest for hoffolkene sine. (Daniel 5: 1) Den natten — 5./6. oktober — gjennomfører Kyros en fremragende militærmanøver.

⁶ Nord for Babylon har Kyros’ ingeniørtropper gravd seg  gjennom Eufrats bredd og ledet vannet bort, slik at det ikke lenger renner sørover, gjennom byen. Snart er vannstanden i og omkring Babylon blitt så lav at Kyros’ tropper kan vasse gjennom elveleiet inn i byen. (Jesaja 44: 27; Jeremia 50: 38) Og nøyaktig som Jesaja hadde forutsagt, er portene langs elven åpne. Kyros’ styrker strømmer inn i byen, inntar slottet og dreper kong Belsasar. (Daniel 5: 30) I løpet av én natt er det hele over. Babylon har falt, og profetien er blitt oppfylt til minste detalj.

7. Hva betyr den bemerkelsesverdige oppfyllelsen av Jesajas profeti om Kyros for de kristne i dag?

⁷ Den nøyaktige oppfyllelsen som denne profetien fikk, styrker de kristnes tro i vår tid. Den gir dem en vektig grunn til å tro at de også kan stole helt og fullt på bibelske profetier som ennå ikke er gått i oppfyllelse. (2. Peter 1: 20, 21) De som tilber Jehova, vet at det som Babylons fall i 539 var et bilde på — ’Babylon den stores’ fall — allerede fant sted i 1919. Og de ser nå fram til at dette religiøse systemet skal bli ødelagt. De ser også fram til oppfyllelsen av løftene om at det politiske system som er underlagt Satans herredømme, skal bli fjernet, at Satan skal bli kastet i avgrunnen, og at det skal komme nye himler og en ny jord. (Åpenbaringen 18: 2, 21; 19: 19—21; 20: 1—3, 12, 13; 21: 1—4) De vet at Jehovas profetier ikke er tomme løfter, men beskrivelser av bestemte framtidige begivenheter. De sanne kristne blir styrket i sin tillit til dette når de tenker på hvordan alle detaljene i Jesajas profeti om Babylons fall ble oppfylt. De vet at Jehova alltid oppfyller det han har lovt.

Hvorfor Jehova vil begunstige Kyros

8. Hva er én grunn til at Jehova gir Kyros seier over Babylon?

⁸ Etter at Jehova har sagt hvem som skal erobre Babylon,  og hvordan det skal skje, nevner han én grunn til at Kyros vil bli gitt seieren. Idet Jehova taler profetisk til Kyros, sier han at det er «for at du skal kjenne at jeg er Jehova, den som kaller deg ved ditt navn, Israels Gud». (Jesaja 45: 3b) Det er på sin plass at herskeren i den fjerde verdensmakt i den bibelske historie erkjenner at hans største seier skyldes støtte fra en som er større enn han er — Jehova, universets Overherre. Kyros bør erkjenne at det er Jehova, Israels Gud, som har kalt ham, gitt ham et oppdrag. Og den bibelske beretning viser at Kyros virkelig erkjente at det var Jehova som gav ham hans store seier. — Esra 1: 2, 3.

9. Hva er en annen grunn til at Jehova gir Kyros seier over Babylon?

⁹ Jehova nevner den andre grunnen til at han lar Kyros erobre Babylon: «For min tjener Jakobs skyld og for Israels, min utvalgtes, skyld begynte jeg endog å kalle deg ved ditt navn; jeg tok til å gi deg et æresnavn, enda du ikke kjente meg.» (Jesaja 45: 4) Kyros’ seier over Babylon forårsaker en stor omveltning. Den markerer én verdensmakts fall og en annens oppkomst, og den har varig innvirkning på kommende generasjoners historie. Men befolkningen i nabolandene, som følger nøye med i begivenhetenes gang, ville sikkert bli forbauset hvis de fikk vite at alt dette skjer av hensyn til noen få tusen «ubetydelige» landflyktige i Babylon — jødene, Jakobs etterkommere. Men i Jehovas øyne er de overlevende fra Israels nasjon langtfra ubetydelige. De er hans «tjener». Av alle jordens nasjoner er de hans ’utvalgte’. Selv om Kyros ikke kjente Jehova tidligere, blir han brukt av Jehova som Hans salvede som skal omstyrte den byen som nektet å gi sine fanger fri. Det er ikke Guds hensikt at hans utvalgte folk skal vansmekte på fremmed jord i det uendelige.

