Tillegg til kapittel 14

Historikerne mener at Babylon falt for Kyros’ hær i oktober 539 f. Kr. Nabonid var da konge, men hans sønn Belsasar var hans medregent i Babylon. Noen forskere har satt opp en liste over de nybabylonske konger og lengden av deres regjeringstid, fra og med Nabonids siste år og tilbake til Nebukadnesars far Nabopolassar.

Ifølge denne nybabylonske tidsregning slo kronprins Nebukadnesar egypterne i slaget ved Karkemisj i 605 f. Kr. (Jeremia 46: 1, 2) Etter at Nabopolassar var død, vendte Nebukadnesar tilbake til Babylon for å overta tronen. Hans første regjeringsår begynte våren etter (604 f. Kr.)

Bibelen sier at babylonerne under Nebukadnesar ødela Jerusalem i hans 18. REGJERINGSÅR (hans 19. år når tiltredelsesåret blir regnet med) (Jeremia 52: 5, 12, 13, 29; se vers 12 i EN) Hvis en godtar den ovennevnte, nybabylonske tidsregning, ville Jerusalem ha blitt ødelagt i år 587/586 f. Kr. Men hva er denne verdslige tidsregning basert på, og hvordan harmonerer den med Bibelens tidsregning?

Noen viktige vitnesbyrd denne verdslige tidsregning er basert på, er følgende:

Ptolemaios’ kanon: Klaudius Ptolemaios var en gresk astronom som levde i det annet århundre etter Kristus. Hans kanon eller kongeliste hørte sammen med et verk om astronomi som han utarbeidet. De fleste moderne historikere godtar Ptolemaios’ opplysninger om de nybabylonske konger og lengden av deres regjeringstid (selv om Ptolemaios utelater Labashi-Marduks regjeringstid). Ptolemaios baserte tydeligvis sine historiske opplysninger på kilder som skrev seg fra selevkidenes tid, som begynte over 250 år etter at Kyros erobret Babylon. Det er derfor ikke overraskende at Ptolemaios’ tall stemmer med de tall som blir oppgitt av Berossos, en babylonsk prest fra selevkider-tiden.

Nabonids Harran-stele (NABON H 1, B): Denne stelen eller støtten med innskrift fra den tiden ble oppdaget i 1956. Den nevner regjeringstiden de nybabylonske kongene Nebukadnesar, Evil-Merodak og Neriglissar. De tallene som er oppgitt for disse tre, stemmer overens med tallene fra Ptolemaios’ kanon.

VAT 4956: Dette er en kileskrifttavle som inneholder astronomiske opplysninger som kan dateres til 568 f. Kr. Den sier at iakttagelsene skriver seg fra Nebukadnesars 37. år. Det stemmer overens med den tidsregning som tidfester hans 18. regjeringsår til 587/586 f. Kr. Men denne tavlen er en avskrift som ble laget i det tredje århundre før Kristus, så det er mulig at de historiske  opplysningene den inneholder, simpelthen er de som var alminnelig antatt på selevkidenes tid.

Forretningstavler: Det er blitt funnet tusenvis av samtidige nybabylonske kileskrifttavler som forteller om enkle forretningstransaksjoner og oppgir regjeringsåret til den babylonske konge som regjerte da transaksjonen fant sted. Det er blitt funnet slike tavler fra alle regjeringsårene til de nybabylonske konger en kjenner fra den antatte tidsregning.

Fra et verdslig synspunkt kan det kanskje virke som om slike rekker med vitnesbyrd støtter den nybabylonske tidsregning, som fastsetter Nebukadnesars 18. år (og Jerusalems ødeleggelse) til 587/586 f. Kr. Men ingen historiker kan benekte muligheten av at den nåværende fremstilling av Babylons historie kan være villedende eller feilaktig. Det er for eksempel en kjent sak at oldtidens prester og konger av og til forandret beretningene til sin egen fordel. Og selv om de vitnesbyrd som er blitt funnet, er riktige, kan de bli feiltolket av moderne forskere eller være ufullstendige, slik at materiale som ennå ikke er funnet, vil kunne forandre hele tidsregningen drastisk.

