Hvordan er alt levende blitt til?
Kapittel 1
Hvordan er alt levende blitt til?
1. Hva kan vi si om utbredelsen av livet på jorden?
OVERALT omkring oss er det liv. Det gir seg til kjenne ved insektenes summing, fuglenes sang og små dyrs rasling i krattskogen. Det er liv i de isdekte polarområdene og i de tørre ørkenene. Det er også liv i havet, helt fra overflaten, som er opplyst av sollyset, og ned til de største dyp. Høyt oppe i atmosfæren svever det små skapninger. Under føttene våre er utallige mikroorganismer i arbeid i jordsmonnet. De gjør jorden fruktbar og gjør det mulig for de grønne, livsoppholdende plantene å vokse.
2. Hvilke spørsmål har lenge opptatt mange?
2 Det er så mange og forskjellige livsformer på jorden at det er helt ufattelig. Hvordan begynte det hele? Hvordan er vår planet og alle dens innbyggere blitt til? Og hvordan er menneskene blitt til? Har vi utviklet oss fra apelignende dyr? Eller er vi blitt skapt? Hvordan er vi egentlig blitt til? Og hvordan berører svaret på dette spørsmålet framtiden? Slike spørsmål er ikke nye, og for mange er de fortsatt ubesvart.
3. Hva mener noen om disse spørsmålene, men hvorfor er de av betydning for alle?
3 Du synes kanskje at disse spørsmålene egentlig ikke berører deg. Du tenker kanskje: ’Det spiller ingen rolle hvordan jeg er blitt til — jeg er jo til. Og jeg kommer sannsynligvis til å leve i 60, 70 eller muligens 80 år — hvem vet? Men hvorvidt vi er blitt skapt eller har utviklet oss, det forandrer ingenting for meg nå.’ Jo, det kan forandre en hel del — hvor lenge du kommer til å leve, hvordan du lever, og de forhold du lever under. Hvordan det? Fordi hele vår holdning til livet og framtiden påvirkes av vårt syn på livets opprinnelse. Og historiens gang vil i høy grad avhenge av hvordan livet på jorden oppstod.
Forskjellige synspunkter
4. Hva mener mange om mulighetene for livets fortsatte eksistens på jorden?
4 Mange som godtar evolusjonsteorien, mener at livet alltid kommer til å bestå i hard konkurranse, som fører til stridigheter, hat, kriger og død. Enkelte er også av den oppfatning at menneskene kommer til å tilintetgjøre seg selv i den nærmeste framtid. En framstående vitenskapsmann sa: «Det [kan] tenkes at det bare er noen få tiår igjen til dommedag. . . . utviklingen av kjernefysiske våpen og deres framføringsutstyr vil før eller senere føre til en verdensomspennende katastrofe.»1 Selv om dette ikke skulle skje snart, er det mange som tror at døden betyr slutten på deres eksistens for all framtid. Andre tror at alt liv på jorden kommer til å dø ut i framtiden. De har teorier som går ut på at solen vil blåse seg opp til en rød kjempestjerne, og mens det foregår, «kommer havene til å koke, atmosfæren forsvinner ut i rommet og en katastrofe av det verste slag vi kan forestille oss kommer til å ramme vår planet».2
5. a) Hvilket syn har «kreasjonistene» på jorden? b) Hvilke spørsmål oppstår på grunnlag av dette synet?
5 Noen som tar avstand fra disse konklusjonene, er «kreasjonistene». Men på grunn av sin tolkning av skapelsesberetningen i 1. Mosebok påstår de at jorden bare er 6000 år gammel, og at de seks ’dagene’ som 1. Mosebok sier at skapelsen foregikk på, bare var på 24 timer hver. Men svarer et slikt syn nøyaktig til det Bibelen sier? Ble jorden og alle livsformene på den skapt på seks bokstavelige dager? Eller finnes det en mer fornuftig forklaring?
6. Hva bør vi legge til grunn for de konklusjoner vi trekker om livets opprinnelse på jorden? Hvordan gav Darwin uttrykk for at han lot dette være et åpent spørsmål?
6 Når folk tenker over spørsmål som har med livets opprinnelse å gjøre, lar mange seg lede av følelser eller av det folk i sin alminnelighet mener. For å unngå dette og for å trekke riktige konklusjoner må vi overveie alle fakta med et åpent sinn. Det er også interessant å merke seg at til og med utviklingslærens best kjente forkjemper, Charles Darwin, gav uttrykk for at han var klar over sin teoris begrensninger. I avslutningen av sitt verk Arternes oprindelse skrev han om storheten i den «oppfatning at livet med dets forskjellige krefter av skaperen fra begynnelsen av er innblåst i noen få former, kanskje i en enkelt».3 Derved gjorde han det klart at spørsmålet om livets opprinnelse fortsatt var et åpent spørsmål.
Hva det dreier seg om
7. Hva kan vi i denne sammenheng si om vitenskapen og vår aktelse for den?
7 Før vi går videre inn på disse spørsmålene, kan det være nyttig å komme med noen klargjørende bemerkninger: Det som spørsmålet dreier seg om, er ikke det vitenskapen har utrettet. Ethvert opplyst menneske har kjennskap til vitenskapsmennenes forbausende prestasjoner på mange områder. Vitenskapelige studier har i høy grad økt vår kunnskap om universet og om jorden og livsformene. Studier av menneskekroppen har gjort det mulig å finne fram til bedre metoder for behandling av sykdommer og skader. Den raske utviklingen på elektronikkens område har ført oss inn i dataalderen, som fører til store forandringer i vårt liv. Vitenskapsmennene har utrettet forbløffende ting. De har til og med sendt mennesker til månen og tilbake. Det er bare rett og riktig å vise aktelse for den forskning som i så høy grad har økt vår kunnskap om verden omkring oss, helt fra det aller minste til det uendelig store.
