Kapittel 9

Det veldige universet

1, 2. a) Hvordan kan vi beskrive den himmelen vi ser over oss? b) Hvilke spørsmål stiller mange? Hva kan svarene på disse spørsmålene hjelpe oss til å finne ut?

I TUSENER av år har folk undret seg over stjernehimmelen. En klar natt er de vakre stjernene lik funklende juveler mot det mørke verdensrommet. En måneskinnskveld blir jorden badet i et særegent, vakkert lys.

² De som tenker over det de ser, spør ofte: ’Hva er det som finnes der ute i verdensrommet? Hvordan er universet oppbygd? Er det mulig å finne ut hvordan det ble til?’ Hvis vi kan få svar på disse spørsmålene, vil det uten tvil hjelpe oss til å få klarhet i hvorfor jorden og menneskene og alt annet liv på jorden er blitt til, og hva framtiden vil bringe.

3. Hva har økende kunnskap om universet blant annet ført til?

³ For mange hundre år siden trodde man at universet bestod av de få tusen stjernene som vi kan se med det blotte øye. Men nå har vitenskapen kraftige instrumenter som den kan studere himmelen med, og vitenskapsmennene vet at universet er noe langt, langt mer. Ja, det de har sett, er langt mer storslått enn noen noen gang hadde forestilt seg. Menneskesinnet kan ikke fatte universets uendelighet og kompliserte oppbygning. Den kunnskap menneskene nå tilegner  seg om universet, har, som tidsskriftet National Geographic sa, «gjort dem helt overveldet».¹

Enorme dimensjoner

4. Hva ble oppdaget i 1920-årene?

⁴ Da astronomene i senere århundrer studerte himmelen med sin tids teleskoper, la de merke til noen tåkete, skylignende formasjoner. De antok at disse formasjonene var nærliggende gasskyer. Men etter hvert som større og kraftigere teleskoper ble tatt i bruk, oppdaget en i 1920-årene at disse «gassene» var noe langt mer omfattende og betydningsfullt, nemlig galakser.

5. a) Hva er en galakse? b) Hva hører med til Melkeveisystemet?

⁵ En galakse er en kjempemessig gruppe stjerner og gasser og annen materie som kretser om en kjerne. Galakser har vært omtalt som universøyer, for hver av dem er i seg selv som et univers. Ta for eksempel den galaksen vi befinner oss i. Den kalles Melkeveisystemet. Vårt solsystem, det vil si solen og jorden og de  andre planetene og deres måner, utgjør en del av denne galaksen. Men det er bare en bitte liten del, for Melkeveisystemet består av over 100 milliarder stjerner! Enkelte vitenskapsmenn anslår at det dreier seg om mellom 200 og 400 milliarder stjerner. Og en redaktør av vitenskapelig stoff sa til og med: «Det kan være så mange som fra fem til ti billioner stjerner i Melkeveisystemet.»²

6. Hvor stor er vår galakses diameter?

⁶ Vår galakse har en diameter som er så stor at hvis du kunne reise med lysets hastighet (300 000 kilometer i sekundet), ville det ta deg 100 000 år å krysse den. Hvor mange kilometer er det? Lyset tilbakelegger om lag 9461 milliarder kilometer på ett år. Ganger vi det med 100 000, får vi svaret: Melkeveisystemet er 946 100 billioner (946 100 000 000 000 000) kilometer i diameter! Den gjennomsnittlige avstanden mellom stjernene innen denne galaksen skal være seks lysår eller omkring 56 766 milliarder kilometer.

7. Hvor mange galakser har enkelte anslått at det finnes i universet?

 ⁷ Det er nesten umulig for menneskesinnet å fatte slike dimensjoner og avstander. Likevel er vår galakse bare en ørliten del av verdensrommet. Det er noe som er enda mer overveldende, nemlig dette: Det er nå blitt oppdaget så mange galakser at det er blitt sagt at de «er like vanlige som gresstrå på en eng».³ Det er omkring ti milliarder galakser i den delen av universet som kan observeres! Men det finnes mange flere som ligger utenfor rekkevidden til våre dagers teleskoper. Noen astronomer anslår at det finnes 100 milliarder galakser i universet. Og hver galakse kan bestå av hundrevis av milliarder av stjerner.

