Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Et falskt rike oppstår

Et falskt rike oppstår

Kapittel 10

Et falskt rike oppstår

1. I hvilken utstrekning hadde det gode budskap framgang i det første århundre?

DEN unge kristne menighet fortsatte å vokse og ha framgang, trass i den grusomste forfølgelse. «Sannhetens ord», det gode budskap om Guds rike ved Messias, fortsatte å ’bære frukt og utbre seg i hele verden’. Når Rikets forkynnere kom til nye distrikter, beklaget deres motstandere seg og sa: «Disse folkene som oppvigler hele verden, er nå også kommet hit.» — Kolosserne 1: 5, 6; Apostlenes gjerninger 17: 6.

2. Hvilke bestrebelser gjorde Djevelen seg for å hindre sannheten i å bli utbredt, men hvorfor lyktes han ikke?

2 Men hva kunne mennesker gjøre for å hindre sannheten i å bli utbredt? Historien forteller at Romerrikets keisere forårsaket cirka ti forskjellige bølger av forfølgelse av de kristne i de første tre århundrer av vår tidsregning, men til ingen nytte. De som fulgte i Jesu fotspor, var «faste i troen» og nektet å gå på akkord, trass i at en «brølende løve», Djevelen, sørget for at mange av dem ble kastet for bokstavelige løver eller på andre måter ble torturert i hjel. — 1. Peter 5: 8, 9; jevnfør 1. Korinter 15: 32; 2. Timoteus 4: 17.

3. Hvorfor må vi ta på «Guds fulle rustning»?

3 Ettersom Djevelens frontalangrep i form av direkte forfølgelse som oftest mislyktes, prøvde han å gå listigere fram mot Jesu etterfølgere. De levde i en stolt, umoralsk og fornøyelsessyk verden, og Satan benyttet seg fullt og helt av dette i sine forsøk på å få dem til å slutte å tjene Gud. De trengte derfor å «holde stand», slik apostelen Paulus understreker i Efeserne 6: 18, hvor han beskriver den åndelige ’Guds rustning’ som de måtte ta på. Har du tatt på «Guds fulle rustning»? Du må ha den på for å kunne holde stand under de prøvelser vi møter nå i de «siste dager». (2. Timoteus 3: 1—5) De kristne i det første århundre fikk virkelig bruk for denne «rustning». Hvordan det?

4. Hvilke grunnleggende sannheter om Riket fikk de kristne forståelse av i det første århundre?

4 De første kristne hadde en ren og enkel tro. Alle de kristne på den tiden var åndssalvede kristne som så fram til en oppstandelse «til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike». (2. Peter 1: 11; 1. Korinter 15: 50) Deres antall som en ’liten hjord’ skulle være 144 000. Dette var de i hvert fall klar over fra omkring år 96, da den gamle apostelen Johannes mottok Åpenbaringen ved guddommelig inspirasjon. De skulle være «Kristi prester» i himmelen og herske over jorden sammen med ham i 1000 år. Johannes fikk se at når de 144 000 åndelige israelitter var blitt innsamlet, skulle det framstå en talløs ’stor skare’ av trofaste menn og kvinner «av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål». Disse skal som klasse betraktet overleve den endelige «store trengsel» på jorden og danne kjernen i det menneskelige samfunn som skal få del i de velsignelser som Rikets tusenårige styre vil bringe. — Lukas 12: 32; Åpenbaringen 7: 4, 9—17; 20: 1—6; 21: 1—5.

DET STORE FRAFALLET

5, 6. a) Hvilke skriftsteder viser at Djevelen allerede da gikk listigere fram i sitt angrep? b) Hva var det i virkeligheten som fant sted?

5 Hvilken listig angrepsmetode benyttet så Djevelen seg av? Apostelen Peter hadde kommet med følgende advarsel, idet han henviste til det som skjedde med det troløse Israel: «Det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det opptre vranglærere blant dere. De skal lure inn vranglære [sekter, NW] som fører til undergang . . . De er ute etter penger og farer med dikt og bedrag for å slå mynt på dere.» (2. Peter 2: 1, 3) Disse falske, sekteriske lærerne med deres bedragerske religiøse læresetninger hadde allerede begynt å stå fram i slutten av det første århundre, for det var omkring år 98 at apostelen Johannes skrev: «Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram . . . De er utgått fra oss, men de var ikke av oss.» — 1. Johannes 2: 18, 19.

