Jehova lærer oss det som gagner
Kapittel ni
Jehova lærer oss det som gagner
1. Hvordan reagerer de forstandige på Jehovas ord?
DE SOM er forstandige, lytter med stor respekt når Jehova taler, og gir akt på hans ord. Alt det Jehova sier, er til gagn for oss, og han er sterkt interessert i vårt ve og vel. Hvor hjertevarmende er det ikke å se hvordan Jehova talte til sitt paktsfolk i gammel tid: «Om du bare ville gi akt på mine bud!» (Jesaja 48: 18) Det Jehova lærer sitt folk, har vist seg å ha stor verdi, og det burde få oss til å lytte til ham og følge hans veiledning. Alle de oppfylte profetiene jager bort enhver tvil med hensyn til hans vilje til å oppfylle sine løfter.
2. Med tanke på hvem ble ordene i Jesaja 48 nedskrevet, og hvem ellers kan ha gagn av dem?
2 Ordene i Jesaja, kapittel 48, ble tydeligvis skrevet av hensyn til de jødene som ville komme til å være i landflyktighet i Babylon. Men disse ordene inneholder også et budskap som de kristne i vår tid ikke kan ignorere. I kapittel 47, ble Babylons fall forutsagt. Nå beskriver Jehova hva han har i sinne å gjøre for de landflyktige jødene i byen. Det volder ham sorg å se at hans utvalgte folk er hyklersk, og at de egensindig nekter å tro på hans løfter. Likevel vil han lære dem det som er til gagn for dem. Han forutser at det skal komme en tid med lutring, som vil føre til at en trofast rest får komme tilbake til sitt hjemland.
3. Hva var det som var galt med Israels tilbedelse?
3 Jehovas folk har virkelig veket langt bort fra den rene tilbedelse! Jesajas innledende ord er tankevekkende: «Hør dette, Jakobs hus, dere som kaller dere med Israels navn, og som er utgått fra Judas vann, dere som sverger ved Jehovas navn, og som nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet. For de har kalt seg selv folk fra den hellige by, og til Israels Gud har de støttet seg — hærstyrkenes Jehova er hans navn.» (Jesaja 48: 1, 2) Noe så hyklersk! Det at de «sverger ved Jehovas navn», betyr ikke noe annet enn at de bruker Guds navn på en formalistisk måte. (Sefanja 1: 5) Før det babylonske fangenskap tilbad jødene Jehova i «den hellige by», Jerusalem. Men deres tilbedelse var ikke oppriktig. Deres hjerte var langt borte fra Jehova, og deres tilbedelseshandlinger ble ikke utført ’i sannhet og rettferdighet’. De hadde ikke den tro patriarkene hadde. — Malaki 3: 7.
4. Hva slags tilbedelse er det som behager Jehova?
4 Jehovas ord minner oss om at vår tilbedelse ikke må være rutinemessig og mekanisk. Vi må være helhjertet i vår tilbedelse. Et minimum av tjeneste som kanskje blir utført for å tekkes eller imponere andre, kan ikke sies å være «gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til». (2. Peter 3: 11) Det at en person kaller seg kristen, er ikke i seg selv nok til å gjøre hans tilbedelse antagelig i Guds øyne. (2. Timoteus 3: 5) Det er viktig å erkjenne at Jehova er til, men det er bare en begynnelse. Jehova vil at vi skal tilbe ’av hele vår sjel’, motivert av inderlig kjærlighet og dyp verdsettelse. — Kolosserne 3: 23.
