Kapittel to

Trøstende profetiske ord som angår deg

Jesaja 41: 1—29

1. Hvorfor bør vi være interessert i Jesajas profeti?

JESAJA skrev den boken som bærer hans navn, for nesten 3000 år siden, men boken har likevel stor verdi for oss som lever nå. Vi kan lære viktige prinsipper av de historiske begivenhetene han skrev om. Og vi kan bygge opp vår tro ved å studere de profetiene han nedskrev i Jehovas navn. Ja, Jesaja var en profet for den levende Gud, Jehova, som inspirerte ham til å skrive historie på forhånd — til å beskrive begivenheter før de fant sted. Jehova viste derved at han både kan forutsi og forme framtiden. Etter å ha studert Jesajas bok er de sanne kristne overbevist om at Jehova kommer til å oppfylle alt det han har lovt.

2. Hvordan var situasjonen i Jerusalem da Jesaja skrev sin profetiske bok, og hvilken forandring skulle komme til å skje?

² På det tidspunkt da Jesaja fullførte nedskrivningen av profetien, hadde Jerusalem overlevd trusselen fra Assyria. Templet stod fremdeles, og folket var opptatt med sine daglige gjøremål, slik de hadde vært i flere hundre år. Men situasjonen skulle komme til å forandre seg. Det skulle komme en tid da de jødiske kongenes rikdommer skulle bli ført til Babylon, og da unge jøder skulle bli hoffmenn hos kongen i den byen. * (Jesaja 39: 6, 7)  Det skulle skje over hundre år senere. — 2. Kongebok 24: 12—17; Daniel 1: 19.

3. Hvilket budskap inneholder Jesaja, kapittel 41?

³ Guds budskap gjennom Jesaja er imidlertid ikke bare et domsbudskap. Kapittel 40 i hans bok begynner med ordet «Trøst». * Jødene kunne finne trøst i forsikringen om at enten de selv eller deres barn skulle få vende tilbake til hjemlandet. Kapittel 41 utdyper det trøstende budskapet og forutsier at Jehova skal oppreise en mektig konge som skal fullføre hans vilje. Det inneholder forsikringer om Guds hjelp og støtte og oppfordrer folket til å sette sin lit til Gud. Det avslører også de falske gudene som nasjonene setter sin lit til, og viser at de er maktesløse. Alt dette var trosstyrkende på Jesajas tid, og det er det også i vår tid.

Jehova utfordrer nasjonene

4. Med hvilke ord utfordrer Jehova nasjonene?

⁴ Gjennom sin profet sier Jehova: «Hør på meg i taushet, dere øyer; og la folkegrupper få ny kraft. La dem komme nærmere. La dem så tale. La oss sammen tre fram for retten.» (Jesaja 41: 1) Med disse ordene utfordrer Jehova de nasjonene som motarbeider hans folk. La dem tre fram for ham og gjøre seg klar til å tale! Som vi skal se senere, krever Jehova, som om han skulle være en dommer i en rettssal, at disse nasjonene legger fram beviser for at deres avguder virkelig er guder. Kan disse gudene forutsi frelsesgjerninger for sine tilbedere eller dommer over deres fiender? Kan de i så fall oppfylle slike profetier? Svaret er nei. Det er bare Jehova som kan gjøre det.

