Kapittel atten

Jehova gjenoppliver de ydmykes ånd

Jesaja 57: 1—21

1. Hvilken forsikring kom Jehova med, og hvilke spørsmål oppstår på bakgrunn av den?

«DETTE er hva Den Høye og Opphøyde, han som bor for evig, og hvis navn er hellig, har sagt: ’I det høye og på det hellige sted bor jeg, og hos den som er knust og ydmyk i ånden, for å gjenopplive de ydmykes ånd og for å gjenopplive de knustes hjerte.’» (Jesaja 57: 15) Dette skrev profeten Jesaja på 700-tallet f.v.t. Hva var det som skjedde i Juda, som gjorde at dette budskapet var så oppmuntrende? Hvordan kan disse inspirerte ordene hjelpe de kristne i vår tid? En gjennomgåelse av Jesaja, kapittel 57, vil hjelpe oss til å besvare disse spørsmålene.

«Dere, kom hit»

2. a) Når ser det ut til at ordene i Jesaja, kapittel 57, får sin anvendelse? b) Hvordan er situasjonen for de rettferdige på Jesajas tid?

² Det ser ut til at denne delen av Jesajas profeti får sin anvendelse på Jesajas egen tid. Legg merke til hvor inngrodd ondskapen nå er blitt: «Den rettferdige har gått til grunne, men det er ingen som legger seg det på hjertet. Og menn med kjærlig godhet samles til de døde, uten at noen forstår at det er på grunn av ulykken at den rettferdige er blitt samlet til de døde. Han går inn til fred; de hviler på sine senger, enhver som vandrer rett fram.» (Jesaja 57: 1, 2) Hvis en rettferdig mann faller, er  det ingen som bryr seg om det. Han dør en altfor tidlig død uten at noen legger merke til det. Dødens søvn bringer ham fred, befrielse fra de lidelsene som de ugudelige påførte ham, og frihet fra ulykke. Guds utvalgte folk har sunket ned i en ytterst beklagelig tilstand. Men de som er trofaste, blir virkelig oppmuntret over å få vite at Jehova ikke bare ser hva som foregår, men også vil støtte dem!

3. Hva sier Jehova til Judas onde generasjon, og hvorfor?

³ Jehova kommer med denne oppfordringen til Judas onde generasjon: «Men dere, kom hit, dere sønner av en sannsigerske, ætten til en ekteskapsbryter og en kvinne som driver prostitusjon.» (Jesaja 57: 3) De har absolutt  gjort seg fortjent til å bli kalt sønner av en sannsigerske og avkommet til en ekteskapsbryterske og en prostituert. Den falske tilbedelse som de har vendt seg til, omfatter avskyelig avgudsdyrkelse og spiritisme foruten seksuell umoral. Jehova spør derfor disse synderne: «Hvem er det dere morer dere så veldig over? Mot hvem åpner dere stadig munnen på vidt gap og rekker ut tungen? Er dere ikke overtredelsens barn, falskhetens ætt, slike som oppegger sin lidenskap blant store trær, under hvert frodig tre, og som slakter barna i elvedalene nedenfor de steile klippenes kløfter?» — Jesaja 57: 4, 5.

4. Hva har de onde i Juda gjort seg skyldig i?

⁴ De onde i Juda utøver sin sjokkerende hedenske gudsdyrkelse helt åpenlyst; de ’morer seg veldig’. De spotter foraktelig Guds profeter, som er blitt sendt for å irettesette dem, og rekker ut tungen på en respektløs måte, helt uten skam. Selv om de er Abrahams barn, gjør deres opprørske veier dem til «overtredelsens barn» og «falskhetens ætt». (Jesaja 1: 4; 30: 9; Johannes 8: 39, 44) Ute på landet blant de store trærne oppegger de religiøs glød i sin avguderiske tilbedelse. Og for en grusom gudsdyrkelse de har! De til og med myrder sine egne barn, i likhet med de nasjonene som på grunn av sine vederstyggeligheter ble drevet bort fra landet av Jehova! — 1. Kongebok 14: 23; 2. Kongebok 16: 3, 4; Jesaja 1: 29.

