Hva sier 1. Mosebok?
Kapittel 3
Hva sier 1. Mosebok?
1. a) Hva er formålet med denne drøftelsen av 1. Mosebok, og hva bør vi huske? b) Hvordan forteller det første kapitlet i 1. Mosebok om det som skjedde?
DET vil bare være rett og riktig å undersøke Bibelens første kapittel, ettersom det i likhet med mye annet er blitt stilt i et feilaktig lys eller er blitt misforstått. Det vi må gjøre, er å granske det og finne ut hvorvidt det er i harmoni med kjente fakta. Vi må ikke bare forsøke å få det til å harmonere med en eller annen teori. Og noe vi må huske, er at skapelsesberetningen i 1. Mosebok ikke ble skrevet for å vise hvordan skapelsen foregikk. Nei, den tar for seg de viktigste begivenhetene på en fremadskridende måte. Den forteller om hva det var som ble skapt, den rekkefølge det ble skapt i, og i hvilken tidsepoke eller på hvilken «dag» det ble skapt.
2. a) Fra hvilken synsvinkel beskriver 1. Mosebok det som skjedde? b) Hvordan viser skildringen av de lysende himmellegemer dette?
2 Når en undersøker beretningen i 1. Mosebok, er det nyttig å ha i tankene at den beskriver det hele fra menneskers synspunkt her på jorden. Den beskriver følgelig begivenhetene slik menneskelige iakttagere ville ha sett dem hvis de hadde vært der da. Dette legger vi merke til når vi leser 1. Moseboks beskrivelse av hva som fant sted på den fjerde «dag». Solen og månen omtales som store lys sammenlignet med stjernene. Men det er mange stjerner som er mye større enn solen, og månen er helt ubetydelig sammenlignet med dem. Men slik er det ikke for en jordisk iakttager. Så sett fra jorden er solen et ’stort lys som rår om dagen’, og månen er et ’mindre lys som rår om natten’. — 1. Mosebok 1: 14—18.
3. Hvordan var jordens tilstand før den første «dag»?
3 Den første delen av 1. Mosebok viser at jorden kan ha eksistert i milliarder av år før den første «dag» — hvor lenge sier den ikke noe om. Men den beskriver jordens tilstand rett før den første «dag» begynte: «Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet.» — 1. Mosebok 1: 2.
Hvor lang er en «dag»?
4. Hva er det i selve skapelsesberetningen som viser at ordet «dag» ikke bare betyr en 24 timer lang periode?
4 Mange er av den oppfatning at ordet «dag» i 1. Mosebok, kapittel 1, betyr et bokstavelig døgn på 24 timer. Men i 1. Mosebok 1: 5 deler Gud selv dagen inn i mindre tidsperioder og kaller bare den lyse delen av den for «dag». I 1. Mosebok 2: 4 omtales alle skapelsesperiodene som én «dag» ifølge grunnteksten. New World Translation gjengir derfor dette skriftstedet slik: «Dette er himmelens og jordens historie på den tid da de ble skapt, på den dag [alle de seks skapelsesperiodene] da Jehova Gud gjorde jord og himmel.»
5. Hva er en av betydningene av det hebraiske ordet for «dag», en betydning som viser at det kan være snakk om lengre perioder?
5 Det hebraiske ordet yohm, som blir oversatt med «dag», kan bety perioder av forskjellige lengder. I boken Old Testament Word Studies oppgir William Wilson blant annet denne betydningen av flere mulige: «En dag; det blir ofte brukt om tid i sin alminnelighet eller om en lang tid; en hel tidsperiode som er under overveielse . . . Dag blir også brukt om en bestemt årstid eller om en tidsperiode da en ekstraordinær begivenhet inntreffer.»1 Det ser ut til at denne siste setningen passer på skapelsesdagene, for det var i høy grad noe utenom det vanlige som skjedde i disse periodene. Ordet kan også brukes om perioder som er mye lengre enn 24 timer.