5. Forklar hvordan Jesajas profetier har mer enn én oppfyllelse.

⁵ Når vi nå skal drøfte Jesajas profeti, er det viktig å  huske at hans ord, i likhet med mange andre bibelske profetier, får mer enn én oppfyllelse. I 607 f.v.t. skulle Juda bli ført i fangenskap til Babylon. Men Jesajas profeti viser at Jehova skulle utfri de israelittene som ble holdt som fanger der. Det skjedde i 537 f.v.t. I begynnelsen av 1900-tallet skjedde det noe som utgjør en parallell til denne utfrielsen. Under den første verdenskrig opplevde Jehovas salvede tjenere på jorden en trengselstid. I 1918 førte press fra Satans verden — anført av kristenheten som den mest fremtredende del av Babylon den store — til at den organiserte forkynnelse av det gode budskap praktisk talt opphørte. (Åpenbaringen 11: 5—10) Noen av Selskapet Vakttårnets ledere ble kastet i fengsel på grunnlag av falske anklager. Verden hadde tilsynelatende seiret i sin kamp mot Guds tjenere. Men så, akkurat som i 537 f.v.t., ble de helt uventet utfridd av Jehova. I 1919 ble Selskapet Vakttårnets fengslede ledere løslatt, og senere ble anklagene mot dem frafalt. På et stevne i Cedar Point i Ohio i september 1919 fikk Jehovas tjenere ny styrke og tok igjen fatt på forkynnelsen av det gode budskap om Riket. (Åpenbaringen 11: 11, 12) Fra den gang og fram til nå har forkynnelsesarbeidet pågått i stadig større omfang. Mange av Jesajas profetiske ord vil dessuten på en enestående måte bli oppfylt i det kommende jordiske paradis. De ordene som Jesaja uttalte for lang tid siden, berører følgelig alle nasjoner og folk i dag.

En befrier

6. Hvordan beskriver profeten en framtidig erobrer?

⁶ Gjennom Jesaja forutsier Jehova at det skal komme en befrier som både skal utfri Guds folk av Babylon og fullbyrde dommen over deres fiender. Jehova spør:  «Hvem har vekket opp en fra soloppgangen? Hvem gikk i rettferdighet i gang med å kalle ham til sine føtter, for å overgi nasjonene framfor ham og for å la ham undertvinge endog konger? Hvem fortsatte å gi dem lik støv til hans sverd, slik at de er blitt drevet omkring lik halmstrå med hans bue? Hvem fortsatte å forfølge dem, fortsatte i fred å dra fram på sine føtter på den stien som han ikke kom på? Hvem har vært virksom og har gjort dette, kalt generasjonene fram fra begynnelsen? Jeg, Jehova, Den Første; og hos de siste er jeg den samme.» — Jesaja 41: 2⁠—4.

7. Hvem er den kommende erobreren, og hva utretter han?

⁷ Hvem er det som skal vekkes opp fra soloppgangen, fra østlige områder? Medo-Persia og Elam er land som ligger øst for Babylon. Derfra marsjerer perseren Kyros med sine mektige hærstyrker. (Jesaja 41: 25; 44: 28; 45: 1—4, 13; 46: 11) Selv om Kyros ikke tilber Jehova, handler han i harmoni med Jehovas, den rettferdige Guds, vilje. Kyros undertvinger konger, og de blir spredt som støv foran ham. På sitt erobringstokt drar han fram «i fred», i trygghet,  på stier han ikke har pleid å ferdes på, og overvinner alle hindringer. I 539 f.v.t. kommer Kyros fram til den mektige byen Babylon og omstyrter den. Det fører til at Guds folk blir satt fri, slik at de kan dra tilbake til Jerusalem for å gjenopprette den rene tilbedelse. — Esra 1: 1—7. *

8. Hva er det bare Jehova som kan gjøre?

⁸ Gjennom Jesaja forutsa altså Jehova at Kyros skulle framstå, lenge før denne kongen ble født. Det er bare den sanne Gud som kan komme med en slik nøyaktig profeti. Det finnes ingen som Jehova kan sammenlignes med blant nasjonenes falske guder. Jehova sier med god grunn: «Min herlighet skal jeg ikke gi til noen annen.» Bare Jehova kan med rette si: «Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud.» — Jesaja 42: 8; 44: 6, 7.

Skremte mennesker setter sin lit til avguder

9—11. Hvordan reagerer nasjonene da de hører at Kyros nærmer seg?