Et drikkoffer utøses til steiner

5, 6. a) Hva har Judas innbyggere valgt å gjøre framfor å tilbe Jehova? b) Hvor åpenlys og utbredt er Judas avgudsdyrkelse?

⁵ Se hvor dypt Judas innbyggere har sunket i sin avgudsdyrkelse: «Blant elvedalens glatte steiner var din andel. De — de var din lodd. Ja, til dem utøste du et drikkoffer, ofret du en gave. Skal jeg trøste meg med tanke på  disse ting?» (Jesaja 57: 6) Jødene er Guds paktsfolk, men i stedet for å tilbe Gud finner de seg steiner i elveleiet og lager seg guder av dem. David kunngjorde at Jehova var hans del, men disse synderne har gjort livløse steinguder til sin lodd og utøser drikkoffer til dem. (Salme 16: 5; Habakkuk 2: 19) Hvilken trøst kan Jehova finne i at det folket som bærer hans navn, utøver en slik fordervet form for tilbedelse?

⁶ Juda driver avgudsdyrkelse overalt — under de store trærne, i elvedalene, på høydene og i byene. Men Jehova ser det hele og avslører denne fordervede handlemåten gjennom Jesaja: «På et høyt og opphøyd fjell stilte du din seng. Dit gikk du også opp for å frambære offer. Og bak døren og dørstolpen satte du ditt minnetegn.» (Jesaja 57: 7, 8a) Judas innbyggere gjør klar sin åndelige urenhets seng på høydene, og der frambærer de offer til fremmede guder. * Også i hjemmene er det avguder bak dørene og dørstolpene.

7. I hvilken ånd utøver Juda umoralsk gudsdyrkelse?

⁷ Noen forundrer seg kanskje over at Juda er blitt så engasjert i uren tilbedelse. Er det en eller annen sterkere makt som har tvunget folket til å forlate Jehova? Svaret er nei. De gjør det villig, ja med iver. Jehova sier: «Borte fra meg blottet du deg og steg så opp; du gjorde din seng rommelig. Og du gikk i gang med å slutte en pakt med dem. Du elsket å dele seng med dem. Det mannlige lem så du.» (Jesaja 57: 8b) Juda har sluttet en pakt med sine falske guder og elsker det ulovlige forholdet til dem. Folket elsker i særlig grad de umoralske seksuelle  handlingene, som trolig innbefatter bruken av fallossymboler, og som kjennetegner tilbedelsen av disse gudene.

8. Spesielt under hvilken konge florerte avgudsdyrkelsen i Juda?

⁸ Denne beskrivelsen av en grovt umoralsk og grusom avgudsdyrkelse passer godt med det vi vet om flere av de onde kongene i Juda. Manasse, for eksempel, bygde opp offerhaugene, reiste altere for Ba’al og satte altere for falsk tilbedelse i to forgårder til templet. Han lot sine sønner gå gjennom ilden, utøvde magi, benyttet seg av spådomskunst og fremmet spiritisme. Kong Manasse satte også det utskårne bildet, den hellige pælen som han hadde laget, i Jehovas tempel. * Han forledet Juda til å gjøre «mer ondt enn de nasjonene som Jehova hadde tilintetgjort». (2. Kongebok 21: 2—9) Noen mener at Manasse sørget for at Jesaja ble drept, skjønt Manasses navn er ikke nevnt i Jesaja 1: 1.