6. Hvorfor behøver ikke bruken av uttrykkene «kveld» og «morgen» begrense betydningen av ordet «dag» til 24 timer?
6 Første Mosebok, kapittel 1, bruker uttrykkene «kveld» og «morgen» i tilknytning til skapelsesperiodene. Viser ikke dette at de var 24 timer lange? Ikke nødvendigvis. Et menneskes levetid kan for eksempel omtales som en «dag». Det hender at vi deler opp denne perioden og snakker om «livets kveld». Uttrykkene «kveld» og «morgen» behøver derfor ikke bety at det er tale om perioder på 24 timer.
7. Hvilke andre måter å bruke ordet «dag» på viser at det kan bety mer enn 24 timer?
7 Ordet «dag» kan omfatte sommer og vinter, årstidene som kommer og går. (Sakarja 14: 8) «Høstens dag» omfatter mange dager. (Jevnfør uttrykket «høstens dag» i Ordspråkene 25: 13 [NW] med uttrykket «hvetehøstens dager» i 1. Mosebok 30: 14 [NW].) Tusen år sammenlignes med en dag. (Salme 90: 4; 2. Peter 3: 8, 10) «Dommens dag» strekker seg over mange år. (Matteus 10: 15; 11: 22—24) Det synes å være rimelig å trekke den slutning at de ’dagene’ som er omtalt i 1. Mosebok, også kan ha omfattet lange tidsperioder — flere tusen år. Hva var det så som fant sted i disse skapelsesperiodene? Er det Bibelen sier om dem, vitenskapelig? Følgende avsnitt inneholder en gjennomgåelse av det 1. Mosebok sier om disse dagene.
Første «dag»
8, 9. Hva var det som ble til på den første «dag»? Sier 1. Mosebok at solen og månen ble skapt da?
8 «’Det bli lys!’ Og det ble lys. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.» — 1. Mosebok 1: 3, 5.
9 Solen og månen var selvsagt i verdensrommet lenge før denne første «dag», men lyset deres nådde ikke fram til jordens overflate slik at en iakttager på jorden kunne se det. Det som skjedde nå på den første «dag», var tydeligvis at lyset ble synlig, og den roterende jordkloden begynte å ha vekselvis dager og netter.
10. På hvilken måte kan dette lyset ha kommet, og hva slags lys var det snakk om?
10 Lyset kom tydeligvis ved en gradvis prosess, i løpet av en lengre periode og ikke plutselig som når du skrur på lyset. Dette kommer til uttrykk i den oversettelsen av 1. Mosebok som er foretatt av J. W. Watts. Den sier: «Og lyset ble gradvis til.» (A Distinctive Translation of Genesis) Dette lyset kom fra solen, men selve solen kunne ikke ses gjennom skylaget. Det lyset som nådde jorden, var følgelig «diffust lys», slik det fremgår av en kommentar til vers 3 i Rotherhams oversettelse, The Emphasised Bible. — Se fotnote b til vers 14.
Andre «dag»
11, 12. a) Hva foregikk på den andre ’dagen’? b) Hva betyr egentlig det hebraiske grunnordet?
11 «’Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann!’ Og det ble slik. Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over den. Gud kalte hvelvingen himmel.» — 1. Mosebok 1: 6—8.
12 At noen oversettelser bruker ordet «hvelving» eller «firmament», er bakgrunnen for det argumentet som går ut på at beretningen i 1. Mosebok låner enkelte trekk fra skapelsesmyter som fremstiller «hvelvingen» eller «firmamentet» som en metallkuppel. Men det hebraiske ordet raqiʹa‛, som er oversatt med «hvelving», betyr å spenne ut, strekke ut eller utvide. Det siktes med andre ord til et utstrakt rom.