10. Hva er den viktigste grunnen til at Jehova bruker Kyros til å gjøre ende på den babylonske verdensmakt?

 ¹⁰ Det er også en tredje, enda viktigere grunn til at Jehova bruker Kyros til å omstyrte Babylon. Jehova sier: «Jeg er Jehova, og det er ingen annen. Bortsett fra meg er det ingen Gud. Jeg skal spenne beltet fast omkring deg, enda du ikke har kjent meg, for at folk skal vite fra solens oppgang og fra dens nedgang at det ikke er noen foruten meg. Jeg er Jehova, og det er ingen annen.» (Jesaja 45: 5, 6) Ja, den babylonske verdensmakts fall er et bevis for at Jehova er den sanne Gud. Det viser alle at han er den eneste som er verdig til å bli tilbedt. Som følge av at Guds folk blir utfridd, kommer enkeltpersoner fra mange land — fra øst til vest — til å erkjenne at Jehova er den eneste sanne Gud. — Malaki 1: 11.

11. Hvordan illustrerer Jehova at han har makt til å oppfylle sitt løfte angående Babylon?

¹¹ Husk at Jesaja nedskrev denne profetien omkring 200 år før det som var forutsagt, skjedde. Noen av dem  som hørte profetien, sa kanskje: Har Jehova virkelig makt til å oppfylle den? Svaret er ja, noe historien bekrefter. Jehova forklarer hvorfor det er fornuftig å tro at han kan gjennomføre det han sier: «Jeg som former lys og skaper mørke, stifter fred og skaper ulykke, jeg, Jehova, gjør alt dette.» (Jesaja 45: 7) Alt det som er skapt — fra lys til mørke — og alt det som har skjedd opp gjennom historien — fra fred til ulykke — er underlagt Jehovas kontroll. Like sikkert som at han skaper dagens lys og nattens mørke, skal han skape fred for Israel og ulykke for Babylon. Jehova hadde makt til å skape universet, og han har også makt til å oppfylle sine profetier. Det er oppmuntrende å vite det for de kristne i vår tid, som flittig studerer hans profetiske ord.

12. a) Hva får Jehova de symbolske himler og den symbolske jord til å frambringe? b) Hvilket trøsterikt løfte inneholder Jesaja 45: 8 for de kristne i vår tid?

¹² Det passer godt at Jehova bruker ting som regelmessig inntreffer i naturen, for å illustrere hva de landflyktige  jødene har i vente: «Dere himler, la det dryppe ovenfra; og måtte skyhimlene la rettferdighet sildre. La jorden åpne seg, og la den bære frukt i form av frelse, og la den samtidig få rettferdighet til å spire fram. Jeg, Jehova, har skapt det.» (Jesaja 45: 8) Akkurat som den bokstavelige himmelen lar det falle livgivende regn, skal Jehova sørge for at en rettferdig innflytelse strømmer ned over hans folk fra den symbolske himmel. Og akkurat som den bokstavelige jord åpner seg og bærer rikelig med frukt, skal Jehova sørge for at den symbolske jord frambringer begivenheter som er i harmoni med hans rettferdige hensikt — spesielt frelse, eller utfrielse, for hans folk som er i landflyktighet i Babylon. I 1919 sørget Jehova på lignende måte for at ’himlene’ og «jorden» frambrakte visse begivenheter for at hans folk skulle bli utfridd. De kristne i vår tid gleder seg over å se slike ting. Hvorfor? Fordi disse begivenhetene styrker dem i troen mens de ser fram til den tid da de symbolske himler, Guds rike, skal bringe velsignelser til en rettferdig jord. Den rettferdighet og frelse som da vil komme fra de symbolske himler og den symbolske jord, vil være langt større enn det tilfellet var da det gamle Babylon ble omstyrtet. For en strålende, endelig oppfyllelse Jesajas ord derved vil få! — 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1.

