Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva Gud har gjort for å frelse menneskeheten

Hva Gud har gjort for å frelse menneskeheten

Kapittel 7

Hva Gud har gjort for å frelse menneskeheten

1, 2. a) Hvordan skjønte en romersk centurion hvem Guds Sønn er? b) Hvorfor tillot Jehova at Jesus døde?

OM ETTERMIDDAGEN en vårdag for nesten 2000 år siden stod en romersk centurion og så på mens tre menn døde en langsom, smertefull død. Denne offiseren la spesielt merke til den ene av dem — Jesus Kristus. Jesus var blitt naglet til en pæl. Midt på dagen var himmelen blitt formørket. Idet Jesus døde, kom det et kraftig jordskjelv, og offiseren utbrøt: «Denne mannen var virkelig Guds Sønn.» — Markus 15: 39.

2 Guds Sønn! Offiseren hadde rett. Han hadde nettopp vært vitne til den viktigste begivenheten som noensinne skulle inntreffe her på jorden. Ved tidligere anledninger hadde Gud selv kalt Jesus sin elskede Sønn. (Matteus 3: 17; 17: 5) Hvorfor hadde Gud tillatt at hans Sønn døde? Fordi det var på denne måten han skulle frelse menneskeheten fra synd og død.

UTVALGT FOR Å TJENE EN SPESIELL HENSIKT

3. Hvorfor var det passende at det var Guds enbårne Sønn som ble valgt ut til å tjene en spesiell hensikt i forbindelse med menneskeheten?

3 Vi har tidligere i denne boken sett at Jesus hadde en førmenneskelig tilværelse. Han blir kalt Guds ’enbårne Sønn’ fordi Gud skapte ham direkte. Deretter brukte Gud Jesus til å frambringe alt annet. (Johannes 3: 18; Kolosserne 1: 16) Jesus var særlig glad i menneskeheten. (Ordspråkene 8: 30, 31) Det er ikke noe rart at Jehova valgte ut sin enbårne Sønn til å tjene en spesiell hensikt da menneskeheten kom under dødens fordømmelse.

4, 5. Hva åpenbarte Skriftene med hensyn til den messianske Ætten før Jesus kom til jorden?

4 Da Gud uttalte dommen over Adam og Eva og Satan i Edens hage, omtalte han den framtidige Befrieren som en «ætt». Denne Ætten, eller ætlingen, skulle komme for å oppveie alt det onde som Satan Djevelen, «den opprinnelige slange», hadde vært årsak til. Den lovte Ætt skulle i virkeligheten knuse Satan og alle som fulgte ham. — 1. Mosebok 3: 15; 1. Johannes 3: 8; Åpenbaringen 12: 9.

5 I århundrenes løp åpenbarte Gud mer og mer om Ætten, som også ble kalt Messias. Som det framgår av oversikten på side 37, kom en rekke profetier med detaljerte opplysninger om mange sider av hans liv på jorden. Det var for eksempel forutsagt at han måtte utholde alvorlig mishandling for å fylle sin oppgave i forbindelse med Guds hensikt. — Jesaja 53: 3—5.

HVORFOR MESSIAS MÅTTE DØ

6. Hva skulle Messias utrette ifølge Daniel 9: 24—26, og hvordan skulle han det?

6 Profetien i Daniel 9: 24—26 (NW) forutsa at Messias — Guds Salvede — skulle komme til jorden i en bestemt hensikt og utrette noe stort. Han skulle «gjøre slutt på overtredelsen og gjøre ende på synd og gjøre soning for misgjerning og innføre rettferdighet» for alltid. Messias skulle fjerne dødens fordømmelse fra den troende menneskehet. Men hvordan skulle han gjøre det? Profetien forklarer at han skulle bli «avskåret», det vil si drept.

7. Hvorfor frambar jødene dyreofre, og hva var disse ofrene et forbilde på?

7 Israelittene i gammel tid var fortrolige med tanken om at det måtte gjøres soning for misgjerning. I sin tilbedelse under den loven som Gud hadde gitt dem gjennom Moses, frambar de dyreofre regelmessig. Disse ofrene minnet israelittene om at mennesker trenger noe som kan sone, dekke over, deres synder. Apostelen Paulus sammenfattet prinsippet på denne måten: «Uten at blod blir utøst, finner ingen tilgivelse sted.» (Hebreerne 9: 22) De kristne er ikke underlagt Moseloven med dens forskrifter, for eksempel kravene om ofringer. (Romerne 10: 4; Kolosserne 2: 16, 17) De vet også at dyreofre ikke kan gi varig og fullstendig tilgivelse for synder. Disse ofrene var et forbilde på et langt mer verdifullt offer — det offer Messias, eller Kristus, frambar. (Hebreerne 10: 4, 10; jevnfør Galaterne 3: 24.) Men du spør kanskje: «Var det nødvendig at Messias døde?»

8, 9. Hva var det Adam og Eva mistet, og hvordan gikk det de gjorde, ut over deres etterkommere?

