De «siste dager» og Riket
Kapittel 12
De «siste dager» og Riket
1. a) Hvilke viktige spørsmål oppstår nå? b) Taler Bibelen om jordens siste dager?
LEVER vi nå i «de siste dager»? Hva innebærer uttrykket «de siste dager»? Det innebærer heldigvis ikke «de siste dager» for selve jorden. Bibelen forsikrer oss: «Jorden . . ., aldri i evighet skal den rokkes.» I samsvar med Jehovas opprinnelige hensikt kommer det til å leve mennesker og dyr her for alltid. (Salme 104: 5—24; 119: 89, 90; 1. Mosebok 1: 27, 28; 8: 21, 22) Men de ugudelige nasjoner og enkeltpersoner som ødelegger jorden, som tilhører Gud, kommer helt sikkert til å oppleve sine «siste dager». Det er Rikets «komme» som kommer til å ødelegge dem som ødelegger jorden. — 2. Peter 3: 3—7; Jakob 5: 1—4; Åpenbaringen 11: 15—18.
2. Hva sa Paulus skulle kjennetegne de «vanskelige tiders vi opplever?
2 Kan det være at vi nå lever i disse «siste dager»? Ta fram en hvilken som helst oversettelse av Bibelen og les det som apostelen Paulus ble inspirert av Gud til å forutsi om de «siste dager» i 2. Timoteus, kapittel 3, versene 1 til 5. Og så bør du spørre deg selv: Er det slik folk er i dag? Her forutsa apostelen at det skulle komme «vanskelige tider», og han tilføyde:
«Da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!»
3. Hvorfor må de «siste dager» som Paulus snakket om, sikte til noe av langt større betydning enn de «siste dager» av den jødiske ordning?
3 Da apostelen skrev de ordene som er sitert ovenfor, siktet han ikke til den jødiske tingenes ordnings «siste dager». Det kan ikke ha vært tilfelle, for Paulus nedskrev disse ordene omkring år 65. Da hadde det allerede gått 30 år av disse «siste dager». Det var bare fem år igjen til Jerusalems ødeleggelse fant sted. Dessuten hadde ikke denne tilstand av frafall utviklet seg blant dem som bekjente seg til kristendommen. Disse «siste dager» av den jødiske ordning hadde vært ille nok, men forholdene ville bli langt verre i de «siste dager» av hele Satans verdensomfattende tingenes ordning, da Jesus skulle komme igjen for å opprette sitt rike.
EN DOBBELT OPPFYLLELSE
4. Hva bidrog til at disiplene stilte det spørsmålet vi finner i Matteus 24: 3.
4 Jesus hadde i sine lignelser talt om «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 13: 39, 40, 49, NW) Dette vakte selvsagt hans disiplers interesse, særlig i betraktning av at folk i sin alminnelighet led så mye på grunn av det harde styret som Roma og de jødiske religiøse lederne utøvde. De håpet at Guds rike skulle bringe befrielse. Tre dager før Jesus ble henrettet, gikk derfor fire av hans disipler til ham mens han satt på Oljeberget og så utover Jerusalem. De spurte ham: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matteus 24: 3, NW; Markus 13: 3, 4.
5. Hvordan skulle ordene i Jesu svar bli oppfylt?
5 Selv om Jesu disipler da bare tenkte på den nærmeste framtid, skulle det Jesus svarte ved den anledning, få en dobbelt anvendelse: først i løpet av den jødiske ordnings «siste dager» og langt senere i løpet av de «siste dager» av hele Satans verdensordning, som omfatter hele den bebodde jord.
6, 7. a) Hvordan ble Jesu ord i Matteus 24: 7—22 oppfylt i liten målestokk? b) Hvilken dyster påminnelse om dette eksisterer den dag i dag?
6 Det Jesus sa til disse disiplene, slik det står nedskrevet i Matteus 24, versene 7 til 22, utgjorde en beskrivelse av den rekke av begivenheter som noen av dem skulle komme til å få oppleve i liten målestokk i løpet av de kommende 37 år fram til år 70. For de jøder som tilhørte Jesu generasjon, skulle det bli en urolig tid, med kriger, hungersnød og jordskjelv. De kristne skulle bli hatet, og det skulle framstå falske messiaser. Likevel skulle «dette gode budskap om riket» (NW) bli «forkynt blant hele skapningen» til et vitnesbyrd. Og alt dette ble oppfylt. Til slutt trengte «den ødeleggende styggedom», den romerske hær, inn på «det hellige sted», templet i Jerusalem. Romerne trakk seg nå tilbake en kort stund, og i denne tiden kunne Jesu disipler adlyde hans profetiske befaling ved å flykte opp i fjellene, hvor de ville være i sikkerhet. Men romerne kom tilbake under ledelse av general Titus. De slo byen Jerusalem og dens innbyggere til jorden og raserte dens tempel. Det ble ikke stein tilbake på stein. — Se også Lukas 19: 43, 44; Kolosserne 1: 23, NW.
