Å trakte etter Riket
Kapittel 6
Å trakte etter Riket
1. a) Hva slags styre gir Jehova løfte om? b) Hvorfor kan vi trygt bygge vårt liv på Guds Ord?
HVORDAN reagerer du når du blir tilbudt noe ønskverdig? Er du ikke ivrig etter å ta imot det? Jehova Gud gjør deg kjent med muligheten til å oppnå evig liv under en fullkommen regjering. Det er nok så at mange politikere i dag er korrupte, og at deres løfter ofte ikke er til å stole på. Men selv om de har de beste hensikter, har det vist seg at de er ute av stand til å skape et godt styre uavhengig av Guds overherredømme. (Ordspråkene 20: 24) Opp gjennom historien har imidlertid Gud tatt skritt med tanke på å opprette sin fullkomne regjering, sitt rike, og han oppfordrer alle som elsker rettferdighet, til å høste gagn av det. Hans løfter er pålitelige og sanne. Han kan ikke lyve. Vi kan trygt bygge vårt liv på hans Ord. — Åpenbaringen 21: 1—5; Titus 1: 2.
2. a) Når og hvordan gjorde Gud kjent at han hadde til hensikt å opprette et rettferdig rike? b) Hva gjorde de som i gammel tid så fram til og traktet etter Riket?
2 Guds hensikt, som går ut på å opprette et rettferdig rike, er ikke av ny dato. I Eden, da Guds overherredømme først ble utfordret, gjorde Gud kjent at han hadde til hensikt å frembringe en «ætt» som skulle «knuse» Satan og hans avkom. (1. Mosebok 3: 15; Romerne 16: 20) I gammel tid, i en verden som var preget av vold, viste Abel, Enok og Noah tro på det løfte som Jehova hadde gitt. I tillit til at Jehova ville lønne «dem som søker ham», utholdt de hån og spott og valgte å ’vandre med Gud’ og være rettferdighetens forkynnere. (Hebreerne 11: 4—7) Hvilket godt eksempel satte de ikke for alle som i dag viser tro på Guds rikes «komme»!
EN BEMERKELSESVERDIG SLEKTSLINJE
3. Hvordan var Abraham ifølge 1. Mosebok 12: 1—7 et enestående eksempel for oss?
3 Over 400 år etter vannflommen gjorde Gud det klart at den lovte, kongelige «ætt» skulle komme i Abrahams slektslinje. Men hvorfor nettopp i Abrahams slektslinje? Fordi Gud så at Abraham hadde en bemerkelsesverdig tro. Han gav Abraham befaling om å forlate sin fødeby, kaldeernes Ur, og dra til et fremmed land, Kanaan, idet han sa:
«I deg skal alle slekter på jorden velsignes. . . . Din ætt vil jeg gi dette landet.» (1. Mosebok 12: 3, 7; Apostlenes gjerninger 7: 4)
I stedet for å bli i det landet hvor han var født, forlot Abraham det for aldri å vende tilbake. Han var villig til fullstendig å forandre sin livsstil for å kunne vise den suverene Herre, Jehova, uforbeholden lydighet. Han var i sannhet et enestående eksempel for alle som i dag ønsker å leve i samsvar med sin innvielse til Jehova!
4. Hvordan ble Sara velsignet på grunn av sin tro? (Hebreerne 11: 11, 12)
4 Til tross for at Abrahams hustru, Sara, var ufruktbar og dessuten var kommet langt opp i årene, gav Jehova ham denne forsikringen: «Jeg vil velsigne henne så at hun blir mor til mange folk; konger over folkeslag skal gå ut fra henne.» (1. Mosebok 17: 16) I en alder av 90 år ble den trofaste Sara velsignet ved på mirakuløst vis å føde Abraham en sønn, Isak, som ble forfader til mange konger. — Matteus 1: 2, 6—11, 16; Åpenbaringen 17: 14.
