Lignelser om Riket
Kapittel 11
Lignelser om Riket
1. Hvorfor er Jesu lignelser av interesse for alle som tjener Gud?
JESUS fortalte mange lignelser da han var sammen med sine disipler. Disse lignelsene viser hva det vil si å tilhøre himlenes rike. De forteller hvilken handlemåte den «lille hjord» av Rikets arvinger og de som skal få evig liv på jorden under Riket, må følge. De som blir kalt de «andre sauer», gleder seg også over å ha fått kjennskap til profetiene om Riket, og de ber stadig om at det må «komme». — Lukas 12: 32; Johannes 10: 16; 1. Tessaloniker 5: 16—20.
2, 3. a) Hvorfor gjorde Jesus bruk av lignelser? b) Hvorfor var det bare hans disipler som forstod disse lignelsene? c) Hvorfor bør vi flittig studere Guds Ord og ikke være lik dem som er beskrevet i Matteus 13: 13—15?
2 Etter at Jesus hadde fortalt en av disse lignelsene for folket, kom hans disipler til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» Som svar på dette sa Jesus:
«Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.» (Matteus 13: 10, 11)
Og hvorfor var det ikke det? Det var fordi de ikke var villige til å undersøke tingene nærmere og få tak i den dypere betydning av det han sa, slik at deres hjerte kunne tilskynde dem til å handle med tanke på det gode budskap. De betraktet ikke Riket som en «skatt» eller som en «meget verdifull perle». — Matteus 13: 41—46.
3 Jesus siterte fra Jesajas profeti og viste hvordan den ble oppfylt på disse vantro menneskene. Han sa: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. For dette folks hjerte er blitt sløvt, tungt hører de med ørene, øynene har de lukket til, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet og ikke vender om, så jeg får lege dem.» (Matteus 13: 13—15) Vi bør ikke være lik dette utakknemlige folket. La oss derfor gjøre oss iherdige anstrengelser og studere Guds Ord.
4. a) Hva slags hjerter høster ikke gagn av ordet? b) Hvordan kan vi bli velsignet hvis vi bestreber oss på å forstå ordet?
4 I den lignelsen som er gjengitt i Matteus, kapittel 13, versene 3 til 8, omtaler Jesus seg selv som en mann som går ut for å så. Han sår «ordet om riket» i forskjellige slags hjerter. Noen menneskers hjerte er som jord ved veikanten. Før «såkornet» kan slå rot, sender Djevelen ut sine håndlangere, som lik «fuglene» plukker «ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst». Andres hjerte er som steingrunn. Til å begynne med tar de imot ordet med glede, men så visner den spede planten under trengsel eller forfølgelse. Noe såkorn faller blant «tornebusker», hvor det blir kvalt av livets «bekymringer og rikdom og nytelser». Men det finnes også ’såkorn’ som blir sådd i den rette slags jord.
Det «er en som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre foll, seksti foll eller tretti foll». (Matteus 13: 18—23; Markus 4: 3—9,14—20; Lukas 8: 4—8, 11—15)
Ja, vi vil bli velsignet, og vår hellige tjeneste for Gud vil virkelig bære frukt, hvis vi tar imot ordet med dyp verdsettelse og går helhjertet inn for å tjene til gagn for Guds rike!
EN ANNEN ’SÅMANN’
5. a) Hvilken annen lignelse blir vi nå oppmuntret til å rette oppmerksomheten mot? b) Hvorfor kan denne ’mannen’ ikke være Jesus?
5 Som den eneste av evangelieskribentene følger Markus opp denne lignelsen om «såmannen» med en lignelse som tar for seg en annen ’såmann’. Like før Jesus fortalte denne lignelsen, sa han mens han var alene med disiplene: «Legg merke til det dere hører!» Så fortsatte han med denne lignelsen:
«Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser opp; hvordan det går til, vet han ikke.» (Markus 4: 24—27)
Denne ’mannen’ er tydeligvis ikke den herliggjorte Herren Jesus Kristus, for han trenger ikke lenger en jordisk natts søvn. Det vil heller ikke være riktig å si at Guds Sønn, som arbeidet sammen med sin Far under skapelsen av alle ting, ’ikke vet’ hvordan kornet vokser. (Kolosserne 1: 16) Av sammenhengen forstår vi derfor at det med ’mannen’ siktes til den enkelte kristne, som bør ’legge merke til’ det som har tilknytning til «Guds rike».
