Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvem er den sanne Gud?

Hvem er den sanne Gud?

Kapittel 3

Hvem er den sanne Gud?

1. Hvorfor er mange enig i de aller første ordene i Bibelen?

NÅR du ser opp på himmelen en klar natt, er du ikke da imponert over hvor mange stjerner det er? Hvordan tror du de er blitt til? Og hva med alt levende på jorden — de fargerike blomstene, fuglene med sin vakre sang og de svære hvalene som boltrer seg i havet, for bare å nevne noe? Alt dette kan ikke ha blitt til ved en tilfeldighet. Det er ikke noe rart at mange er enig i de første ordene i Bibelen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» — 1. Mosebok 1: 1.

2. Hva sier Bibelen om Gud, og hva oppfordrer den oss til å gjøre?

2 Det er mange forskjellige oppfatninger om Gud. Noen tror at Gud er en upersonlig kraft. Millioner tilber sine døde forfedre fordi de tror at Gud er for langt borte til at de kan nærme seg ham. Men Bibelen viser at den sanne Gud er en virkelig person som er oppriktig interessert i oss som enkeltindivider. Det er grunnen til at den oppfordrer oss til å «søke Gud», for ’han er ikke langt borte fra en eneste av oss’. — Apostlenes gjerninger 17: 27.

3. Hvorfor er det umulig å lage et bilde av Gud?

3 Hvordan ser Gud ut? Noen få av hans tjenere har fått syner av hans herlighet. I disse synene har han ved hjelp av symbolikk anskueliggjort seg selv som en som sitter på en trone, og som det utgår en imponerende stråleglans fra. Men de som fikk disse synene, fortalte aldri at de fikk et klart bilde av noe ansikt. (Daniel 7: 9, 10; Åpenbaringen 4: 2, 3) Det er fordi «Gud er en Ånd»; han har ikke et fysisk legeme. (Johannes 4: 24) Det er faktisk umulig å lage et nøyaktig bilde av vår Skaper, for «ingen har noen gang sett Gud». (Johannes 1: 18; 2. Mosebok 33: 20) Likevel lærer Bibelen oss mye om Gud.

DEN SANNE GUD HAR ET NAVN

4. Nevn noen meningsfylte titler som Bibelen sier at Gud har.

4 I Bibelen blir den sanne Gud omtalt med slike uttrykk som «Gud Den Allmektige», «Den Høyeste», «store Skaper», «store Veileder», «Suverene Herre» og «evighetens Konge». (1. Mosebok 17: 1; Salme 50: 14; Forkynneren 12: 1, NW; Jesaja 30: 20, NW; Apostlenes gjerninger 4: 24; 1. Timoteus 1: 17) Når vi mediterer over slike titler, øker vi vår kunnskap om Gud.

5. Hva er Guds navn, og hvor mange ganger forekommer det i De hebraiske skrifter?

5 Men Gud har et helt spesielt navn som bare i De hebraiske skrifter forekommer nesten 7000 ganger — oftere enn noen av hans titler. For cirka 1900 år siden sluttet jødene å uttale Guds navn på grunn av overtro. Bibelhebraisk ble skrevet uten vokaler. Derfor kan vi ikke vite nøyaktig hvordan Moses, David og andre i gammel tid uttalte de fire konsonantene (יהוה) som utgjør Guds navn. Noen bibelforskere mener at Guds navn antagelig ble uttalt «Jahve», men de kan ikke være sikre. Den norske uttalen «Jehova» har vært i bruk i flere hundre år, og den tilsvarende uttalen på mange andre språk er godtatt i vide kretser. Den norske bibeloversettelsen av 1904 har for eksempel formen «Jehova» i en fotnote til 2. Mosebok 3: 15. Pastor Storjohanns norske oversettelse av Salmene (av 1891) bruker formen «Jehovah» der hvor navnet forekommer i grunnteksten.

HVORFOR DU BØR BRUKE GUDS NAVN

6. Hva sier det siste verset i Salme 83 om Jehova, og hvorfor bør vi bruke hans navn?

6 Guds unike navn, Jehova, skiller ham ut fra alle andre guder. Det er grunnen til at dette navnet forekommer så ofte i Bibelen, særlig i dens hebraiske tekst. Det er mange bibeloversettere som lar være å bruke Guds navn, men i Salme 83: 19 (18) står det ifølge den hebraiske tekst: «Du, hvis navn er Jehova, du alene er Den høyeste over hele jorden.» (NW) Det er derfor på sin plass at vi bruker Guds personlige navn når vi snakker om ham.