«Du fortsatte å sende dine utsendinger»

9. Hvorfor sender Juda sine utsendinger «langt bort»?

⁹ Judas overtredelse omfatter mer enn det å tjene falske guder. Jehova sier, idet han bruker Jesaja som sitt talerør: «Du begynte å dra ned til Melek med olje og fortsatte å sørge for rikelig av dine salver. Og du fortsatte å sende dine utsendinger langt bort, slik at du fornedret ting til Sjeol.» (Jesaja 57: 9) Det troløse Juda rike drar ned til «Melek», som betyr «kongen» på hebraisk — trolig en fremmed makts konge — og tilbyr ham kostbare og tiltalende gaver, symbolisert ved olje og velluktende salver. Juda sender utsendinger til fjerne steder. Hvorfor?  For å overtale ikke-jødiske nasjoner til å inngå politiske forbund med seg. Juda har vendt Jehova ryggen og setter sin lit til fremmede konger.

10. a) Hvordan søker kong Akas å inngå forbund med kongen i Assyria? b) På hvilken måte er det Juda ’fornedrer ting til Sjeol’?

¹⁰ Som et eksempel på dette kan vi nevne noe som skjer i kong Akas’ dager. Denne troløse kongen i Juda føler seg truet av et forbund som Israel og Syria har inngått, og sender sendebud til Tiglat-Pileser III, kongen i Assyria, og sier: «Jeg er din tjener og din sønn. Kom opp og frels meg av Syrias konges hånd og av Israels konges hånd, for de reiser seg mot meg.» Akas sender sølv og gull som en bestikkelse til kongen i Assyria, og kongen reagerer ved å rette et ødeleggende angrep mot Syria. (2. Kongebok 16: 7—9) Ved sine forbindelser med de ikke-jødiske nasjonene fornedrer Juda seg i særlig grad, ja til Sjeols dype steder. På grunn av disse forbindelsene  skal Juda dø, opphøre å eksistere som en uavhengig nasjon med en konge.

11. Hvilken falsk følelse av trygghet har Juda?

¹¹ Jehova sier videre til Juda: «På dine mange veier har du slitt. Du har ikke sagt: ’Det er håpløst!’ Du har funnet at din kraft er blitt gjenopplivet. Derfor er du ikke blitt syk.» (Jesaja 57: 10) Ja, nasjonen har arbeidet hardt på sine frafalne veier, og den innser ikke hvor håpløst det er. Den narrer tvert imot seg selv til å tro at den lykkes i sin egen kraft. Den føler seg styrket og frisk. Noe så ufornuftig!

12. Hvilke tilstander i kristenheten svarer til tilstandene i Juda?

¹² Det finnes et system i vår tid som går fram på en måte som minner mye om den måten Juda på Jesajas tid gikk fram på. Kristenheten bruker navnet Jesus, men den søker å inngå forbund med nasjonene og har fylt sine gudshus med religiøse bilder og billedstøtter. Dens tilhengere har til og med religiøse bilder og avguderiske billedstøtter i sine hjem. Kristenheten har ofret sine unge i nasjonenes kriger. Så støtende alt dette må være for den sanne Gud, som befaler de kristne: «Flykt fra avgudsdyrkelse»! (1. Korinter 10: 14) Ved sitt politiske engasjement har kristenheten ’drevet utukt med jordens konger’. (Åpenbaringen 17: 1, 2) Den er en viktig støttespiller for De forente nasjoner. Hva har denne religiøse skjøgen i vente? Hva sier Jehova til hennes forbilde, det troløse Juda, spesielt representert ved hovedstaden, Jerusalem?

’De ting du har samlet, vil ikke utfri deg’

13. På hvilken måte har Juda gitt seg til å lyve, og hvordan reagerer folket på Jehovas tålmodighet?

¹³ «Hvem ble du redd for, og hvem begynte du å frykte,  så du gav deg til å lyve?» spør Jehova. Det er et godt spørsmål! Juda viser så visst ingen sunn frykt for Jehova. Hadde folket gjort det, ville de ikke ha blitt en nasjon av løgnere, av slike som tilber falske guder. Jehova sier videre: «Meg kom du ikke i hu. Du la deg ikke noe på hjertet. Forholdt jeg meg ikke taus og skjulte tingene? Meg hadde du derfor ingen frykt for.» (Jesaja 57: 11) Jehova har forholdt seg taus og har ikke straffet Juda omgående. Verdsetter Juda det? Nei. Folket oppfatter Jehovas tålmodighet som likegyldighet. De har mistet all frykt for ham.

