Hva skjer med våre kjære når de dør?
Kapittel 9
Hva skjer med våre kjære når de dør?
1. Hvordan føler vi det når vi mister en vi er glad i?
«DET er vondt å miste en man er glad i, for døden er et tap knyttet til det store ukjente.» Det sa en ung mann da han hadde mistet sin far og like etterpå også sin mor. Smerten og det dype savnet fikk ham til å føle at han «druknet i følelser». Kanskje du har erfart noe lignende. Hvis du har mistet noen du har vært glad i, lurer du kanskje på hvor de er nå, og om du noen gang vil få treffe dem igjen.
2. Hvilke vanskelige spørsmål oppstår angående døden?
2 Noen foreldre som har mistet et barn, har fått høre: «Gud plukker de peneste blomstene for å ha dem hos seg i himmelen.» Er det slik det forholder seg? Er våre døde kjære kommet til en åndeverden? Er de i det som noen kaller nirvana, som er beskrevet som en salighetstilstand som er helt fri for lidelse og begjær? Har de gått gjennom en port til udødelig liv i et paradis? Eller er det slik som andre hevder, at døden er begynnelsen på evig pine for dem som har vakt Guds mishag? Kan de døde ha noen innvirkning på vårt liv? For å få riktige svar på slike spørsmål må vi gå til Guds Ord, Bibelen.
HVA ER ’ÅNDEN’ I MENNESKET?
3. Hva mente Sokrates og Platon om de døde, og hvordan har denne oppfatningen påvirket folk i vår tid?
3 De greske filosofene Sokrates og Platon mente at mannen og kvinnen må ha noe i seg som har iboende udødelighet — en sjel som lever videre og i virkeligheten aldri dør. I dag er det millioner av mennesker verden over som tror dette. Denne oppfatningen har både ført til frykt for de døde og til bekymring for de dødes ve og vel. Bibelen lærer oss noe helt annet om de døde.
4. a) Hva forteller 1. Mosebok om sjelen? b) Hva blåste Gud inn i Adam for at han skulle bli levende?
4 Når vi skal undersøke hvilken tilstand de døde befinner seg i, må vi huske at vår første forfader, Adam, ikke hadde en sjel. Han var en sjel. Ved en ærefryktinngytende skapelseshandling dannet Gud mannen — sjelen — av jordens grunnstoffer og blåste deretter «livspust» inn i ham. I 1. Mosebok 2: 7 (NW) leser vi: «Jehova Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv fra jorden og å blåse livspust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.» (Se også EN.) Adams liv ble opprettholdt ved at han pustet. Men det at Gud gav Adam livspust, betyr ikke bare at han blåste luft inn i lungene hans. Bibelen snakker om den ’livskraft’ som er virksom i levende skapninger på jorden. — 1. Mosebok 7: 22, NW.
5, 6. a) Hva er ’livskraften’? b) Hva er det som skjer når den «ånd» som er nevnt i Salme 146: 4, slutter å holde liv i kroppen?
5 Hva er ’livskraften’? Det er den livsgnist som Gud gav Adams livløse kropp. Denne kraften ble så opprettholdt av åndedrettet. Men hva er den «ånd» som er omtalt i Salme 146: 4 (EN)? Der står det om en som dør: «Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» Når bibelskribentene brukte ordet «ånd» på denne måten, tenkte de ikke på en sjel som frigjøres fra kroppen og fortsetter å leve etter at kroppen er død.
6 Den «ånd» som forlater mennesket når det dør, er den livskraften som skriver seg fra vår Skaper. (Salme 36: 10 [9]; Apostlenes gjerninger 17: 28) Denne livskraften har ikke noen av de egenskapene som den skapningen den holder liv i, har, like lite som elektrisiteten tilegner seg egenskapene hos de apparatene den gir kraft til. Når noen dør, slutter ånden (livskraften) å holde liv i kroppens celler — det er omtrent som når lyset slokkes når strømmen slås av. Når livskraften slutter å holde liv i menneskets kropp, dør mennesket — sjelen dør. — Salme 104: 29, NW; Forkynneren 12: 1, 7.