7. Hva lærer vi av det som navnet Jehova betyr?

7 Navnet Jehova er en form av et hebraisk verb som betyr «å bli». Guds navn betyr følgelig «han lar (får til å) bli». Jehova Gud beskriver derved seg selv som den store Gud som har en hensikt. Han lar alltid sine hensikter bli gjennomført. Det er bare den sanne Gud som med rette kan bære dette navnet, for mennesker kan aldri være sikker på at deres planer vil lykkes. (Jakob 4: 13, 14) Det er bare Jehova som kan si: «Slik er det også med mitt ord . . . Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.» — Jesaja 55: 11.

8. Hva sa Jehova gjennom Moses at han hadde til hensikt å gjøre?

8 De hebraiske patriarkene Abraham, Isak og Jakob «påkalte [Jehovas] navn», men de kjente ikke til den fulle betydningen av dette navnet. (1. Mosebok 21: 33; 26: 25; 32: 9; 2. Mosebok 6: 3) Da Jehova senere åpenbarte at han hadde til hensikt å utfri deres etterkommere, israelittene, av slaveriet i Egypt og gi dem «et land som flyter med melk og honning», kan det ha fortont seg som noe helt umulig. (2. Mosebok 3: 17) Men Gud understreket den evige betydningen av sitt navn ved å si til profeten Moses: «Du skal si til israelittene: [Jehova], fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.» — 2. Mosebok 3: 15; se også fotnoten til 2. Mosebok 3: 14.

9. Hvordan betraktet farao Jehova?

9 Moses bad farao, kongen i Egypt, om å la israelittene dra ut i ørkenen og tilbe Jehova. Farao ble selv betraktet som en gud og dyrket andre egyptiske guder. «Hvem er [Jehova],» spurte farao, «siden jeg skal lyde ham og la folket fare? Jeg kjenner ikke [Jehova] og vil ikke la Israel fare.» — 2. Mosebok 5: 1, 2.

10. Hva gjorde Jehova i det gamle Egypt for å gjennomføre sin hensikt med israelittene?

10 Jehova tok da det ene skrittet etter det andre for å gjennomføre sin hensikt og dermed leve opp til betydningen av sitt navn. Han sendte ti plager over egypterne. Den siste plagen kostet alle Egypts førstefødte livet, også sønnen til den stolte farao. Da var egypterne oppsatt på å få israelittene av gårde. Men Jehovas makt hadde gjort så dypt inntrykk på noen av egypterne at de ble med israelittene ut av Egypt. — 2. Mosebok 12: 35—38.

11. Hvilket mirakel gjorde Jehova ved Rødehavet, og hva ble hans fiender nødt til å innse?

11 Den stolte farao og hans hær med hundrevis av krigsvogner satte av sted for å hente slavene tilbake. Da egypterne nærmet seg, gjorde Jehova et mirakel. Han delte Rødehavet, slik at israelittene kunne gå tørrskodd over på den andre siden. Da egypterne gikk ut på havbunnen, slo Jehova «hjulene av vognene deres, så det var tungt for dem å komme seg fram». De egyptiske krigerne ropte: «La oss flykte for Israel! [Jehova] strider for dem mot egypterne.» Men det var for sent. Vannet, som hadde stått som en veldig mur på begge sider, «skylte over alle vognene og alt hestfolket i faraos hær». (2. Mosebok 14: 22—25, 28) Jehova gjorde seg på denne måten et stort navn, og denne begivenheten blir husket den dag i dag. — Josva 2: 9—11.

12, 13. a) Hva betyr Guds navn for oss i vår tid? b) Hva er det viktig at folk lærer, og hvorfor?

12 Det navnet Gud har gitt seg selv, betyr noe viktig for oss i dag. Hans navn, Jehova, står som en garanti for at alt det han har til hensikt å gjøre, vil han også la bli gjennomført. Det innbefatter hans opprinnelige hensikt med jorden — at den skal bli et paradis. (1. Mosebok 1: 28; 2: 8) For å gjennomføre denne hensikten vil han fjerne alle som i dag er imot hans overherredømme, for han har sagt: ’De skal sanne at jeg er Jehova.’ (Esekiel 38: 23) Da skal Gud oppfylle sitt løfte om at han skal utfri sine tilbedere og føre dem inn i en ny, rettferdig verden. — 2. Peter 3: 13.

