Vend tilbake til tilbedelsen av Jehova
Kapittel sju
Vend tilbake til tilbedelsen av Jehova
1. Hva heter to av de viktigste gudene i Babylon, og hva blir forutsagt når det gjelder dem?
MENS israelittene er i fangenskap i Babylon, er de omgitt av falsk tilbedelse. Men på Jesajas tid befinner Jehovas folk seg fortsatt i sitt eget land, og de har templet og presteskapet. Mange av dem som tilhører Guds innviede folk, har imidlertid falt for avgudsdyrkelse. Det er derfor viktig å forberede dem, så de ikke blir overmannet av ærefrykt for Babylons falske guder eller blir fristet til å tjene dem. Jesaja sier derfor følgende, idet han taler profetisk om to av de viktigste babylonske gudene: «Bel har bøyd seg, Nebo krøker seg; deres gudebilder er blitt overlatt til de ville dyr og til husdyrene — deres last, deres oppakning, en bør for de trette dyr.» (Jesaja 46: 1) Bel er kaldeernes hovedgud. Nebo blir æret som visdommens og lærdommens gud. At det er mange som har respekt for disse to gudene, framgår av at navnene deres er med i en rekke babylonske egennavn — Belsasar, Nabopolassar, Nebukadnesar og Nebusaradan, for å nevne noen få.
2. Hvordan blir det understreket hvor hjelpeløse Babylons guder er?
2 Jesaja sier at Bel har «bøyd seg», og at Nebo «krøker seg». Disse falske gudene skal bli ydmyket. De vil ikke kunne komme sine tilbedere til unnsetning når Babylon blir rammet av Jehovas domshandlinger. De vil ikke engang kunne frelse seg selv! Bel og Nebo kommer ikke lenger til å bli båret på hedersplassen i prosesjonene, for eksempel under den babylonske nyttårsfeiringen. De vil bli fraktet bort som alminnelig oppakning av dem som tilber dem. I stedet for å bli lovprist og beundret vil de bli hånt og foraktet.
3. a) Hva kommer til å sjokkere babylonerne? b) Hva kan vi i dag lære av det som skjedde med Babylons guder?
3 For et sjokk det blir for babylonerne å få vite at deres skattede avguder ikke er noe annet enn en bør som blir båret vekk av trette lastedyr! Verdens guder i vår tid — de ting som folk setter sin lit til, og som de bruker sine krefter på og til og med ofrer livet for — er på lignende måte en illusjon. Rikdom, militær styrke, fornøyelser, herskere, fedrelandet og dets symboler og mange andre ting er blitt gjenstand for hengivenhet. Til Jehovas fastsatte tid vil det bli avslørt at slike guder er tomhet. — Daniel 11: 38; Matteus 6: 24; Apostlenes gjerninger 12: 22; Filipperne 3: 19; Kolosserne 3: 5; Åpenbaringen 13: 14, 15.
4. I hvilken forstand er det Babylons guder ’krøker seg’ og ’bøyer seg’?
4 Profetien understreker ytterligere hvor fullstendig Babylons guder kommer til kort: «De må krøke seg; de må hver og én på samme måte bøye seg; de er rett og slett ikke i stand til å redde børen unna, men i fangenskap må deres egen sjel gå.» (Jesaja 46: 2) Det ser ut som om Babylons guder ’krøker seg’ og ’bøyer seg’ som om de skulle ha blitt såret i kamp eller er svekket av høy alder. De klarer ikke engang å gjøre børen lettere for de dyrene som bærer dem, eller hjelpe dem til å unnslippe. Skulle da Jehovas paktsfolk, selv om de er fanger i Babylon, gi dem noen ære? Nei! Da Jehovas salvede tjenere var i åndelig fangenskap, gav de heller ingen ære til ’Babylon den stores’ falske guder, som ikke klarte å forhindre dette systemets fall i 1919, og som ikke vil klare å frelse det fra den ulykken som kommer til å ramme det i ’den store trengsel’. — Åpenbaringen 18: 2, 21; Matteus 24: 21.
5. Hvordan unngår de kristne i vår tid å begå de samme feil som de avgudsdyrkende babylonerne begikk?
5 De sanne kristne i vår tid tilber ikke avguder eller religiøse bilder. (1. Johannes 5: 21) Krusifikser, rosenkranser og helgenbilder hjelper oss ikke til å nærme oss Gud. Slike ting kan ikke gå i forbønn for oss. I det første århundre lærte Jesus disiplene hva som er den rette måten å tilbe Gud på, da han sa: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg. Hvis dere ber om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.» — Johannes 14: 6, 14.