7 Som en oppfyllelse av Jesu profeti om «tegnet» ble jødene utsatt for alle disse vanskelighetene. Klimaksen ble nådd i og med Jerusalems brennende ødeleggelse i år 70. Over en million jøder gikk til grunne sammen med sin by, og de overlevende ble bortført som fanger. Den dag i dag står Titus’ seiersbue i Roma som en dyster påminnelse om at Jesu profeti ble oppfylt. Men ble Jesu ’tegn’ skrevet ned bare som en advarsel for dem som levde i det første århundre? Er dette bare ’død historie’ i dag? Svaret må være et klart og tydelig nei.
EN VERDENSOMSPENNENDE ANVENDELSE
8. a) Hvordan bør det at Jesu ord ble oppfylt i liten målestokk, virke på oss i dag? b) Hvordan utgjør dette et profetisk mønster av større ting som skulle finne sted?
8 Det at Jesu ord ble oppfylt i liten målestokk i løpet av den jødiske tingenes ordnings «siste dager», bør styrke vår tro på at guddommelige profetier går i oppfyllelse. Men de begivenheter som fant sted i det første århundre, danner også et tydelig profetisk mønster for det som kommer til å finne sted i en langt større utstrekning i forbindelse med Satans verdensomspennende tingenes ordning. Det må være slik, for fullbyrdelsen av Guds dom over Jerusalem i år 70 var ikke den største trengsel som hadde vært fram til da, og den har heller ikke vært den siste. Den endelige oppfyllelsen av Jesu ord i Matteus 24: 21, 22 (EN) ligger fortsatt foran oss:
«For da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.»
9. Hvordan vet vi at Jesu ord sikter til en verdensomfattende regnskapets dag?
9 Det Jesus sa videre i sin profeti, i Matteus 24: 23 til 25: 46, viser også at «avslutningen på tingenes ordning» skulle ha en global karakter. Når «Menneskesønnen» i egenskap av Guds innsatte konge helt på slutten av denne nødsfylte tiden fullbyrder dommen over Satans verden, skal «alle folk på jorden . . . bryte ut i klagerop». Det vil omfatte alle mennesker som forkaster Jesus som konge. Det vil ikke være en dom som bare gjelder ett folk og dette folkets by. Det vil være en verdensomfattende regnskapets dag. — Matteus 24: 30.
10. a) Hva viser Jesu profeti om hvordan det vil gå med dem som bare søker sine egne interesser, i motsetning til dem som ’søker Guds rike først’? b) Hvorfor må dette være noe som skulle skje i verdensomfattende målestokk?
10 Noe av det Jesus videre sier i sin profeti, antyder igjen at Guds dom skulle være verdensomfattende. Han fortsetter med å sammenligne «avslutningen på tingenes ordning» med den tiden som gikk umiddelbart forut for vannflommen i Noahs dager. Jesus sa:
«For som de var i dagene før vannflommen, de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble gitt til ekte, inntil den dag da Noah gikk inn i arken, og de gav ikke akt før vannflommen kom og feide dem alle vekk, slik skal også Menneskesønnens nærvær være.”
Akkurat som vannflommen den gang feide vekk en hel verden av ugudelige, skal den brennende trengsel som utgjør klimaksen under Messias’ «nærvær», rense jorden ved å fjerne dem som ikke gir akt på Riket fordi de bare søker sine egne interesser. Heldigvis er det mange som har ’søkt først Guds rike og hans rettferdighet’, og som kommer til å overleve og få leve for bestandig på en paradisisk jord. Kommer du til å være en av dem? — Matteus 6: 33; 24: 37—39, NW; 25: 31—46.
11. Hvilke andre profetier viser at alle folk er berørt, og at noen kommer til å overleve?
11 Utallige profetier i Bibelen viser at den kommende ’store trengsel’ kommer til å berøre «alle folk» på jorden. (Salme 2: 2—9; Jesaja 34: 1, 2; Jeremia 25: 31—33; Esekiel 38: 23; Joel 3: 17—21; Mika 5: 14; Habakkuk 3: 1, 12, 13) Men noen kommer til å overleve! — Jesaja 26: 20, 21; Daniel 12: 1; Joel 3: 4, 5.