«TIL JORD SKAL DU BLI»
7. Hvordan ville det gå med Adam hvis han var ulydig mot Gud?
7 Jehova forklarte tydelig hva døden ville innebære for synderen Adam. Han sa: «Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.» (1. Mosebok 3: 19) Adam skulle vende tilbake til jordens støv, som han var blitt skapt av. Å dø ville rett og slett bety å slutte å eksistere!
8. På hvilken måte har ikke menneskene noe fortrinn framfor dyrene?
8 Hva dette angår, er det ikke forskjell på menneskenes død og dyrenes død. Også dyrene er sjeler, og det er den samme ånd, den samme livskraft, som tilfører dem energi. (1. Mosebok 1: 24, NW) I Forkynneren 3: 19, 20 (NW) sa den vise kong Salomo: «Som den ene dør, så dør den andre; og de har alle én ånd, slik at mennesket ikke har noe fortrinn framfor dyret [når det gjelder døden] . . . De er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» Menneskene hadde fortrinn framfor dyrene i den forstand at menneskene var skapt i Guds bilde; de gjenspeilte hans egenskaper. (1. Mosebok 1: 26, 27) Men når døden inntrer, vender både mennesker og dyr tilbake til støvet.
9. Hvilken tilstand befinner de døde seg i, og hvor går de hen?
9 Salomo forklarte ytterligere hva døden innebærer, da han sa: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting.» De døde er fullstendig uten bevissthet. Salomo kom derfor med denne oppfordringen: «Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket [hebraisk: sjeʼohlʹ], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (Forkynneren 9: 5, 10) Hvor går de døde? Til Sjeol, det vil si menneskehetens felles grav. Våre døde kjære er helt uten bevissthet. De lider ikke, og de kan ikke ha noen som helst innvirkning på vårt liv.
10. Hvordan kan vi si at døden ikke behøver å være endelig?
10 Må vi alle nøye oss med å leve noen få år og så slutte å eksistere for alltid? Ikke ifølge Bibelen. Da Adam gjorde opprør, traff Jehova Gud straks tiltak for å fjerne de tragiske konsekvensene som synden fikk. Døden hørte ikke med til Guds hensikt med menneskene. (Esekiel 33: 11; 2. Peter 3: 9) Så hvis vi eller våre nærmeste skulle dø, behøver ikke det å bety at det er definitivt slutt.
«GÅTT TIL HVILE»
11. Hvordan beskrev Jesus den tilstand som hans døde venn Lasarus befant seg i?
11 Det er Jehovas hensikt å utfri oss og dem vi har mistet, av den død som skyldes Adams synd. Guds Ord sier derfor om de døde at de sover. Da Jesus Kristus fikk vite at hans venn Lasarus var død, sa han til disiplene: «Lasarus, vår venn, er gått til hvile, men jeg drar dit for å vekke ham av søvnen.» Ettersom disiplene ikke skjønte med en gang hva han mente, sa han rett ut: «Lasarus er død.» (Johannes 11: 11, 14) Jesus gikk så til landsbyen Betania, hvor Lasarus’ søstre, Marta og Maria, sørget over brorens død. Da Jesus sa til Marta: «Din bror skal oppstå», gav hun uttrykk for tro på at Gud har til hensikt å oppheve dødens virkninger på menneskeheten. Hun sa: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.» — Johannes 11: 23, 24.
12. Hvilket håp hadde Marta med hensyn til de døde?
12 Marta sa ikke noe om at hun trodde at en udødelig sjel lever videre et annet sted etter døden. Hun trodde ikke at Lasarus allerede hadde kommet til en eller annen åndeverden for å fortsette tilværelsen der. Marta trodde på det strålende håpet om en oppstandelse fra de døde. Hun forstod at hennes kjære bror ikke var mer; hun trodde ikke at han hadde en udødelig sjel som hadde forlatt kroppen. Det som måtte til for å bøte på det som var skjedd, var en oppstandelse.