13 Alle som ønsker å ha Guds gunst, må lære å påkalle hans navn i tro. Bibelen lover: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» (Romerne 10: 13) Ja, Jehovas navn betyr mye. Det at du påkaller Jehova som din Gud og Befrier, kan føre til at du oppnår evig lykke.

DEN SANNE GUDS EGENSKAPER

14. Hvilke viktige egenskaper som Gud har, blir framhevet i Bibelen?

14 Når vi studerer beretningen om Israels utfrielse av Egypt, merker vi oss spesielt fire grunnleggende egenskaper som Gud har fullkommen likevekt mellom. Den måten han handlet med farao på, åpenbarte hans veldige makt. (2. Mosebok 9: 16) Den mesterlige måten han håndterte denne innviklede situasjonen på, åpenbarte hans uforlignelige visdom. (Romerne 11: 33) Han viste sin rettferdighet ved å måle ut straff for gjenstridige motstandere som undertrykte hans folk. (5. Mosebok 32: 4) En fremtredende egenskap hos Gud er kjærlighet. Han viste en enestående kjærlighet ved å oppfylle det løftet han hadde gitt angående Abrahams etterkommere. (5. Mosebok 7: 8) Han viste også kjærlighet ved å la egyptere forlate sine falske guder og høste stort gagn av å ta standpunkt for den eneste sanne Gud.

15, 16. På hvilke måter har Gud vist kjærlighet?

15 Når du leser Bibelen, kommer du til å oppdage at Guds fremste egenskap er kjærlighet, og at han lar den komme til uttrykk på mange forskjellige måter. Det var for eksempel kjærligheten som gjorde at han ble en Skaper og i første omgang lot åndeskapninger få del i gleden over å leve. Disse englene, som teller flere hundre millioner, elsker Gud og lovpriser ham. (Job 38: 4, 7; Daniel 7: 10, NW, EN) Gud viste også kjærlighet ved å skape jorden og gjøre det mulig for mennesker å bo på den under gledebringende forhold. — 1. Mosebok 1: 1, 26—28; Salme 115: 16.

16 Vi nyter godt av Guds kjærlighet på så mange måter at det ikke lar seg gjøre å nevne alle sammen. I sin kjærlighet har Gud for eksempel skapt vår kropp på en så enestående måte at vi kan glede oss over livet. (Salme 139: 14) Han viser også sin kjærlighet ved å ’gi oss regn fra himmelen og fruktbare tider og fylle våre hjerter i fullt mål med føde og glede’. (Apostlenes gjerninger 14: 17) Gud lar «sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige». (Matteus 5: 45) Kjærligheten får også vår Skaper til å hjelpe oss med å tilegne oss kunnskap om ham og tjene ham med glede som hans tilbedere. Ja, «Gud er kjærlighet». (1. Johannes 4: 8) Men det er også mye mer vi kan si om hans personlighet.

«EN BARMHJERTIG OG NÅDIG GUD»

17. Hva lærer vi om Gud i 2. Mosebok 34: 6, 7?

17 Etter at israelittene hadde krysset Rødehavet, trengte de fortsatt å lære Gud bedre å kjenne. Moses var klar over det og bad: «Er det så at du har godvilje for meg, så vis meg dine veier, så jeg kan lære deg å kjenne og finne nåde hos deg.» (2. Mosebok 33: 13) Moses fikk lære Gud bedre å kjenne da han fikk høre Gud selv erklære: «[Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff.» (2. Mosebok 34: 6, 7) Fordi Gud i tillegg til å være kjærlig også er rettferdig, beskytter han ikke forsettlige syndere mot følgene av det gale de gjør.

18. Hvordan har Jehova vist at han er barmhjertig?

18 Moses lærte at Jehova viser barmhjertighet. En som er barmhjertig, har medlidenhet med dem som lider, og prøver å hjelpe dem. Gud har vist medlidenhet med menneskene ved å treffe tiltak med tanke på at de for bestandig skal kunne bli befridd for lidelser, sykdommer og døden. (Åpenbaringen 21: 3—5) Det kan være at Guds tilbedere blir utsatt for trengsler fordi de lever i denne onde verden, eller det kan være at de gjør noe ufornuftig og får problemer av den grunn. Men hvis de ydmykt vender seg til Jehova for å få hjelp, vil han trøste og hjelpe dem. Hvorfor? Fordi han er barmhjertig og har kjærlig omsorg for sine tilbedere. — Salme 86: 15; 1. Peter 5: 6, 7.