Professor Edward F. Campbell jr. er tydeligvis oppmerksom på dette. Han har laget en tabell som omfatter den nybabylonske tidsregning, og gir i den forbindelse uttrykk for et visst forbehold: «Det sier seg selv at disse listene er provisoriske. Jo mer en studerer de innviklede kronologiske problemer i oldtidens Midtøsten, jo mindre tilbøyelig er en til å oppfatte noen fremstilling som endelig. Ordet cirka [omkring] kunne derfor med fordel brukes enda mer.» — The Bible and the Ancient Near East (1965-utgaven), side 281.

De kristne, som tror på Bibelen, har gang på gang sett at dens ord består prøven når den møter kritikk, og at den har vist seg å være nøyaktig og pålitelig. De erkjenner at Bibelen som Guds inspirerte Ord kan brukes som en målestokk når de skal vurdere verdslig historie og verdslige synspunkter. (2. Timoteus 3: 16, 17, EN) Trass i at Bibelen omtalte Belsasar som Babylons hersker, var for eksempel de lærde i flere århundrer usikre når det gjaldt ham, for de hadde ikke noen verdslige dokumenter som bekreftet hans eksistens, identitet eller stilling. Men så oppdaget arkeologene omsider verdslige beretninger som bekreftet Bibelen. Ja, Bibelens indre harmoni og den nøyaktighet bibelskribentene la for dagen, deriblant i spørsmål som har med tidsregning å gjøre, gjør at de kristne setter dens autoritet høyere enn de verdslige historikere, som stadig forandrer oppfatning.

Men hvordan hjelper Bibelen oss til å fastslå når Jerusalem ble ødelagt, og hvordan stemmer det den sier, overens med verdslig tidsregning?

 Profeten Jeremia forutsa at babylonerne skulle ødelegge Jerusalem og legge byen og landet øde. (Jeremia 25: 8, 9) Han tilføyde: «Hele dette landet skal synke i ruiner og bli til ørken, og folkeslagene her skal trelle under babylonerkongen i sytti år.» (Jeremia 25: 11) De 70 årene utløp da Kyros den store i sitt første år gav jødene lov til å vende tilbake til sitt hjemland. (2. Krønikebok 36: 17—23) Vi tror at den mest umiddelbare forståelse av Jeremia 25: 11 og andre skriftsteder er at de 70 årene skulle løpe fra den tid da babylonerne ødela Jerusalem og la Juda land øde. — Jeremia 52: 12—15, 24—27; 36: 29—31.

De som i første rekke stoler på verdslige opplysninger som grunnlag for tidsregningen, innser at hvis Jerusalem ble ødelagt i 587/586 f. Kr., gikk det ikke 70 år før Babylon ble erobret og Kyros lot jødene vende tilbake til sitt hjemland. I et forsøk på å bringe de forskjellige opplysninger i harmoni med hverandre hevder de at Jeremias profeti begynte å gå i oppfyllelse i 605 f. Kr. Senere skribenter siterer Berossos, som sa at Nebukadnesar etter slaget ved Karkemisj lot den babylonske innflytelse gjøre seg gjeldende over hele Syria og Palestina, og at han bortførte jødiske fanger da han vendte tilbake til Babylon (i sitt tiltredelsesår, 605 f. Kr.). De regner således de 70 årene da jødene var i fangenskap i Babylon, fra 605 f. Kr. Det ville bety at 70-årsperioden ville utløpe i 535 f. Kr.

Men denne fortolkningen byr på en rekke større problemer:

Selv om Berossos hevder at Nebukadnesar tok jøder til fange i sitt tiltredelsesår, finnes det ingen kileskrifttekst som støtter dette. På den annen side er det verdt å merke seg at Jeremia 52: 28—30 omhyggelig nevner at Nebukadnesar bortførte jøder i sitt sjuende år, i sitt 18. år og sitt 23. år, IKKE i sitt tiltredelssår. Den jødiske historieskriveren Josefus sier at i det året slaget ved Karkemisj ble utkjempet, erobret Nebukadnesar hele Syria og Palestina «bortsett fra Judea». Han motsier således Berossos, og hans uttalelse er i strid med den påstand at jødenes 70 år i trelldom begynte i Nebukadnesars tiltredelsesår. — Antiquities of the Jews X, vi, 1.