6. Hvilke to ting bør hver enkelt ’såmann’ passe på, og hvorfor?
6 Den enkelte ’såmann’ bør passe på hvilke karakteregenskaper han sår med, og også hvilket miljø han sår i. Uten at vi er klar over det, kan utviklingen av vår personlighet bli påvirket i god eller i dårlig retning, alt etter hva slags ’jord’ vi sår i, eller hva slags mennesker vi omgås, når vi forsøker å utvikle kristne egenskaper — enten det er i menigheten eller utenfor den. (Jevnfør 1. Korinter 15: 33.) Til slutt vil det bli «modent korn i akset», og vi vil høste i samsvar med det vi har sådd. (Markus 4: 28, 29) Hvor viktig er det ikke at de som tilhører den «lille hjord», ja, at alle som streber etter å oppnå evig liv i den ordning som har tilknytning til Guds rike, passer på hva og hvor de sår med tanke på utviklingen av en kristuslignende personlighet! — Efeserne 4: 17—24; Galaterne 6: 7—9.
ET FALSKT RIKE
7. Hvordan hjelper de forskjellige lignelsene oss til å betrakte Riket?
7 Ifølge Markus’ beretning sier Jesus videre:
«Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?» (Markus 4: 30)
Deretter oppfordrer han oss til å se på Riket i en annen sammenheng. Ja, disse lignelsene eller illustrasjonene hjelper oss til å betrakte Riket fra forskjellige synsvinkler, akkurat som vi kan inspisere en bygning fra utsiden og fra innsiden og fra en rekke forskjellige vinkler.
8. a) Hvorfor kan ikke sennepsfrøets fenomenale vekst sikte til Rikets arvinger? b) Hvorfor er det logisk at den har å gjøre med kristenhetens «rike»? c) Hvordan støtter Guds beskrivelse av det frafalne Israel denne oppfatningen?
8 Hva skal vi så sammenligne Guds rike med? Jesus svarer:
«Det er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden, er det mindre enn noe annet frø i verden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster og får så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem.» (Markus 4: 30—32)
Dette er en fenomenal vekst — en vekst som har resultert i noe langt større enn den «lille hjord» på 144 000 Rikets arvinger, som ’det er deres Fars gode vilje å gi riket’. (Lukas 12: 32; Åpenbaringen 14: 1, 3) Det er veksten til det store, falske «tre» som kristenheten utgjør, og som representerer et frafall fra den menighet som Jesus plantet. (Lukas 13: 18, 19) Dette ’treet’ er kjempestort! Kristenheten skryter av å ha over 900 millioner medlemmer over hele verden, og den hevder at de skal komme til himmelen. Dette frafalne rike ble for lang tid siden forbilledlig fremstilt ved det frafalne Israel, som Jehova rettet disse ordene til: «Jeg plantet deg som et edelt vintre, en helt igjennom ekte plante. Hvordan er du da blitt forvandlet til villskudd, et uekte vintre?» — Jeremia 2: 21—23; se også Hosea 10: 14.
9. a) Hvem er «fuglene» og grenene på ’treet’? b) Hvorfor bør vi nå i betraktning av det som sies i 2. Tessaloniker, kapittel 1, og Matteus kapittel 7, holde oss borte fra dette ’treet’?