14, 15. Hva sier Jehova om Judas gjerninger og ’de ting folket har samlet’?

¹⁴ Den tid vil imidlertid komme da det er slutt på Jehovas langmodighet. Han sier med tanke på den tiden: «Jeg skal selv forkynne om din rettferdighet og dine gjerninger, at de ikke vil gagne deg. Når du roper om hjelp, vil de ting du har samlet, ikke utfri deg, men en vind skal bære dem alle bort. Et pust skal føre dem bort.» (Jesaja 57: 12, 13a) Jehova skal avsløre Judas falske rettferdighet. Folkets hyklerske gjerninger vil ikke være til noen nytte. ’De ting de har samlet’, alle deres avguder, vil ikke kunne utfri dem. Når ulykken kommer, vil de gudene som de stoler på, bli blåst bort av et vindpust.

¹⁵ Jehovas ord blir oppfylt i 607 f.v.t. Det er da babylonerkongen Nebukadnesar ødelegger Jerusalem, brenner templet og tar de fleste av folket til fange. «Således gikk Juda i landflyktighet, bort fra sin jord.» — 2. Kongebok 25: 1—21.

16. Hva har kristenheten og resten av «Babylon den store» i vente?

¹⁶ Kristenhetens store samling av religiøse bilder vil ikke kunne redde den på Jehovas vredes dag. (Jesaja  2: 19—22; 2. Tessaloniker 1: 6—10) Kristenheten kommer til å bli tilintetgjort sammen med resten av «Babylon den store» — verdens konglomerat av falsk religion. Det symbolske skarlagenrøde villdyret og dets ti horn skal tilintetgjøre Babylon den store. Åpenbaringen sier: «De ti horn som du så, og villdyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken og spise hennes kjøtt og brenne henne fullstendig opp med ild.» (Åpenbaringen 17: 3, 16, 17) Så glad vi kan være for at vi har fulgt oppfordringen: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager»! (Åpenbaringen 18: 4, 5) Måtte vi aldri vende tilbake til henne eller hennes veier.

«Den som tar sin tilflukt til meg, skal arve landet»

17. Hvilket løfte blir gitt til ’den som tar sin tilflukt til Jehova’, og når blir det oppfylt?

¹⁷ Men hva med de neste ordene i Jesajas profeti? «Den som tar sin tilflukt til meg, skal arve landet og ta mitt hellige fjell i eie.» (Jesaja 57: 13b) Hvem er det Jehova taler til nå? Han ser forbi den kommende voldsomme omveltningen og forutsier at hans folk skal bli utfridd av Babylon, og at den rene tilbedelse skal bli gjenopprettet på hans hellige fjell, Jerusalem. (Jesaja 66: 20; Daniel 9: 16) For en kilde til oppmuntring det må være for de jødene som har vært trofaste! Jehova sier videre: «En skal visselig si: ’Bygg opp, bygg opp en vei! Rydd veien! Fjern enhver hindring fra mitt folks vei.’» (Jesaja 57: 14) Når Guds tid er inne til at han skal utfri sitt folk, kommer veien til å være ryddet; alle hindringer vil være fjernet. — 2. Krønikebok 36: 22, 23.