«Båret fra mors skjød»
6. Hvordan er Jehova annerledes enn nasjonenes guder?
6 Etter at Jehova har avslørt hvor meningsløst det er å tilbe Babylons avguder, sier han til sitt folk: «Hør på meg, Jakobs hus, og alle dere som er igjen av Israels hus, dere som er blitt ført av meg fra mors liv, som er blitt båret fra mors skjød.» (Jesaja 46: 3) Så stor forskjell det er mellom Jehova og Babylons utskårne gudebilder! Babylons guder kan ikke gjøre noe for dem som tilber dem. Hvis de skal fra ett sted til et annet, må et lastedyr bære dem. Som en kontrast til dette har Jehova båret sitt folk. Han har båret dem «fra mors skjød», helt fra den tid da nasjonen ble dannet. Gode minner om at de er blitt båret av Jehova, burde oppmuntre jødene til å sky avgudsdyrkelse og sette sin lit til ham som sin Far og Venn.
7. Hvordan kan vi si at Jehovas kjærlige omsorg for sine tilbedere er enda større enn den omsorg jordiske foreldre har for sine barn?
7 Jehova har flere kjærlige ord til sitt folk: «Like til deres alderdom er jeg den samme; og til dere har fått grått hår, er det jeg som skal fortsette å holde oppe. Jeg selv skal visselig gripe inn, for at jeg selv skal bære, og for at jeg selv skal holde oppe og bringe redning.» (Jesaja 46: 4) Jehovas omsorg for sitt folk overskygger den omsorg de mest omsorgsfulle foreldre på jorden har for sine barn. Etter hvert som barna vokser til, føler foreldre stadig mindre ansvar for dem. Når foreldrene blir gamle, er det ofte barna som tar seg av dem. Slik er det aldri med Jehova. Han slutter aldri å ha omsorg for sine jordiske barn — ikke engang når de er blitt gamle. De som tilber sin Skaper i vår tid, stoler på ham og har kjærlighet til ham og finner stor trøst i disse ordene i Jesajas profeti. De trenger ikke å bekymre seg for de dagene eller årene de har igjen i denne tingenes ordning. Jehova har lovt at han skal «fortsette å holde oppe» dem som har kommet opp i årene, og gi dem den styrke de trenger for å holde ut og være trofaste. Han skal bære dem, styrke dem og redde dem. — Hebreerne 6: 10.
Vær på vakt mot vår tids avguder
8. Hvilken alvorlig synd har noen av Jesajas landsmenn begått?
8 Forestill deg den skuffelse babylonerne kommer til å føle, de som setter sin lit til avguder, som vil vise seg å være til absolutt ingen nytte! Skulle Israel tro at disse gudene kan sammenlignes med Jehova? Selvsagt ikke. Jehova spør med rette: «Hvem vil dere ligne meg med eller sidestille meg med eller sammenligne meg med, så vi kan være hverandre lik?» (Jesaja 46: 5) Det finnes virkelig ingen unnskyldning for at noen av Jesajas landsmenn har begynt å tilbe livløse, hjelpeløse statuer, som ikke kan snakke! Det er i sannhet tåpelig at et folk som kjenner Jehova, stoler på livløse, forsvarsløse gudebilder som mennesker har laget med sine hender.
9. Beskriv hvordan noen avgudsdyrkere resonnerer.
9 Se hvor tomhjernete disse avgudsdyrkerne er i sitt resonnement. Profetien sier videre: «Det er noen som ødselt tømmer gullet ut av pungen, og med vektarmen veier de opp sølvet. De leier en metallarbeider, og han gjør det til en gud. De kaster seg ned, ja, de bøyer seg.» (Jesaja 46: 6) De sparer ikke på utgiftene når de lager seg en gud, som om en kostbar avgud skulle ha større makt til å frelse enn en som bare er laget av tre. Men en livløs avgud er og blir en livløs avgud, verken mer eller mindre, uansett hvor store anstrengelser de gjør seg, eller hvor kostbare materialer de bruker.
10. Hvordan blir det beskrevet hvor absolutt meningsløst det er å tilbe avguder?
10 Profetien understreker videre hvor tåpelig avgudsdyrkelse er: «De tar den på skulderen, de bærer den og setter den på dens plass for at den skal bli stående. Fra det stedet hvor den står, flytter den seg ikke. Selv om en roper til den, svarer den ikke; den frelser ingen fra hans trengsel.» (Jesaja 46: 7) Hvor tåpelig er det ikke å be til et bilde som verken kan høre eller gjøre noe! Salmisten beskriver på en treffende måte hvor nytteløse slike gjenstander er: «Deres avguder er sølv og gull, et verk av jordmenneskers hender. Munn har de, men de kan ikke tale; øyne har de, men de kan ikke se; ører har de, men de kan ikke høre. Nese har de, men de kan ikke lukte. Hender har de, men de kan ikke føle. Føtter har de, men de kan ikke gå; de gir ingen lyd med sin strupe. De som lager dem, skal bli akkurat som dem, alle de som setter sin lit til dem.» — Salme 115: 4—8.
