Er Bibelen virkelig inspirert av Gud?
Kapittel 18
Er Bibelen virkelig inspirert av Gud?
1. Hvilken evne som menneskene ikke har, er Skaperen i besittelse av?
DET finnes ikke noe menneske som kan forutsi framtiden nøyaktig. Det overstiger menneskenes evner. Universets Skaper har imidlertid kjennskap til alle de nødvendige kjensgjerninger, og han kan ha kontroll over det som skjer. Han kan derfor omtales som den som «kunngjør fra først av de siste ting», og som «forutsier det som ikke har hendt». — Jesaja 46: 10; 41: 22, 23.
2. Hva ville tydelig vise at Bibelen er inspirert av Gud?
2 Bibelen inneholder hundrevis av profetier. Er de blitt nøyaktig oppfylt inntil nå? Hvis de er det, ville det være et avgjørende bevis for at Bibelen er «inspirert av Gud». (2. Timoteus 3: 16, 17, NTM) Det ville dessuten skape tillit til profetier angående begivenheter som ennå hører framtiden til. Det vil derfor være gagnlig å se på noen av de profetier som allerede er blitt oppfylt.
Tyrus’ fall
3. Hva ble forutsagt angående Tyrus?
3 Tyrus var en viktig havneby i Fønikia. Denne byen hadde fulgt en svikefull handlemåte overfor det gamle Israel, som tilbad Jehova, og som var dens nabo i sør. Gjennom en profet ved navn Esekiel hadde Jehova forutsagt at den skulle bli fullstendig ødelagt, over 250 år før det skjedde. Jehova sa: «Jeg fører mange folkeslag mot deg . . . De ødelegger murene omkring Tyrus og river ned tårnene der. Jeg feier bort moldjorden i byen og gjør den til et nakent berg. Den skal bli en tørkeplass for garn, der den ligger ute i havet.» Esekiel fortalte også i forveien hvilken nasjon som skulle være den første til å beleire Tyrus, og hva dens leder skulle hete: «Jeg lar Babels konge, Nebukadnesar, . . . dra mot Tyrus.» — Esekiel 26: 3—5, 7.
4. a) Hvordan ble profetien om Babylons erobring av Tyrus oppfylt? b) Hvorfor fikk ikke babylonerne tatt noe bytte?
4 Som forutsagt inntok senere Nebukadnesar (Nebukadressar) fastlandsbyen Tyrus. The Encyclopædia Britannica forteller om at byen var «beleiret . . . i 13 år av Nebukadressar».1 Etter beleiringen ble det sagt at han ikke tok noe bytte: «Lønn har han . . . ikke fått.» (Esekiel 29: 18, EN) Hvorfor fikk han ikke det? Fordi en del av Tyrus lå på en øy.2 Mesteparten av skattene i Tyrus var blitt overført fra fastlandet til denne delen av byen, som ikke ble inntatt.
5, 6. Hvordan ødela Alexander den store øybyen, og hvordan ble det som var blitt profetert, oppfylt til den minste detalj?
5 Men Nebukadnesars erobring førte ikke til at ’moldjorden i Tyrus ble feid bort, og til at byen ble gjort til et nakent berg’, slik som Esekiel hadde forutsagt. Sakarjas profeti om at byen skulle bli styrtet «i havet», ble heller ikke oppfylt. (Sakarja 9: 4) Var disse profetiene unøyaktige? På ingen måte. Over 250 år etter at Esekiel kom med sin profeti, og nesten 200 år etter at Sakarja kom med sin profeti, ble Tyrus totalt ødelagt av greske hærer under Alexander den store, nærmere bestemt i 332 f.Kr. «Av murbrokkene fra fastlandsdelen av byen,» sier The Encyclopedia Americana, «bygde han i 332 en stor [veifylling] for å forbinde øya med fastlandet. Etter en beleiring på sju måneder . . . inntok og ødela han Tyrus.»3
6 Tyrus’ moldjord og murbrokker havnet således i havet, slik som Esekiel og Sakarja hadde forutsagt. Byen ble gjort til et nakent berg, «en tørkeplass for garn», slik en som besøkte stedet, kunne konstatere.4 Profetier som var blitt uttalt flere hundre år tidligere, ble således oppfylt til den minste detalj!