18. Hvordan blir Jehovas opphøyde stilling beskrevet, men hvilken kjærlig omsorg legger han likevel for dagen?

 ¹⁸ Det er på dette punkt profeten Jesaja sier de ordene som ble sitert innledningsvis: «Dette er hva Den Høye og Opphøyde, han som bor for evig, og hvis navn er hellig, har sagt: ’I det høye og på det hellige sted bor jeg, og hos den som er knust og ydmyk i ånden, for å gjenopplive de ydmykes ånd og for å gjenopplive de knustes hjerte.’» (Jesaja 57: 15) Jehovas trone befinner seg i de høyeste himler. Det finnes ikke noe høyere eller mer opphøyd sted. Så godt det er å vite at han derfra ser alt — ikke bare de ondes synder, men også de rettferdige gjerningene til dem som prøver å tjene ham! (Salme 102: 19; 103: 6) Han hører dessuten de undertryktes stønn og gjenoppliver de knustes hjerte. Disse ordene må ha rørt ved hjertet til angrende jøder i gammel tid. De rører så avgjort også ved vårt hjerte.

19. Når opphører Jehovas vrede?

¹⁹ Det Jehova videre sier, er også oppmuntrende: «Det vil ikke være til uavgrenset tid jeg skal stride, eller for bestandig jeg skal være harm; for på grunn av meg ville ånden bli kraftløs, ja de pustende skapninger som jeg selv har dannet.» (Jesaja 57: 16) Ingen av Jehovas skapninger ville overleve hvis hans vrede varte i det uendelige. Men heldigvis gjør den ikke det. Den opphører når hensikten med den er oppnådd. Denne inspirerte forståelsen hjelper oss til å få en dyp verdsettelse av den kjærlighet Jehova har til sine skapninger.

20. a) Hvordan går Jehova fram overfor en overtreder som ikke angrer? b) På hvilken måte trøster Jehova den angerfulle synderen?

²⁰ Vi får ytterligere innsikt idet Jehova videre sier: «På grunn av hans urette vinnings misgjerning ble jeg harm, og jeg tok til å slå ham, idet jeg skjulte mitt ansikt, mens  jeg var harm. Men han fortsatte å vandre som en frafallen på sitt hjertes vei.» (Jesaja 57: 17) Urett som blir begått på grunn av griskhet, vekker i høy grad Jehovas vrede. Så lenge en person er en frafallen i sitt hjerte, fortsetter Jehova å være harm. Men sett at den frafalne reagerer positivt på tukten? Da viser Jehova hvordan hans kjærlighet og medfølelse får ham til å gå til handling: «Hans veier har jeg sett; og jeg begynte å helbrede ham og føre ham og gi ham og hans sørgende vederlag med trøst.» (Jesaja 57: 18) Etter at Jehova har truffet disiplinære tiltak, helbreder, eller leger, han den angerfulle synderen og trøster ham og dem som sørger sammen med ham. Det var derfor jødene kunne vende hjem i 537 f.v.t. Juda ble riktignok aldri mer et uavhengig rike med en konge i Davids slektslinje. Men templet i Jerusalem ble gjenoppbygd, og den sanne tilbedelse ble gjenopprettet.

21. a) Hvordan gjenopplivet Jehova de salvede kristnes ånd i 1919? b) Hvilken egenskap bør vi som enkeltpersoner framelske?

²¹ «Den Høye og Opphøyde», Jehova, hadde også omsorg for den salvede rest i 1919. På grunn av deres angerfulle, ydmyke ånd så den store Gud, Jehova, i sin godhet deres sorg og utfridde dem av det babylonske fangenskap. Han fjernet alle snublesteiner og ledet dem til friheten, så de kunne utøve en ren tilbedelse av ham. Derved fikk Jehovas ord gjennom Jesaja da en oppfyllelse. Og bak disse ordene ligger det evige prinsipper som gjelder hver enkelt av oss. Jehova godkjenner bare den tilbedelse de som har et ydmykt sinn, utøver. Og hvis en av Jehovas tjenere skulle synde, bør han være snar til å erkjenne sin synd, ta imot irettesettelse og korrigere sine veier. Måtte vi aldri glemme at Jehova helbreder og trøster de ydmyke, men «står de hovmodige imot». — Jakob 4: 6.