5. Hvordan ble Abrahams og Isaks lydighet belønnet?
5 Med tiden satte Jehova både Abraham og Isak på en hard prøve. Han gav Abraham befaling om å dra til Moria-fjellet — en strekning på tre dagsreiser — sammen med sin eneste sønn med Sara. Der skulle han ofre sin sønn som et brennoffer. På dette tidspunkt var Isak sannsynligvis omkring 25 år gammel og sterk nok til å bære den tunge børen med ved opp på fjellet. Han ville derfor også ha vært sterk nok til å overmanne sin 125 år gamle far hvis han hadde ønsket det. Men både far og sønn spilte lydig sin rolle i dette gripende drama helt til det punkt da Jehovas engel stanset Abrahams hånd idet han løftet kniven. I stedet for Isak ble en vær frembåret som offer. — 1. Mosebok 22: 1—14.
6. a) Hvilket profetisk bilde ble satt i scene i den forbindelse? b) Hvorfor bør løftet i 1. Mosebok 22: 18 være av spesiell interesse for deg?
6 Her viste Gud ved et profetisk bilde hvordan han ville ofre sin egen Sønn for å ta bort menneskeverdenens synd. (Johannes 1: 29; Galaterne 3:16) Gud sa nemlig da til Abraham:
«I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» — 1. Mosebok 22:15—18.
7. Hvilken handlemåte vil Jehova belønne?
7 Hvilket enestående eksempel på lydighet var ikke Abraham og Isak! Det vil aldri bli forlangt at vi skal frembære et slikt offer, men det er viktig at vi underordner oss under Jehova, slik som de gjorde, av ekte kjærlighet til ham. (Jakob 4: 7; 2. Korinter 9: 13) Når vi følger en kurs som viser at vi er villige til å ofre selviske interesser fordi vi trakter etter ’det rike som skal komme’, vil vi alltid ha Jehovas godkjennelse og bli velsignet av ham. — Matteus 6: 33.
8. a) Hvordan stod den kurs Jakob fulgte, i sterk motsetning til den kurs Esau fulgte? b) Hvilken velsignelse uttalte Isak over Jakob?
8 Isaks sønn Jakob var en annen som traktet etter Riket. Men hans tvillingbror, Esau, foraktet hellige ting, ble interessert i kanaaneiske kvinner og ble oppslukt av materialismen. Og han solgte sin dyrebare førstefødselsrett til Jakob for en linsevelling! (Hebreerne 12: 16) Den åndeligsinnete Jakob satte førstefødselsretten høyt, og Jehova ledet det hele slik at han kunne få den og også motta den gamle Isaks velsignelse. Esau hadde giftet seg med kvinner som tilbad demoner. Jakob derimot foretok den lange reisen til Mesopotamia for å finne seg en hustru blant Jehovas tilbedere. På det tidspunktet sa Isak på nytt til Jakob:
«Måtte Gud Den Allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gi deg en tallrik ætt, så du blir til en samling av stammer.» — 1. Mosebok 25: 27—34; 26: 34, 35; 27: 1—23; 28: 1—4.
9. a) Hvorfor ble Jakobs navn forandret til Israel? b) Hvordan kan vi høste gagn av det eksempel Jakob satte?
9 Senere, da Jakob var nærmere 100 år gammel, viste han på nytt hvor høyt han verdsatte åndelige ting. Han kjempet med en engel en hel natt for å få en velsignelse. Jehova forandret ved denne anledningen Jakobs navn til Israel, som betyr «Den som holder ut med Gud» (1. Mosebok 32: 24—30), for på den måten å vise at Jakob hadde hans velsignelse. Vi som lever i dag, vil også bli velsignet hvis vi holder ut når det gjelder å trakte etter åndelige rikdommer, samtidig som vi unngår den ånd som preger den onde verden som omgir oss. — Matteus 6: 19—21.
10. a) Hvordan ble profetien i 1. Mosebok 28: 3 oppfylt? b) Hvilke oppmuntrende eksempler på enkeltpersoner som viste trofasthet, finner vi i Hebreerne 11: 1 til 12: 1?