Kyros og Babylons fall
7. Hva forutsa Bibelen angående Babylons fall?
7 Profetiene om jødene og Babylon er også bemerkelsesverdige. Historien forteller at Babylon bortførte jødene. Men omkring 40 år før dette skjedde, ble det forutsagt av Jeremia. Og Jesaja forutsa det omkring 150 år før det skjedde. Han forutsa også at jødene skulle vende tilbake fra fangenskapet. Det samme gjorde Jeremia, og han sa at de ville få vende tilbake til sitt land etter 70 år. — Jesaja 39: 6, 7; 44: 26; Jeremia 25: 8—12; 29: 10.
8, 9. a) Hvem erobret Babylon, og hvordan? b) Hvordan bekrefter historien profetien om Babylon?
8 Det ble mulig for jødene å vende tilbake på grunn av at mederne og perserne erobret Babylon i 539 f.Kr. Dette ble forutsagt av Jesaja nesten 200 år før det skjedde, og av Jeremia omkring 50 år i forveien. Jeremia sa at de babylonske soldatene ikke ville sette seg til motverge. Både Jesaja og Jeremia forutsa at Babylons beskyttende vann, elven Eufrat, skulle ’tørke bort’. Jesaja forutsa til og med navnet på den persiske generalen som skulle innta byen, nemlig Kyros, og sa at Babylons ’dører’ eller porter skulle være ’åpne for ham’. — Jeremia 50: 38; 51: 11, 30; Jesaja 13: 17—19; 44: 27; 45: 1.
9 Den greske historieskriveren Herodotos sa at Kyros faktisk ledet bort Eufrats vann, slik at vannstanden i «elven sank i en slik grad at det ble mulig å gå på selve elveleiet».5 I løpet av natten marsjerte så fiendens soldater nedover elveleiet og gikk inn i byen gjennom portene, som babylonerne skjødesløst hadde latt stå åpne. «Hvis babylonerne hadde visst at Kyros skulle komme,» fortsatte Herodotos, «ville de ha stengt alle portene langs elvebredden . . . Men som det nå var, overrasket perserne dem og inntok byen.»6 Babylonerne var i virkeligheten kommet sammen til et drikkelag, forteller Bibelen. Og dette blir bekreftet av Herodotos.7 (Daniel 5: 1—4, 30) Både Jesaja og Jeremia forutsa at Babylon til slutt skulle bli til en ruinhaug hvor det ikke bodde noen. Og det var det som skjedde. I dag er Babylon et øde sted hvor det ikke finnes annet enn grushauger. — Jesaja 13: 20—22; Jeremia 51: 37, 41—43.
10. Hvilke kjensgjerninger bekrefter at Kyros lot jødene dra ut av Babylon?
10 Kyros lot også jødene få vende tilbake til sitt hjemland. Over 200 år i forveien hadde Jehova forutsagt dette om Kyros: «Han skal fullføre alt det jeg vil.» (Jesaja 44: 28) I samsvar med profetien lot Kyros fangene få komme tilbake til sitt hjemland i 537 f.Kr., etter at det hadde gått 70 år. (Esra 1: 1—4) En gammel persisk innskrift som er blitt funnet, og som er blitt kalt Kyros’ sylinder, viser tydelig at det var i samsvar med Kyros’ politikk å la fanger få vende tilbake til sitt hjemland. «Hva innbyggerne i Babylon angår,» skal Kyros ha sagt følgende: «Jeg samlet (også) alle deres (tidligere) innbyggere og lot (dem) få sine boliger tilbake.»8
Medo-Persia og Hellas
11. Hvordan forutsa Bibelen Medo-Persias oppkomst og at riket ville bli omstyrtet av Hellas?
11 Mens Babylon fortsatt var en verdensmakt, forutsa Bibelen at det skulle bli erobret av en symbolsk vær med to horn, som representerte «kongene av Media og Persia». (Daniel 8: 20) Medo-Persia ble, som forutsagt, den neste verdensmakt da det inntok Babylon i 539 f.Kr. Men med tiden kom det «en geitebukk», som blir identifisert som Hellas, og «stanget til [væren] i sinne og brakk begge hornene på den». (Daniel 8: 1—7) Det var i 332 f.Kr., da Hellas bekjempet Medo-Persia og ble den nye verdensmakt.