Galaksehoper

8. Hvordan er galaksene ordnet?

⁸ Men dette er ikke alt. Disse veldige galaksene er ikke spredt tilfeldig utover i verdensrommet. Vanligvis er de ordnet i bestemte grupper som kalles hoper, omtrent som druer i en klase. Tusenvis av disse galaksehopene er allerede blitt observert og fotografert.

9. Hva hører med til den galaksehopen hvor vi befinner oss?

⁹ Noen hoper består av forholdsvis få galakser. Melkeveisystemet er for eksempel en del av en hop på omkring 20 galakser. Innen denne gruppen har vi en «nabogalakse» som kan ses uten teleskop en klar natt. Det er Andromedagalaksen, som har spiralform som vår egen galakse.

10. a) Hvor mange galakser kan det være i en galaksehop? b) Hvor stor avstand er det mellom galaksene og mellom galaksehopene?

¹⁰ Andre galaksehoper består av mange dusin, kanskje hundrevis eller tusenvis av galakser. Det finnes en slik galaksehop som en mener består av omkring 10 000 galakser! Avstanden mellom galaksene innen en hop kan være gjennomsnittlig en million lysår. Men avstanden fra én galaksehop til en annen kan være  100 ganger så stor. Det er også ting som tyder på at galaksehopene er samlet i «superhoper», lik drueklaser på en vinranke. For noen dimensjoner, og for et system!

En uovertruffen orden

11. Hvordan er vårt solsystem oppbygd?

¹¹ Hvis vi studerer vårt eget solsystem, oppdager vi en uovertruffen orden. Solen, som er en mellomstor stjerne, er den «kjernen» som jorden og de andre planetene og deres måner beveger seg omkring i nøyaktige baner. År etter år kretser de omkring solen med en slik matematisk presisjon at astronomene kan forutsi nøyaktig hvor de kommer til å befinne seg på et gitt tidspunkt i framtiden.

12. Hvordan er atomene oppbygd?

 ¹² Hvis vi ser nærmere på det uendelig lille — atomet — ser vi den samme presisjon. Et atom er i aller høyeste grad preget av orden, en orden som ligner solsystemets orden. Det har en kjerne, som består av noen partikler som kalles protoner og nøytroner. Omkring denne kjernen kretser elektronene. All materie består av disse byggesteinene. Det som gjør ett stoff forskjellig fra et annet, er antall protoner og nøytroner i  kjernen og antall elektroner som går i bane rundt den, foruten den måten elektronene er ordnet på. Alt dette vitner om orden, for alle grunnstoffene kan oppstilles i en bestemt rekkefølge, alt etter hvor mange av disse byggesteinene som er til stede.

Hva ligger bak denne orden?

13. Hva kjennetegner hele universet?

¹³ Som vi tidligere har vært inne på, er universets størrelse helt overveldende. Det er også universets orden. Hele universet, fra det grenseløst store til det uendelig lille, fra galaksehoper til atomer, kjennetegnes av en uovertruffen orden. Tidsskriftet Discover uttalte: «Vi ble overrasket da vi la merke til denne orden, og våre kosmologer og fysikere fortsetter å oppdage nye og forbausende trekk ved denne orden. . . . Vi pleide å si at det var et mirakel, og fortsatt har vi ingenting imot å omtale hele universet som et under.»⁴ Denne orden, som preger universets oppbygning, svarer til definisjonen av det ordet som astronomene vanligvis bruker for å beskrive universet — «kosmos». Det defineres i en ordbok som «univers(et); den ordnede verden».⁵