19. Hvordan kan vi si at Gud er nådig?

19 Mange som har myndighet, behandler andre på en hard måte. Jehova, derimot, er nådig mot sine tjenere. Selv om han er den høyeste myndighet i hele universet, viser han en usedvanlig godhet for menneskene i sin alminnelighet. (Salme 8: 4, 5 [3, 4]; Lukas 6: 35) Jehova er også nådig mot enkeltpersoner ved å bønnhøre dem når de ber konkrete bønner om at han må vise dem velvilje. (2. Mosebok 22: 26, 27; Lukas 18: 13, 14) Gud er selvfølgelig ikke forpliktet til å være nådig eller barmhjertig mot noen som helst. (2. Mosebok 33: 19) Vi må derfor vise at vi dypt verdsetter Guds barmhjertighet og nåde. — Salme 145: 1, 8.

LANGMODIG, UPARTISK OG RETTFERDIG

20. Hva er det som viser at Jehova er sen til vrede og ikke gjør forskjell på folk?

20 Jehova er langmodig; han er sen til vrede. Men det betyr ikke at han ikke går til handling, for det gjorde han da han tilintetgjorde den gjenstridige farao og hans hær i Rødehavet. Jehova gjør heller ikke forskjell på folk. Hans begunstigede folk, israelittene, mistet derfor til slutt hans gunst fordi de ikke holdt opp med å gjøre det onde. Gud godtar mennesker av alle nasjoner som sine tilbedere, men de må følge hans rettferdige veier. — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

21. a) Hva lærer vi om Gud i Åpenbaringen 15: 2—4? b) Hva vil gjøre det lettere for oss å gjøre det Gud sier?

21 Den bibelske boken Åpenbaringen legger vekt på hvor viktig det er å lære om Guds «rettferdige forordninger». Den forteller at skapninger i himmelen synger: «Store og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge. Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, ettersom du alene er lojal? For alle nasjonene skal komme og tilbe framfor deg, fordi dine rettferdige forordninger er blitt gjort kjent.» (Åpenbaringen 15: 2—4) Vi viser at vi har en sunn frykt for Jehova, det vil si ærbødighet for ham, ved at vi retter oss etter det han sier. Det er det lettere for oss å gjøre hvis vi minner oss selv om Guds visdom og kjærlighet. Alle hans bud er til vårt beste. — Jesaja 48: 17, 18.

«JEHOVA VÅR GUD ER ÉN»

22. Hvorfor tilber ikke de som godtar Bibelen som Guds Ord, en treenighet?

22 Egypterne i gammel tid dyrket mange guder, men Jehova er «en Gud som krever udelt hengivenhet». (2. Mosebok 20: 5, NW) Moses minnet israelittene om at «Jehova vår Gud er én Jehova». (5. Mosebok 6: 4, NW) Jesus Kristus gjentok disse ordene. (Markus 12: 28, 29) De som godtar Bibelen som Guds Ord, tilber derfor ikke en treenighet som består av tre personer eller guder i én. Ordet «treenighet» står ikke engang i Bibelen. Den sanne Gud er én Person, en annen enn Jesus Kristus. (Johannes 14: 28; 1. Korinter 15: 28) Guds hellige ånd er ikke en person. Det er Jehovas virksomme kraft, som Han som Den allmektige bruker for å gjennomføre sine hensikter. — 1. Mosebok 1: 2, NW; Apostlenes gjerninger 2: 1—4, 32, 33; 2. Peter 1: 20, 21.

23. a) Hvordan kan du få større kjærlighet til Gud? b) Hva sa Jesus om det å elske Gud, og hva trenger vi å lære om Jesus?

23 Når du tenker over de enestående egenskapene Jehova har, er du ikke da enig i at han er din tilbedelse verdig? Etter hvert som du studerer hans Ord, Bibelen, kommer du til å lære ham bedre å kjenne og lære hva han krever av deg for at du skal oppnå evig lykke og glede. (Matteus 5: 3, 6) Dessuten kommer du til å få stadig større kjærlighet til Gud. Det bør du, for Jesus sa: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.» (Markus 12: 30) Det er ikke tvil om at Jesus hadde en slik kjærlighet til Gud. Men hva forteller Bibelen om Jesus Kristus? Hvilken rolle spiller han i forbindelse med Jehovas hensikt?

TEST DIN KUNNSKAP

Hva er Guds navn, og hvor ofte er det brukt i De hebraiske skrifter?

Hvorfor bør du bruke Guds navn?

Hvilke av Jehova Guds egenskaper setter du særlig pris på?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 29]

Hvor godt kjenner du Ham som har skapt alt?