6 Apostelen Paulus hadde advart om falsk lære da han talte om «Jehovas dag» (NW). Han gjorde det allerede i år 51, i det som ser ut til å ha vært hans annet kanoniske brev. Han skrev: «La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse.» Hvem kunne denne «Lovløse» være? Uttrykket må sikte til frafalne religiøse ledere, som er lovløse i den forstand at de hevder at de er kristne, mens de i virkeligheten «ikke kjenner Gud» og «ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium». (2. Tessaloniker 1: 6—8; 2: 1—3) Hvordan kunne en slik klasse av frafalne oppstå i den kristne menighet?

7. Hvordan falt noen av Jesu etterfølgere i snare, og hva førte det til?

7 Så lenge Jesu Kristi apostler var i live, virket de som en tilbakeholdende kraft som hindret falsk lære i å trenge inn i menigheten. Men «lovløshetens hemmelighet» var allerede virksom med sin «kraft fra Satan», og i det annet århundre kom den i forgrunnen. Jesus hadde sagt til sine etterfølgere: «Dere er alle søsken.» Men nå fikk et ønske om å oppnå fremtredende stillinger noen til å falle i Djevelens snare. De innførte et skille mellom presteskap og lekfolk. Litt etter litt oppstod den situasjon som apostelen Paulus hadde forutsagt: «Det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende sitt øre fra sannheten.» — 2. Timoteus 4: 3, 4; 2. Tessaloniker 2: 6—10; Matteus 23: 8.

8. a) Hva var de to viktigste kilder til falsk lære? b) Hvordan beskriver noen oppslagsverk fordervingen av kristendommen?

8 Hva vendte de så sitt øre til? Til læresetninger som skrev seg fra det gamle Babylon, den falske religions arnested, og til grekernes filosofi, som var så populær i den romerske verden på den tiden. Som M’Clintock og Strongs Cyclopædia sier: «Evangeliet ble berøvet sin enkelhet. Høytidelige skikker og seremonier ble innført. Kristendommens lærere mottok verdslige æresbevisninger og fikk lønn, og Kristi rike ble i høy grad et rike av denne verden.» The Encyclopædia Britannica sier: «Det er knapt noe som på en grundigere måte har bidratt til å forderve kristendommen enn innføringen av overtroiske oppfatninger som i seg selv er hedenske, eller som har oppstått på grunn av hedenske skikker. Hedendommen, som ikke lyktes i å bekjempe kristendommen, har bidratt mye til å forderve den og har på utallige måter redusert dens renhet.»

9. a) Hvilke vanlige trosoppfatninger er basert på læren om menneskesjelens udødelighet? b) Hvordan motbeviser Bibelen slike læresetninger?

9 Hva er så noen av disse overtroiske oppfatninger og hedenske skikker? Den greske filosofen Platons lære om at menneskesjelen er udødelig, har fått en fremtredende plass. Denne oppfatningen forutsetter at sjelen kommer et eller annet sted ved døden, til en himmel hvor den oppnår lykksalighet, til en skjærsild hvor den blir renset, eller til et brennende helvete hvor den blir pint i all evighet. Denne læren er direkte i strid med slike skriftsteder som Salme 146: 4, Forkynneren 9: 5, 10, Matteus 10: 28 og Romerne 6: 23.

KATOLISISMENS OPPRINNELSE

10, 11. a) Hva innrømmer kardinal Newman om mange av den katolske kirkes læresetninger? b) Kan skikker og læresetninger som han sier er «av hedensk opprinnelse», likevel bli betraktet som hellige?