⁹ Jesaja beskriver nå hvordan nasjonene reagerer når de står overfor denne framtidige erobreren: «Øyene så det og begynte å frykte. Til og med jordens ytterste ender begynte å skjelve. De nærmet seg og fortsatte å komme. De gikk i gang med å hjelpe hver og én sin neste, og en pleide å si til sin bror: ’Vær sterk!’ Kunsthåndverkeren begynte derfor å styrke metallarbeideren; den som glatter ut med smihammeren, begynte å styrke den som hamrer på ambolten, idet han sa om loddingen: ’Den er god.’ Til slutt festet en det med nagler, så det ikke kunne bli brakt til å vakle.» — Jesaja 41: 5⁠—7.

 ¹⁰ Idet Jehova ser omkring 200 år inn i framtiden, tar han et overblikk over verdenssituasjonen. Mektige hærstyrker under ledelse av Kyros rykker hurtig fram og beseirer alle motstandere. Folkene — også de som bor på øyene, de mest fjerntliggende stedene — skjelver idet han  kommer nærmere. I frykt slår de seg sammen for å stå imot ham som Jehova har kalt fra øst til å fullbyrde dommen. De forsøker å oppmuntre hverandre og sier: «Vær sterk!»

¹¹ Kunsthåndverkerne samarbeider om å lage avguder som skal redde folket. Treskjæreren lager en avgud og oppfordrer så gullsmeden til å kle den med et metall, kanskje med gull. Billedhoggeren glatter ut metallet med hammeren og godkjenner loddingen. Det er kanskje med en viss sarkasme det sies at bildet blir festet med nagler for at det ikke skal vakle eller vise seg å være svakt, slik som Dagon-bildet, som veltet foran Jehovas ark. — 1. Samuelsbok 5: 4.

Frykt ikke!

12. Hvilken forsikring kommer Jehova med overfor Israel?

¹² Nå vender Jehova oppmerksomheten mot sitt folk. I motsetning til nasjonene, som setter sin lit til livløse avguder, behøver aldri de som stoler på den sanne Gud, å frykte. Jehova begynner med å minne om at israelittene er etterkommere av hans venn Abraham. Med ord som vitner om stor ømhet, gjengir Jesaja det Jehova sier: «Men du, Israel, er min tjener, du, Jakob, som jeg har utvalgt, min venn Abrahams ætt, som jeg har tatt fra jordens ytterste ender, og som jeg har kalt helt fra dens fjerne deler. Derfor sa jeg til deg: ’Du er min tjener; jeg har utvalgt deg, og jeg har ikke forkastet deg. Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke spent omkring, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg. Jeg vil virkelig hjelpe deg. Ja, jeg vil ha et fast grep om deg med min rettferdighets høyre hånd.’» — Jesaja 41: 8⁠—10.

13. Hvorfor er Jehovas ord til trøst for de landflyktige jødene?

¹³ For en trøst det vil være for de trofaste jødene som er  fanger i et fremmed land, å høre disse ordene! Så oppmuntrende det vil være å høre Jehova kalle dem ’sin tjener’ i en tid da de er i landflyktighet, som tjenere for Babylons konge! (2. Krønikebok 36: 20) Selv om Jehova vil tukte dem fordi de har vært troløse, vil han ikke forkaste dem. Israel tilhører Jehova, ikke Babylon. Jehovas tjenere kommer ikke til å ha noen grunn til å skjelve når erobreren Kyros nærmer seg. Jehova skal være med sitt folk for å hjelpe dem.

14. Hvordan er Jehovas ord til Israel til trøst for oss?

¹⁴ Disse ordene har oppmuntret og styrket Guds tjenere helt fram til vår tid. I 1918 hadde de et inderlig ønske om å få vite hva som var Jehovas vilje for dem. De lengtet etter å bli utfridd av det fangenskap de var i åndelig sett. I dag lengter vi etter å bli befridd for det press Satan, verden og vår egen ufullkommenhet øver mot oss. Men vi er glad for at Jehova vet nøyaktig når og hvordan han skal gå til handling til gagn for sitt folk. Som små barn har vi tatt et godt tak i hans mektige hånd i tillit til at han vil hjelpe oss til å klare det som skal komme. (Salme 63: 7, 8) Jehova setter dem som tjener ham, høyt. Han støtter oss i dag, akkurat som han støttet sitt folk gjennom den vanskelige perioden fra 1918 til 1919, og akkurat som han støttet de trofaste israelittene i gammel tid.