KONGENS NÆRVÆR I HIMMELSK HERLIGHET
12. a) Hvorfor er det nødvendig med et ’tegn’ på Jesu nærvær? b) Hvorfor trenger han ikke å komme tilbake i et kjødelig legeme?
12 Jesu store profeti om «tegnet» på hans nærvær forteller oss at «når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet». (Matteus 25: 31) Denne herlighet er så strålende at den kan skade menneskelige øyne. Derfor må Kongen forbli usynlig for menneskene. (Jevnfør 2. Mosebok 33: 17—20; Hebreerne 12: 2.) Det er grunnen til at det er nødvendig med et ’tegn på hans nærvær’. Ved Messias’ annet komme er det ikke lenger nødvendig for ham å gi avkall på sitt liv som en ånd i himmelen for å kunne stå fram på jorden i et kjødelig legeme som kan brukes som et «syndoffer». Fordi han har frembåret sitt menneskelige offer «en gang for alle», kommer han «annen gang . . . ikke for syndens skyld». Da kommer han som en usynlig, himmelsk konge. — Hebreerne 7: 26, 27; 9: 27, 28; 10: 8—10; 1. Peter 3: 18.
13. Hva antyder Lukas 19: 27 om tiden for Jesu gjenkomst? Hva viser det om hvorvidt folk skulle ta imot ham?
13 Den siste kvelden Jesus var sammen med sine nærmeste disipler, hadde han sagt til dem: «Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg.» (Johannes 14: 2, 3) I harmoni med dette beskriver Jesu lignelse i Lukas 19: 11—27 ham som «en mann av høy ætt som skulle dra til et land langt borte for å bli innsatt som konge og deretter vende tilbake». Dette ville ta lang tid. Men «hans landsmenn hatet ham og lot sendemenn dra etter ham for å si: ’Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss.’» På lignende måte er det mange i dag som hevder at de er kristne, men som forkaster «Kongenes Konge» for å kunne opprettholde sine egne ufullkomne, menneskelige styreformer. (Åpenbaringen 19: 16) I likhet med mannens «landsmenn» i Jesu lignelse kommer de til å bli hardt straffet.
«BEGYNNELSEN PÅ FØDSELSVEENE»
14. Hva viser at Kristi gjenkomst fant sted i 1914, trass i de innvendinger som framholdes mot dette?
14 Når skulle denne mektige Kongen, som er uønsket av nasjonene, begynne å utøve sitt styre over jorden? Kjensgjerningene viser at han begynte sitt styre i året 1914. Men noen vil protestere mot dette ved å si: ’Kristi fredelige styre begynte så visst ikke i det året. Det avmerket tvert imot begynnelsen på en tid med vanskeligheter for menneskeheten!’ Det er nettopp det som er poenget! For ifølge Bibelens profetier er det når ’herredømmet over verden tilfaller vår Herre og hans Salvede’, at jordens folk blir «harme». (Åpenbaringen 11: 15, 18) Det er også da Jehova sier til sin medkonge: «Du skal herske blant dine fiender!» (Salme 110: 1, 2) Men disse fiendene blir ikke tilintetgjort med en gang.
15. Hvordan beskriver Åpenbaringen 12 Rikets fødsel?
15 Åpenbaringen, kapittel 12, beskriver et overveldende syn som apostelen Johannes fikk se. I dette synet så han en symbolsk fremstilling av Guds messianske rikes fødsel. Han får se et guttebarn som blir født av Guds «kvinne» — Guds himmelske organisasjon av engler. Det blir «rykket opp til Gud, til hans trone», for Riket må stå i et avhengighetsforhold til Jehova og hans overherredømme for å kunne utøve sin myndighet. — Åpenbaringen 12: 1—5.
16, 17. a) Hva er bakgrunnen for de ulykkelige tilstander som har vært på jorden siden 1914? b) Hvordan beskriver Jesu ord i Matteus og Lukas at disse veene fikk sin begynnelse?
16 Deretter bryter det ut krig i himmelen! Kongen, som nå sitter på tronen, og hans engler kjemper mot Satan og hans demonhærer. De kaster dem ut av Jehovas himler og ned til jordens nærhet. Derfor sies det videre: «Ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.» (Åpenbaringen 12: 7—12) I løpet av den forholdsvis ’korte tiden’ samler Kongen inn rettferdig innstilte mennesker, slik at de kan bli frelst. Han sender også ut advarselen om den forestående fullbyrdelsen av dommen over Satans verdensordning. — Matteus 24: 31—41; 25: 31—33.
