Lojale forkynnere av Riket
Kapittel 15
Lojale forkynnere av Riket
1. Hvilke store begivenheter forutsa Daniel?
LANG tid i forveien hadde Daniel i sin profeti angitt at Messias skulle stå fram som menneske i år 29 e. Kr., og også at han skulle bli innsatt på tronen i himmelsk herlighet i 1914 e. Kr. Daniel forutsa også i detalj hvordan det store stridsspørsmål om verdensherredømmet skulle bli avgjort.
2. Hvilket stridsspørsmål må nå avgjøres, og for hvilken domstol?
2 Nå er tiden inne til at det store stridsspørsmål om hvem som har retten til herredømmet over jorden, skal bli endelig avgjort. Men hvilken domstol skal gjøre det? Det må naturligvis være den høyeste domstol i hele universet. Daniel beskriver denne domstolen med disse ordene:
«Videre sa jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Hans klær var hvite som snø og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammende luer, og dens hjul var luende ild. En strøm av ild fløt fram, og den gikk ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.» — Daniel 7: 9, 10.
3. a) Hvem er Dommeren? b) Hva viser ’bøkene’? c) Hvilken dom blir avsagt?
3 «Evighetens Konge», Jehova Gud, tar således sete for å holde dom. (Åpenbaringen 15: 3, NW) Men hvilke «bøker» er det som nå ligger åpnet foran ham? Det er den sørgelige beretningen om det herredømme nasjonene har utøvd ned gjennom tidene. Ettersom hedningenes tider endte i 1914, er det på sin plass at «retten» fratar nasjonene deres «herredømme», skjønt ’deres liv blir forlenget for en tid og en stund’ — inntil dommen blir fullbyrdet over dem i Harmageddon. — Daniel 7: 12, NW; Åpenbaringen 16: 14, 16.
4, 5. a) Hvem får herredømmet? b) Hva er den eneste måten vi kan oppfatte Kongens nærvær på?
4 Hvem skal så herredømmet gis til? Daniel fortsetter:
«Videre sa jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.” — Daniel 7: 13, 14.
5 Hvem er denne som er «lik en menneskesønn»? Det er ingen annen enn den herliggjorte Herre Jesus Kristus. Ettersom «himmelens skyer» symboliserer at han er usynlig, er det bare med forstandens øyne vi kan oppfatte det himmelske «tegn» på Kristi nærvær. Vi har imidlertid også et synlig ’tegn’, som viste seg i og med de begivenheter som inntraff på jorden ved «begynnelsen på fødselsveene» i 1914. — Matteus 24: 3, 7, 8, 30; Åpenbaringen 1: 7.
6. a) Hvem er det ellers som blir dømt? b) Hva får de, og hvordan?
6 I Daniels profeti legger vi merke til at deretter får «Den Høyestes hellige sin rett», og at disse også får «kongedømmet og veldet og makten i rikene under himmelen». (Daniel 7: 22, 27) Hvem er disse «hellige»? De utgjør tydeligvis en kontrast til de korrupte og selviske herskerne i menneskelige regjeringer som har undertrykt folk i så lang tid. De er ingen andre enn de 144 000 salvede «hellige», mennesker som er «uten feil og lyte» hva deres ulastelighet angår, og som er «frikjøpt fra jorden» for å være medregenter med «Menneskesønnen» i hans himmelske rike. De blir oppreist for å være sammen med ham «på den siste dag». (Åpenbaringen 14: 3—5; Matteus 24: 30; Johannes 6: 40) Når Jesus kom i sitt rike, skulle det finnes en rest eller levning av disse «hellige» som var høyst levende og aktiv på jorden. Og den ville ha et arbeid å utføre!
FORSVARERE AV GUDS ORD
7, 8. a) Hvilken gruppe begynte et forberedende arbeid, og når? b) Hva forkastet de? c) Hva forsvarte de trofast? d) Hvilket årstall pekte de fram til? e) Hvilket redskap har de benyttet i kunngjøringen av Guds rike?
7 Etter hvert som den tiden nærmet seg da «Menneskesønnen» skulle ta imot sitt rike, var det tydeligvis Guds vilje at det skulle utføres et forberedende arbeid her på jorden. I 1870-årene organiserte Charles T. Russell en liten gruppe innviede kristne i Pittsburgh i Pennsylvania i USA. Disse menneskene ble snart klar over at kristenhetens religionssamfunn ikke baserte sin lære på Guds Ord, men på babylonske læresetninger og ritualer og på Platons lære om en udødelig sjel. Denne lille gruppen av oppriktige kristne forkastet den falske religion og ble trofaste forsvarere av Bibelens lære om Jesu gjenløsning, oppstandelsen og Guds rike som den lidende menneskehets eneste håp.