14. Hva sa en tidligere astronaut?

¹⁴ Den tidligere astronauten John Glenn merket seg «den orden som hersker i hele universet rundt oss» og at galaksene «beveger seg i bestemte baner i forhold  til hverandre». Derfor spurte han: «Kan nå alt dette være rent tilfeldig? Skyldes det bare et slumpetreff at opphopninger av faste partikler og gasser plutselig begynte å bevege seg i faste baner?» Han konkluderte: «Det er jeg ute av stand til å tro. . . . En Makt satte alt dette i system og opprettholder det.»⁶

15. Hva vitner universets orden om?

¹⁵ På grunn av universets orden kan menneskene bruke himmellegemene som grunnlag for sin måling av tiden. Men det er innlysende at et hvilket som helst ur er et produkt av et logisk, skapende sinn. Og et logisk, skapende sinn er noe som bare en intelligent person har. Hva så med det langt mer kompliserte universet? Vitner ikke det også om et sinn, om en Skaper — om intelligens? Og har du noen grunn til å tro at intelligens kan eksistere atskilt fra en personlighet?

16. Hvilken slutning må vi trekke angående universet?

¹⁶ Vi kommer ikke utenom det: Orden krever en ordnende hånd. Vi har aldri opplevd at orden er blitt til ved en tilfeldighet. Vår livserfaring sier oss tvert imot at alt som er preget av orden, må ha blitt brakt i orden av noen. Alle maskiner og bygninger, ja, til og med blyant og papir må ha blitt laget av noen. Derfor er det logisk å tro at det står en Skaper bak det langt mer kompliserte universet.

En lov må ha en lovgiver

17. Hva kan vi si om universet og lover?

¹⁷ Hele universet, fra atomer til galakser, styres dessuten av bestemte fysiske lover. Det finnes for eksempel lover for varme, lys, lyd og gravitasjon. Som fysikeren Stephen W. Hawking sa: «Jo mer vi studerer universet, jo tydeligere ser vi at det slett ikke er tilfeldig oppbygd, men at det følger visse klart definerte lover som gjelder for ulike områder. Det synes svært rimelig å anta at det er noen samlende prinsipper, slik at alle lovene samles i en eller annen større lov.»⁷

18. Hvilken slutning trakk en rakettekspert?

 ¹⁸ Raketteksperten Wernher von Braun gikk et skritt videre da han sa: «Universets naturlover er så nøyaktige at vi ikke har noe problem med å bygge et romskip og sende det til månen, og vi kan beregne turen med brøkdelen av et sekunds nøyaktighet. Disse lovene må ha blitt fastsatt av noen.»⁸ Vitenskapsmenn som ønsker å bringe romfartøyer i kretsløp rundt jorden eller månen, må følge disse lovene i sitt arbeid hvis de skal lykkes.

19. Hva viser det at det finnes lover?

¹⁹ Når vi tenker på lover i det menneskelige samfunn, er vi klar over at de er vedtatt av en lovgivende forsamling. Tenk på trafikkskiltene. Det er helt opplagt at noen må stå bak den loven som ligger til grunn for disse skiltene. Hva skal vi så si om alle de lovene som styrer universet? Slike fantastiske lover vitner om en intelligent lovgiver.

Han som står bak alt dette

20. Hvilken uttalelse stod i tidsskriftet Science News?

²⁰ Tidsskriftet Science News kommenterte de spesielle  forhold som rår i universet, blant annet den orden og lovmessighet som er så åpenbar. Deretter sier dette tidsskriftet: «Når kosmologene tenker på dette, blir de foruroliget, for det ser ut til at slike spesielle og fullstendig riktige forhold neppe kan ha oppstått ved en tilfeldighet. En måte å besvare spørsmålet på er å si at det hele ble uttenkt, og tilskrive det Guds forsyn.»⁹

21. Hvilken slutning er enkelte villige til å trekke?

²¹ Mange, deriblant mange vitenskapsmenn, er ikke villige til å erkjenne dette. Men andre er villige til å godta det kjensgjerningene viser — at det står en intelligens bak. De erkjenner at slike enorme dimensjoner, en så høy grad av presisjon og en så stor lovmessighet som kjennetegner universet, ikke kan skyldes tilfeldigheter. Alt dette må være forårsaket av en stor intelligens.