12. Hva sa Bibelen om Hellas’ herredømme?
12 Legg merke til hva som nå skulle skje ifølge profetien: «Geitebukken fikk veldig makt. Men nettopp som den var på det sterkeste, ble det store hornet brukket av, og det vokste opp fire andre horn i stedet.» (Daniel 8: 8) Hva betyr dette? Bibelen forklarer: «Den raggete bukken er kongen av Javan [Hellas]. Det store hornet den hadde i skallen, er den første kongen. Når dette hornet ble brukket av, og det vokste opp fire andre isteden, betyr det at det skal oppstå fire kongeriker av hans folk, men de skal ikke ha samme kraft som han.» — Daniel 8: 21, 22; se fotnoten til vers 21.
13. Hvordan ble profetien om Hellas oppfylt over 200 år etter at den var blitt nedtegnet?
13 Historien viser at denne «kongen av Javan [Hellas]» var Alexander den store. Men etter hans død, i 323 f.Kr., ble hans rike til slutt delt mellom fire av hans generaler — Selevkos Nikator, Kassander, Ptolemaios Lagos og Lysimachos. Akkurat som Bibelen hadde forutsagt, «vokste [det] opp fire andre isteden». Men ingen av disse hadde den makt som Alexander hadde hatt, slik det også var forutsagt. Over 200 år etter at denne profetien ble nedtegnet, begynte den således å gå i oppfyllelse — enda et slående bevis for at Bibelen er inspirert!
Messias’ komme forutsagt
14. Hva sa en forsker om alle de profetiene som ble oppfylt på Jesus Kristus?
14 Noe som er spesielt bemerkelsesverdig, er de utallige profetiene i Bibelen om Jesus Kristus. Professor J. P. Free sa: «Mulighetene for at alle disse profetiene skulle bli oppfylt på én mann, er så uhyre små at det med all ønskelig tydelighet blir vist at de ikke på noen måte kan være menneskers kløktig uttenkte gjettverk.»9
15. Nevn noen av de profetier som ble oppfylt på Kristus, og som han ikke hadde noen mulighet for å påvirke oppfyllelsen av?
15 Oppfyllelsen av mange av disse profetiene lå fullstendig utenfor Jesu kontroll. Han kunne for eksempel ikke ha ordnet det slik at han ble født i Juda stamme eller som en etterkommer av David. (1. Mosebok 49: 10; Jesaja 9: 6, 7; 11: 1, 10; Matteus 1: 2—16) Han kunne heller ikke ha ledet begivenhetenes gang slik at han ble født i Betlehem. (Mika 5: 1; Lukas 2: 1—7) Han ville dessuten ikke ha sørget for at han ble forrådt for 30 sølvpenger (Sakarja 11: 12; Matteus 26: 15), at hans fiender spyttet på ham (Jesaja 50: 6; Matteus 26: 67), at han ble hånt mens han hang på henrettelsespælen (Salme 22: 8, 9; Matteus 27: 39—43), at han ble gjennomboret, men at ikke et ben i hans kropp ble knust (Sakarja 12: 10; Salme 34: 21; Johannes 19: 33—37), og at soldatene kastet lodd om hans klær (Salme 22: 19; Matteus 27: 35). Dette er bare noen få av alle de profetiene som ble oppfylt på mennesket Jesus.
Jerusalems ødeleggelse
16. Hva profeterte Jesus om Jerusalem?
16 Jesus var Jehovas største profet. Legg for det første merke til hva han sa ville skje med Jerusalem: «Dine fiender skal bygge en befestning omkring deg med spisse staker og skal inneslutte deg og trenge deg fra alle kanter, og de skal slå deg og dine barn i deg til jorden, og de skal ikke levne stein på stein i deg, fordi du ikke forstod den tiden da du ble inspisert.» (Lukas 19: 43, 44, NW) Jesus sa også: «Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.» — Lukas 21: 20, 21.