Nye ting forutsagt
5. Hva er noen av «de første ting» som Jehova har forutsagt?
5 Jødene i Babylon trenger kanskje å få frisket opp hukommelsen. Jehova minner dem derfor enda en gang om at han er de sanne profetiers Gud: «De første ting har jeg kunngjort helt fra den tiden, og av min egen munn gikk de ut, og jeg fortsatte å la dem bli hørt. Plutselig grep jeg inn, og tingene begynte å inntreffe.» (Jesaja 48: 3) «De første ting» er ting som Gud allerede har gjort, for eksempel det at han utfridde israelittene av Egypt og gav dem det lovte land i arv. (1. Mosebok 13: 14, 15; 15: 13, 14) Slike forutsigelser går ut av Guds munn; de er av guddommelig opprinnelse. Gud lar mennesker høre hans forordninger, og det de hører, bør anspore dem til lydighet. (5. Mosebok 28: 15) Han griper inn plutselig for å gjøre det han har forutsagt. Det faktum at han er Den Allmektige, er en garanti for at hans hensikt vil bli gjennomført. — Josva 21: 45; 23: 14.
6. Hvor ’gjenstridige og opprørske’ er jødene blitt?
6 Jehovas folk er blitt «gjenstridig og opprørsk». (Salme 78: 8) Han sier det til dem som det er: «Du er hard, og . . . din nakke er en sene av jern og din panne er kobber.» (Jesaja 48: 4) Jødene er som metaller — vanskelige å bøye. De viker ikke en tomme. Det er en av grunnene til at Jehova åpenbarer ting før de inntreffer. Hvis han ikke gjorde det, kunne hans folk si om det han har gjort: «Det er min avgud som har gjort dem, og det er mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde som har gitt befaling om dem.» (Jesaja 48: 5) Kommer det som Jehova nå sier, til å ha noen virkning på de troløse jødene? Han sier til dem: «Du har hørt det. Se det hele. Og dere, kommer dere ikke til å fortelle om det? Jeg har latt deg høre om nye ting fra den tid som nå er, ja ting som er holdt tilbake, som du ikke har visst om. I den tid som nå er, skal de bli skapt, og ikke fra den tiden, ja ting som du ikke har hørt om før i dag, for at du ikke skal si: ’Se, jeg visste om dem allerede.’» — Jesaja 48: 6, 7.
7. Hva vil de landflyktige jødene måtte innrømme, og hva kan de vente?
7 Lang tid i forveien skrev Jesaja ned det som var forutsagt om Babylons fall. Nå da jødene er i landflyktighet i Babylon, får de en profetisk befaling om å tenke på oppfyllelsen av det som er forutsagt. Kan de nekte for at Jehova er de oppfylte profetiers Gud? Og ettersom Judas innbyggere har sett og hørt at Jehova er en sannhetens Gud, må de ikke da også gjøre andre kjent med denne sannhet? Jehovas åpenbarte ord forutsier nye ting som ennå ikke har skjedd, for eksempel Kyros’ erobring av Babylon og utfrielsen av jødene. (Jesaja 48: 14—16) Det er noe som tilsynelatende skjer plutselig og uventet. Ingen kunne ha forutsagt dette bare ved å studere utviklingen i verden. Det har ingen åpenbar årsak. Hvem er det som sørger for at det skjer? Ettersom Jehova har forutsagt det omkring 200 år i forveien, er svaret innlysende.
8. Hvilke nye ting ser de kristne i vår tid fram til, og hvorfor stoler de helt og fullt på Jehovas profetiske ord?
8 Jehova gjennomfører dessuten det han har sagt, i samsvar med sitt eget tidsskjema. De oppfylte profetiene viser at han er den sanne Gud. Det var tydelig for jødene i gammel tid, og det er også tydelig for de kristne i vår tid. Beretningen om utallige profetier som allerede er blitt oppfylt — «de første ting» — utgjør en forsikring om at de nye ting som Jehova har lovt — den kommende «store trengsel», det at den ’store skare’ skal overleve denne trengselen, den ’nye jord’ og mye mer — også kommer til å skje. (Åpenbaringen 7: 9, 14, 15; 21: 4, 5; 2. Peter 3: 13) Denne forsikringen ansporer rettsindige mennesker i vår tid til å tale om ham med stor iver. De føler det på samme måte som salmisten, som sa: «Jeg har kunngjort det gode budskap om rettferdighet i den store menighet. Se, mine lepper holder jeg ikke tilbake.» — Salme 40: 9.