13. Hvordan måtte det hele ha sett ut?
13 Beretningen i 1. Mosebok sier at Gud gjorde det, men den sier ikke hvordan han gjorde det. Uansett på hvilken måte denne atskillelsen foregikk, ville det se ut som om det øvre vannlaget var blitt skjøvet opp fra jorden. Derfor kunne det senere sies at fuglene fløy «under himmelhvelvingen», som det står i 1. Mosebok 1: 20.
Tredje «dag»
14. Hvordan blir den tredje ’dagen’ beskrevet?
14 «’Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land kommer til syne!’ Og det ble slik. Gud kalte det faste land for jord, og vannmassen kalte han hav.» (1. Mosebok 1: 9, 10) Som vanlig forteller ikke beretningen noe om hvordan dette ble gjort. Det må uten tvil ha vært enorme bevegelser i jorden da landområdene ble dannet. Geologene omtaler slike omfattende landhevninger som katastrofer. Men 1. Mosebok viser at en Skaper ledet og kontrollerte det hele.
15, 16. a) Hva ble Job spurt om? b) Hvor dype er kontinentenes og fjellenes røtter, og hva blir sammenlignet med en «hjørnestein» for jorden?
15 I den bibelske beretningen som forteller om at Gud spør Job ut om hans kunnskap om jorden, beskrives en hel rekke forskjellige sider av jordens historie: dens mål, dens skymasser, dens havområder, og hvordan fastlandet satte grenser for bølgene — mange generelle ting om skapelsen, som strakte seg over lange tidsperioder. Bibelen viser blant annet at Gud sammenlignet jorden med en bygning, og at han spurte Job: «Hvor ble dens sokler senket ned, og hvem la ned dens hjørnestein?» — Job 38: 6.
16 Det er interessant å merke seg at jordskorpen kan sammenlignes med «sokler». Den er mye tykkere under kontinentene og særlig under fjellkjedene. Den trenger dypt ned i mantelen, omtrent som trærnes røtter trenger ned i jorden. «Den oppfatning at fjell og kontinenter har røtter, er blitt testet gang på gang og vist seg å være riktig,» sier boken Putnam’s Geology.2 Jordskorpen under havområdene er bare omkring åtte kilometer tykk, men røttene under kontinentene går ned til cirka 32 kilometers dybde, og røttene under fjellene trenger omtrent dobbelt så langt ned. Og alle jordens lag presser innover mot jordkjernen fra alle retninger, slik at den kan omtales som en stor «hjørnestein» som gir støtte.
17. Hva er det som er av betydning når det gjelder fastlandets tilsynekomst?
17 Uansett hvilke midler som ble brukt for å få fastlandet til å heve seg, er det dette som er det viktigste: Både Bibelen og vitenskapen sier at dette var et av trinnene i den prosess som foregikk da jorden ble dannet.
Vegetasjon på den tredje «dag»
18, 19. a) Hva annet enn fastlandet ble til på den tredje «dag»? b) Hva er det beretningen i 1. Mosebok ikke gjør?
18 Den bibelske beretning tilføyer: «’Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!’ Og det ble slik.» — 1. Mosebok 1: 11.
19 Mot slutten av denne tredje skapelsesperioden var det altså blitt skapt tre omfattende kategorier planter på landjorden. Det diffuse lyset ville da ha blitt nokså kraftig, slik at det var tilstrekkelig med lys med tanke på fotosyntesen, som er av avgjørende betydning for grønne planter. Beretningen nevner ikke her hvert ’planteslag’ som ble frembrakt. Mikroorganismer, vannplanter og andre slags planter er ikke spesielt nevnt, men de ble sannsynligvis skapt på denne ’dagen’.
Fjerde «dag»
20. Hvordan ble det mulig å inndele tiden da de lysende legemene ble synlig på himmelhvelvingen?
20 «’Det skal bli lys [lysende legemer, NW] på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider [årstider, NW], dager og år. De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden.’ Og det ble slik. Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene.» — 1. Mosebok 1: 14—16.