22. Hva sa en bibelskribent om universets Opphavsmann?

²² Dette er den konklusjon som ble trukket av en bibelskribent, som sa følgende om stjernehimmelen: «Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse? Han som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn.» Senere blir det vist at «han» er «Gud, som skapte himmelen og spente den ut». — Jesaja 40: 26; 42: 5.

Energikilden

23, 24. Hvordan kan det dannes materie?

²³ Universelle lover gjelder for materien. Men hvor har all materien kommet fra? Carl Sagan sier i boken Kosmos: «Da universet ble til, fantes det verken galakser, stjerner eller planeter, ikke spor av liv eller sivilisasjoner.» Han omtaler forandringen fra den tilstanden til det nåværende univers som «den voldsomste omdanning av stoff og energi som vi har fått anledning til å stifte bekjentskap med».¹⁰

²⁴ Dette er nøkkelen til å forstå hvordan universet kan ha blitt til: Det må ha foregått en omdanning av energi og masse. Forholdet mellom disse størrelsene  uttrykkes ved Einsteins berømte ligning E = mc ² (energien er lik produktet av massen og kvadratet av lyshastigheten). Denne ligningen forteller oss blant annet at materie kan dannes av energi, akkurat som enorme mengder energi kan dannes av materie. Atombomben viser at det sistnevnte er tilfellet. Astrofysikeren Josip Kleczek sa således: «De fleste, muligens alle, elementærpartikler kan dannes ved materialisering av energi.»¹¹

25. Hva er kilden til den veldige energi som måtte til for at universet skulle kunne bli skapt?

²⁵ Vi kan følgelig si at det finnes vitenskapelige beviser for at en kilde til ubegrensede mengder energi ville ha mulighet til å skape det stoff som universet består av. Den bibelskribenten som ble sitert tidligere, viste at denne energikilden er en levende, intelligent personlighet, da han sa: «På grunn av den veldige dynamiske energi og på grunn av hans store makt savnes ikke én [av stjernene].» (Jesaja 40: 26, NW) Sett fra Bibelens synspunkt er det følgelig denne uuttømmelige energikilde 1. Mosebok 1: 1 sikter til: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.»

Begynnelsen var ikke kaotisk

26. Hva innrømmer vitenskapsmenn i sin alminnelighet i dag?

²⁶ I dag erkjenner vanligvis vitenskapsmennene at universet har en begynnelse. En viktig teori som forsøker å beskrive denne begynnelsen, er kjent som big bang-teorien eller teorien om det store smellet. «Nesten all diskusjon om universets opprinnelse er i den senere tid basert på big bang-teorien,» sier Francis Crick.¹² Jastrow omtaler denne kosmiske «eksplosjonen» som «bokstavelig talt skapelsens øyeblikk».¹³ Men astrofysikeren John Gribbin innrømmet at selv om vitenskapsmennene «i det store og hele hevder at de kan beskrive på en svært detaljert måte» hva som skjedde etter dette «øyeblikk», er det slik at det som forårsaket «skapelsens øyeblikk, forblir et mysterium». Og han sa videre: «Kanskje Gud gjorde det, når alt kommer til alt.»¹⁴

27. Hvorfor er teorien om «det store smellet» utilstrekkelig?

 ²⁷ Men de fleste vitenskapsmenn er ikke villige til å gå med på at det var Gud som stod bak «skapelsens øyeblikk». Derfor sier de vanligvis at eksplosjonen var kaotisk i likhet med en atombombeeksplosjon. Men fører denne form for eksplosjon til større orden? Resulterer bomber som blir sloppet over byer, i flotte bygninger, gater og trafikkskilt som harmonerer med bestemte lover eller regler? Nei, tvert imot. Slike eksplosjoner forårsaker ødeleggelser, uorden, kaos og forfall. Og når bombene er atombomber, blir det fullstendig kaos, slik tilfellet var i de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i 1945.