Jehova utviser selvkontroll
9. Hvordan kan det sies at Israels nasjon har vært «en overtreder fra mors liv av»?
9 Fordi jødene ikke har trodd på Jehovas profetier, har de heller ikke gitt akt på hans advarsler. Han sier derfor til dem: «Og du har ikke hørt det, og du har ikke visst det, og fra den tiden har ditt øre ikke vært åpent. For jeg vet jo at du virkelig fortsatte å handle forrædersk, og ’en overtreder fra mors liv av’ er du blitt kalt.» (Jesaja 48: 8) Juda har ikke villet høre Jehovas gledelige nyheter. (Jesaja 29: 10) Den måten Guds paktsfolk har opptrådt på, viser at dette er en nasjon som er «en overtreder fra mors liv av». Fra fødselen av og opp gjennom hele historien har Israel vist seg å være en opprørsk nasjon. Det er ikke bare slik at de synder en og annen gang; de er inngrodde overtredere og forrædere. — Salme 95: 10; Malaki 2: 11.
10. Hvorfor vil Jehova legge bånd på seg?
10 Er alt håp ute? Nei. Selv om Juda har vært opprørsk og forrædersk, er Jehova alltid trofast og sannferdig. For sitt store navns skyld skal han legge bånd på seg når han utøser sin vrede. Han sier: «For mitt navns skyld skal jeg tøyle min vrede, og for min lovprisnings skyld skal jeg legge bånd på meg overfor deg, så du ikke skal bli avskåret.» (Jesaja 48: 9) For en kontrast! Jehovas folk, både Israel og Juda, har vært troløst. Men Jehova skal hellige sitt navn og gå fram på en måte som bringer pris og ære til det. Av den grunn skal han ikke avskjære sitt utvalgte folk. — Joel 2: 13, 14.
11. Hvorfor vil ikke Gud tillate at hans folk blir fullstendig tilintetgjort?
11 Jehovas tilrettevisning får rettsindige enkeltpersoner blant de landflyktige jødene til å innse hvor galt de har handlet, og bestemme seg for å gi akt på det han lærer dem. De får denne oppmuntrende forsikringen: «Se, jeg har lutret deg, men ikke som sølv. Jeg har utvalgt deg i nødens smelteovn. For min egen skyld, for min egen skyld skal jeg gripe inn, for hvordan skulle en kunne la seg bli vanhelliget? Og min herlighet skal jeg ikke gi til noen annen.» (Jesaja 48: 10, 11) De harde prøvene som Jehova har latt komme over sitt folk — som om de har vært i «nødens smelteovn» — har lutret dem, åpenbart hva som bor i deres hjerte. Noe lignende hendte flere hundre år tidligere, da Moses sa til deres forfedre: «Jehova din Gud lot deg vandre disse førti årene i ødemarken, for å ydmyke deg, for å sette deg på prøve for å få vite hva som var i ditt hjerte.» (5. Mosebok 8: 2) Trass i nasjonens opprørske holdning ble den ikke tilintetgjort av Jehova den gang, og han vil heller ikke tilintetgjøre den fullstendig nå. Derved vil hans navn og ære bli forsvart. Hvis hans folk skulle gå til grunne under babylonerne, ville han ikke være tro mot sin pakt, og hans navn ville bli vanhelliget. Det ville se ut som om Israels Gud ikke er i stand til å frelse sitt folk. — Esekiel 20: 9.