Verdien av å «samle mot»
11. Hva vil hjelpe dem som vakler, til å «samle mot»?
11 Etter at Jehova har vist hvor nytteløst det er å tilbe avguder, nevner han nå grunner til at hans folk bør tjene ham: «Husk dette, så dere kan samle mot. Legg dere det på hjertet, dere overtredere. Husk de første ting fra fordums tid, at jeg er Den Guddommelige, og at det ikke er noen annen Gud, og at ingen er meg lik.» (Jesaja 46: 8, 9) De som vakler mellom den sanne tilbedelse og avgudsdyrkelse, bør huske det som har skjedd opp gjennom historien. De bør huske de ting Jehova har gjort. Det vil hjelpe dem til å samle mot og gjøre det som er rett. Det vil hjelpe dem til å vende tilbake til tilbedelsen av Jehova.
12, 13. Hva har de kristne å kjempe imot, og hvordan kan de seire?
12 Denne oppfordringen er fortsatt aktuell. Oppriktige kristne må, i likhet med israelittene, kjempe mot fristelser og sin egen ufullkommenhet. (Romerne 7: 21—24) De deltar dessuten i en åndelig kamp mot en usynlig, men kolossalt mektig fiende. Apostelen Paulus sier: «Vi har en kamp, ikke mot blod og kjød, men mot regjeringene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemaktene i de himmelske regioner.» — Efeserne 6: 12.
13 Satan og hans demoner skyr ingen midler for å vende de kristne bort fra den sanne tilbedelse. For å lykkes i kampen må de kristne følge Jehovas veiledning og samle mot. Hvordan? Apostelen Paulus forklarer: «Ta på hele rustningen fra Gud, så dere kan stå fast mot Djevelens listige anslag.» Jehova sender ikke sine tjenere dårlig utrustet ut i kampen. Deres åndelige rustning omfatter «troens store skjold», og med det kan de «slokke alle den ondes brennende piler». (Efeserne 6: 11, 16) Israelittene var overtredere, for de ignorerte de åndelige foranstaltningene som Jehova hadde truffet til gagn for dem. Hvis de hadde meditert over de mektige gjerningene som Jehova gjentatte ganger gjorde for deres skyld, ville de aldri ha vendt seg til den avskyelige avgudsdyrkelsen. Måtte vi lære av deres eksempel og være fast besluttet på aldri å vakle i kampen for å gjøre det som er rett. — 1. Korinter 10: 11.
14. Hvilken evne hos seg selv trekker Jehova fram for å vise at han er den eneste sanne Gud?
14 Jehova er «den som fra begynnelsen forteller om enden, og fra fordums tid om de ting som ikke er gjort, den som sier: ’Mitt råd skal stå fast, og alt som behager meg, skal jeg gjøre’». (Jesaja 46: 10) Hvilken annen gud kan måle seg med Jehova hva dette angår? Evnen til å forutsi framtiden er et enestående bevis for at Skaperen er den eneste sanne Gud. Men for at det som er forutsagt, skal bli oppfylt, er det mer som skal til enn bare å kunne se inn i framtiden. Erklæringen «mitt råd skal stå fast» understreker at Jehovas uttrykte hensikt er uforanderlig. Ettersom Jehova har ubegrenset makt, er det ikke noe i universet som kan hindre ham i å gjennomføre sin vilje. (Daniel 4: 35) Vi kan derfor være sikker på at enhver profeti som ennå ikke er oppfylt, kommer til å bli det til Guds fastsatte tid. — Jesaja 55: 11.
15. Hvilket bemerkelsesverdig eksempel på Jehovas evne til å forutsi framtiden blir nevnt?
15 Jesajas profeti henleder nå vår oppmerksomhet på et slående eksempel på Jehovas evne til å forutsi framtidige hendelser og deretter sørge for at hans ord blir oppfylt: «Den som tilkaller en rovfugl fra soloppgangen, fra et land langt borte den mann som skal fullbyrde mitt råd. Ja, jeg har sagt det; jeg skal også la det komme. Jeg har utformet det; jeg skal også gjøre det.» (Jesaja 46: 11) Som «den som fra begynnelsen forteller om enden», vil Jehova Gud sørge for at forholdene her på jorden utvikler seg slik at hans råd blir fullbyrdet. Han skal tilkalle Kyros «fra soloppgangen», fra Persia, som ligger i øst, hvor Pasargadae, den hovedstaden Kyros foretrekker, ligger. Kyros vil være som «en rovfugl» som plutselig og uventet angriper Babylon.