Et annet sted omtaler Josefus dessuten babylonernes ødeleggelse av Jerusalem og sier så at «hele Judea og Jerusalem og templet fortsatte å ligge øde i 70 år». (Antiquities of the Jews X, ix, 7) Han sier direkte at «vår by lå ØDE i mellomperioden på 70 år, helt til Kyros’ tid». (Against Apion I, 19) Dette stemmer overens med 2. Krønikebok 36: 21 og Daniel 9: 2, som sier at de forutsagte 70 år var 70 år da landet lå helt øde. Theofilus fra Antiokia skrev i det annet århundre (etter Kristus) at de 70 år begynte i og med ødeleggelsen av templet, etter at Sidkia hadde regjert i 11 år. — Se også 2. Kongebok 24: 18 til 25: 21.

 Men Bibelen inneholder enda mer talende vitnesbyrd som går imot den påstand at de 70 år begynte i 605 f. Kr., og at Jerusalem ble ødelagt i 587/586 f. Kr. Hvis vi skulle telle 70 år fra 605 f. Kr., ville vi som nevnt komme til 535 f. Kr. Men bibelskribenten Esra skriver under inspirasjon at de 70 år varte helt til «det første året Kyros var konge i Persia», da Kyros utstedte et dekret som gav jødene tillatelse til å vende tilbake til sitt hjemland. (Esra 1: 1—4; 2. Krønikebok 36: 21—23) Historikerne er enige i at Kyros erobret Babylon i oktober 539 f. Kr., og at Kyros’ første regjeringsår begynte om våren i 538 f. Kr. Hvis Kyros’ dekret ble utstedt i slutten av hans første regjeringsår, kunne jødene uten vanskelighet være tilbake i sitt hjemland innen den sjuende måned (tisjri), slik Esra 3: 1 sier at de var; dette ville være i oktober 537 f. Kr.

Vi kan imidlertid ikke på noen rimelig måte få Kyros’ første år til å strekke seg fra 538 og fram til 535 f. Kr. Noen har prøvd å bortforklare problemet og har på en søkt måte hevdet at Esra og Daniel gikk ut fra et besynderlig JØDISK synspunkt som avvek fra den offisielle måten å regne Kyros’ regjeringstid på, da de talte om «det første året Kyros var konge». Men en slik påstand er uten støtte, for både en ikke-jødisk stattholder og et dokument fra de persiske arkiver viser at dekretet ble utstedt i Kyros’ første år, i samsvar med det bibelskribentene tydelig sa. — Esra 5: 6, 13; 6: 1—3; Daniel 1: 21; 9: 1—3.

Jehovas løfte har nær tilknytning til den forutsagte 70-årsperioden, for han sa:

«Så sier [Jehova]: Når sytti år er gått for Babylonia, skal jeg se til dere. Jeg vil gjøre det jeg har lovt, og føre dere tilbake til dette sted.» (Jeremia 29: 10)

Daniel stolte på Jehovas ord. Han stolte på at 70 ikke bare var et «rundt tall», men at det var et nøyaktig tall som han kunne regne med. (Daniel 9: 1, 2) Og det viste seg å være tilfelle.

Vi er likeledes villige til først og fremst å la oss lede av Guds Ord i stedet for av en tidsregning som hovedsakelig er basert på verdslige vitnesbyrd, eller som ikke stemmer overens med Bibelen. Det ser ut til at den enkleste og mest umiddelbare forståelse av de forskjellige bibelske uttalelser er at de 70 år begynte med at Juda ble lagt fullstendig øde etter Jerusalems ødeleggelse. (Jeremia 25: 8—11; 2. Krønikebok 36: 20—23; Daniel 9: 2) Når vi regner 70 år bakover fra det tidspunkt da jødene vendte tilbake til sitt hjemland, nemlig 537 f. Kr., kommer vi til at det var i 607 f. Kr. at Nebukadnesar, i sitt 18. regjeringsår, ødela Jerusalem, fjernet Sidkia fra tronen og gjorde ende på den jødiske kongerekke på tronen i det jordiske Jerusalem. — Esekiel 21: 19—27.  Guds rikes «komme» vil bety mer for menneskeheten enn noen annen begivenhet i historien. Derfor trenger vi alle å kjenne de opplysninger som blir gitt om Riket.