12. Hvordan ble de sanne kristne lutret under den første verdenskrig?
12 Også i nyere tid har Jehovas folk trengt å bli lutret. I begynnelsen av 1900-tallet var det mange av dem som tilhørte den lille gruppen av bibelstudenter, som tjente Gud av et oppriktig ønske om å behage ham, men noen hadde urette motiver, for eksempel et ønske om å få en fremtredende stilling. Før denne lille gruppen kunne gå i spissen for den verdensomspennende forkynnelsen av det gode budskap som ifølge profetien skulle finne sted i endens tid, måtte den bli renset. (Matteus 24: 14) Profeten Malaki forutsa at det skulle bli utført nettopp et slikt lutringsarbeid i forbindelse med at Jehova kom til sitt tempel. (Malaki 3: 1—4) Dette gikk i oppfyllelse i 1918. De sanne kristne hadde vært igjennom en periode med ildprøver under den første verdenskrig, og disse prøvelsene kulminerte med fengslingen av Joseph F. Rutherford, Selskapet Vakttårnets daværende president, og noen andre av Selskapets ledere. Denne lutringen var til gagn for disse oppriktige kristne menneskene. Da den første verdenskrig var slutt, var de fastere besluttet enn noen gang på å tjene sin store Gud på den måten som han ville vise dem.
13. Hvordan har Jehovas folk reagert på den forfølgelsen de har vært utsatt for i årene etter den første verdenskrig?
13 Siden den tiden har Jehovas vitner stadig vært utsatt for de mest brutale former for forfølgelse. Det har ikke ført til at de har begynt å tvile på det deres Skaper har sagt. De har i stedet merket seg det apostelen Peter skrev til noen kristne som ble forfulgt på hans tid: «Dere . . . er blitt bedrøvet ved forskjellige prøvelser, for at den prøvde kvalitet av deres tro . . . kan bli funnet å være årsak til pris og herlighet og ære under Jesu Kristi åpenbarelse.» (1. Peter 1: 6, 7) Intens forfølgelse får ikke de sanne kristne til å bryte sin ulastelighet. Den får snarere fram deres rene motiver. Den gir deres tro en prøvd kvalitet og viser hvor dypt deres kjærlighet og hengivenhet stikker. — Ordspråkene 17: 3.
’Jeg er den første, og jeg er den siste’
14. a) I hvilken forstand er Jehova «den første» og «den siste»? b) Hvilke mektige gjerninger har Jehova gjort med sin «hånd»?
14 Jehova kommer nå med en kjærlig oppfordring til sitt paktsfolk: «Hør på meg, Jakob, og du, Israel, min kalte. Jeg er den samme. Jeg er den første. Jeg er også den siste. Og det var min hånd som la jordens grunnvoll, og min høyre hånd som bredte himlene ut. Jeg roper til dem, for at de skal fortsette å stå sammen.» (Jesaja 48: 12, 13) I motsetning til menneskene er Jehova evig og forandrer seg ikke. (Malaki 3: 6) I Åpenbaringen erklærer han: «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.» (Åpenbaringen 22: 13) Før Jehova fantes det ingen allmektig Gud, og det kommer heller ingen etter ham. Han er Den Høyeste og Den Evige, Skaperen. Hans «hånd» — hans anvendte makt — grunnfestet jorden og bredte ut stjernehimmelen. (Job 38: 4; Salme 102: 25) Når han kaller på sitt skaperverk, står det rede til å tjene ham. — Salme 147: 4.
15. Hvordan og i hvilken hensikt har Jehova «elsket» Kyros?
15 Både jøder og ikke-jøder får nå en viktig innbydelse: «Samle dere, alle sammen, og hør! Hvem blant dem har fortalt disse ting? Jehova selv har elsket ham. Han skal gjøre det som behager ham, mot Babylon, og hans arm skal være mot kaldeerne. Jeg — jeg selv har talt. Ja, jeg har tilkalt ham. Jeg har hentet ham, og hans vei skal gjøres framgangsrik.» (Jesaja 48: 14, 15) Jehova alene er allmektig og i stand til å komme med en nøyaktig forutsigelse av det som skal skje. Ingen blant «dem», de verdiløse avgudene, er i stand til å forutsi det. Jehova, ikke avgudene, har «elsket ham», Kyros — det vil si at Jehova har utvalgt ham i en spesiell hensikt. (Jesaja 41: 2; 44: 28; 45: 1, 13; 46: 11) Han har forutsett at Kyros skal stå fram på skueplassen, og har utpekt ham som Babylons framtidige erobrer.