Velsignelser som følge av at Jehovas overherredømme blir anerkjent

13. Hvorfor er det latterlig av mennesker å kritisere Jehovas hensikter?

¹³ Etter denne beskrivelsen av framtidige gledelige velsignelser blir det en brå forandring i tonen i profetien, og Jesaja kunngjør et dobbelt ve: «Ve den som har stridd med Ham som formet ham, som et potteskår med jordens andre potteskår! Skulle leiren si til ham som former den:  ’Hva lager du?’, og ditt verk si: ’Han har ingen hender’? Ve den som sier til en far: ’Hva blir du far til?’, og til hustruen: ’Hva har du fødselsveer for?’» (Jesaja 45: 9, 10) Det ser ut til at israelittene kommer med innvendinger mot det Jehova forutsier. De tror kanskje ikke at Jehova vil tillate at hans folk må gå i landflyktighet. Eller kanskje de misliker tanken på at Israel skal bli utfridd av en konge fra en hedensk nasjon i stedet for av en konge som tilhører Davids hus. For å beskrive hvor meningsløst det er å komme med slike innvendinger, sammenligner Jesaja  dem som kommer med dem, med vrakede leirklumper og potteskår som våger å betvile visdommen til ham som former leiren. Det som pottemakeren har formet, sier nå at pottemakeren ikke har noen hender eller noen styrke til å forme noe. Noe så tåpelig! De som sier dette, er som små barn som setter seg opp mot sine foreldres myndighet.

14, 15. Hva åpenbarer uttrykkene «Israels Hellige» og «han som formet ham» om Jehova?

¹⁴ Jesaja gjengir Jehovas svar til dem som sier dette: «Dette er hva Jehova har sagt, Israels Hellige og han som formet ham: ’Spør meg endog om de kommende ting vedrørende mine sønner; og vedrørende mine henders verk skal dere gi meg befaling. Det er jeg som har dannet jorden, og mennesket på den har jeg skapt. Jeg — mine egne hender har spent ut himlene, og hele deres hær har jeg gitt befaling. Det er jeg som har vekket opp én i rettferdighet,  og alle hans veier skal jeg gjøre rette. Det er han som skal bygge min by, og mine landflyktige skal han la dra, ikke for betaling og ikke for bestikkelse,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» — Jesaja 45: 11⁠—13.

¹⁵ Det at Jehova blir omtalt som «Israels Hellige», understreker hans hellighet. Og det at han blir kalt ’ham som formet ham’, understreker den rett han som Skaperen har til å avgjøre hvordan tingene kommer til å utvikle seg. Jehova er i stand til å opplyse Israels sønner om det som skal skje, og til å ta seg av sine henders verk, sitt folk. Enda en gang blir det vist at prinsippene for skapelse og åpenbaring har forbindelse med hverandre. Som hele universets Skaper har Jehova rett til å lede begivenhetenes gang på den måten han bestemmer seg for. (1. Krønikebok 29: 11, 12) I det tilfellet vi drøfter, har den Suverene Hersker bestemt seg for å oppreise Kyros, en hedning, som Israels befrier. Kyros’ komme er riktignok fortsatt framtidig, men det er like sikkert som at himmelen og jorden eksisterer. Hvilken sønn av Israel ville på bakgrunn av det våge å kritisere Faderen, «hærstyrkenes Jehova»?

16. Hvorfor bør Jehovas tjenere underordne seg under ham?

¹⁶ Disse samme versene i Jesajas bok nevner enda en grunn til at Guds tjenere bør underordne seg under ham. Hans avgjørelser er alltid til hans tjeneres beste. (Job 36: 3) Han har laget lover for å hjelpe sitt folk til å gjøre det som er til gagn for dem. (Jesaja 48: 17) De jødene på Kyros’ tid som godtar Jehovas overherredømme, opplever at det er slik. Kyros, som handler i overensstemmelse med Jehovas rettferdighet, sender dem hjem fra Babylon for at de skal gjenoppbygge templet. (Esra 6: 3—5) Det forholder seg på lignende måte i dag. De som følger Guds lover i det daglige liv og underkaster seg hans overherredømme,  blir velsignet. — Salme 1: 1—3; 19: 7; 119: 105; Johannes 8: 31, 32.