13. Hva har Gud gitt Jesus makt til å gjøre, og hvordan viste Jesus at han hadde denne evnen?
13 Den som Jehova Gud har gitt makt til å utfri menneskeheten, er Jesus Kristus. (Hosea 13: 14) Jesus sa derfor til Marta: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør.» (Johannes 11: 25) Jesus viste at Gud hadde gitt ham makt i denne forbindelse, da han gikk til graven til Lasarus og vekket ham til live igjen, enda han hadde vært død i fire dager. (Johannes 11: 38—44) Tenk for en glede det var for dem som var vitne til denne oppstandelsen og til de andre tilfellene da Jesus Kristus oppreiste døde! — Markus 5: 35—42; Lukas 7: 12—16.
14. Hvorfor er tanken om en oppstandelse uforenelig med tanken om en udødelig sjel?
14 Stopp opp et øyeblikk og tenk over dette: Ingen ville trenge å bli oppreist til liv igjen hvis de hadde en udødelig sjel som levde videre etter døden. Det ville i virkeligheten ikke være noen god gjerning å oppreise en som Lasarus til et ufullkomment liv på jorden igjen hvis han allerede hadde fått en storslått lønn i himmelen. Uttrykket «udødelig sjel» forekommer faktisk ikke i Bibelen i det hele tatt. Bibelen sier tvert imot at en menneskesjel som synder, dør. (Esekiel 18: 4, 20, NW; Jakob 5: 20) Bibelen holder følgelig fram oppstandelsen som det virkelige håpet for de døde.
«ALLE DE SOM ER I MINNEGRAVENE»
15. a) Hva ligger det i ordet «oppstandelse»? b) Hvorfor vil det ikke være noe problem for Jehova Gud å oppreise enkeltpersoner?
15 Når Jesu disipler talte om «oppstandelsen», siktet de til det å stå opp fra dødens livløse tilstand — å bli oppreist fra menneskehetens felles grav. Det er ingen sak for Jehova Gud å oppreise en som er død. Hvorfor ikke? Fordi han er livets Skaper. Nå i vår tid kan vi mennesker bevare menns og kvinners stemme og utseende på video og spille filmen etter at de er døde. Vår allmektige Skaper kan naturligvis bevare detaljerte opplysninger om et hvilket som helst menneske og oppreise det til liv igjen som den samme personen ved å gi ham eller henne en nyskapt kropp.
16. a) Hvilket løfte kom Jesus med angående alle dem som er i minnegravene? b) Hva er det som vil avgjøre hva oppstandelsen vil bety for den enkelte?
16 Jesus Kristus sa: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans [Jesu] røst og komme ut — de som har gjort gode ting, til en livets oppstandelse, de som har praktisert onde ting, til en dommens oppstandelse.» (Johannes 5: 28, 29) Alle de døde som Jehova har bevart i sitt minne, vil bli oppreist og bli opplært i hans veier. For dem som handler i samsvar med kunnskapen om Gud, vil dette vise seg å være en livets oppstandelse. Men det vil vise seg å være en dommens oppstandelse, som innebærer fordømmelse, for dem som forkaster Guds lære og hans styre.
17. Hvem kommer til å få en oppstandelse?
17 De som har fulgt en rettskaffen kurs som Jehovas tjenere, vil naturligvis få en oppstandelse. Oppstandelseshåpet har gitt mange styrke til å se døden i øynene, selv når de er blitt utsatt for voldelig forfølgelse. De har visst at Gud kan oppreise dem til liv igjen. (Matteus 10: 28) Men millioner av mennesker har dødd uten å ha vist ved sine gjerninger om de ville ha fulgt Guds rettferdige normer eller ikke. Også de kommer til å få en oppstandelse. Apostelen Paulus hadde tillit til Jehovas hensikt i den forbindelse da han sa: «Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» — Apostlenes gjerninger 24: 15.
18. a) Hva fikk apostelen Johannes se i et syn av oppstandelsen? b) Hva blir tilintetgjort i «ildsjøen», og hva er «ildsjøen» et symbol på?