16, 17. a) Hvorfor kan det ikke sies at Jehova har prøvd å holde sine forutsigelser hemmelig? b) Hvordan har Jehova gjort sine hensikter kjent i vår tid?
16 I en innbydende tone sier Jehova videre: «Nærm dere meg. Hør dette. Fra begynnelsen av har jeg slett ikke talt i det skjulte. Fra den tiden da det skjedde, har jeg vært der.» (Jesaja 48: 16a) Det Jehova har forutsagt, har ikke vært uttalt i det skjulte eller bare vært gjort kjent for noen få innvidde. Jehovas profeter talte åpenhjertig på Jehovas vegne. (Jesaja 61: 1) De kunngjorde Guds vilje offentlig. Begivenheter som fant sted i forbindelse med Kyros, var ikke ukjente for Gud. Han hadde åpent og direkte forutsagt dem gjennom Jesaja omkring 200 år i forveien.
17 Heller ikke i vår tid er Jehova på noen måte hemmelighetsfull når det gjelder hans hensikter. Millioner av mennesker i over 200 land og øysamfunn forkynner fra hus til hus, på gatene og overalt ellers. De advarer om den kommende enden for denne tingenes ordning og gjør kjent det gode budskap om kommende velsignelser under Guds rikes styre. Ja, Jehova er en Gud som gjør kjent sine hensikter.
«Gi akt på mine bud!»
18. Hvilket ønske har Jehova for sitt folk?
18 Profeten erklærer under ledelse av Jehovas ånd: «Nå har Den Suverene Herre Jehova selv sendt meg, sammen med sin ånd. Dette er hva Jehova har sagt, din Gjenkjøper, Israels Hellige: ’Jeg, Jehova, er din Gud, den som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg, den som lar deg gå på den veien som du bør vandre.’» (Jesaja 48: 16b, 17) Det at Jehova på en slik kjærlig måte gir uttrykk for sin omsorg for Israels nasjon, burde forsikre folket om at han skal utfri dem av Babylon. Han er deres Gjenkjøper. (Jesaja 54: 5) Jehova ønsker inderlig at israelittene igjen skal komme i et godt forhold til ham og gi akt på hans bud. Den sanne tilbedelse er basert på at hans veiledning blir fulgt. Israelittene klarer ikke å vandre på den rette vei hvis de ikke får lære å ’gå på den veien de bør vandre’.
19. Hvilken inderlig oppfordring kommer Jehova med?
19 Jehova vil at hans folk skal bli spart for ulykke og glede seg over livet. Dette ønsket blir uttrykt på denne vakre måten: «Om du bare ville gi akt på mine bud! Da skulle din fred bli som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.» (Jesaja 48: 18) For en kjærlig oppfordring fra Den Allmektige Skaper! (5. Mosebok 5: 29; Salme 81: 13) I stedet for å bli ført i fangenskap kan israelittene glede seg over stor fred, en fred som ikke bare er som en dråpe vann, men «som en elv». (Salme 119: 165) Deres rettferdige gjerninger kan bli like talløse som havets bølger. (Amos 5: 24) Som den som virkelig er interessert i israelittene, appellerer Jehova til dem og viser dem på en kjærlig måte hvordan de bør vandre. Å, om de bare ville høre!
20. a) Hva ønsker Jehova for Israel, trass i at nasjonen har vært opprørsk? b) Hva lærer vi om Jehova av den måten han handler med sitt folk på? (Se rammen på side 133.)