10 Den romersk-katolske kardinalen John Henry Newman, som levde i det 19. århundre, kommer i et av sine skrifter (Essays and Sketches) inn på opprinnelsen til mange av den katolske kirkes læresetninger: «Forholdet er, slik det blir innrømmet fra alle kanter: — At en stor del av det som vanligvis blir godtatt som kristen sannhet, kan i sine elementære prinsipper eller sine enkelte deler finnes igjen i hedensk filosofi og hedenske religioner. Læren om en treenighet finnes for eksempel både i Østen og i Vesten; det samme gjelder seremoniell tvetning; det samme gjelder offerritualet. Læren om det guddommelige Ord skriver seg fra Platon; læren om inkarnasjonen er indisk.» Som svar til en kritiker som innvender: «Disse tingene finnes i hedendommen, derfor er de ikke kristne», sier kardinalen: «Vi foretrekker tvert om å si: ’Disse tingene er i kristendommen, derfor er de ikke hedenske.’» Men de skriver seg fra babylonsk og gresk lære som eksisterte flere hundre år før katolisismen oppstod. De finnes dessuten ikke i Guds Ord, Bibelen.

11 At de som representerte det store frafallet, gikk tilbake til hedenske religioner for å finne læresetninger og seremonier, blir ytterligere bekreftet av det kardinal Newman sier i et annet verk: «For å kunne anbefale den nye [romersk-katolske] religion for hedningene overførte Konstantin en rekke ytre utsmykninger til den som de allerede var vant med i sin egen religion.» (Essay on the Development of Christian Doctrine) Etter å ha nevnt mange av den katolske kirkes seremonier og skikker innrømmer Newman så at dette «er alt sammen av hedensk opprinnelse og helliget ved å bli tatt inn i kirken». Men kan falsk lære bli «helliget»?

12, 13. a) Under hvilke omstendigheter og med hvilket motiv ble Konstantin interessert i den romersk-katolske religion? b) Hva viser hvorvidt Konstantin var blitt en kristen i sitt hjerte?

12 Kardinalen nevner her Konstantin den store, som var romersk keiser i det fjerde århundre. Hvordan var Konstantins forhold til religion? Flere år etter at Konstantin hadde inntatt Roma, noe som skjedde i år 312, fortalte han at han den kvelden han inntok byen, hadde hatt et syn av et flammende kors med innskriften: «I dette tegn skal du seire!» Dette lot han innskrive på sitt felttegn. Han antok de grunnleggende læresetninger som den romersk-katolske religion er bygd på, tydeligvis for å fremme sine politiske mål, og smeltet de hedenske oppfatninger som fremdeles stod hans hjerte nærmest, sammen med det ’kristne’ religiøse system.

13 The Encyclopædia Britannica sier om Konstantin: «Hedendommen må fremdeles ha vært en aktiv tro hos en mann som nesten helt fram til slutten av sitt liv holdt fast ved så mange hedenske overtroiske oppfatninger. . . . Konstantin hadde krav på å bli kalt ’den store’ snarere i kraft av det han gjorde, enn i kraft av det han var. Når vi skal dømme etter karakteren, står han i sannhet nederst av alle dem som har fått dette tilnavnet i gammel og i nyere tid.» Dette fremgår av at han til og med sank så dypt at han myrdet flere av sine egne familiemedlemmer. Hans hedenske tittel, «Pontifex maximus», gikk senere i arv til den romersk-katolske kirkes paver.

14. Representerte pavene i Roma Guds rike? Begrunn svaret.

14 Opp gjennom den mørke middelalder hersket pavene i Roma nesten som konger på jorden. De ventet ikke på at Kristus skulle begynne sitt tusenårige styre fra himmelen. De ville ha et «rike» da, et rike som fremmet deres egne selviske mål. The Encyclopædia Britannica beskriver det på denne måten: «En av de første årsaker til at kristendommen ble fordervet, var forsøket på å forvandle Guds kristne rike til et synlig monarki hvor de hellige arvet jorden på en bokstavelig måte.» Det var ikke noe rart at ærlige og oppriktige mennesker protesterte mot at kristendommen på denne måten ble fordervet! Men den grusomme inkvisisjonen sørget lenge for å holde såkalte kjettere under kontroll, blant annet ved å la over 30 000 dø på bålet! Men den maktet ikke å holde dem under kontroll i det uendelige!