17. Hvordan ble Jesu profeti om at Jerusalem skulle bli kringsatt, oppfylt, og hvordan ble det derfor mulig å flykte ut av byen?
17 I samsvar med profetien kom de romerske hærer under Cestius Gallus imot Jerusalem i år 66 e.Kr. Merkelig nok fullførte ikke Gallus beleiringen, men som historieskriveren Flavius Josefus i det første århundre skrev, trakk han seg tilbake fra byen uten noen verdens grunn.10 I og med at beleiringen uventet ble hevet, ble det anledning til å gi akt på Jesu befaling om å flykte ut av Jerusalem. Historieskriveren Evsebios forteller at det var de kristne som flyktet.11
18. a) Hva skjedde i år 70 e.Kr., mindre enn fire år etter at de romerske hærene hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem? b) Hvor fullstendig var Jerusalems ødeleggelse?
18 Mindre enn fire år senere, i år 70, vendte de romerske hærer tilbake, nå ledet av general Titus, og omringet Jerusalem. De hogg ned trærne i mange kilometers omkrets og bygde et festningsverk rundt byen, «en befestning . . . med spisse staker». Josefus sa derfor: «Alt håp om frelse [var] berøvet jødene.»12 Josefus skrev at bortsett fra tre tårn og en del av en mur ble alt det øvrige etter en beleiring på omkring fem måneder «jevnet med jorden i den grad at det ikke var tilreisende mulig å tro at stedet noensinne hadde vært bebodd».13
19. a) Hvordan gikk det med innbyggerne? b) Hva er Titusbuen en taus påminnelse om?
19 Omkring 1 100 000 døde under beleiringen, og 97 000 ble tatt til fange.14 I Roma finnes det den dag i dag et vitnesbyrd om oppfyllelsen av Jesu profeti. Der står nemlig Titusbuen, som ble reist av romerne i 81 e.Kr. til minne om den vellykkede erobringen av Jerusalem. Buen står der som en taus påminnelse om at det å unnlate å gi akt på advarselen i en bibelsk profeti kan føre til ulykke.
Profetier som blir oppfylt nå
20. Hvilket spørsmål besvarte Jesus da han kom med det «tegnet» som skulle vise at en stor forandring i verden var nær forestående?
20 Ifølge Bibelen står vi overfor en gjennomgripende forandring i verden. Akkurat som Jesus forutsa begivenheter som ville gjøre det mulig for menneskene i det første århundre å vite at Jerusalems ødeleggelse var nær forestående, forutsa han også begivenheter som ville gjøre det mulig for mennesker i dag å vite at de står overfor en forandring i verden. Jesus gav dette «tegnet» som svar på følgende spørsmål, som hans disipler stilte ham: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matteus 24: 3, NW.
21. a) Hva kan sies om Kristi «nærvær» og om «avslutningen på tingenes ordning»? b) Hvor kan vi lese om det tegnet Jesus gav?
21 Ifølge Bibelen betyr ikke dette Kristi «nærvær» at han skulle komme som et menneske, men snarere at han skulle komme som en mektig hersker i himmelen som ville befri den undertrykte menneskehet. (Daniel 7: 13, 14) Hans «nærvær» skulle være knyttet til det han kalte «avslutningen på tingenes ordning». Hva skulle så være tegnet på at han skulle være usynlig nærværende som hersker, og at enden for denne tingenes ordning var nær? I Bibelen, i Matteus, kapittel 24, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21, kan du lese om de begivenheter som til sammen utgjør tegnet. Noen av de større trekkene ved dette tegnet er:
22. Hvordan har krigene fra 1914 av vært en del av tegnet, og hvor ødeleggende har de vært?
22 STORE KRIGER: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.» (Matteus 24: 7) Fra 1914 av er disse ordene blitt oppfylt på en bemerkelsesverdig måte. I og med den første verdenskrig, som begynte i 1914, ble maskingeværer, tanks, undervannsbåter og fly tatt i bruk i stor stil. Også giftgass ble brukt. Da krigen endte i 1918, var omkring 14 millioner soldater og sivile blitt slaktet ned. En historiker skrev: «Den første verdenskrig var den første ’totale’ krig.»15 Den annen verdenskrig, som varte fra 1939 til 1945, var enda mer ødeleggende, for antall dødsoffer blant soldater og sivile steg til omkring 55 millioner. Og i den ble et helt nytt skrekkinngytende våpen tatt i bruk — atombomben! Siden den gang er over 30 millioner blitt drept i en rekke større og mindre kriger. Det tyske uketidsskriftet Der Spiegel sier: «Ikke en eneste dag siden 1945 har det vært virkelig fred i verden.»16
23. I hvilken utstrekning har det vært matmangel i verden siden 1914?
23 MATMANGEL: «Det skal være hungersnød.» (Matteus 24: 7) Den første verdenskrig ble etterfulgt av omfattende hungersnød. Etter den annen verdenskrig var hungersnøden enda verre. Og hvordan er det i dag? «Sultens omfang . . . i dag er noe fullstendig nytt. . . . hele 400 millioner lever til stadighet på grensen til sultedøden,» sier London-avisen Times.17 Toronto-avisen The Globe and Mail sier: «Over 800 millioner mennesker er underernært.»18 Og Verdens helseorganisasjon melder at «det hvert år er 12 millioner barn som dør før sin første fødselsdag» på grunn av følgene av underernæring.19
24. Hvilken økning har det vært i jordskjelvene siden 1914?
24 JORDSKJELV: «Det skal bli kraftige jordskjelv.» (Lukas 21: 11) En jordskjelvekspert, George W. Housner, omtalte jordskjelvet i Tang Shan i Kina i 1976, som krevde flere hundre tusen menneskeliv, som «den største jordskjelvkatastrofen i menneskehetens historie».20 Det italienske bladet Il Piccolo skrev: «Som statistikken viser, lever vår generasjon i en farlig periode med stor seismisk aktivitet.»21 Siden 1914 har det hvert år omkommet gjennomsnittlig ti ganger så mange i jordskjelv som det gjorde i de tidligere århundrer.
25. Hvilke alvorlige epidemier har menneskene vært hjemsøkt av siden 1914?
25 SYKDOMMER: «Mange steder pest.» (Lukas 21: 11) Tidsskriftet Science Digest skrev: «Spanskesyken fór som en farsott over jorden i 1918 [og] krevde 21 millioner menneskeliv.» Det tilføyde: «I hele historien har døden aldri avlagt et strengere og raskere besøk. . . . hvis epidemien hadde fortsatt å tilta i samme tempo, ville hele menneskeheten ha vært utslettet i løpet av noen måneder.»22 Siden da har kreft, hjertesykdommer, kjønnssykdommer og mange andre sykdommer svekket og tatt livet av millioner av mennesker.
26. Hvordan har lovløsheten tiltatt siden 1914?
26 FORBRYTELSER: «Lovløsheten tar overhånd.» (Matteus 24: 12) Mord, ran, voldtekt, terrorisme, korrupsjon — listen er lang og godt kjent. Mange steder frykter folk for å gå på gatene. En autoritet når det gjelder terrorisme, bekrefter at tendensen siden 1914 har gått i retning av større lovløshet, og sier: «I tiden fram til den første verdenskrig var forholdene stort sett mer menneskelige.»23
27. Hvordan får profetien om stor frykt sin oppfyllelse i dag?
27 FRYKT: «Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden.» (Lukas 21: 26) Hamburg-avisen Die Welt omtalte vår tid som «fryktens århundre».24 Menneskene blir nå stilt overfor helt nye trusler, og disse skaper en frykt som var ukjent tidligere. For første gang i historien truer slike ting som kjernefysisk ødeleggelse og forurensning med å ’ødelegge jorden’. (Åpenbaringen 11: 18) Tiltagende kriminalitet, inflasjon, kjernefysiske våpen, sult, sykdommer og andre problemer og vanskeligheter har gitt næring til den frykt som skyldes at folk føler at deres sikkerhet, ja, selve deres liv, er truet.
Hva er det som gjør vår tid så annerledes?