8. Hvordan blir uttrykket utvikling brukt i denne boken, og hva sikter skapelse til?
8 Det kan også være nyttig å komme med noen definisjoner her: Når vi i denne boken bruker uttrykket utvikling eller evolusjon, sikter det til organisk utvikling — den teori at den første levende organisme utviklet seg fra livløst stoff. Teorien går videre ut på at etter hvert som den formerte seg, oppstod det forskjellige livsformer, som til slutt har frembrakt alle livsformer som noen gang har levd på jorden, også menneskene. Og alt dette skal ha foregått uten noen intelligent ledelse og uten guddommelig inngripen. Skapelse betegner på den annen side den oppfatning at livsformenes eksistens bare kan forklares med at det finnes en allmektig Gud, som skapte universet og alle de grunnleggende livsformene på jorden.
Noen vesentlige spørsmål
9. Hva mener de som tror på utviklingslæren, om skapelsesberetningen? Men hvilke spørsmål kan vi stille angående både utviklingslæren og Bibelens skapelsesberetning?
9 Det er opplagt at det er dyptgående uoverensstemmelser mellom evolusjonsteorien og skapelsesberetningen i 1. Mosebok. De som tror på utviklingslæren, hevder at skapelsesberetningen ikke er vitenskapelig. Men det vil da være på sin plass å spørre: Er utviklingslæren vitenskapelig? Er på den annen side skapelsesberetningen i 1. Mosebok bare en av skapelsesmytene fra oldtiden, slik mange hevder? Eller er den i harmoni med nyere vitenskapelige oppdagelser? Mange har også vanskelig for å forstå disse spørsmålene: Hvis det finnes en allmektig Skaper, kan vi spørre: Hvorfor er det så mye krig og sult og sykdom, som gjør at folk dør en tidlig død? Hvorfor har han tillatt at så mange lider? Og har han åpenbart hva framtiden vil bringe?
10. a) Hva tar denne boken opp, og hva håper utgiverne? b) Hvorfor er det av så stor betydning å vurdere disse spørsmålene?
10 Denne boken tar opp slike og beslektede spørsmål. Utgiverne håper at du vil ta bokens innhold opp til overveielse med et åpent sinn. Hvorfor er dette så viktig? Fordi disse opplysningene kan vise seg å være av større verdi for deg enn du kanskje er klar over.
[Studiespørsmål]
[Uthevet tekst på side 7]
Er livet blitt til ved utvikling eller ved skapelse?
[Uthevet tekst på side 8]
Hele vårt syn på livet og på framtiden er berørt av vårt syn på hvordan livet oppstod
[Uthevet tekst på side 10]
De som godtar utviklingslæren, hevder at det ikke er vitenskapelig å tro på en skapelse; men er det riktig å si at evolusjonsteorien er vitenskapelig?
[Ramme/bilde på sidene 12 og 13]
Noe å tenke over
Den verden vi lever i, rommer så mye vidunderlig:
Store ting: En solnedgang som gir himmelen et fargesprakende utseende. En natthimmel oversådd med funklende stjerner. En skog av majestetiske trær, hvor enkelte solstrimer bryter igjennom. Takkete fjellkjeder med is og snø som skinner i solen. Opprørt hav. Alt dette tiltaler oss og fyller oss med ærefrykt.
Små ting: En liten fugl, en amerikansk sanger, flyr høyt over Atlanterhavet i retning Afrika på sin vei mot Sør-Amerika. I godt og vel 6000 meters høyde kommer den inn i en fremherskende vind som fører den med seg til Sør-Amerika. Som trekkfugl lar den seg lede av sitt instinkt. Den følger denne ruten i flere dager og tilbakelegger nærmere 4000 kilometer — en modig fjærkledd skapning på 20 gram! Vi blir fylt av beundring og ærbødighet.
Sinnrike ting: Flaggermus som bruker sonar. Ål som produserer elektrisitet. Måker som avsalter sjøvann. Vepser som lager papir. Termitter som har klimaanlegg i tuene sine. Blekkspruter som beveger seg etter jetprinsippet. Fugler som vever eller bygger hus med flere leiligheter. Maur som utfører hagearbeid, eller som syr, eller som holder husdyr. Ildfluer med lykter. Vi undrer oss over en slik sinnrikhet.
Enkle ting: Etter hvert som livet nærmer seg slutten, konsentrerer vi ofte vår oppmerksomhet om de små ting, som vi så ofte har tatt for gitt. Et smil. Et kjærtegn. Et vennlig ord. En liten blomst. En fugl som synger. Varmen fra solen.
Når vi tenker over slike store ting som nærmest tar pusten fra oss, små ting som vekker vår beundring, sinnrike ting som fascinerer oss, enkle ting som vi lærer å sette pris på, er det naturlig å spørre: Hvordan skal vi forklare alt dette? Hvordan er det blitt til?
[Helsides bilde på side 6]
[Bilde på side 9]
Bare 6000 år?
[Bilde på side 11]
Det er rett å respektere den vitenskapelige forskning som har gitt oss så stor kunnskap