8 Gjennom bladet Vakttårnet, som på engelsk har kommet ut kontinuerlig siden juli 1879, forsvarte Russell og hans medarbeidere oppriktig Bibelens lære om skapelsen, som er i strid med Darwins evolusjonsteori. De ’rettet brannslangen mot helvete’ ved å vise ut fra Bibelen at det aldri har eksistert et brennende pinested for udødelige sjeler, men at de døde er uten bevissthet og befinner seg i graven. (Forkynneren 9: 5, 10; Apostlenes gjerninger 2: 29—32) De pekte fram til 1914 som et årstall som hadde tilknytning til Guds rikes «komme». Like til denne dag har Vakttårnet — Forkynner av Jehovas rike, som blir utgitt på over 100 språk og har et opplag på mange millioner eksemplarer, lojalt kunngjort Guds rike ved Kristus som menneskenes eneste håp. — Matteus 12: 21; Salme 145: 10—12.
9. Hvordan ble Åpenbaringen 11: 7—12 oppfylt på disse «vitner»?
9 Etter å ha tjent trofast i over 30 år som Selskapet Vakttårnets første president døde C. T. Russell den 31. oktober 1916 og ble etterfulgt av J. F. Rutherford. Kristenhetens presteskap benyttet krigssituasjonen til å øke motstanden mot Rikets budskap. Kristne møter ble forstyrret. I en rekke land ble trofaste tjenere for Gud fengslet. Rutherford og sju andre ansvarlige Ordets tjenere ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn i New York ble dømt til mange års fengsel. Disse Guds tjenere ble imidlertid ikke motløse av den grunn, for Bibelens profetier hadde forutsagt en slik forfølgelse. Åpenbaringen 11: 7—12 forutsa for eksempel at de verdslige nasjoner, symbolsk fremstilt som et ’dyr’, skulle føre krig mot Guds «vitner» for å «seire over dem og drepe dem». Deres forkynnelse skulle bli stanset, og billedlig talt skulle de bli som lik som lå utildekket så lenge at de ble en stank på «gaten» i kristenheten. Alt dette skjedde da Guds tjenere over hele verden ble gjenstand for offentlig hån og spott. Men da krigshysteriet la seg og de som var fengslet, ble løslatt — fullstendig renvasket for de falske anklager som var blitt rettet mot dem — «kom det livsånde fra Gud i dem». De ble opphøyd til en stilling hvor de igjen hadde Guds gunst, og fra 1919 gikk de inn i en tid med nidkjær virksomhet for Riket. — Jesaja 52: 7, 8; Romerne 10: 15.
«BABYLON DEN STORE» FALLER!
10. Hvilken skyld har kristenhetens religionssamfunn pådratt seg, og hvordan?
10 I disse krigsårene tok kristenhetens prester ikke bare ledelsen i å forfølge sanne kristne, men de forkastet også vitnesbyrdet om at Guds rike var nær. De hadde sitt eget religiøse «rike», nemlig «Babylon den store». (Åpenbaringen 17: 5, 6, 18) På begge sider under krigen fikk de ved sin forkynnelse ungdommen til å gå i skyttergravene, og de støttet helhjertet det forferdelige blodbadet. Det hviler fortsatt en stor blodskyld over kristenhetens presteskap på grunn av denne handlingen, en blodskyld som kan sammenlignes med den som hvilte over de religiøse lederne i det gamle Jerusalem. Jehovas profet sa til dem: «På kappeflikene har du blod av uskyldige fattigfolk.» — Jeremia 2: 34; 19: 3, 4; se også Matteus 23: 34, 35.
11. Hvordan får Esekiel 22: 3, 4, 16 sin anvendelse på kristenheten?
11 Denne blodskyld kom nå i tillegg til kristenhetens avgudsdyrkelse og dens forkynnelse av falske, babylonske læresetninger. Profeten Esekiels ord fikk derfor også sin anvendelse på den frafalne kristenhet:
«Så sier Herren [Jehova]: Å, for en by! Du lar blodet flyte i gatene, så din tid må komme, og lager deg avskyelige gudebilder, så du blir uren. Med blodet du lot flyte, har du pådratt deg skyld, og ved gudebildene du laget, er du blitt uren. Du har gjort det slik at dine dager nærmer seg, at tiden kommer da dine år tar slutt. Derfor gjør jeg deg til spott og spe for folkeslag, ja for folk i alle land. Rett for øynene på folkeslag blir du vanæret for det du har gjort. Da skal du sanne at jeg er [Jehova].” — Esekiel 22: 3, 4, 16.
12. a) Hvilken betydningsfull begivenhet fant sted i 1919? b) Hvordan var dette til gagn for Guds folk på jorden?
12 Kristenheten, som hadde pådratt seg så stor blodskyld, ble forkastet av den Gud som den hevder at den tilber, men hvis navn, Jehova, den ikke lenger liker å bruke. I 1919 erfarte kristenheten sammen med all babylonsk religion verden over et stort fall. Den kunne ikke lenger ha noen stilling som den Høyeste anerkjente. Den kunne ikke lenger ha noen makt over Jehovas sanne tilbedere. Det kunne heller ikke noen annen del av Babylon den store, den falske religions verdensrike. For «Herren [Jehova]» kom nå med denne oppfordringen til de trofaste «hellige» på jorden:
«Jeg er [Jehova], din Gud. Jeg lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei du skal gå. Dra ut fra Babylon, . . . Forkynn det med jubel, rop det ut.» (Jesaja 48: 16, 17, 20)
Hva var det som skulle ’forkynnes med jubel’, og hvor er denne forkynnelsen blitt utført?