8 Ja, Messias måtte dø hvis menneskeheten skulle bli frelst. For å forstå hvorfor må vi tenke tilbake på det som skjedde i Edens hage, og prøve å forstå hvor mye det egentlig var Adam og Eva mistet da de gjorde opprør mot Gud. De hadde mulighet til å leve evig! Som Guds barn kunne de også glede seg over å ha direkte kontakt med ham. Men da de forkastet hans styre, mistet de alt dette og førte synden og døden inn i menneskeslekten. — Romerne 5: 12.

9 Det var som om våre første foreldre, Adam og Eva, hadde sløst bort en veldig formue og pådratt seg en enorm gjeld. De overførte denne gjelden til sine etterkommere. Fordi vi ikke er født fullkomne og syndfrie, er vi, hver og en av oss, underlagt synden og døden. Når vi blir syke eller sier noe sårende som vi skulle ønske vi ikke hadde sagt, erfarer vi virkningene av vår nedarvede skyld — ufullkommenheten. (Romerne 7: 21—25) Vårt eneste håp ligger i at vi skal få tilbake det Adam mistet. Men vi kan ikke gjøre oss fortjent til et fullkomment liv på noen måte. Ettersom alle ufullkomne mennesker synder, er det døden, ikke livet, vi gjør oss fortjent til. — Romerne 6: 23.

10. Hva måtte til for at det Adam mistet, skulle bli kjøpt tilbake?

10 Men var det noe som kunne gis i bytte for det livet som Adam forspilte? Guds norm for rettferdighet krever likevekt, «liv for liv». (2. Mosebok 21: 23) Det var følgelig et liv som måtte bli ofret som betaling for det liv som var gått tapt. Ikke et hvilket som helst liv ville være tilstrekkelig. Salme 49: 8, 9 (7, 8) sier om ufullkomne mennesker: «Ingen kan løse ut sin bror og gi Gud løsepenger for ham, — det ble for dyrt å frikjøpe hans liv, det må en oppgi for alltid.» Betyr det at situasjonen er håpløs? Nei, på ingen måte.

11. a) Hva betyr ordet «løsepenge» på hebraisk? b) Hvem var den eneste som kunne løskjøpe menneskeheten, og hvorfor?

11 På hebraisk betyr ordet «løsepenge» den sum som blir betalt for å frikjøpe en fange, og sikter også til likhet i verdi. Bare et menneske med et fullkomment liv kunne gi det som i verdi tilsvarte det liv Adam forspilte. Etter Adams tid har det bare levd ett fullkomment menneske på jorden — Jesus Kristus. Bibelen kaller derfor Jesus «den siste Adam» og forsikrer oss om at han «gav seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle». (1. Korinter 15: 45; 1. Timoteus 2: 5, 6) Mens Adam overførte døden til sine barn, er den arv Jesus gir videre, evig liv. Første Korinter 15: 22 forklarer: «Liksom alle dør i Adam, så skal også alle bli gjort levende i Kristus.» Det passer derfor godt at Jesus blir kalt «Evig Far». — Jesaja 9: 6, 7.

HVORDAN LØSEPENGEN BLE BETALT

12. Når ble Jesus Messias, og hva begynte han da å gjøre?

12 Om høsten i år 29 gikk Jesus til sin slektning Johannes for å bli døpt og på den måten framstille seg for å gjøre Guds vilje. Ved den anledningen ble Jesus salvet av Jehova med den hellige ånd. Jesus ble dermed Messias, Kristus, den som er salvet av Gud. (Matteus 3: 16, 17) Så begynte Jesus sin tre og et halvt år lange tjeneste. Han reiste rundt i sitt hjemland og forkynte om Guds rike og samlet trofaste tilhengere. Men som forutsagt møtte han snart stor motstand. — Salme 118: 22; Apostlenes gjerninger 4: 8—11.

13. Hva gjennomgikk Jesus før han døde som en ulastelig tjener for Gud?

13 Jesus avslørte modig de religiøse ledernes hykleri, og de stod ham etter livet. Til slutt klekte de ut en ondsinnet plan for at han skulle bli forrådt, arrestert, stilt for retten på ulovlig vis og med urette anklaget for oppvigleri. Jesus ble slått, spyttet på, gjort til latter og pisket med en pisk som var slik laget at den skulle flerre opp huden. Den romerske stattholderen Pontius Pilatus dømte ham så til døden på en torturpæl. Jesus ble naglet til pælen, som deretter ble reist opp. Hvert eneste åndedrag var uutholdelig, og det tok flere timer før han døde. Gjennom hele denne ildprøven bevarte Jesus til fullkommenhet sin ulastelighet overfor Gud.