16. Hvordan bekrefter Jehova at det han har forutsagt om Babylon, kommer til å skje?
16 At det Jehova har forutsagt om Babylon, helt sikkert kommer til å skje, blir bekreftet med ordene «jeg har sagt det; jeg skal også la det komme». Ufullkomne mennesker har lett for impulsivt å komme med løfter som de ikke kan holde, men det hender aldri at Skaperen ikke holder ord. Fordi Jehova er den Gud «som ikke kan lyve», kan vi være sikker på at når han har «utformet det», vil han «også gjøre det». — Titus 1: 2.
Vantro hjerter
17, 18. Hvem kan omtales som de «sterke i hjertet» a) i gammel tid? b) i vår tid?
17 Enda en gang retter Jehova oppmerksomheten mot babylonerne. Han sier profetisk: «Hør på meg, dere som er sterke i hjertet, dere som er langt borte fra rettferdighet.» (Jesaja 46: 12) Uttrykket «dere som er sterke i hjertet» beskriver dem som hardnakket fortsetter sin motstand mot Guds vilje. Det er tydelig at babylonerne er langt borte fra Gud. Deres hat til Jehova og hans folk får dem til å ødelegge Jerusalem og dets tempel og føre byens innbyggere i fangenskap.
18 Mennesker i vår tid som har et skeptisk og vantro hjerte, nekter hardnakket å lytte til budskapet om Riket, som blir forkynt på hele den bebodde jord. (Matteus 24: 14) De ønsker ikke å anerkjenne Jehova som den rettmessige Overherre. (Salme 83: 18; Åpenbaringen 4: 11) Deres hjerte er «langt borte fra rettferdighet», og de motsetter seg og motarbeider hans vilje. (2. Timoteus 3: 1—5) I likhet med babylonerne nekter de å lytte til Jehova.
Guds frelse vil ikke drøye
19. På hvilken måte skal Jehova utføre en rettferdig handling til gagn for Israel?
19 De avsluttende ordene i Jesaja, kapittel 46, framhever trekk ved Jehovas personlighet: «Jeg har latt min rettferdighet komme nær. Den er ikke langt borte, og min frelse — den vil ikke drøye. Og jeg vil gi frelse i Sion, min skjønnhet til Israel.» (Jesaja 46: 13) Guds utfrielse av Israel blir en rettferdig handling. Han vil ikke la sitt folk bli værende i fangenskap. Sions frelse kommer i rette tid; «den vil ikke drøye». Etter at israelittene er blitt utfridd av fangenskapet, vil de bli stilt til skue for andre nasjoner. Jehovas utfrielse av sitt folk blir et vitnesbyrd om hans makt til å frelse. Alle vil kunne se hvor nytteløst det har vært å tilbe de babylonske gudene Bel og Nebo; deres maktesløshet blir avslørt. — 1. Kongebok 18: 39, 40.
20. Hvorfor kan de kristne være sikker på at Jehovas frelse ’ikke vil drøye’?
20 I 1919 utfridde Jehova sitt folk av åndelig fangenskap. Han hadde ikke drøyd. Denne begivenheten, og også alt det som skjedde da Babylon falt for Kyros i gammel tid, er til oppmuntring for oss. Jehova har lovt at han skal gjøre ende på denne onde tingenes ordning, dens falske tilbedelse innbefattet. (Åpenbaringen 19: 1, 2, 17—21) Når vi ser tingene fra et menneskelig synspunkt, er det kanskje noen kristne som føler at det har drøyd med deres frelse. Men det at Jehova har vist tålmodighet til hans egen fastsatte tid er inne til å oppfylle løftet, er virkelig en rettferdig handling. Det er jo slik at «[Jehova] ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». (2. Peter 3: 9) Vi kan derfor være forvisset om at ’frelsen ikke vil drøye’, like lite som den gjorde det på Israels tid. Etter hvert som frelsens dag nærmer seg, fortsetter Jehova i sin kjærlighet å komme med denne innbydelsen: «Søk Jehova mens han er å finne. Rop til ham mens han viser seg å være nær. La den onde forlate sin vei, og den mann som volder skade, sine tanker; og la ham vende om til Jehova, som vil ha barmhjertighet med ham, og til vår Gud, for han vil tilgi i rikt mål.» — Jesaja 55: 6, 7.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 94]
Babylons guder kan ikke beskytte byen mot ødeleggelse
[Bilde på side 98]
De kristne må være på vakt mot vår tids avguder
[Bilder på side 101]
Vi må «samle mot» til å gjøre det som er rett