21. Hvordan var lyset på den fjerde «dag» annerledes enn lyset på den første «dag»?
21 Tidligere, på den første «dag», ble det sagt: «Det bli lys!» Det hebraiske ordet som der er gjengitt med «lys», er ’ohr, som betyr lys i sin alminnelighet. Men det er et annet hebraisk ord som er brukt om ’lyset’ på den fjerde «dag», nemlig ma’ohrʹ. Dette ordet betegner lyskilden. Rotherham sier i sin bibeloversettelse, The Emphasised Bible, i fotnoten til uttrykket «lysende legemer»: «I vers 3: ’ôr [’ohr], diffust lys.» Deretter viser han at det hebraiske ordet ma’ohrʹ i vers 14 betyr noe «som avgir lys». På den første ’dagen’ trengte tydeligvis noe diffust lys igjennom svøpet, men kilden til dette lyset kunne ikke ha blitt sett av en iakttager på jorden på grunn av det skylaget som fortsatt omgav jorden. Nå, på denne fjerde «dag», forandret tydeligvis forholdene seg.
22. Hva var det som skjedde på den fjerde «dag», som kan ha bidratt til at dyrelivet ble til?
22 En atmosfære som til å begynne med var rik på karbondioksid, kan ha bevirket at det var et varmt klima over hele jorden. Men den frodige veksten av vegetasjon i den tredje og den fjerde skapelsesperioden ville absorbere noe av dette laget med karbondioksid, som holdt på varmen. Vegetasjonen ville så frigjøre oksygen — som dyrene ville være avhengige av. — Salme 136: 7—9.
23. Hvilke større forandringer foregikk i denne tiden?
23 Hvis det hadde vært en iakttager på jorden på dette tidspunkt, ville han ha kunnet skjelne solen, månen og stjernene, som kunne avmerke «høytider [årstider, NW], dager og år». (1. Mosebok 1: 14) Månen fastsatte lengden av en måned, og solen fastsatte lengden av et år. De årstidene som oppstod på den fjerde «dag», var uten tvil mye varmere enn de ble senere. — 1. Mosebok 1: 15; 8: 20—22.
Femte «dag»
24. Hva slags skapninger ble til på den femte «dag», og innen hvilke grenser kunne de formere seg?
24 «’I vannet skal det myldre av liv [levende sjeler, NW], og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.’ Og Gud skapte de store sjødyrene og alt liv [enhver levende sjel, NW] som det yrer og kryr av i vannet, hvert etter sitt slag, og alle dyr som har vinger til å fly med, hvert etter sitt slag.» — 1. Mosebok 1: 20, 21.
25. Hva ble de skapningene som ble til på den femte «dag», omtalt som?
25 Det er interessant å merke seg at de skapningene som det skulle myldre av i vannet, blir omtalt som «levende sjeler». Denne betegnelsen kunne også brukes om ’fuglene, som fløy over jorden, under himmelhvelvingen’. Og den kunne også brukes om de forskjellige livsformene i havet og i luften, for eksempel de sjødyrene som vitenskapsmenn har funnet fossiler av i vår tid.
Sjette «dag»
26—28. Hva fant sted på den sjette «dag», og hva var det som var spesielt ved den skapelsesakt som fant sted til slutt?
26 «’Jorden skal la alle slags levende skapninger [levende sjeler, NW] gå fram, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.’ Og det ble slik.» — 1. Mosebok 1: 24.
27 På den sjette «dag» ble altså de landdyr som blir betegnet som ville dyr og fe, frembrakt. Men denne siste ’dagen’ var ikke over. Til slutt skulle et svært betydningsfullt «slag» bli til:
28 «Da sa Gud: ’La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.’ Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» — 1. Mosebok 1: 26, 27.
29, 30. Hvordan kan forskjellene mellom beretningene i kapittel 2 og kapittel 1 i 1. Mosebok forstås?