28. Hvorfor viser de trekkene ved tegnet som vi ser nå, at vi lever i «avslutningen på tingenes ordning»?
28 Noen vil kanskje likevel peke på at mye av dette har skjedd i tidligere århundrer. Hva er det så som gjør alt dette til noe spesielt nå? For det første er alle de begivenheter som utgjør tegnet, blitt iakttatt av én og samme generasjon — den generasjon som levde i 1914, og det lever fortsatt millioner av mennesker som tilhører denne generasjonen. Jesus sa at ’denne generasjon slett ikke skal forgå før alle ting skjer’. (Lukas 21: 32, NW) For det annet kan virkningene av tegnet føles verden over, «på det ene stedet etter det andre». (Matteus 24: 3, 7, 9, vers 7 fra NW; 25: 32) For det tredje er forholdene stadig blitt verre i denne perioden: «Alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene»; «onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre». (Matteus 24: 8; 2. Timoteus 3: 13) Og for det fjerde er alt dette blitt ledsaget av en forandring i menneskenes holdninger og handlemåte, slik som Jesus sa: «Kjærligheten [skal] bli kald hos de fleste.» — Matteus 24: 12.
29. Hvordan passer Bibelens beskrivelse av de «siste dager» på moralen i vår tid?
29 Ja, et av de sterkeste bevisene for at vi lever i den forutsagte, kritiske endens tid, er det moralske forfall som gjør seg gjeldende blant menneskene. Sammenlign det du ser i verden, med disse profetiske ordene: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.» — 2. Timoteus 3: 1—5.
1914 — vendepunktet i historien
30, 31. a) Hvordan så de som levde før 1914, på forholdene i verden, og hva trodde de framtiden ville bringe? b) Hva foruten tegnet har Bibelen skaffet til veie for å vise at vi lever i de «siste dager»?
30 De som levde før 1914, kunne ikke tenke seg muligheten av slike verdensomfattende problemer og kriger som dem som var forutsagt i Bibelen. Den tyske statsmannen Konrad Adenauer sa: «Tanker og bilder dukker opp i mitt sinn, . . . tanker fra tiden før 1914, da det var virkelig fred, ro og trygghet på jorden — en tid da vi ikke kjente til frykt. . . . Siden 1914 har roen og tryggheten forsvunnet fra menneskenes liv.»25 De som levde før 1914, trodde at framtiden skulle bli «bedre og bedre», sa den britiske statsmannen Harold Macmillan.26 Boken 1913: America Between Two Worlds sier: «Utenriksminister Bryan sa [i 1913] at ’utsiktene til fred i verden aldri har vært så lovende som nå’.»27
31 Helt fram til den første verdenskrig forutsa således verdens ledere en tid med opplysning og samfunnsmessige fremskritt. Men Bibelen hadde forutsagt det motsatte — at en krig uten sidestykke i historien skulle danne innledningen til de «siste dager», slik krigen i 1914—1918 gjorde. (2. Timoteus 3: 1) Bibelen skaffet også til veie kronologiske beviser for at 1914 ville være det år da Guds himmelske rike skulle bli født, en begivenhet som ville bli etterfulgt av vanskeligheter uten sidestykke.28 Men var det noen som levde den gang, som var klar over at 1914 skulle komme til å utgjøre et slikt vendepunkt i historien?
32. a) Hva sa de som kjente til Bibelens kronologi, om 1914 flere tiår før det året? b) Hva har andre sagt om året 1914, slik det blir vist i rammen på side 228?
32 Årtier før 1914 fantes det en organisasjon som gjorde kjent betydningen av dette årstallet. New York-avisen The World Magazine for 30. august 1914 sier: «En usedvanlig profeti er blitt oppfylt i og med det fryktelige krigsutbruddet i Europa. I et kvart århundre har nå de ’internasjonale bibelstudenter’ [Jehovas vitner] . . . forkynt for verden at den vredens dag som er forutsagt i Bibelen, skulle begynne i 1914, og dette har de gjort både gjennom predikanter og gjennom pressen. ’Se opp for 1914!’ har det lydt fra de mange . . . evangelister.»29
Et folk som oppfyller en profeti
33. Hvordan oppfyller Jehovas vitner også en del av tegnet?
33 Bibelen forutsa også at mennesker av alle folkeslag «i de siste dager» billedlig talt skulle gå opp «til [Jehovas] fjell», hvor han ville «lære [dem] sine veier». Profetien forteller også hva resultatet skulle bli av denne undervisningen: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. . . . og ikke lenger lære å føre krig.» (Jesaja 2: 2—4) Jehovas vitners holdning til krig, som er godt kjent, viser tydelig at denne profetien får sin oppfyllelse på dem.