Velsignelser for andre nasjoner

17. Hvem foruten Israel kommer til å få glede av Jehovas frelsesgjerninger, og hvordan?

¹⁷ Israel blir ikke den eneste nasjonen som får glede av Babylons fall. Jesaja sier: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Egypts ubetalte arbeidere og Etiopias kjøpmenn og sabeerne, høye menn — til deg skal de komme over, og dine skal de bli. Bak deg skal de vandre; i lenker skal de komme over, og for deg skal de bøye seg. Til deg skal de be og si: «Sannelig, Gud er i forening med deg, og det er ingen annen; det er ingen annen Gud.»’» (Jesaja 45: 14) På Moses’ tid var det «en stor blandet flokk» av ikke-israelitter som fulgte med israelittene da de drog ut fra Egypt. (2. Mosebok 12: 37, 38) På lignende måte vil mennesker av fremmede folkeslag følge med de landflyktige jødene som vender hjem fra Babylon. Det er ingen som tvinger disse ikke-jødene til å dra; ’de skal komme over’ fordi de selv vil det. Når Jehova sier: «For deg skal de bøye seg» og «til deg skal de be», sikter han til at disse fremmede villig underordner seg og viser Israel troskap. Hvis de er i lenker, er det i så fall frivillig, som et tegn på at de er villige til å tjene Guds paktsfolk. De sier til dette folket: «Gud er i forening med deg.» De kommer til å tilbe Jehova som proselytter i samsvar med bestemmelsene under hans pakt med Israel. — Jesaja 56: 6.

18. Hvem i vår tid har hatt gagn av utfrielsen av «Guds Israel», og på hvilke måter?

¹⁸ Siden 1919, da «Guds Israel» ble utfridd av åndelig fangenskap, har Jesajas ord fått en større oppfyllelse enn de fikk på Kyros’ tid. Millioner over hele jorden viser at de er villige til å tjene Jehova. (Galaterne 6: 16; Sakarja 8: 23)  I likhet med de «arbeidere» og «kjøpmenn» som Jesaja nevnte, støtter de med glede den sanne tilbedelse med sin fysiske styrke og sine økonomiske ressurser. (Matteus 25: 34—40; Markus 12: 30) De innvier seg til Jehova og vandrer på hans stier, idet de med glede blir hans slaver. (Lukas 9: 23) De tilber Jehova alene og har gagn av å være knyttet til hans «tro og kloke slave», som står i et spesielt paktsforhold til ham. (Matteus 24: 45—47; 26: 28; Hebreerne 8: 8—13) Disse «arbeidere» og «kjøpmenn» er ikke parthavere i denne pakten, men de høster gagn av den og adlyder de lovene som er knyttet til den. De kunngjør frimodig: «Det er ingen annen Gud.» Hvor oppmuntrende er det ikke å se den store vekst som finner sted blant slike villige støttespillere for den sanne tilbedelse! — Jesaja 60: 22.

19. Hvordan kommer det til å gå med dem som velger å tilbe avguder?

¹⁹ Etter at profeten har vist at mennesker av nasjonene skal begynne å tilbe Jehova, utbryter han: «I sannhet, du er en Gud som holder seg skjult, Israels Gud, en Frelser.» (Jesaja 45: 15) Selv om Jehova for øyeblikket avstår fra å vise sin makt, vil han i framtiden ikke lenger holde seg skjult. Han vil vise at han er Israels Gud, sitt folks Frelser. Men Jehova vil ikke være Frelser for dem som setter sin lit til avguder. Jesaja sier om slike mennesker: «De skal sannelig bli til skamme og også bli ydmyket, alle sammen. Sammen må de vandre i ydmykelse, de som framstiller avgudsfigurer.» (Jesaja 45: 16) Deres ydmykelse blir mer enn en midlertidig følelse av vanære og skam. Den betyr døden — det motsatte av det Jehova videre lover Israel.

20. På hvilken måte kommer Israel til å erfare «en frelse som varer til uavgrensede tider»?

²⁰ «Men Israel skal visselig bli frelst i forening med  Jehova med en frelse som varer til uavgrensede tider. Dere skal ikke bli til skamme, og dere skal ikke bli ydmyket til evighetens uavgrensede tider.» (Jesaja 45: 17) Jehova lover Israel evig frelse, men på visse betingelser. Israel må fortsette å være «i forening med Jehova». Israels nasjon kommer imidlertid til å bryte ut av denne forening ved å forkaste Jesus som Messias, og da vil den miste sine utsikter til «frelse som varer til uavgrensede tider». Men noen i Israel kommer til å vise tro på Jesus, og de kommer til å danne kjernen i Guds Israel, som skal tre i stedet for det kjødelige Israel. (Matteus 21: 43; Galaterne 3: 28, 29; 1. Peter 2: 9) Det åndelige Israel kommer aldri til å bli ydmyket. Det vil bli tatt inn i ’en evig pakt’. — Hebreerne 13: 20.