14. Hvorfor tillot Gud at hans Sønn led og døde?

14 Det var den 14. nisan i år 33 at Jesus gav sitt liv som «en løsepenge i bytte for mange». (Markus 10: 45; 1. Timoteus 2: 5, 6) Fra himmelen kunne Jehova se sin kjære Sønn lide og dø. Hvorfor tillot han noe så forferdelig? Han gjorde det fordi han elsket menneskeheten. Jesus sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Jesu død lærer oss også at Jehova er en Gud som er fullkomment rettferdig. (5. Mosebok 32: 4) Noen lurer kanskje på hvorfor Gud ikke så bort fra sine prinsipper om rettferdighet, som krever liv for liv, og ignorerte prisen for Adams syndige handlemåte. Grunnen er at Jehova alltid følger sine lover og holder dem i hevd, også når det koster ham mye å gjøre det.

15. Hva gjorde Jehova, ettersom det ville ha vært urettferdig å la Jesu liv ende for godt?

15 Jehovas rettferdighet krevde også at Jesu død fikk et lykkelig utfall. Det ville jo ikke være rettferdig å la den trofaste Jesus sove i døden for alltid! De hebraiske skrifter hadde forutsagt at Guds lojale og trofaste tjener ikke skulle bli værende i graven. (Salme 16: 10; Apostlenes gjerninger 13: 35) Han sov i døden i deler av tre dager, og så oppreiste Jehova Gud ham til liv som en mektig ånd. — 1. Peter 3: 18.

16. Hva gjorde Jesus da han vendte tilbake til himmelen?

16 I og med sin død gav Jesus avkall på sitt menneskeliv for alltid. Da han ble oppreist til liv i himmelen, ble han en livgivende ånd. Og da han fór opp til det helligste stedet i universet, ble han gjenforent med sin kjære Far og framstilte formelt verdien av sitt fullkomne menneskeliv for ham. (Hebreerne 9: 23—28) Verdien av dette dyrebare livet kunne så anvendes til gagn for den lydige menneskehet. Hva betyr dette for deg?

KRISTI GJENLØSNINGSOFFER OG DU

17. Hvordan kan vi benytte oss av muligheten til å få tilgivelse på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer?

17 Tenk på tre måter som Kristi gjenløsningsoffer er til gagn for deg på allerede nå. For det første fører det til tilgivelse for synder. Ved å tro på Jesu utøste blod har vi «utfrielsen ved en løsepenge», ja, «tilgivelsen for våre overtredelser». (Efeserne 1: 7) Selv om vi skulle ha begått en alvorlig synd, kan vi be Jehova om tilgivelse i Jesu navn. Hvis vi virkelig angrer, anvender Jehova verdien av sin Sønns gjenløsningsoffer til gagn for oss. Han tilgir oss og velsigner oss med en god samvittighet i stedet for å avsi den dødsdom vi egentlig fortjener fordi vi synder. — Apostlenes gjerninger 3: 19; 1. Peter 3: 21.

18. På hvilken måte gir Jesu offer oss et håp?

18 For det andre danner Kristi gjenløsningsoffer grunnlaget for vårt håp for framtiden. Apostelen Johannes fikk i et syn se at «en stor skare, som ingen kunne telle», skulle overleve den kommende, dramatiske enden på denne tingenes ordning. Hvorfor kommer de til å overleve, når Gud tilintetgjør så mange andre? En engel sa til Johannes at den store skare hadde «vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod», Jesu Kristi blod. (Åpenbaringen 7: 9, 14) Så lenge vi viser tro på Jesu Kristi utøste blod og retter oss etter Guds krav, vil vi være rene i hans øyne og ha håp om evig liv.

19. Hvordan er Kristi offer et bevis for at Kristus og hans Far elsker deg?

19 For det tredje er gjenløsningsofferet det fremste beviset for Jehovas kjærlighet. Kristi død representerte historiens to største kjærlighetshandlinger: (1) den kjærlighet Gud viste ved å sende sin Sønn for at han skulle dø for oss, og (2) den kjærlighet Jesus viste ved villig å ofre sitt liv som en løsepenge. (Johannes 15: 13; Romerne 5: 8) Hvis vi virkelig viser tro, kan hver og en av oss nyte godt av denne kjærligheten. Apostelen Paulus sa: «Guds Sønn . . . elsket meg og overgav seg selv for meg.» — Galaterne 2: 20; Hebreerne 2: 9; 1. Johannes 4: 9, 10.

20. Hvorfor bør vi vise tro på Jesu gjenløsningsoffer?

20 La oss derfor gi uttrykk for vår takknemlighet for Guds og Kristi kjærlighet ved å vise tro på gjenløsningsofferet. Det at vi gjør det, fører til evig liv. (Johannes 3: 36) Men det er ikke vår frelse som er den viktigste grunnen til at Jesus kom til jorden og gav sitt liv. Nei, det han først og fremst var opptatt av, var en enda større sak, et universelt stridsspørsmål. Som vi skal se i det neste kapitlet, angår dette stridsspørsmålet oss alle sammen, for det viser hvorfor Gud har tillatt ondskap og lidelser i denne verden i så lang tid.

TEST DIN KUNNSKAP

Hvorfor måtte Jesus dø for at menneskeheten skulle bli frelst?

Hvordan ble løsepengen betalt?

På hvilke måter nyter du godt av gjenløsningen?

[Studiespørsmål]

[Helsides bilde på side 67]