9 Ifølge Matteus’ beskrivelse av dette ’treet’ ’kommer fuglene under himmelen og bygger rede i grenene’. Dette er øyensynlig de samme «fuglene» som ifølge den tidligere lignelsen kommer og plukker opp «ordet om riket» som faller ved veien. (Matteus 13: 4, 19, 31, 32) Disse «fuglene» sitter på de hundrevis av sekteriske grener på ’treet’. De representerer den frafalne «Lovløse», kristenhetens presteskap. Det vil miste sin opphøyde stilling når Gud feller dette ’treet’ sammen med all annen falsk religion. Hold deg borte fra det nå! For ’treets’ fall er nær forestående! — Jevnfør 2. Tessaloniker 1: 6—9; 2: 3; Matteus 7:19—23.
10, 11. a) I hvilken sammenheng gjengir med rette Matteus og Lukas lignelsen om «sennepsfrøet»? b) Hvilken formaning og advarsel får vi gjennom lignelsen om surdeigen?
10 Lukas gjengir med rette lignelsen om «sennepsfrøet» etter Jesu fordømmelse av de frafalne religionsutøvere på hans tid. Og som for å understreke poenget gjengir både Matteus og Lukas deretter Jesu lignelse om ’surdeigen’. (Matteus 13: 32, 33; Lukas 13: 10—21) Når surdeig blir brukt i billedlig betydning i Bibelen, betegner det alltid noe ugunstig. Jesus advarte for eksempel sine disipler om å ta seg «i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne», og apostelen Paulus formante de kristne til å rense ut den ’gamle surdeig av ondskap og synd’. — Matteus 16: 6, 11, 12; 1. Korinter 5: 6—8; Galaterne 5: 7—9.
11 I lignelsen om ’surdeigen’ blir det vist at et trekk i forbindelse med «himmelriket» kan sammenlignes med en surdeig som en kvinne legger inn i tre mål mel, slik at alt melet blir gjennomsyret. Dette viser billedlig hvordan falske, babylonske læresetninger og skikker på en snikende måte skulle forderve den såkalte kristne menighet og resultere i det veldige system som kristenhetens falske rike utgjør. Dette bør tjene som en advarsel for oss. Når de som tilhører den «lille hjord» av Rikets arvinger, og deres medarbeidere i dag ser de sørgelige følger som frafallet har fått i kristenheten, bør de passe på at deres egen, klare forståelse av det rene, sanne «ordet om riket» aldri blir ødelagt av «surdeig» i form av falske, bedragerske læresetninger.
SÅMANNEN OG HANS «FIENDE»
12, 13. a) Hvordan forklarer Jesus hovedtrekkene ved lignelsen om «hveten» og «ugresset»? b) Hva er høsten, og hva ser vi finne sted i dag?
12 I en annen lignelse sammenligner Jesus «himmelriket» med «en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin». Så, «mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei». Hva slags grøde kunne en vente at denne åkeren ville gi? Jesus forklarte videre at denne såmannen var han selv, «Menneskesønnen», og såingen av Rikets sæd resulterte i at det ble frembrakt hvete-lignende kristne, «de som hører riket til». Fienden er «djevelen», og «ugresset» er «de som hører den onde til» — hans hyklerske, religiøse «avkom» eller ætt. (Jevnfør 1. Mosebok 3: 15.) I oppfyllelsen vokste det opp noen sanne kristne blant det konglomerat av «ugress» som har kjennetegnet det store frafall i tiden fra det første århundre og framover. Men nå i vårt 20. århundre har vi kommet til høsttiden — «en avslutning på en tingenes ordning» — og «høstfolkene er engler»! — Matteus 13: 24—30, 36—39, vers 39 fra NW.
13 Under englers ledelse blir «hveten» til slutt skilt fra «ugresset». Det tydelige skillet mellom «hveten» og «ugresset» er blitt åpenbart. Som vi skal se, finnes det en mengde beviser for at «Menneskesønnen» i dag er nærværende i sitt himmelske rike og samler inn hvete-lignende, sanne kristne, som skal delta i Rikets virksomhet. Men hva med kristenheten og dens frafalne lærere? I Jesu lignelse sies det videre:
«Menneskesønnen skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall [volder anstøt, EN], og alle som gjør urett.»