15, 16. a) Hva kommer til å skje med Israels fiender, og på hvilke måter kan Israel sammenlignes med en mark? b) På grunn av hvilket forestående angrep er Jehovas ord spesielt oppmuntrende i dag?

¹⁵ Legg merke til hva Jehova videre sier gjennom Jesaja: «’Se, alle som blir opptent av vrede mot deg, skal bli til skamme og bli ydmyket. De menn som tretter med deg, skal bli til intet og gå til grunne. Du vil lete etter dem, men du vil ikke finne dem, de menn som ligger i strid med deg. De skal bli til intet og til ingenting, de menn som fører krig  mot deg. For jeg, Jehova din Gud, griper din høyre hånd; jeg er den som sier til deg: «Vær ikke redd. Jeg selv vil hjelpe deg.» Vær ikke redd, Jakob, du mark, dere Israels menn. Jeg selv vil hjelpe deg,’ lyder utsagnet fra Jehova, ja din Gjenkjøper, Israels Hellige.» — Jesaja 41: 11⁠—14.

¹⁶ Israels fiender kommer ikke til å seire. De som er opptent av vrede mot Israel, skal bli til skamme. De som kjemper mot Israel, vil gå til grunne. Selv om de landflyktige israelittene tilsynelatende er like svake og forsvarsløse som en mark som vrir seg i støvet, vil de ikke bukke under, for Jehova skal hjelpe dem. For en oppmuntring dette har vært for de sanne kristne opp gjennom «de siste dager», da så mange i verden bevisst har motarbeidet dem! (2. Timoteus 3: 1) Og hvor styrkende er ikke Jehovas løfte i betraktning av det forestående angrepet fra Satan, som i profetien blir omtalt som «Gog av Magogs land»! Under Gogs voldsomme angrep kommer Guds folk tilsynelatende til å være like forsvarsløse som en mark — et folk som «bor uten mur», og som ikke engang har «bom eller dører». Men de som håper på Jehova, trenger ikke å skjelve av frykt. Den Allmektige selv skal kjempe for å utfri dem. — Esekiel 38: 2, 11, 14—16, 21—23; 2. Korinter 1: 3.

Trøst til Israel

17, 18. Hvordan blir Israel styrket, ifølge Jesajas beskrivelse, og hvilken større oppfyllelse vil disse ordene få?

¹⁷ Jehova fortsetter å trøste sitt folk: «Se, jeg har gjort deg til en treskeslede, et nytt treskeredskap som har tveeggete tenner. Du skal trampe ned fjellene og knuse dem; og høydene skal du gjøre lik agnene. Du skal kaste dem lik korn, og en vind skal føre dem bort, og en storm skal drive dem i forskjellige retninger. Og selv skal du glede  deg i Jehova. I Israels Hellige skal du rose deg.» — Jesaja 41: 15, 16.

¹⁸ Israel vil få styrke til å gå til handling og i åndelig forstand underlegge seg sine fiender, som fortoner seg som fjell. Når israelittene vender tilbake fra fangenskapet, kommer de til å seire over fiender som forsøker å forhindre gjenoppbyggingen av templet og Jerusalems murer. (Esra 6: 12; Nehemja 6: 16) Men Jehovas ord kommer til å bli oppfylt i stor målestokk på «Guds Israel». (Galaterne 6: 16) Jesus lover de salvede kristne: «Den som seirer og holder seg til mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi myndighet over nasjonene, og han skal gjete menneskene med en jernstav, så de blir slått i stykker som leirkar, slik jeg også har fått myndighet fra min Far.» (Åpenbaringen 2: 26, 27) Den tid kommer så avgjort da Kristi brødre, etter at de er blitt oppreist til himmelsk herlighet, skal være med på å tilintetgjøre Jehova Guds fiender. — 2. Tessaloniker 1: 7, 8; Åpenbaringen 20: 4, 6.

19, 20. Hva skriver Jesaja om det stedet Israel skal komme til, og hvordan blir det oppfylt?