Jehova er pålitelig som Skaper og som Den som kommer med åpenbaringer

21. Hvordan viser Jehova at han er fullstendig pålitelig som Skaper og som Den som kommer med åpenbaringer?

²¹ Kan jødene stole på Jehovas løfte om evig frelse for Israel? Jesaja svarer: «Dette er hva Jehova har sagt, himlenes Skaper, han, den sanne Gud, han som formet jorden og dannet den, han som grunnfestet den, som ikke skapte den forgjeves, men formet den til å være bebodd: ’Jeg er Jehova, og det er ingen annen. Jeg talte ikke i det skjulte, på et mørkt sted på jorden; jeg sa heller ikke til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves.» Jeg er Jehova, som taler det som er rettferdig, som kunngjør det som er rettskaffent.’» (Jesaja 45: 18, 19) For fjerde og siste gang i dette kapitlet innleder Jesaja en vektig profetisk passasje med ordene: «Dette er hva Jehova har sagt.» (Jesaja 45: 1, 11, 14) Hva er det Jehova sier? At han er pålitelig både som Skaper og som Den som kommer med åpenbaringer. Han skapte ikke jorden forgjeves. Han ber heller ikke sitt folk, Israel, om  å søke ham forgjeves. Akkurat som Guds hensikt med jorden kommer til å bli gjennomført, kommer hans hensikt med sitt utvalgte folk til å bli det. Som en motsetning til de dunkle uttalelsene de som tjener falske guder, kommer med, blir Jehovas ord talt på en klar og tydelig måte. Det han sier, er rettskaffent, og det går i oppfyllelse. De som tjener ham, gjør det ikke forgjeves.

22. a) Hva kan de landflyktige jødene i Babylon være sikre på? b) Hvilken forsikring har de kristne i vår tid?

²² For Guds landflyktige folk i Babylon utgjør disse ordene en forsikring om at det lovte land ikke skal fortsette å ligge øde. Det skal igjen bli bebodd. Og Jehovas løfter  til dem går i oppfyllelse. Jesajas ord utgjør også en forsikring til Guds folk i dag om at jorden ikke skal bli avfolket og ødelagt — verken brent opp av ild, som noen tror, eller ødelagt av atombomber, som andre frykter. Det er Guds hensikt at jorden skal bestå i all evighet, som et vakkert paradis befolket av rettferdige mennesker. (Salme 37: 11, 29; 115: 16; Matteus 6: 9, 10; Åpenbaringen 21: 3, 4) Ja, som i tilfellet med Israel kommer Jehovas ord til å vise seg å være pålitelige.

Jehova viser barmhjertighet

23. Hvordan går det med dem som tilber avguder, og med dem som tilber Jehova?

²³ Israels frelse blir understreket i det Jehova videre sier: «Samle dere og kom! Nærm dere i forening, dere unnslupne fra nasjonene. De som bærer sitt utskårne bilde av tre, har ikke fått noen kunnskap, heller ikke de som ber til en gud som ikke kan frelse. Avgi beretning og legg fram deres sak. Ja, la dem rådføre seg med hverandre i enhet. Hvem har latt dette bli hørt fra fordums tid? Hvem har fortalt det helt fra den tiden? Er det ikke jeg, Jehova? Foruten meg er det ingen annen Gud; en rettferdig Gud og en Frelser — det er ingen bortsett fra meg.» (Jesaja 45: 20, 21) Jehova oppfordrer de «unnslupne» til å sammenligne sin frelse med det som skjer med dem som tilber avguder. (5. Mosebok 30: 3; Jeremia 29: 14; 50: 28) Fordi avgudsdyrkerne ber til og tjener maktesløse guder som ikke kan frelse dem, har de «ikke fått noen kunnskap». Deres gudsdyrkelse er forgjeves, meningsløs. Men de som tilber Jehova, ser at han har makt til å forårsake begivenheter som han har forutsagt «fra fordums tid», deriblant at han skal frelse sitt landflyktige folk i Babylon. En slik makt og evne til å forutse ting skiller Jehova ut fra alle  andre guder. Han er i sannhet «en rettferdig Gud og en Frelser».

