Vi lever i de siste dager!
Kapittel 11
Vi lever i de siste dager!
1. Hvorfor er mange rådville når de tenker på det som skjer i verden, men hvor kan vi få en pålitelig forklaring på det som skjer?
HVORDAN kan det ha seg at verden er blitt så urolig og turbulent? Hvordan kommer det til å gå i tiden framover? Har du noen gang stilt slike spørsmål? Mange føler seg nokså rådville når de ser på forholdene i verden. Alle krigene, sykdommene og forbrytelsene får folk til å lure på hva framtiden vil bringe. Politikerne gir ikke særlig håp om at det skal bli bedre. Men Gud forklarer hvorfor vår tid er så bekymringsfull. Hans Ord, Bibelen, inneholder pålitelige opplysninger om hvor vi befinner oss på tidens strøm. Den viser at vi lever i «de siste dager» for den nåværende tingenes ordning. — 2. Timoteus 3: 1.
2. Hva spurte disiplene Jesus om, og hvordan svarte han?
2 Tre dager før Jesus døde, spurte disiplene ham: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» * (Matteus 24: 3) Jesus fortalte da om bestemte begivenheter og forhold i verden som tydelig ville vise at de siste dager hadde begynt for denne ugudelige ordning.
3. Hvorfor ble forholdene på jorden verre da Jesus begynte å herske?
3 I det forrige kapitlet ble det vist at vi ifølge Bibelens tidsregning kan trekke den konklusjon at Guds rike allerede har begynt å herske. Men hvordan kan det ha seg, når forholdene er blitt verre, ikke bedre? Dette er faktisk et tydelig tegn på at Guds rike har begynt å herske. Hvordan kan vi si det? I Salme 110: 2 leser vi at Jesus skulle ’herske blant sine fiender’ en tid. Det første han gjorde som konge i himmelen, var å kaste Satan og hans demonengler ned til jordens nærhet. (Åpenbaringen 12: 9) Hva førte det til? Akkurat det som var forutsagt i Åpenbaringen 12: 12: «Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, fordi han vet at han har en kort tidsperiode.» Vi lever nå i denne ’korte tidsperioden’.
4. Nevn noe av det som skulle kjennetegne de siste dager. Hva viser alt dette? (Se rammen.)
4 Det er derfor ikke overraskende at Jesus kom med et svar som maner til ettertanke, da han ble spurt om hva som skulle være tegnet på hans nærvær og på avslutningen på tingenes ordning. I rammen på side 102 er det nevnt forskjellige trekk ved tegnet. Som du ser, kom også apostlene Paulus, Peter og Johannes med opplysninger om de siste dager. De fleste trekkene ved tegnet og ved de siste dager er riktignok lite hyggelige. Men oppfyllelsen av disse profetiene bør overbevise oss om at enden er nær for den nåværende, onde ordning. La oss se nærmere på noen av de viktigste trekkene ved de siste dager.
HVA SOM SKULLE KJENNETEGNE DE SISTE DAGER
5, 6. Hvordan går profetiene om krig og hungersnød i oppfyllelse?
5 «Nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike.» (Matteus 24: 7; Åpenbaringen 6: 4) Forfatteren Ernest Hemingway kalte den første verdenskrig «den mest kolossale, mest dødbringende og dårligst styrte nedslakting som noensinne har funnet sted på jorden». Det er også blitt sagt om denne krigen at den var «en ny dimensjon for krigføring, den første totale krig som menneskeheten hadde opplevd. Dens varighet, intensitet og omfang overgikk alt man tidligere hadde kjent til eller i alminnelighet hadde ventet». (The World in the Crucible—1914-1919) Så kom den annen verdenskrig, som ble langt mer ødeleggende enn den første. Hugh Thomas, professor i historie, sier at «det 20. århundre har vært dominert av maskingeværet, stridsvognen, B-52-flyet, atombomben og til slutt raketten. Det har vært preget av kriger som har vært blodigere og mer ødeleggende enn krigene i noen annen tid». Det var riktignok mye snakk om nedrustning etter at den kalde krigen var over. Likevel anslår en rapport at det etter de foreslåtte reduksjonene kommer til å være mellom 10 000 og 20 000 atomstridshoder igjen — med en samlet sprengkraft som er over 900 ganger så stor som den som ble brukt under den annen verdenskrig.