29 Kapittel 2 i 1. Mosebok tilføyer tydeligvis noen detaljer. Men dette er ikke en annen skapelsesberetning som er i strid med beretningen i kapittel 1, slik noen hevder. Den tar bare opp tråden på den «tredje dag» etter at fastlandet kom til syne, men før plantene på landjorden ble skapt. Den kommer med flere opplysninger om menneskene — den levende sjel Adam, hans hjem, Edens hage, og kvinnen Eva, hans hustru. — 1. Mosebok 2: 5—9, 15—18, 21, 22.
30 Det foregående er blitt framholdt for å gjøre det lettere for oss å forstå hva 1. Mosebok sier. Og denne fullstendig realistiske beretningen viser at skapelsesprosessen pågikk i en periode som ikke bare varte i 144 (6 x 24) timer, men i mange tusen år.
Hva ligger til grunn for 1. Mosebok?
31. a) Hvordan gir enkelte en gal fremstilling av beretningen i 1. Mosebok? b) Hva er det som viser at deres påstander er uriktige?
31 Mange synes det er vanskelig å akseptere denne skapelsesberetningen. De påstår at den har sin bakgrunn i gamle folkeslags skapelsesmyter, i første rekke myter fra det gamle Babylon. Men et nyere bibelleksikon sa: «Det er ennå ikke blitt funnet noen myte som klart og tydelig omtaler universets skapelse», og mytene «kjennetegnes av polyteisme og gudenes kamp om overherredømme — en klar kontrast til den heb[raiske] monoteisme i [1. Mosebok, kapitlene] 1 og 2».3 En publikasjon utgitt av styret for British Museum sa angående babylonske skapelseslegender: «Det er en vesensforskjell mellom de grunnleggende forestillinger som det blir gitt uttrykk for i den babylonske og den hebraiske beretningen.»4
32. Hvordan er det blitt vist at skapelsesberetningen i 1. Mosebok er korrekt vitenskapelig sett?
32 På grunnlag av det vi nå har gjennomgått, forstår vi at skapelsesberetningen i 1. Mosebok er et forsvarlig dokument vitenskapelig sett. Den forteller om de store kategorier av planter og dyr, med deres mange varieteter, som formerer seg «hvert etter sitt slag». Fossilenes vitnesbyrd bekrefter dette. Det viser at hvert «slag» kom til syne plutselig. Det er ingen overgangsformer som knytter ett «slag» til et tidligere «slag», slik evolusjonsteorien forutsetter.
33. Hva er den eneste mulige kilde til opplysningene i skapelsesberetningen i 1. Mosebok?
33 All den kunnskap vismennene i Egypt satt inne med, kunne ikke ha gitt Moses, som skrev ned 1. Mosebok, noen idé om hvordan skapelsen hadde foregått. Oldtidens skapelsesmyter hadde ingen likhet med det Moses skrev i 1. Mosebok. Hvor fikk så Moses kjennskap til alt dette? Tydeligvis fra en som var til stede da skapelsen fant sted.
34. Hvilket annet bevis understreker at den rekkefølge av begivenhetene som 1. Mosebok oppgir, må være riktig?
34 Sannsynlighetsregning gir oss et tydelig bevis for at skapelsesberetningen i 1. Mosebok må ha kommet fra en kilde som har hatt kjennskap til begivenhetene. Beretningen nevner ti hovedtrinn i denne rekkefølgen: 1) en begynnelse; 2) en urjord i mørke, innhyllet i tunge gasser og vann; 3) lys; 4) en hvelving eller atmosfære; 5) store områder med fastland; 6) planter på landjorden; 7) solen, månen og stjernene kan skjelnes på himmelhvelvingen, og årstidene begynner; 8) de store sjødyrene og flygende skapninger; 9) ville og tamme dyr, pattedyr; 10) mennesket. Vitenskapen er også av den oppfatning at disse stadiene kom i denne rekkefølgen. Hvilken sannsynlighet er det for at den som skrev 1. Mosebok, skulle kunne gjette seg til denne rekkefølgen? Like stor som sannsynligheten er for at du fra en eske med ti klosser med tallene fra 1 til 10 skulle ta opp klosser med tall i riktig rekkefølge. Sannsynligheten for at du skulle gjøre dette ved første forsøk, er 1 til 3 628 800! Det er derfor ikke realistisk å si at skribenten bare ved et tilfelle skrev ned en oversikt over begivenhetene i riktig rekkefølge.