20 Hvilke velsignelser vil israelittene få del i hvis de angrer og vender om? Jehova sier: «Ditt avkom skulle bli som sanden, og etterkommerne fra ditt indre som sandkornene. Ens navn skulle ikke bli utslettet eller tilintetgjort framfor meg.» (Jesaja 48: 19) Jehova minner folket om det løftet han har gitt om at Abrahams ætt skal bli tallrik, «som himlenes stjerner og som sandkornene som er på havets strand». (1. Mosebok 22: 17; 32: 12) Men disse etterkommerne av Abraham har vært opprørske og har ingen rett til å få del i oppfyllelsen av løftet. De har skaffet seg et rulleblad som er så dårlig at de ifølge Jehovas egen lov fortjener å få sitt navn som nasjon utslettet. (5. Mosebok 28: 45) Likevel ønsker ikke Jehova å tilintetgjøre sitt folk, og han vil ikke forlate dem fullstendig.
21. Hvilke velsignelser kan vi få del i i vår tid hvis vi søker Jehovas veiledning?
21 De prinsippene som er uttrykt i denne kraftfulle passasjen, kan anvendes på dem som tilber Jehova i dag. Jehova er livets Kilde, og han vet bedre enn noen annen hvordan vi bør bruke livet vårt. (Salme 36: 9) Han har gitt oss retningslinjer, ikke for å frata oss gleden, men for å hjelpe oss. De sanne kristne reagerer positivt på dette ved at de er ivrige etter å bli undervist av Jehova. (Mika 4: 2) Hans retningslinjer beskytter vår åndelighet og vårt forhold til ham, og de verner oss mot Satans fordervende innflytelse. Når vi forstår og verdsetter de prinsippene som ligger til grunn for Jehovas lover, kan vi se at han lærer oss det som er til gagn for oss. Vi ser at ’hans bud ikke er byrdefulle’. Og vi vil ikke bli avskåret. — 1. Johannes 2: 17; 5: 3.
«Dra ut fra Babylon!»
22. Hva blir de trofaste jødene oppfordret til å gjøre, og hvilken forsikring får de?
22 Kommer noen av jødene til å vise at de har den rette hjertetilstand, når Babylon faller? Kommer de til å benytte seg av at Jehova utfrir dem, og reise tilbake til sitt hjemland for å gjenopprette den rene tilbedelse? Ja. Det Jehova sier videre, viser at han har tillit til at det kommer til å skje. «Dra ut fra Babylon! Flykt fra kaldeerne. Forkynn det med lyden av et gledesrop, la dette bli hørt. La det gå ut til jordens ytterste ende. Si: ’Jehova har kjøpt sin tjener Jakob tilbake. Og de ble ikke tørste da han lot dem vandre endog gjennom herjede steder. Vann fra klippen fikk han til å flyte fram for dem, og han tok til å kløve en klippe, så vannet kunne strømme ut.’» (Jesaja 48: 20, 21) Jehovas folk blir oppfordret profetisk til å dra ut fra Babylon uten å nøle. (Jeremia 50: 8) Det må gjøres kjent like til jordens ender at de er blitt gjenkjøpt. (Jeremia 31: 10) Etter utgangen av Egypt sørget Jehova for at folket hadde det de trengte, på sin vandring gjennom ørkenen. Han kommer også til å sørge for sitt folk når de drar hjem fra Babylon. — 5. Mosebok 8: 15, 16.