17 I dag ser vi oppfyllelsen av Jesu profeti om «tegnet», som er detaljert beskrevet i Matteus, kapitlene 24 og 25, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21. Legg merke til at Jesus her beskriver «begynnelsen på fødselsveene» med disse ordene:
«Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen.» (Matteus 24: 3, 7, 8; Lukas 21 :10, 11)
Begynte slike ’veer’ å hjemsøke menneskeheten fra og med året 1914?
18. Hvordan artet den første verdenskrig seg?
18 Det var i året 1914 at Den store krigen (som senere ble kalt den første verdenskrig) begynte. Med den fulgte pest og hungersnød. De som har skrevet om denne krigen, har funnet det vanskelig å beskrive de forferdelige redsler som preget slagmarkene mens millioner døde i skyttergravene under det blodbadet som varte fra 1914 til 1918. Paul Nash sier om den europeiske slagmark: «Ingen penn eller tegning kan beskrive dette landet — den vanlige scenen med slag som utkjempes dag og natt, måned etter måned. Bare det onde og Djevelen selv kan stå bak denne krigen. Ingen steder kan vi se den minste antydning til Guds hånd. . . . Granatene kastes uten stans. . . . de utsletter, lemlester, driver folk til vanvidd. De faller ned i graven, som er dette landet, en stor grav, og styrter de stakkars døde i den. Det er ubeskrivelig, det er ugudelig, det er håpløst.» — Sitert i boken Eye Deep in Hell.
19. Hva viser statistikken om økningen i antall jordskjelv siden 1914?
19 «Jordskjelv» er også en del av «tegnet». Har det vært en økning i antall jordskjelv siden 1914? Dette høres kanskje overraskende ut. Men statistikken er enda mer overraskende! Som Geo Malagoli sa i bladet Il Piccolo: «I løpet av en periode på 1059 år (fra 856 til 1914) har det ifølge pålitelige kilder funnet sted bare 24 større jordskjelv.» Tallene hans viser at i løpet av disse årene døde gjennomsnittlig 1800 personer i året i jordskjelv. Siden 1915 har det derimot vært 43 større jordskjelv, og disse har tatt livet av gjennomsnittlig 25 300 mennesker i året.
«STORE TEGN FRA HIMMELEN»
20, 21. a) Hvilke «forferdelige ting» har særlig funnet sted siden 1914, og hvorfor? b) Hvilken oppfyllelse av Lukas 21: 25, 26 ser vi i dag? c) Hvordan er «store tegn fra himmelen» blitt stadig mer tydelige?
20 Jesus profeterte også: «Og det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen.» (Lukas 21: 11) I den første verdenskrig betydde den uopphørlige sperreilden fra artilleriet noe nytt — total krig. For første gang innledet luftskipet og, enda viktigere, flyet en æra med krigføring i luften. Det som skjedde i årene 1914 til 1918, var riktignok bare begynnelsen. Det skulle føre til den situasjon som Jesus beskriver videre i sin profeti:
«Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes.» — Lukas 21: 25, 26.
21 Menneskenes såkalte erobring av verdensrommet har henledet oppmerksomheten på «sol og måne og stjerner». Det finnes illevarslende tegn som tyder på at supermaktene akter å bruke satellitter som militære springbrett. Men de har allerede den kunnskap de trenger for å kunne rette inn interkontinentale ballistiske raketter fra verdensrommet mot et hvilket som helst mål de velger. Det nåværende arsenal av kjernevåpen som de forskjellige nasjoner har, er stort nok til at de kan tilintetgjøre menneskeheten mange ganger. Det antas at ved århundreskiftet kommer omkring 35 nasjoner til å være utstyrt med slike masseødeleggelsesvåpen.
22. a) Hvordan har det bokstavelige ’havet’ endret karakter siden 1914? b) Hvilke advarsler angående jorden kommer velinformerte folk med?
22 ’Havet’ endret karakter i og med at undervannskrigføring ble innledet under den første verdenskrig. Dette førte De forente stater inn i krigen. Havet er i dag enda mer illevarslende. Undervannsbåter utstyrt med kjernevåpen er i beredskap i havet. Ingen by på jorden ligger utenfor de kjernefysiske rakettvåpens rekkevidde. Avisen New York Times for 30. august 1980 inneholdt en uttalelse av eksperten Marshall D. Shulman i det amerikanske utenriksdepartement. Han sa at muligheten for at det kommer til å bryte ut en atomkrig «kommer sannsynligvis heller til å bli større enn å bli mindre». I en helsides annonse i New York Times for 2. mars 1980, som over 600 sakkyndige menn og kvinner stod bak, kunne en lese: «En atomkrig, selv en ’begrenset’ atomkrig, ville resultere i død, skader og sykdom i en utstrekning som savner sidestykke i menneskenes historie.» De tilføyde at «en total angreps- og gjengjeldelseskrig med kjernevåpen kan være fullstendig gjennomført på en time, og derved kan det meste liv på den nordlige halvkule være utslettet». Den amerikanske ambassadøren i Moskva sa i 1981: «For meg synes verden å være farligere nå enn den har vært noen gang før i historien.» Men utgiftene til masseødeleggelsesvåpen fortsetter å øke.