35. Hvilke spørsmål stilles her, og hvor drøftes disse spørsmålene nærmere?
35 Men utviklingsteorien regner ikke med en skaper som var til stede, som sitter inne med kjensgjerningene, og som kan gjøre dem kjent for menneskene. Ifølge utviklingsteorien ble livet på jorden til ved at organiske stoffer ble dannet spontant av uorganiske stoffer. Men kunne kjemiske reaksjoner uten noen ledelse føre til at det oppstod liv utelukkende ved tilfeldigheter? Er vitenskapsmennene selv overbevist om at dette kunne skje? Det neste kapitlet tar opp disse spørsmålene.
[Studiespørsmål]
[Uthevet tekst på side 25]
Skapelsesberetningen i 1. Mosebok er nedskrevet fra en jordisk iakttagers synsvinkel
[Uthevet tekst på side 36]
Fossilenes vitnesbyrd bekrefter at livsformene har formert seg bare «etter sitt slag»
[Ramme på side 35]
Den babylonske skapelsesmyte som enkelte hevder er grunnlaget for skapelsesberetningen i 1. Mosebok:
Guden Apsu og gudinnen Tiamat skapte andre guder.
Senere ble Apsu plaget av disse gudene og forsøkte å drepe dem, men han ble i stedet drept av guden Ea.
Tiamat søkte hevn og forsøkte å drepe Ea, men i stedet ble hun drept av Eas sønn Marduk.
Marduk kløvde kroppen hennes i to. Av den ene halvdelen skapte han himmelen, og av den andre halvdelen skapte han jorden.
Så skapte Marduk med Eas hjelp menneskene av blodet av en annen gud, nemlig Kingu.a
Synes du at denne fortellingen ligner skapelsesberetningen i 1. Mosebok?
[Ramme på side 36]
En kjent geolog sa dette om skapelsesberetningen i 1. Mosebok:
«Hvis jeg i egenskap av geolog ble oppfordret til i all korthet å forklare våre moderne oppfatninger om jordens opprinnelse og om hvordan livet på jorden oppstod, for et enkelt hyrdefolk, et folk lik de stammene som 1. Mosebok ble stilt til, kunne jeg neppe gjøre det på noen bedre måte enn å holde meg nøye til språket i det første kapittel i 1. Mosebok.»b Denne geologen, Wallace Pratt, sa også at rekkefølgen av begivenhetene i alt vesentlig er den samme som rekkefølgen av de viktigste geologiske epokene — først oppstod havene, deretter kom land til syne, så ble livet i havet til og deretter fuglene og pattedyrene.
[Bilde på side 27]
Første dag: «Det bli lys»
[Bilde på side 28]
Andre dag: «Det skal bli en hvelving»
[Bilde på side 29]
Tredje dag: ’Det faste land skal komme til syne’
[Bilde på side 30]
Tredje dag: «Jorden skal la grønne vekster gro fram»
[Bilder på side 31]
Fjerde dag: ’Det skal bli lys på himmelhvelvingen, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten’
[Bilde på side 32]
Femte dag: «I vannet skal det myldre av liv, og fugler skal fly over jorden»
[Bilde på side 33]
Sjette dag: ’Fe og ville dyr, hvert etter sitt slag’
[Bilde på side 34]
Sjette dag: «Til mann og kvinne skapte han dem»
[Bilde på side 37]
Sannsynligheten for å gjøre dette ved første forsøk er én til 3 628 800