HVA MED PROTESTANTISMEN?

15. a) Hva ble protestantenes reformasjon i virkeligheten? b) På hvilken måte har protestantismen like til denne dag vært i trelldom?

15 Den 31. oktober 1517 slo den romersk-katolske presten Martin Luther opp 95 protestteser på kirkedøren i Wittenberg i Tyskland. Den protestantiske reformasjon hadde begynt. Men reformasjonen førte ikke til en gjenopprettelse av den rene kristne lære og den hellige tjeneste for Gud. Den ble i første rekke en politisk bevegelse. Det ble gjort forsøk på å vinne territorier ved å utkjempe religionskriger, for eksempel trettiårskrigen, som herjet Europa i tiden 1618—1648, og som krevde millioner av menneskeliv. Mange land fikk statsreligion, og katolisismens viktigste læresetninger ble fortsatt framholdt, deriblant læren om sjelens udødelighet, om et brennende helvete, om treenigheten og om barnedåp. Protestantene har helt til denne dag vært i trelldom under det store frafallets lære.

«BABYLON DEN STORE»

16, 17. a) Hvilken betydning har Jeremia 51: 6 for oss? b) Hvordan har Babylons religion fått internasjonalt omfang?

16 Det er ikke bare mennesker som påberoper seg å være kristne, som utøver falsk religion. Profeten Jeremia sier:

«Flykt fra Babylon, berg dere alle!» (Jeremia 51: 6)

Denne advarselen har en spesiell betydning for oss som lever i dag. Babylon på Jeremias tid var beryktet for sine moralsk fordervede religiøse seremonier og for sine mange guder. Men i vår tid har vi et internasjonalt Babylon. Hvordan har det oppstått?

17 Det var i Babylon den onde Nimrod, som var «en mektig jeger i opposisjon til Jehova», begynte å bygge en by og et rike etter vannflommen på Noahs tid. Det var sannsynligvis også han som bygde det religiøse tårnet som skulle nå opp til himmelen. Jehova forpurret disse planene ved å forvirre menneskenes språk og spre dem «ut over hele jorden». Men de tok sin falske religion med seg. Den ligger til grunn for de fleste av verdens religioner, som siden har utviklet seg. — 1. Mosebok 10: 8—10, vers 9 fra NW; 11: 1—9.

18. Hvilket falskt rike må vi flykte fra, og hvor må vi flykte hen?

18 Som vi har sett, blandet Konstantin falsk religion sammen med den kristne lære da han la grunnlaget for den romersk-katolske religion. Denne ble igjen opphavet til en god del av protestantismens lære. De såkalte ikke-kristne religioner i verden skriver seg også fra det gamle Babylon. De falske kristne og de ikke-kristne religionene utgjør til sammen den falske religions verdensrike. Dette er det falske rike som apostelen Johannes omtalte som «Babylon den store . . . den store by som har et [religiøst] rike over jordens konger». (Åpenbaringen 17: 5, 18, NW) For å berge vårt liv må vi derfor flykte fra det falske, babylonske rike. For vår egen sikkerhets skyld må vi flykte fra det falske, babylonske «rike» og til Guds rike!

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 95]

SATAN ANGRIPER GUDS RIKES TJENERE —

● Ved direkte frontalangrep i form av forfølgelse — ved hjelp av feilinformerte slektninger, regjeringer og religiøse mennesker

● Ved umoralen i vår tids normløse samfunn

● Ved å framelske stolthet på grunn av stilling, rikdom, rase, nasjonalitet

● Ved å prøve å få dem til å elske sine lyster høyere enn Gud — gjør dem oppslukt av fornøyelser

● Ved å fremme ateismen og utviklingslæren

● Ved å stille den sanne kristendom i et feilaktig lys ved hjelp av kristenhetens frafalne, falske rike

● Ved å få falske lærere til å så tvil blant sanne kristne og gjøre dem mismodige

VI KAN SEIRE OVER SATANS VERDEN VED VÅR TRO