¹⁹ I symbolske vendinger understreker Jehova nå sitt løfte om å komme sitt folk til unnsetning. Jesaja skriver: «De nødstilte og de fattige søker etter vann, men det er ikke noe. Deres tunge er blitt tørr av tørst. Jeg, Jehova, skal svare dem. Jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem. På nakne høyder skal jeg åpne for elver, og midt på dalslettene for kilder. Jeg skal gjøre ødemarken til en sivgrodd vanndam og det vannløse land til kilder med vann. I ødemarken skal jeg sette sedertre, akasie og myrte og oljetre. På ørkensletten skal jeg samtidig sette einertre, ask og sypress, for at folk samtidig skal se og vite og gi akt på og innse at det er Jehovas hånd som har gjort dette, og Israels Hellige som har skapt det.» — Jesaja 41: 17⁠—20.

 ²⁰ De landflyktige israelittene bor i hovedstaden til en rik verdensmakt, men i deres øyne er den som en ørken uten vann. De føler det på samme måte som David følte det da han skjulte seg for kong Saul. I 537 f.v.t. sørger Jehova for at de kan dra tilbake til Juda og gjenoppbygge hans tempel i Jerusalem og derved gjenopprette den rene tilbedelse. Jehova velsigner det de gjør. I en senere profeti forutsier Jesaja: «Jehova skal visselig trøste Sion. Han skal i sannhet trøste alle hennes herjede steder, og han skal gjøre hennes ødemark lik Eden og hennes ørkenslette lik Jehovas hage.» (Jesaja 51: 3) Og dette skjer virkelig etter at jødene har kommet tilbake til sitt hjemland.

21. Hvilken gjenopprettelse har funnet sted i nyere tid, og hva kommer til å skje i framtiden?

²¹ Noe lignende skjedde i nyere tid, da den større Kyros, Kristus Jesus, utfridde sine salvede etterfølgere av et åndelig fangenskap, slik at de kunne arbeide for å gjenopprette den rene tilbedelse. Disse trofaste kristne ble velsignet med et frodig åndelig paradis, en symbolsk Edens hage. (Jesaja 11: 6—9; 35: 1—7) Når Gud om kort tid tilintetgjør sine fiender, kommer hele jorden til å bli forvandlet til at bokstavelig paradis, slik Jesus antydet i sitt løfte til ugjerningsmannen. — Lukas 23: 43.

En utfordring til Israels fiender

22. Med hvilke ord utfordrer Jehova igjen nasjonene?

²² Jehova vender nå tilbake til sin strid med nasjonene og deres avguder: «’Legg fram deres tvistemål,’ sier Jehova. ’Framfør deres argumenter,’ sier Jakobs Konge. ’Framfør noe og fortell oss om de ting som skal skje. De første ting — hva de var — fortell om dem, så vi kan vende vårt hjerte til dem og få kjenne deres framtid. Eller de kommende ting — la oss få høre om dem. Fortell om  de ting som skal komme senere, så vi kan vite at dere er guder. Ja, dere bør gjøre noe godt eller gjøre noe ondt, så vi kan se oss spent omkring og samtidig se det. Se, dere er intet, og deres verk er ingenting. En vederstyggelighet er enhver som velger dere.’» (Jesaja 41: 21⁠—24) Er nasjonenes guder i stand til å komme med nøyaktige profetier og derved bevise at de har overnaturlig kunnskap? Hvis de er det, burde de ha noe, godt eller ondt, å vise til. Men avgudene kan ikke utrette noe, for de er intet. De eksisterer ikke!