6 «Det skal bli matmangel.» (Matteus 24: 7; Åpenbaringen 6: 5, 6, 8) Siden 1914 har det vært minst 20 større sultkatastrofer. Noen av de landene som har vært rammet, er Bangladesh, Burundi, Etiopia, Hellas, India, Kambodsja, Kina, Nigeria, Russland, Rwanda, Somalia og Sudan. Men det er ikke alltid det er mangel på mat som er årsaken. «De siste tiårene har verdens matvareforsyning økt hurtigere enn dens befolkning,» sa en gruppe landbruksforskere og økonomer. «Men fordi minst 800 millioner mennesker fortsatt lever i stor fattigdom, . . . er de ikke i stand til å kjøpe såpass av den overflod som finnes, at de kan komme seg ut av den kroniske underernæringen.» I andre tilfeller er det politikk inne i bildet. Dr. polit. Abdelgalil Elmekki ved Toronto universitet nevner to eksempler på land som har eksportert enorme mengder mat mens tusenvis av deres egne innbyggere har sultet. Regjeringene var tydeligvis mer opptatt av å skaffe seg utenlandsk valuta til å finansiere krigene sine enn av å brødfø sine borgere. Hva kom Elmekki til? Hungersnød er ofte «et spørsmål om fordeling og om landets politikk».
7. Hva kan vi si om sykdommene i vår tid?
7 «Pest.» (Lukas 21: 11; Åpenbaringen 6: 8) Spanskesyken, som raste i 1918 og 1919, kostet minst 21 millioner mennesker livet. «Aldri før i historien var verden blitt herjet av en dødelig sykdom som hadde krevd så mange menneskeliv så raskt,» skriver A. A. Hoehling i The Great Epidemic. Det herjer fortsatt pestlignende sykdommer. Hvert år er det fem millioner mennesker som dør av kreft, over tre millioner barn som dør av diaré, og tre millioner mennesker som dør av tuberkulose. Luftveisinfeksjoner, i første rekke lungebetennelse, koster hvert år 3,5 millioner barn under fem år livet. Og hele 2,5 milliarder — halvparten av verdens befolkning — lider av sykdommer som skyldes vannmangel eller forurenset vann og dårlige sanitære forhold. AIDS er en ytterligere påminnelse om at menneskene, trass i sine store medisinske framskritt, ikke er i stand til å utrydde sykdommene.
8. Hvordan viser folk at de er glade i penger?
8 «Menneskene skal være . . . pengekjære.» (2. Timoteus 3: 2) Det ser ut til at folk har en umettelig trang til større velstand. «Suksess» blir ofte målt etter hvor mye en tjener eller eier. «Materialismen kommer til å fortsette å være en drivkraft i det amerikanske samfunn . . . og en stadig viktigere kraft også på andre større markeder,» sa direktøren for et reklamebyrå. Er det slik der du bor?
9. Hva kan vi si om den forutsagte ulydigheten mot foreldre?
9 «Ulydige mot foreldre.» (2. Timoteus 3: 2) Foreldre, lærere og andre kan bekrefte at mange barn nå for tiden er respektløse og ulydige. Denne oppførselen er i noen tilfeller enten en reaksjon på foreldrenes dårlige oppførsel eller en følge av at de unge etterligner foreldrene. Stadig flere barn mister troen på — og gjør opprør mot — skolen, politiet, religionen og foreldrene. En lærer sier: «Det ser ut til å være en tendens at de har svært liten respekt for noe som helst.» Men heldigvis er det mange gudfryktige barn som har en eksemplarisk oppførsel.
10, 11. Hva er det som viser at folk er voldsomme og mangler naturlig hengivenhet?
10 «Voldsomme.» (2. Timoteus 3: 3) Det greske ordet som er brukt her, betyr «utemmede», «ville», «uten medfølelse og empati». Det er en god beskrivelse av mange av dem som øver blind vold i dag. «Livet er i virkeligheten så traumatisk, så fullt av bloddryppende redsler, at en må ha en strutsemage for å kunne lese dagens nyheter,» stod det i en lederartikkel. En vaktmann i et boligkompleks sa at det virker som om mange ungdommer nekter å se konsekvensene av det de gjør. Han sa: «En vanlig holdning er: ’Jeg vet ikke hva morgendagen vil bringe. Jeg får bruke dagen i dag til å gjøre det jeg har lyst til.’»