«Frelsen skylder vi vår Gud»

24, 25. a) Hvilken innbydelse kommer Jehova med, og hvorfor vet vi med sikkerhet at hans løfte vil bli oppfylt? b) Hva krever Jehova med rette?

²⁴ Jehovas barmhjertighet får ham til å komme med en innbydelse: «Vend dere til meg og bli frelst, alle dere ved jordens ender; for jeg er Gud, og det er ingen annen. Ved meg selv har jeg sverget — av min egen munn, i rettferdighet, er ordet gått ut, slik at det ikke vender tilbake — at for meg skal hvert kne bøye seg, til meg skal hver tunge avlegge ed og si: ’Sannelig, i Jehova er det full rettferdighet og styrke. Alle som blir opptent av vrede mot ham, skal komme rett til ham og bli til skamme. I Jehova skal hele Israels ætt vise seg å ha rett og rose seg.’» — Jesaja 45: 22⁠—25.

²⁵ Jehova lover Israel at han skal frelse dem i Babylon som vender seg til ham. Det er umulig at hans profeti ikke skal gå i oppfyllelse, for han både vil og kan frelse sitt folk. (Jesaja 55: 11) Jehovas ord er pålitelige i seg selv, men de er det i enda større grad når Jehova legger sin ed til for å bekrefte dem. (Hebreerne 6: 13) Han krever med rette at de som ønsker å oppnå hans gunst, skal underkaste seg (’hvert kne skal bøye seg’) og påta seg en forpliktelse (’hver tunge skal avlegge ed’). De israelittene som står fast i tilbedelsen av Jehova, skal bli frelst. De vil kunne rose seg av det Jehova gjør for dem. — 2. Korinter 10: 17.

26. Hvordan reagerer «en stor skare» av alle nasjoner på Jehovas innbydelse til å vende seg til ham?

²⁶ Guds innbydelse til å vende seg til ham gjaldt imidlertid  ikke bare de landflyktige i det gamle Babylon. (Apostlenes gjerninger 14: 14, 15; 15: 19; 1. Timoteus 2: 3, 4) Innbydelsen står fortsatt ved makt, og «en stor skare . . . av alle nasjoner» tar imot den og kunngjør: «Frelsen skylder vi vår Gud . . . og Lammet [Jesus].» (Åpenbaringen 7: 9, 10; 15: 4) Hvert år er det flere hundre tusen nye som slutter seg til den store skare ved å vende seg til Gud, fullt ut anerkjenne hans overherredømme og offentlig kunngjøre sin troskap overfor ham. I tillegg støtter de lojalt det åndelige Israel, «Abrahams ætt». (Galaterne 3: 29) De gir uttrykk for sin kjærlighet til Jehovas rettferdige styre ved å kunngjøre over hele verden: «Sannelig, i Jehova er det full rettferdighet og styrke.» * I sitt brev til romerne siterte apostelen Paulus Jesaja 45: 23 fra Septuaginta for å vise at med tiden kommer alle som lever, til å anerkjenne Guds overherredømme og stadig prise hans navn. — Romerne 14: 11; Filipperne 2: 9—11; Åpenbaringen 21: 22—27.

27. Hvorfor kan de kristne i vår tid ha absolutt tillit til Jehovas løfter?

²⁷ Hvorfor kan de som tilhører den store skare, være sikre på at det betyr frelse å vende seg til Jehova? Fordi Jehovas løfter er pålitelige, noe de profetiske ordene i Jesaja, kapittel 45, tydelig viser. Akkurat som Jehova hadde makt og visdom til å skape himmelen og jorden, har han makt og visdom til å sørge for at hans profetier blir oppfylt. Og akkurat som han sørget for at profetien om Kyros ble oppfylt, kommer han til å oppfylle enhver annen bibelsk profeti som ennå ikke har gått i oppfyllelse. De som tilber Jehova, kan derfor ha tillit til at han snart igjen skal vise at han er «en rettferdig Gud og en Frelser».

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilde på sidene 80 og 81]

Jehova, som former lys og skaper mørke, kan stifte fred og skape ulykke

[Bilde på side 83]

Jehova skal sørge for at det strømmer velsignelser ned fra ’himlene’, og at «jorden» frambringer frelse

[Bilde på side 84]

Skulle vrakede potteskår betvile visdommen til ham som har formet leiren?

[Bilde på side 89]

Jehova skapte ikke jorden forgjeves