28. Hvilken slutning må vi trekke angående de veldige kreftene som måtte til for at universet skulle kunne bli skapt?

²⁸ Nei, bare en «eksplosjon» kunne ikke skape vårt fantastiske univers, som i så høy grad er preget av orden og lovmessighet. Bare en mektig organisator og lovgiver kunne styre de veldige kreftene som utfoldet seg, slik at resultatet ville bli en uovertruffen orden og lovmessighet. Vi kan derfor si at vitenskapelige kjensgjerninger og fornuften fullt ut støtter denne bibelske uttalelsen: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» — Salme 19: 2.

29. Hva bekrefter vitenskapens observasjoner og våre egne iakttagelser?

²⁹ Bibelen besvarer således spørsmål som utviklingsteorien ikke har gitt noe klart svar på. Bibelen lar oss ikke være uvitende om hva som er alle tings opprinnelse. Den gir oss et enkelt og forståelig svar på spørsmål som har med dette å gjøre. Den bekrefter vitenskapens observasjoner og det vi selv har iakttatt, nemlig at ikke noe blir til av seg selv. Selv om vi ikke var personlig til stede da universet ble til, er det åpenbart at det må ha en stor Opphavsmann. Som Bibelen uttrykker det: «Et hus må jo alltid være bygd av noen; men Gud er den som har bygd alt.» — Hebreerne 3: 4.

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 115]

Det menneskene nå lærer om universet, har «gjort dem helt overveldet»

[Uthevet tekst på side 117]

Melkeveisystemet består av over 100 milliarder stjerner

[Uthevet tekst på side 118]

Galakser er ordnet i hoper eller klaser, omtrent som druene i en drueklase

[Uthevet tekst på side 122]

Vitenskapsmennene «fortsetter å oppdage nye og forbausende trekk ved [universets] orden»

[Uthevet tekst på side 123]

Orden krever en ordnende hånd

[Uthevet tekst på side 123]

Universet «følger visse klart definerte lover»

[Uthevet tekst på side 125]

«Det ser ut til at slike spesielle og fullstendig riktige forhold neppe kan ha oppstått ved en tilfeldighet»

 [Helsides bilde på side 114]

[Bilde på side 116]

En typisk spiralgalakse

[Bilde på sidene 116 og 118]

Vårt solsystem (i firkanten ovenfor) er som en dverg i sammenligning med Melkeveisystemet

 [Bilde på side 119]

Andromedagalaksen ligner vår egen galakse, Melkeveisystemet. Men den er bare en liten del av det veldige universet, som noen hevder har over 100 milliarder galakser

[Bilder på sidene 120 og 121]

Planetene i solsystemet går i bane omkring solen med stor nøyaktighet

Et atoms orden ligner solsystemets orden

[Bilde på side 122]

Et presisjonsur er laget av intelligente mennesker. Er ikke også universet, som er preget av en langt større presisjon, også et produkt av en stor, intelligent Skaper?

[Bilde på side 124]

Et romfartøy som skal bringes i bane rundt jorden eller et annet himmellegeme, må følge lover for bevegelse og gravitasjon. Det må stå en lovgiver bak slike lover

[Bilde på side 125]

Noen må ha tenkt ut og formulert Veitrafikkloven og trafikkreglene

[Bilder på side 126]

Atombomben viser at det er en forbindelse mellom materie og energi

Forbedrer bombeeksplosjoner noen gang bygninger?

[Bilde på side 127]

«Et hus må jo alltid være bygd av noen; men Gud er den som har bygd alt.» — Hebreerne 3: 4