I århundrer har kristenhetens prester fått ærlige mennesker til å ta anstøt på grunn av deres falske læresetninger og ytre fromhet. Men disse religiøse ledere er blitt dømt av Gud, og de «gråter og skjærer tenner». I dag jamrer de over den stadig mindre støtte de får fra lekfolket, og over splittelsen i sine egne rekker. I motsetning til dem forkynner Jehovas hvete-lignende tjenere med glede om hans rike. De skinner «som solen i sin Fars rike». — Matteus 13: 40—43; jevnfør Jesaja 65: 13, 14.
ET VELLYKKET «FISKE»
14, 15. a) Hvordan begynte Jesus et stort «fiske», men hvilket annet slags «fiske» har også pågått siden da, og hva slags «fangster» har det gitt? b) Hvilken rolle spiller englene, og hvordan kvitter de seg med noen av «fiskene»? c) Hva bør vi være takknemlige for?
14 «Endelig,» sier Jesus, «er himmelriket å ligne med en not som blir kastet i sjøen og fanger fisk av alle slag.» (Matteus 13: 47) Jesus startet selv dette «fisket» da han kalte sine første disipler. Han bad dem om å forlate sine garn, så han kunne gjøre dem til «menneskefiskere». (Matteus 4: 19) Under det store frafall og under englers oppsyn har trofaste minoritetsgrupper og kristenhetens religionssamfunn fortsatt å «fiske» tilhengere. Men har alle de millioner av symbolske fisker vist seg å være ’god fisk’? Som vi har sett, har kristenhetens religionssamfunn basert sin lære på Platons greske filosofi og på det gamle Babylons «mysterier». Fruktene av dette kan vi tydelig se i det hat og de stridigheter og blodsutgytelser som har tilflekket kristenhetens historie, og i dens deltagelse i de to verdenskriger, som er blitt utkjempet i det 20. århundre.
15 Til slutt, «i avslutningen på tingenes ordning», er tiden inne til at englene skal dra inn ’noten’. Denne ’noten’ symboliserer de organisasjoner på jorden som består av dem som gir seg ut for å være Jesu Kristi etterfølgere — de sanne og de falske. De «fiskene» som er «ubrukelige» for «himmelriket», må kastes bort, ødelegges i «ildovnen, der en gråter og skjærer tenner». (Matteus 13: 48—50, vers 49 fra NW) Men englene samler også sammen «de gode fiskene» i den symbolske noten. Hvor takknemlige bør vi ikke være for at vi har anledning til å bli regnet blant dem — til å være et særskilt, innviet folk som priser Jehovas navn, og som ber meningsfylte bønner om at hans rike må «komme»!
16. Hvilke spørsmål oppstår på bakgrunn av den siste lignelsen, og hvorfor bør vi være interessert i å finne svar på disse spørsmålene?
16 Men hva er «avslutningen på tingenes ordning», som Jesus fremhevet så sterkt i denne siste lignelsen? Hva er de «siste dager», som flere av Jesu disipler skrev om? Lever vi nå i disse dager? Hva betyr i tilfelle dette for oss og for hele menneskeheten?
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 103]
GI NØYE AKT PÅ JESU LIGNELSER OM RIKET!
● De fremstiller Riket som noe ønskverdig, som en «skatt» eller en «perle». De som søker det, sammenlignes med «god jord», ’hvete’ og ’god fisk’.
● Det falske rike blir billedlig fremstilt som et «tre» som vokser opp fra et sennepsfrø og får mange grener, og som mel som blir gjennomsyret av surdeig. De som støtter det, sammenlignes med ’fugler’, «ugress» og ’ubrukelig fisk’.
● Når vi betrakter Rikets utvikling fra forskjellige synsvinkler, forstår vi bedre det store stridsspørsmål menneskeheten står overfor i dag, og blir oppmuntret til lojalt å stille oss på Rikets side.