23. Hvilket stadium i historien ser det ut til at menneskeheten er i ferd med å nå? Hvordan er dette en oppfyllelse av Jesu profeti?
23 Det ser ut til at menneskeheten er i ferd med å nå det stadium som nobelprisvinneren Harold C. Urey for en del år siden forutsa: «Vi kommer til å spise i frykt, sove i frykt, leve i frykt og dø i frykt.» Ja, vi opplever virkelig at folk er «grepet av angst og fortvilelse», og at ’mennesker forgår av redsel og gru for det som kommer over jorden’.
24. Hvem kjenner løsningen på problemene? Hvorfor bør vi be i all oppriktighet om at Riket må «komme»?
24 Heldigvis er ikke Herren Jehova, som hadde en god hensikt med å skape jorden, grepet av fortvilelse. Han vil sørge for å løse problemene ved hjelp av sin Sønns rike. Men før vi undersøker hvordan han vil gjøre dette, skal vi se nærmere på Jesu profeti og legge merke til hvordan hans ord om verdenskriger, hungersnød og pest, som skulle være en del av «tegnet», har en slående parallell i en bemerkelsesverdig profeti i Åpenbaringen. Husk at Guds rike ved Messias — det rike som vi i oppriktighet ber om må «komme» — er botemidlet!
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 115]
HVA SKRIBENTER HAR UTTALT OM 1914
Selv etter den annen verdenskrig har mange omtalt 1914 som det store vendepunkt i den nyere tids historie:
Det er i virkeligheten snarere året 1914 enn Hiroshima-tragedien som avmerker vendepunktet i vår tid.» — Rene Albrecht-Carrie, The Scientific Monthly for juli 1951
«Helt siden 1914 har alle som har vært oppmerksom på tendensene i verden, vært bekymret på grunn av noe som har sett ut som en skjebnebestemt og forutbestemt marsj mot en ulykke som blir større og større. Mange oppriktige mennesker har fått følelsen av at det ikke kan gjøres noe for å hindre at en styrter ned i ødeleggelsen. De ser at menneskeheten ligner helten i en gresk tragedie, som drives av gårde av sinte guder, og som ikke lenger er herre over sin egen skjebne.» — Bertrand Russell, Times Magazine, New York, 27. september 1953
«Den moderne æra . . . begynte i 1914, og ingen vet når eller hvordan den kommer til å ende. . . . Den kan komme til å ende med masseødeleggelse.» — Lederartikkel i The Seattle Times, 1. januar 1959
«I 1914 endte verden, slik den var kjent og godtatt da.» — James Cameron, 1914, utgitt i 1959
«Den første verdenskrig var en av de store omveltninger i historien.» — Barbara Tuchman, The Guns of August, 1962
«Tanker og bilder dukker opp i mitt sinn, . . . tanker fra tiden før 1914, da det var virkelig fred, ro og trygghet på jorden — en tid da vi ikke kjente til frykt. . . Siden 1914 har roen og tryggheten forsvunnet fra menneskenes liv.» — Den tyske statsmannen Konrad Adenauer, 1965
«Hele verden eksploderte faktisk under den første verdenskrig, og vi vet fremdeles ikke hvorfor. . . . Utopia var innenfor synsvidde. Det var fred og velstand. Men så eksploderte alt sammen. Helt siden da har vi vært som skinndøde.» — Dr. Walker Percy, American Medical News, 21. november 1977
«Verden mistet i 1914 en samhørighet som den ikke har gjenvunnet siden. . . . Den tid som har gått siden da, har vært en tid med usedvanlig mange uroligheter og påfallende mye vold, både over og innenfor landegrensene.» — The Economist, London, 4. august 1979
«I 1914 ble vår sivilisasjon rammet av en fryktelig sykdom som kanskje har dødelig utgang.» — Frank Peters, Post-Dispatch, St. Louis, 27. januar 1980
«Alt gikk bedre og bedre. Slik var den verden jeg ble født inn i. . . . Plutselig og uventet, en morgen i 1914 tok alt dette slutt.» — Den britiske statsmannen Harold Macmillan New York Times, 23. november 1980