11 «Uten naturlig hengivenhet.» (2. Timoteus 3: 3) Disse ordene er oversatt fra et gresk ord som betyr «hjerteløs, umenneskelig», og sikter til «mangel på naturlig hengivenhet i familien». (The New International Dictionary of New Testament Theology) Ja, ofte er hengivenhet mangelvare nettopp der hvor det burde være mye av det — i hjemmet. Det er blitt altfor vanlig å høre om mishandling av ektefeller, barn og til og med gamle foreldre. Et forskningsteam sa: «Vold blant mennesker — det være seg slag eller dytting, knivstikking eller skyting — forekommer oftere i familiekretsen enn noe annet sted i samfunnet.»
12. Hvordan kan vi si at folk bare har en ytre form for gudhengivenhet?
12 «Har en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske når det gjelder dens kraft.» (2. Timoteus 3: 5) Bibelen har kraft til å forandre folks liv til det bedre. (Efeserne 4: 22—24) Men mange i vår tid bruker sin religion som et skalkeskjul for å fortsette med ting som mishager Gud. Løgn, tyveri og seksuell umoral blir ofte tolerert av religiøse ledere. Mange trossamfunn snakker om kjærlighet, men støtter krigføring. I en lederartikkel i bladet India Today stod det: «I Skaperens navn . . . har mennesker begått de mest avskyelige grusomheter mot sine medskapninger.» De to blodigste konfliktene i nyere tid — de to verdenskrigene — brøt som kjent ut midt i kristenheten.
13. Hva er det som viser at jorden er i ferd med å bli ødelagt?
13 «Ødelegger jorden.» (Åpenbaringen 11: 18) Over 1600 forskere fra hele verden, deriblant 104 nobelprisvinnere, signerte en advarsel utstedt av Foreningen av bekymrede vitenskapsfolk som lød: «Menneskene og naturen er på kollisjonskurs. . . . Vi har høyst noen få tiår på oss til å avverge truslene før sjansen har gått fra oss.» Det het at menneskenes aktiviteter «kan endre verden slik at den ikke vil være i stand til å opprettholde liv på den måten vi nå kjenner». Noen av de problemene det ble sagt det hastet å få gjort noe med, var nedbrytingen av ozonlaget, vannforurensningen, avskogingen, tapet av matjord og utryddingen av mange dyre- og plantearter. Foreningen sa: «Det at vi tukler med det sammenvevde systemet av livsformer som er avhengige av hverandre, kan få omfattende følger, deriblant sammenbrudd i biologiske systemer som vi ikke fullt ut forstår hvordan fungerer.»
14. Hvordan vil du bevise at Matteus 24: 14 nå går i oppfyllelse?
14 «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord.» (Matteus 24: 14) Jesus forutsa at det gode budskap om Guds rike skulle bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle nasjonene. Med Jehovas hjelp og velsignelse bruker millioner av Jehovas vitner milliarder av timer på denne forkynnelsen og på undervisningen av nye disipler. (Matteus 28: 19, 20) De er klar over at de ville pådra seg blodskyld hvis de ikke forkynte om Riket. (Esekiel 3: 18, 19) De er glad for at det hvert år er mange tusen som takknemlig tar imot budskapet og tar standpunkt som sanne kristne, det vil si som vitner for Jehova. Det er et uvurderlig privilegium å få tjene Jehova og utbre kunnskapen om ham. Og etter at dette gode budskapet er blitt forkynt på hele den bebodde jord, vil enden for denne onde verdensordning komme.
LA KUNNSKAPEN DRIVE DEG TIL HANDLING
15. Hvordan vil den nåværende, onde ordning ende?
15 Hvordan vil denne ordning ende? Bibelen sier at det skal komme «en stor trengsel» som vil begynne med at verdens politiske element går til angrep på «Babylon den store», den falske religions verdensrike. (Matteus 24: 21; Åpenbaringen 17: 5, 16) Jesus sa at i den perioden ’skulle solen bli formørket, månen skulle ikke gi sitt lys, stjernene skulle falle ned fra himmelen, og himlenes krefter skulle bli rokket’. (Matteus 24: 29) Det kan være at dette sikter til bokstavelige himmelfenomener. Uansett vil i hvert fall den religiøse verdens skinnende «lys», dens ledende skikkelser, bli avslørt og fjernet. Deretter vil Satan, som blir kalt «Gog i Magog-landet», bruke korrupte mennesker til å rette et altomfattende angrep på Jehovas folk. Men Satan kommer ikke til å lykkes, for Jehova vil komme sitt folk til unnsetning. (Esekiel 38: 1, 2, 14—23) «Den store trengsel» vil nå sitt klimaks i Harmageddon, «krigen på Guds, Den allmektiges, store dag». Den vil fjerne Satans jordiske organisasjon og bane veien for utallige velsignelser for den overlevende menneskehet. — Åpenbaringen 7: 9, 14; 11: 15; 16: 14, 16; 21: 3, 4.