23. Hvem kommer ikke til å få nyte godt av den fred Gud gir?
23 Det er også et annet viktig prinsipp jødene må huske når det gjelder Jehovas frelsesgjerninger. De som har en rettferdig innstilling, kan komme til å lide på grunn av sine synder, men de kommer ikke til å bli tilintetgjort. Situasjonen er imidlertid annerledes for de urettferdige. «’Det er ingen fred,’ har Jehova sagt, ’for de onde.’» (Jesaja 48: 22) Syndere som ikke angrer, vil ikke få den fred som Gud har forbeholdt dem som elsker ham. Hans frelsesgjerninger er ikke beregnet på dem som ikke tror, og på onde mennesker som ikke vil forandre seg. De er bare beregnet på dem som har tro. (Titus 1: 15, 16; Åpenbaringen 22: 14, 15) De onde har ikke Guds fred.
24. Hva har Guds folk gledet seg over i nyere tid?
24 Da det åpnet seg en mulighet til å forlate Babylon i 537 f.v.t., brakte det de trofaste israelittene stor glede. Og Guds folk gledet seg da de ble utfridd av babylonsk fangenskap i 1919. (Åpenbaringen 11: 11, 12) De var fylt av håp, og de benyttet anledningen til å utvide sin virksomhet. Denne lille gruppen av kristne måtte virkelig være modige for å kunne utnytte de nye mulighetene til å forkynne i en fiendtligsinnet verden. Men med Jehovas hjelp gikk de i gang med å forkynne det gode budskap. Historien bekrefter at Jehova velsignet dem.
25. Hvorfor er det viktig at vi gir nøye akt på Guds rettferdige forordninger?
25 Denne delen av Jesajas profeti legger vekt på at Jehova lærer oss det som er til gagn for oss. Det er svært viktig å gi nøye akt på hans rettferdige forordninger. (Åpenbaringen 15: 2—4) Hvis vi stadig minner oss selv om Jehovas visdom og kjærlighet, vil det hjelpe oss til å gjøre det som han sier er rett. Alle hans bud er til gagn for oss. — Jesaja 48: 17, 18.
[Studiespørsmål]
[Ramme/bilder på side 133]
Den Allmektige Gud legger bånd på seg
«Jeg [skal] tøyle min vrede . . . jeg [skal] legge bånd på meg,» sa Jehova til de frafalne israelittene. (Jesaja 48: 9) Slike uttalelser hjelper oss til å se at Jehova er et fullkomment eksempel ved aldri å misbruke sin makt. Sant nok er det ingen som har større makt enn han. Det er derfor vi omtaler ham som Den Allmektige, en benevnelse som han også bruker om seg selv. (1. Mosebok 17: 1) Han har ikke bare ubegrenset makt og styrke, men som universets Skaper og Overherre har han også all myndighet. Det er derfor ingen kan driste seg til å holde hans hånd tilbake eller si til ham: «Hva har du gjort?» — Daniel 4: 35.
Jehova er imidlertid sen til vrede, selv når det er behov for at han skal vise sine fiender sin makt. (Nahum 1: 3) Han kan ’tøyle sin vrede’, og det blir med rette sagt om ham at han er «sen til vrede», fordi det er kjærlighet — ikke vrede — som er hans mest fremtredende egenskap. Hans vrede er alltid rettferdig, alltid berettiget, alltid behersket når den kommer til uttrykk. — 2. Mosebok 34: 6; 1. Johannes 4: 8.
Hvorfor handler Jehova på denne måten? Fordi det er fullkommen likevekt mellom hans allmakt og hans tre andre viktigste egenskaper — visdom, rettferdighet og kjærlighet. Han utøver alltid sin makt i harmoni med disse andre egenskapene.
[Bilde på side 122]
Jesajas budskap om gjenopprettelse gir de trofaste landflyktige jødene håp
[Bilder på side 124]
Jødene hadde lett for å gi avguder æren for det Jehova gjorde
1. Istar 2. Frise i glassert teglstein fra prosesjonsgaten i Babylon 3. Drage, et symbol på Marduk
[Bilde på side 127]
En «nødens smelteovn» kan åpenbare om våre motiver for å tjene Jehova er rene
[Bilde på side 128]
De sanne kristne har vært utsatt for de mest brutale former for forfølgelse