34. Hva er det som viser at Jehovas vitner har ’smidd sine sverd om til plogskjær’?
34 Martin Niemöller, en protestantisk leder i Tyskland før og etter den annen verdenskrig, omtalte Jehovas vitner som «alvorlige bibelforskere, som i hundrevis og tusenvis har gått inn i konsentrasjonsleirene og dødd fordi de har nektet å tjene i krig og å skyte på mennesker». Som en kontrast til dette skrev han: «De kristne kirkesamfunn opp gjennom tidene [har alltid] vært villige til å velsigne kriger, tropper og våpen, og . . . de [har] på en høyst ukristen måte . . . bedt om at deres fiende måtte bli knust.»30 Hvem lever så opp til det Jesus viste skulle kjennetegne sanne kristne? Han sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 35) Som 1. Johannes 3: 10—12 tydelig viser, dreper ikke Guds tjenere hverandre. Det er Satans barn som gjør det.
35. a) Hva er det som forener Jehovas vitner? b) Er deres troskap mot Guds rike grunnet på Bibelen?
35 Troskap mot Guds rike og mot bibelske prinsipper er det som forener Jehovas vitner i et verdensomfattende brorskap. De godtar fullt ut det Bibelen sier — at Riket er en virkelig regjering, med lover og myndighet, og at det snart skal herske over hele jorden. Det har allerede millioner av undersåtter på jorden, en skare som stadig øker, og som blir formet med tanke på at den skal utgjøre grunnvollen i den kommende sivilisasjon. Angående Riket ble profeten Daniel inspirert til å skrive: «Himmelens Gud [skal] opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. . . . Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene [som eksisterer nå], men selv skal det bestå i evighet.» (Daniel 2: 44) Jesus lot Riket komme i forgrunnen da han sa: «Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! . . . La ditt rike komme.» — Matteus 6: 9, 10.
36. a) Hva er det Gud ønsker skal bli kunngjort? b) Hvem er det som gjør det?
36 Alle de begivenheter som har funnet sted siden 1914 som en oppfyllelse av Bibelens profetier, viser at Guds himmelske rike om kort tid skal ’knuse og gjøre ende på alle de andre regjeringene’. Og Gud ønsker at denne kjensgjerning skal bli kunngjort, slik som følgende viktige del av tegnet viser: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14, NW) Millioner av Jehovas vitner, som utgjør et verdensomfattende brorskap, oppfyller nå denne profetien.
37. Hvorfor er budskapet om at denne ordning skal ende i Harmageddon, et godt budskap?
37 Når Riket er blitt forkynt i den utstrekning Gud ønsker, vil verden, som Jesus sa, få oppleve «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». Denne trengselen vil kulminere i Harmageddon-slaget, og den vil gjøre ende på Satans onde innflytelse. Den vil rense hele jorden for onde nasjoner og mennesker og bane veien for et paradis hvor «rettferdighet bor». — Matteus 24: 21, EN; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 16: 14—16; 12: 7—12; 2. Korinter 4: 4.
38. a) Hva viser alle de bibelske profetiene som er blitt oppfylt? b) Hva gir dette oss grunn til å tro med hensyn til de profetiene som ennå ikke er blitt oppfylt?
38 I betraktning av alle de profetier i Bibelen som allerede er blitt oppfylt, er det virkelig tydelig blitt vist at Bibelen er en bok som er «inspirert av Gud». (2. Timoteus 3: 16, NTM) Godta den så, «ikke som menneske-ord, men som det Guds ord [den] i sannhet er». (1. Tessaloniker 2: 13) Og ettersom dens Forfatter, Jehova Gud, er den som «kunngjør fra først av de siste ting», kan du ha full tillit til at de profetier som ennå ikke er blitt oppfylt, også vil bli det. (Jesaja 46: 10) Framtidsutsiktene er helt enestående. Du vil bli fascinert over å lese om det som skal komme, i det neste kapitlet.