10 Jehova organiserte virkelig Jakobs etterkommere som en «samling av stammer», og gjennom sin mellommann, Moses, som han også brukte til å påbegynne nedskrivingen av Bibelen, kalte Gud denne Israels nasjon med disse ordene:
«Dersom dere nå vil lytte til mine ord . . . skal [dere] være et kongerike av prester og et hellig folk for meg.» (2. Mosebok 19: 5, 6)
Men fordi det kjødelige Israel ikke adlød Guds røst, ble dette folket dessverre ikke et slikt åndelig rike. Men det var mange enkeltpersoner blant folket som bevarte sin ulastelighet overfor Gud, for eksempel dommerne i Israel profetene og til og med en tidligere skjøge, Rahab. Vi kan lese om disse trofaste ’vitnene’ i Hebreerne 11: 1 til 12: 1, og hvilken oppmuntring utgjør de ikke for dem som i vår tid ser fram til at ’Guds rike skal komme’!
11. Hvordan kan vi etterligne disse trofaste vitnene?
11 Ønsker du å bli sterk i troen? Ønsker du å bli lik disse troens menn og kvinner ved å ’trakte etter et bedre sted, det vil si et som hører himmelen til’, ja, ved å trakte etter «byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper»? (Hebreerne 11: 10, 16, vers 16 fra NW) ’Men,’ spør du kanskje, ’hva er denne «byen»?’
DEN BYEN SOM ER BYGD AV GUD
12. Hvilken ’by’ traktet disse Guds tjenere i fortiden etter? (Se også Hebreerne 11: 22—32; Rut 1: 8, 16, 17.)
12 Denne «byen» er Guds lovte rike. Hvordan kan vi si det? Jo, i gammel tid var det ofte slik at en by utgjorde et rike som ble styrt av en konge. Den første kongen som blir rosende omtalt i Bibelen, er «Melkisedek, kongen i [byen] Salem», som var «prest for Den Høyeste Gud». Flere hundre år senere ble byen Jerusalem bygd på det samme stedet, og i likhet med Salem kom den til å utgjøre et bilde på det himmelske rike med Jesus Kristus som den store Konge og Øversteprest. (1. Mosebok 14: 1—20; Hebreerne 7: 1, 2, 15—17; 12: 22, 28) Selv om Abraham og Sara og Isak og Jakob ikke kjente til detaljene den gangen, søkte de den «byen» som Messias skulle herske som konge over. Abraham «jublet over å skulle oppleve» dette. Du kan også oppnå glede når du i tro trakter etter en plass under dette rikes styre. — Hebreerne 11: 14—16; Johannes 8: 56.
13, 14. Hvordan begynte den profetien Jakob uttalte på sitt dødsleie, å gå i oppfyllelse?
13 Jakob ble far til 12 sønner, som i sin tid ble overhoder for Israels 12 stammer. På sitt dødsleie fortalte Jakob hvilken av de 12 stammene som skulle frembringe Guds hersker, den som skulle få kongemakt i Riket, med disse ordene:
«En løveunge er Juda! . . . Kongespir skal ikke vike fra Juda til den rette kongen [Silo, NW; som betyr «han som den tilhører»] kommer, han som folkene skal lyde.» (1. Mosebok 49: 9, 10)
Kom Silo fra Juda? Ja, det gjorde han!
14 Jakobs profeti begynte å gå i oppfyllelse over 600 år senere. Det var da Jehova søkte seg ut «en mann etter sitt hjerte» av Juda stamme. Denne mannens navn var David. Gud gjorde denne modige ’løve av Juda’ til sitt folks, Israels, leder og konge. (1. Samuelsbok 13: 14; 16: 7, 12, 13; 1. Krønikebok 14: 17) «Davids ry nådde ut til alle land, og [Jehova] laget det så at alle folkeslag ble redde for ham.» Jehova lovte kong David et evig rike. — Salme 89: 21, 28—30.