16. Hvordan vet vi at de forutsagte trekkene ved de siste dager gjelder vår tid?
16 Enkelte av trekkene ved de profetiene som beskriver de siste dager, kan kanskje synes å passe på andre tidsperioder hvis vi ser dem hver for seg. Men når vi ser alle trekkene under ett, ser at vi profetiene bare gjelder vår tid. Vi kan illustrere det med et fingeravtrykk. Linjene i en persons fingeravtrykk danner et mønster som ikke kan tilhøre noen annen person. På lignende måte har de siste dager sitt eget mønster når det gjelder hendelser. De danner et «fingeravtrykk» som ikke kan tilhøre noen annen tidsperiode. Når vi samtidig tar i betraktning det Bibelen sier som viser at Guds himmelske rike nå hersker, har vi et solid grunnlag for å trekke den slutning at vi lever i de siste dager. Vi har dessuten tydelige bibelske beviser for at den nåværende, onde ordning snart vil bli ødelagt.
17. Hva bør kunnskapen om at vi lever i de siste dager, få oss til å gjøre?
17 Hvordan vil du reagere på det du har fått vite om at vi lever i de siste dager? Tenk over dette: Hvis det bygger seg opp et voldsomt uvær, tar vi våre forholdsregler uten å nøle. Det Bibelen forutsier om den nåværende ordning, bør også få oss til å gå til handling. (Matteus 16: 1—3) Vi kan tydelig se at vi lever i de siste dager for denne verdensordning. Det bør motivere oss til å foreta alle de nødvendige forandringer for å oppnå Guds gunst. (2. Peter 3: 3, 10—12) Jesus, frelsens formidler, kommer med denne inntrengende oppfordringen: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor på hele jordens overflate. Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående framfor Menneskesønnen.» — Lukas 21: 34—36.
[Fotnote]
^ avsn. 2 Noen bibeloversettelser bruker ordet «verden» i stedet for «tingenes ordning». W. E. Vines ordbok (An Expository Dictionary of New Testament Words) sier at det greske ordet ai·onʹ «sikter til en periode av ubestemt varighet, eller til tiden sett i forhold til hva som finner sted i perioden». Parkhursts bibelleksikon (A Greek and English Lexicon to the New Testament, side 17) tar med uttrykket «denne tingenes ordning» i redegjørelsen for bruken av ai·oʹnes (flertall) i Hebreerne 1: 2. Gjengivelsen «tingenes ordning» er derfor i samsvar med den greske grunnteksten.
TEST DIN KUNNSKAP
Hva har Bibelen forutsagt om det som skulle skje i verden da Kristus begynte å herske?
Hva er det som kjennetegner de siste dager?
Hva er det som overbeviser deg om at vi lever i de siste dager?
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 102]
NOEN TREKK VED DE SISTE DAGER
• Krig i et omfang som savner sidestykke. — Matteus 24: 7; Åpenbaringen 6: 4.
• Hungersnød. — Matteus 24: 7; Åpenbaringen 6: 5, 6, 8.
• Pest. — Lukas 21: 11; Åpenbaringen 6: 8.
• Tiltagende lovløshet. — Matteus 24: 12.
• Ødeleggelse av jorden. — Åpenbaringen 11: 18.
• Jordskjelv. — Matteus 24: 7.
• Kritiske tider som det er vanskelig å mestre. — 2. Timoteus 3: 1.
• Overdreven kjærlighet til penger. — 2. Timoteus 3: 2.
• Ulydighet mot foreldre. — 2. Timoteus 3: 2.
• Mangel på naturlig hengivenhet. — 2. Timoteus 3: 3.
• Større kjærlighet til nytelser enn til Gud. — 2. Timoteus 3: 4.
• Mangel på selvkontroll. — 2. Timoteus 3: 3.
• Ingen kjærlighet til godhet. — 2. Timoteus 3: 3.
• Folk bryr seg ikke om den forestående fare. — Matteus 24: 39.
• Spottere forkaster beviset for at vi lever i de siste dager. — 2. Peter 3: 3, 4.
• Verdensomfattende forkynnelse av Guds rike. — Matteus 24: 14.
[Helsides bilde på side 101]