 ’Fred for dem langt borte og for dem som er nær’

22. Hvilken framtid forutsier Jehova for a) dem som angrer? b) de onde?

²² Jehova erklærer, idet han stiller framtiden til dem som angrer, opp som en kontrast til framtiden til dem som fortsetter å gå på sine onde veier: «Jeg skaper leppenes frukt. Vedvarende fred skal det være for den som er langt borte, og for den som er nær, . . . og jeg vil helbrede ham. Men de onde er som det opprørte hav, når det ikke kan falle til ro; dets vannmasser fortsetter å kaste opp tang og gjørme. Det er ingen fred . . . for de onde.» — Jesaja 57: 19⁠—21.

23. Hva er leppenes frukt, og på hvilken måte «skaper» Jehova denne frukt?

²³ Det lovprisningsoffer som blir frambåret for Gud, er frukt av lepper — offentlig kunngjøring av hans navn. (Hebreerne 13: 15) På hvilken måte «skaper» Jehova denne offentlige kunngjøring? For at en person skal frambære et lovprisningsoffer, må han først lære om Gud og så tro på ham. Tro — en frukt av Guds ånd — får ham så til å fortelle andre om det han har hørt. Han kunngjør det med andre ord offentlig. (Romerne 10: 13—15; Galaterne 5: 22) Vi må også huske at det i siste instans er Jehova som gir sine tjenere i oppdrag å forkynne hans pris. Og Jehova er den som utfrir sitt folk og gjør det mulig for dem å frambære slike lovprisningsoffer. (1. Peter 2: 9) Det kan derfor med rette sies at Jehova skaper denne leppenes frukt.

24. a) Hvem får erfare Guds fred, og hva fører det til? b) Hvem erfarer ikke fred, og hva fører det til?

²⁴ Når jødene vender tilbake til sitt hjemland mens de synger lovsanger for Jehova, er det virkelig en tiltalende  leppenes frukt de frambærer. Det må være en stor glede for jødene å erfare Guds fred, enten de er «langt borte» — langt fra Juda og fortsatt venter på å få vende hjem — eller «nær» — allerede tilbake i hjemlandet. Men hvor annerledes er ikke situasjonen for de onde! De som unnlater å gi akt på Jehovas tukt — de onde, uansett hvem eller hvor de er — har ingen fred. De er i opprør, lik det urolige havet, og frambærer ikke leppenes frukt, men «tang og gjørme», alt som er urent.

25. Hvordan har mange, både «langt borte» og «nær», fått erfare fred?

²⁵ Jehovas vitner i vår tid forkynner det gode budskap om Guds rike overalt. Både «langt borte» og «nær», i over 230 land og øysamfunn, frambærer de sine leppers frukt og lovpriser den eneste sanne Gud. Deres lovsang kan høres «fra jordens ytterste ende». (Jesaja 42: 10—12) De som hører den og reagerer positivt, tar imot sannheten fra Guds Ord, Bibelen. De får erfare fred, den fred det gir å tjene «den Gud som gir fred». — Romerne 16: 20.

26. a) Hva har de onde i vente? b) Hvilket storslagent løfte blir gitt til de saktmodige, og hva bør vi være fast besluttet på?

²⁶ De onde gir ikke akt på Rikets budskap. Men om kort tid vil de ikke lenger få lov til å forstyrre freden for de rettferdige. «Bare en liten stund til, og den onde er ikke mer,» lover Jehova. De som tar sin tilflukt til Jehova, skal arve landet og få leve under de beste forhold. «De saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» (Salme 37: 10, 11, 29) For et vakkert sted jorden da kommer til å bli! Måtte vi alle være fast besluttet på å bevare Guds fred, så vi kan synge Guds pris i all evighet!

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 263]

Juda utøver umoralsk tilbedelse under ethvert frodig tre

[Bilde på side 267]

Juda bygger altere over hele landet

 [Bilde på side 275]

«Jeg skaper leppenes frukt»