15. Hvorfor lot Jehova Juda rike bli omstyrtet, og hvor lenge skulle det være i en slik tilstand?
15 David, som begynte å herske i år 1077 f. Kr., var den første i et dynasti av judeiske konger som hersket i byen Jerusalem. Nasjonen blomstret når kongen villig adlød Jehova. Men når kongen ble ond og gjorde opprør mot Jehovas rettferdige lover, led folket. (Ordspråkene 29: 2) Den siste kongen i Juda, Sidkia, var svært ond. Til ham sa Guds profet: «Av med kronen! . . . Jeg legger alt i ruiner, bare ruiner . . . inntil han kommer, han som har retten til det. Ham vil jeg overgi det til.» Den suverene Herre, Jehova, omstyrtet dette riket, og det skulle være i en slik tilstand inntil en konge som hadde «retten til det», framstod. — Esekiel 21: 26, 27.
KONGEN MED «RETTEN TIL» RIKET
16. Hvordan identifiserer Bibelen Rikets evige arving?
16 Hvem kunne arve «retten» til Davids rike? De første 17 versene i Matteus’ evangelium besvarer dette spørsmålet. De fører den lovte ’ætts’ slektslinje fra Abraham til David og så videre til Josef, som ble gift med Maria. Marias førstefødte sønn ville således få «retten» til Riket. Tidlig i år 2 f. Kr. kunne derfor engelen Gabriel komme med denne kunngjøringen om den sønnen som skulle bli unnfanget på mirakuløst vis i hennes morsliv:
«Du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Lukas 1: 26—33)
Jehova hadde på en storslagen måte i århundrenes løp vært opptatt med å gjennomføre sin hensikt, som gikk ut på å frembringe en evig arving til Davids rike. Blir vi ikke styrket i troen på Guds løfte om hans ’rike, som skal komme’, når vi leser om dette?
17, 18. a) Bare hvem vil arve det himmelske rike? b) Hvem er noen av de trofaste som vil bli oppreist til liv på jorden? c) Hva bør ønsket om å få oppleve dette oppmuntre oss til å gjøre?
17 Det er ikke slik at vi alle kan vente å få være sammen med Jesus i det himmelske rike, for det er en mulighet som bare står åpen for en ’liten hjord’ av hans disipler. (Lukas 12: 32) Ikke engang kong David hadde et slikt håp. Vi leser: «David fór ikke opp til himmelen.» (Apostlenes gjerninger 2: 34) Døperen Johannes og andre trofaste menn og kvinner i fortiden kommer heller ikke inn i «himmelriket». — Matteus 11: 11; Hebreerne 11: 39, 40.
18 Slike trofaste menn og kvinner som bevarte sin ulastelighet, vil imidlertid få en oppstandelse til liv her på jorden, og mange av dem vil bli «høvdinger» eller «fyrster» (EN) under Guds rikes styre. (Salme 45: 17) Skulle du ikke ønske å få hilse dem velkommen tilbake fra graven og kunne glede deg over å være sammen med dem? Jo, naturligvis! Vær da fast besluttet på å trakte etter denne «byen» ved å ’arbeide sammen for Guds rike’ med alle andre som i dag setter pris på denne storslagne anledningen. — Kolosserne 4: 11.
[Studiespørsmål]
[Bilder på sidene 52 og 53]
De traktet etter Guds rike
ABEL cirka 3900 f. Kr.
NOAH 2970—2020 f. Kr.
ABRAHAM, SARA, ISAK OG JAKOB 2018—1711 f. Kr.
JOSEF 1767—1657 f. Kr.
MOSES 1593—1473 f. Kr.
RAHAB 1473 f. Kr.
DOMMERNE 1473—1117 f. Kr.
RUT OG NO’OMI cirka 1300 f. Kr.
DAVID 1107—1037 f. Kr.
PROFETENE 1117—442 f. Kr.
DØPEREN JOHANNES 2 f. Kr.—31 e. Kr.