23. Hvorfor fordømmer Jehova, gjennom sine profeter, avgudsdyrkelse om og om igjen?

²³ I vår tid er det kanskje noen som lurer på hvorfor Jehova gjennom Jesaja og andre profeter brukte så mye tid på å fordømme avgudsdyrkelse. For mange i vår tid er  det nokså innlysende at menneskelagde guder ikke kan være til noen hjelp. Men når falske trosoppfatninger først har fått innpass og er blitt alminnelig anerkjent, er det vanskelig å fjerne dem fra sinnet til dem som tror på dem. Mye av det folk tror på i vår tid, er like meningsløst som det å tro at livløse bilder virkelig er guder. Likevel holder folk fast ved det de tror på, til tross for at de beste argumenter blir framført mot det. Det er bare ved at sannheten blir kunngjort om og om igjen, at noen innser at det er klokt å stole på Jehova.

24, 25. Hvordan omtaler Jehova nå Kyros, og hvilke andre skriftsteder får det oss til å tenke på?

²⁴ Jehova viser igjen til Kyros: «Jeg har vekket opp en fra nord, og han skal komme. Fra solens oppgang skal han påkalle mitt navn. Og han skal komme over styresmenn som om de var leire, ja lik en pottemaker som tråkker ned den fuktige massen.» (Jesaja 41: 25) * I motsetning til nasjonenes guder kan Jehova utrette ting. Når han henter Kyros fra øst, fra «solens oppgang», vil han vise at han er i stand til å forutsi ting og deretter forme framtiden i samsvar med det han har forutsagt.

²⁵ Disse ordene får oss til å tenke på apostelen Johannes’ profetiske beskrivelse av konger som skulle gå til handling i vår tid. I Åpenbaringen 16: 12 leser vi at det skal beredes vei for «kongene fra solens oppgang». Disse kongene er ingen ringere enn Jehova Gud og Jesus Kristus. Akkurat som Kyros utfridde Guds folk for lang tid siden, kommer disse langt mektigere kongene til å tilintetgjøre Guds fiender og føre hans folk trygt gjennom den store trengsel og inn i en ny, rettferdig verden.  — Salme 2: 8, 9; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 7: 14—17.

Jehova er Den Høyeste!

26. Hvilket spørsmål stiller Jehova nå, og hvordan blir det besvart?

²⁶ Jehova kunngjør igjen den sannhet at han alene er den sanne Gud. Jesaja skriver: «Hvem har fortalt noe fra begynnelsen, så vi kan vite det, eller fra tidligere tider, så vi kan si: ’Han har rett’? Det finnes virkelig ingen som forteller noe. Det finnes virkelig ingen som lar en høre noe. Det finnes virkelig ingen som hører noen uttalelser fra dere.» (Jesaja 41: 26) Det var ingen avgud som kunngjorde at det skulle komme en befrier og utfri dem som stolte på den. Alle slike guder er livløse, tause. De er i virkeligheten ikke guder.

27, 28. Hvilken viktig sannhet blir understreket i de siste versene i Jesaja 41, og hvem er de eneste som anerkjenner denne sannhet?

²⁷ Etter at Jesaja har overbrakt disse kraftfulle ordene fra Jehova, understreker han en viktig sannhet: «Det finnes en, den første, som sier til Sion: ’Se, her er de!’, og til Jerusalem skal jeg gi en som bringer godt budskap. Og jeg fortsatte å se, men det fantes ingen; og av disse fantes det heller ikke noen som gav råd. Og jeg fortsatte å spørre dem, for at de skulle svare. Se, de er alle intet. Deres gjerninger er ingenting. Deres støpte bilder er vind og noe uvirkelig.» — Jesaja 41: 27⁠—29.

²⁸ Jehova er den første. Han er Den Høyeste! Han er den sanne Gud, som kunngjør at hans folk skal bli utfridd, og derved bringer dem et godt budskap. Og det er bare hans vitner som kunngjør hans storhet overfor nasjonene. Jehova fordømmer foraktelig avgudsdyrkerne og avviser deres avguder som «vind og noe uvirkelig». For en vektig grunn dette er til å holde seg til den sanne Gud! Jehova er den eneste vi bør sette vår lit til.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 19]

Kyros, som riktignok er hedning, blir utvalgt til å gjøre Guds gjerning

[Bilde på side 21]

Nasjonene stoler på livløse avguder

[Bilde på side 27]

Israel skal ’knuse fjellene’ lik «en treskeslede»