[Studiespørsmål]
[Uthevet tekst på side 216]
Oppfylte profetier skaper tillit
[Uthevet tekst på side 222]
Jerusalems ødeleggelse var forutsagt av Jesus
[Uthevet tekst på side 226]
Alle begivenheter som utgjør en del av tegnet, kan iakttas av en og samme generasjon
[Uthevet tekst på side 227]
«Før 1914 . . . var [det] virkelig fred, ro og trygghet på jorden»
[Uthevet tekst på side 229]
«Folk skal . . . ikke lenger lære å føre krig»
[Uthevet tekst på side 231]
Bibelen har tydelig vist at vi kan stole på den som en bok som er inspirert av Skaperen
[Ramme på side 229]
1914 — ET VENDEPUNKT I HISTORIEN
Selv etter den annen verdenskrig har mange omtalt 1914 som det store vendepunktet i den nyere tids historie:
«Det er i virkeligheten året 1914 snarere enn Hiroshima-tragedien som avmerker vendepunktet i vår tid.» — René Albrecht-Carrié, The Scientific Monthly, juli 1951.
«Helt siden 1914 har alle som har vært oppmerksom på tendensene i verden, vært bekymret på grunn av noe som har sett ut som en skjebnebestemt og forutbestemt marsj mot stadig større ulykker. Mange oppriktige mennesker har fått følelsen av at det ikke kan gjøres noe for å hindre at verden styrter ned i ødeleggelsen. De ser at menneskeheten ligner helten i en gresk tragedie, som drives av gårde av sinte guder, og som ikke lenger er herre over sin egen skjebne.» — Bertrand Russell, The New York Times Magazine, 27. september 1953.
«Den moderne æra . . . begynte i 1914, og ingen vet når eller hvordan den kommer til å ende. . . . Den kan komme til å ende med masseødeleggelse.» — The Seattle Times, 1. januar 1959.
«I året 1914 endte verden, slik den var kjent og godtatt da.» — James Cameron, 1914, utgitt i 1959.
«Hele verden eksploderte faktisk under den første verdenskrig, og vi vet fremdeles ikke hvorfor. . . . Utopia var innenfor synsvidde. Det var fred og velstand. Men så eksploderte alt sammen. Helt siden da har vi vært som skinndøde.» — Dr. Walker Percy, American Medical News, 21. november 1977.
«Verden mistet i 1914 en samhørighet som den ikke har gjenvunnet siden. . . . Den tid som har gått siden da, har vært en tid med usedvanlig mye uro og vold, både over og innenfor landegrensene.» — The Economist, London, 4. august 1979.
«I 1914 ble vår sivilisasjon rammet av en fryktelig sykdom som kanskje har dødelig utgang.» — Frank Peters, St. Louis Post-Dispatch, 27. januar 1980.
«Alt gikk bedre og bedre. Slik var den verden jeg ble født inn i. . . . Plutselig og uventet, en morgen i 1914, tok alt dette slutt.» — Den britiske statsmannen Harold Macmillan, The New York Times, 23. november 1980.
[Bilde på side 217]
Byggingen av veifyllingen ut til øybyen Tyrus var en oppfyllelse av en bibelsk profeti
[Bilde på side 218]
Tørrleggingen av elven Eufrat oppfylte en bibelsk profeti
[Bilde på side 219]
Kyros’ sylinder av leire (i vertikal stilling) forteller at Kyros pleide å la fanger få vende tilbake til sitt hjemland
[Bilde på side 220]
Gullmynt med bilde av Alexander den store, som er omtalt i profetiene
[Bilder på side 221]
Når det gjaldt mange av profetiene om Jesus, hadde han ingen mulighet for selv å ordne det slik at de ble oppfylt
[Bilde på side 223]
Dette veggrelieffet inne i Titusbuen som viser hvordan skatter ble ført bort etter Jerusalems ødeleggelse, er et taust vitnesbyrd
[Bilde på side 230]
Når denne ordning ender, vil de som overlever, få komme inn i en ny, rettferdig ordning