18 Apostelen Johannes fikk et fascinerende syn av noen som hadde fått en oppstandelse, og som stod foran Guds trone. Deretter skrev han: «Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades gav tilbake de døde som var i dem, og de ble dømt hver især etter sine gjerninger. Og døden og Hades ble kastet i ildsjøen. Dette betyr den annen død, ildsjøen.» (Åpenbaringen 20: 12—14) Tenk på det! Alle de døde som befinner seg i Guds minne, har mulighet til å bli utfridd av Hades (gresk: haiʹdes), Sjeol, menneskehetens felles grav. (Salme 16: 10; Apostlenes gjerninger 2: 31) De vil få mulighet til å vise ved sine gjerninger om de vil tjene Gud. Deretter skal «døden og Hades» bli kastet i det som blir kalt «ildsjøen», som i likhet med «Gehenna» er et symbol på fullstendig tilintetgjørelse. (Lukas 12: 5) Menneskehetens felles grav vil ha blitt tømt og vil ikke finnes mer når oppstandelsen er fullført. For en trøst det er å lære ut fra Bibelen at Gud ikke torturerer noen! — Jeremia 7: 30, 31.
OPPSTANDELSE — HVOR?
19. Hvorfor vil noen mennesker bli oppreist til liv i himmelen, og hva slags legeme vil Gud gi dem?
19 Et begrenset antall menn og kvinner blir oppreist til liv i himmelen. Som konger og prester sammen med Jesus skal de være med på å fjerne alle virkningene av den død som menneskene har arvet fra det første menneske, Adam. (Romerne 5: 12; Åpenbaringen 5: 9, 10) Hvor mange vil Gud ta opp til himmelen for at de skal herske sammen med Kristus? Ifølge Bibelen er det bare 144 000. (Åpenbaringen 7: 4; 14: 1) Jehova vil gi hver av disse oppstandne et åndelig legeme, slik at de kan leve i himmelen. — 1. Korinter 15: 35, 38, 42—45; 1. Peter 3: 18.
20. Hva vil den lydige menneskehet få erfare, deriblant mennesker som blir oppreist fra de døde?
20 De aller fleste av dem som nå er døde, kommer til å bli oppreist til liv på en paradisisk jord. (Salme 37: 11, 29, NW; Matteus 6: 10) Grunnen til at noen blir oppreist til liv i himmelen, er blant annet at Guds hensikt med jorden skal bli gjennomført. Jesus Kristus og de 144 000 i himmelen vil sørge for at den lydige menneskehet gradvis gjenvinner den fullkommenhet som våre første foreldre kastet vrak på. Dette gjelder også personer som blir oppreist fra de døde. Det antydet Jesus da han sa til den døende mannen som var pælfestet ved siden av ham: «Du skal være med meg i Paradiset.» — Lukas 23: 42, 43.
21. Hva vil skje med døden, ifølge profeten Jesaja og apostelen Johannes?
21 På den paradisiske jord vil døden, med all dens nytteløshet, bli fjernet. (Romerne 8: 19—21) Profeten Jesaja erklærte at Jehova Gud «skal oppsluke døden for evig». (Jesaja 25: 8) Apostelen Johannes fikk et syn av den tiden da den lydige menneskehet vil erfare frihet fra smerte og død. Han skrev at «Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet». — Åpenbaringen 21: 1—4.
22. Hvilken virkning har det på deg at du har fått kunnskap om oppstandelseshåpet?
22 Bibelens lære er klar; vi trenger ikke å være forvirret med hensyn til hva som skjer med de døde. Bibelen sier at døden er «den siste fiende» som skal bli tilintetgjort. (1. Korinter 15: 26) For en styrke og trøst vi kan hente i kunnskapen om oppstandelseshåpet! Og så glade vi kan være for at våre døde kjære som Gud har i sitt minne, skal våkne opp av dødens søvn og få glede seg over alle de goder han har lovt dem som elsker ham! (Salme 145: 16) Det er ved hjelp av Guds rike disse velsignelsene skal bli en realitet. Men når skulle dette riket begynne å herske? Det skal vi se på i det neste kapitlet.
TEST DIN KUNNSKAP
Hva er ånden i mennesket?
Hvordan vil du beskrive de dødes tilstand?
Hvem kommer til å få en oppstandelse?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 85]
Jesus kalte Lasarus ut av graven — millioner av andre kommer også til å bli oppreist fra de døde
[Bilde på side 86]
Gleden blir stor når ’Gud oppsluker døden for evig’