ET VERDENSOMFATTENDE VITNEARBEID BEGYNNER
13. a) Hvilket trekk ved det som skulle ’forkynnes med jubel’, ble nå fremtredende? b) Hvilken oppfordring ble gitt nå den tiden?
13 «Menneskesønnen» omtalte et fremtredende trekk ved det som skulle ’forkynnes med jubel’, i sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning». Han sa:
«Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.” (Matteus 24: 3, 14, 37, vers 3 fra NW)
Men de «hellige» måtte organiseres hvis de skulle få dette arbeidet utført. Det var dessuten ikke et arbeid de kunne utføre bare ved menneskelig styrke. Ved de internasjonale stevner som ble holdt i Cedar Point i Ohio i USA i 1919 og i 1922, erfarte de imidlertid at Jehovas ånd ble utgytt over dem på en enestående måte. Den organiserte og styrket dem til å ’forkynne, forkynne, forkynne Kongen og hans rike’. (Matteus 24: 31) Et stort arbeid lå foran disse «utvalgte», som holdt fast ved det himmelske håp.
14. Hvordan fikk Joels profeti nå en større oppfyllelse?
14 Akkurat som Joels profeti var blitt oppfylt på pinsedagen i år 33, i de «siste dager» av den jødiske tingenes ordning, begynte denne profetien nå å få en større oppfyllelse i de «siste dager» av Satans verdensordning. Opplyst og tilskyndt av Guds ånd begynte Jehovas salvede «sønner og døtre» i vår tid å «tale profetisk», idet de nidkjært advarte menneskene i verden om Jehovas dag, «den store og strålende», og fortalte dem at de måtte ’påkalle Jehovas navn’ for å bli frelst. — Apostlenes gjerninger 2: 16—21; Joel 3: 1—5.
EN TROFAST «TJENER»
15. a) Hvem er den ’tro og kloke tjener’? b) Hvordan blir denne tjeneren igjen identifisert i vår tid?
15 I sin store profeti om «tegnet» hadde Jesus stilt dette spørsmålet:
«Hvem er en tro og klok tjener, en som herren har betrodd oppsynet med de andre tjenerne så han skal gi dem mat i rette tid?”
En trofast «tjener»-klasse hadde tjent blant de første kristne, før det store frafall begynte. Finner vi også en slik «tjener»-organisasjon som deler ut åndelig føde når Herren Jesus kommer i sitt rike? Ja, det gjør vi! Disse «bibelstudentene», som de ble kalt den gangen, hadde utført et verdensomfattende, forberedende arbeid. Og Jesus sa:
«Det er den tjeneren som herren finner i ferd med dette når han kommer tilbake. Lykkelig er han! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.» — Matteus 24: 45—47.
16. a) Hvordan har denne «tjener» tatt vare på det hans Herre «eier»? b) Hvilket bibelsk navn har denne «tjener» med glede antatt?
16 Den kollektive, salvede «tjener» har verdsatt at den er blitt utnevnt av sin Herre. Den har tatt godt vare på Rikets interesser på jorden og ført tilsyn med forkynnelsen av «evangeliet» eller det gode budskap. I 1920-årene ble det kunngjort kraftige domsbudskaper mot Satan og hans organisasjon og særlig mot babylonsk religion. I 1931 antok «tjener»-klassen med glede det navn som tydelig skilte dem ut fra all falsk religion — navnet «Jehovas vitner» — og påtok seg det ansvar og privilegium som profeten Jesaja holdt fram for dem med disse ordene:
«Dere er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener som jeg har utvalgt . . . Jeg, ja jeg alene, er [Jehova], foruten meg er det ingen frelser. . . . Dere er mine vitner, sier [Jehova]. Jeg er Gud.» — Jesaja 43: 10—12
17. Hvilket spørsmål måtte nå besvares?
17 Hvordan kunne denne «tjener», som det bare var noen titusener salvede medlemmer igjen av på jorden, få ’det gode budskap om riket forkynt i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag’? Jehova skulle snart gi svar på dette.
[Studiespørsmål]
[Bilder på sidene 148 og 149]
RIKET — BIBELENS TEMA
LØFTET I EDEN OM RIKETS «ÆTT»
DEN KONGELIGE «ÆTT» SKULLE KOMME GJENNOM ABRAHAM, DAVID
FORKYNNELSEN OM RIKET, KONGENS GJENLØSNINGSOFFER
RIKET OPPRETTET — DE «SISTE DAGER» SIDEN 1914
RIKET ’KOMMER’ FOR Å FJERNE MENNESKENES STYRE
DET TUSENÅRIGE RIKE GJENOPPRETTER PARADISET
