Hvorfor tror så mange på utviklingslæren?
Kapittel 15
Hvorfor tror så mange på utviklingslæren?
1, 2. Hva er en grunn til at mange tror på utviklingslæren?
SOM vi har sett, finnes det rikelig med beviser for at det har funnet sted en skapelse. Hvorfor er det da så mange som ikke tror at det har funnet sted en skapelse, men som i stedet tror på utviklingslæren? En av grunnene til det er det de har fått lære på skolen. Lærebøker i naturfag framholder nesten alltid et evolusjonistisk syn. Elevene får sjelden eller aldri høre motargumenter. Vanligvis blir argumenter mot utviklingslæren hindret i å komme inn i skolens lærebøker.
2 En doktor i filosofi skrev følgende i et amerikansk tidsskrift om skolens undervisning av barna hans: «Utviklingslæren blir ikke holdt fram for barna som en teori. Så tidlig som i andre klasse inneholder lærebøkene snikende uttalelser (basert på det jeg har lest i lærebøkene til barna mine). Det blir framholdt som et faktum at det har funnet sted en utvikling. Utdanningssystemets autoritet tvinger en derved til å tro.» Angående undervisning preget av utviklingslæren på høyere klassetrinn sa han: «En elev får ikke anledning til å ha eller gi uttrykk for personlige oppfatninger: hvis eleven gjør det, blir han eller hun latterliggjort og kritisert av læreren. Ofte risikerer eleven å bli nedvurdert fordi hans eller hennes synspunkter ikke er ’korrekte’, og eleven får dårligere karakter.»1
3. Hvordan blir noen påvirket til å godta utviklingslæren?
3 Evolusjonære synspunkter gjennomsyrer ikke bare skoleverket, men alle områder innen naturvitenskapen og andre vitenskapsgrener, for eksempel historie og filosofi. Bøker, tidsskriftartikler, filmer og fjernsynsprogrammer behandler utviklingslæren som om den var bevist. Ofte hører eller leser vi slike setninger som disse: ’Da menneskene utviklet seg fra laverestående dyr’ eller ’For millioner av år siden, da livet utviklet seg i havet’. På denne måten blir folk vant til å tro at utviklingslæren er bevist, og de registrerer ikke beviser for det motsatte.
Autoritetenes myndighet
4. Hvordan bruker autoritetene sin innflytelse til fordel for utviklingslæren?
4 Når ledende skolefolk og vitenskapsmenn påstår at utviklingslæren er bevist, og lar det skinne igjennom at det bare er de uvitende som ikke tror på den, hvor mange lekfolk er det da som tør å motsi dem? Det at disse autoritetene med så stor myndighet forsvarer utviklingslæren, er en vesentlig grunn til at svært mange tror på den.
5. a) Hvilket eksempel viser hvordan vitenskapsmenn ofte bruker sin autoritet? b) Hvorfor er slike påstander feilaktige?
5 Et typisk eksempel på synspunkter som ofte skremmer lekfolk, er denne påstanden av Richard Dawkins: «Darwins teori støttes nå av alle tilgjengelige relevante beviser, og ingen seriøse moderne biologer tviler på at teorien er sann.»2 Men er dette egentlig tilfellet? Absolutt ikke. Hvis en undersøker litt, vil en ikke bare se at mange vitenskapsmenn, «seriøse moderne biologer» innbefattet, tviler på utviklingslæren, men også at de ikke tror på den.3 De tror at bevisene for at det har funnet sted en skapelse, er mye, mye kraftigere. Slike svulstige uttalelser som den Dawkins kom med, er følgelig uriktige. Men de er typiske for dem som forsøker å avfeie motstand ved hjelp av et slikt språk. En som hadde merket seg dette, skrev i tidsskriftet New Scientist: «Har Richard Dawkins så liten tro på bevisene for at det har funnet sted en utvikling, at han må komme med svulstige generaliseringer for å avfeie motstandere av hans syn?»4
6. Hvordan er evolusjonistenes dogmatikk i strid med den aksepterte vitenskapelige metode?
6 Evolusjonistene Luria, Gould og Singer uttaler seg på lignende måte. De sier at «evolusjonen er et faktum», og påstår: «Vi kan like gjerne tvile på at jorden beveger seg i en bane omkring solen, eller på at vann består av hydrogen og oksygen.»5 De hevder også at det i like høy grad er en kjensgjerning at det har funnet sted en utvikling, som at det finnes en kraft som kan kalles tyngdekraften. Men det kan vises ved hjelp av forsøk at jorden kretser omkring solen, at vann består av hydrogen og oksygen, og at tyngdekraften finnes. Evolusjonsteorien kan ikke bevises ved hjelp av forsøk. De samme evolusjonistene innrømmer faktisk at «forskjellige utviklingsteorier diskuteres stadig».6 Men diskuteres det fortsatt om hvorvidt jorden kretser omkring solen, om vann består av hydrogen og oksygen, og om det finnes en kraft som kan kalles tyngdekraften? Nei. Hvor fornuftig er det da å si at det i like høy grad er en kjensgjerning at det har funnet sted en utvikling, som at det ovennevnte er kjensgjerninger?
7. Hvorfor baserer ikke alltid vitenskapsmenn sine konklusjoner på kjensgjerninger?
7 I et forord til John Readers bok Missing Links viser David Pilbeam at vitenskapsmenn ikke alltid trekker sine konklusjoner på grunnlag av fakta. Én grunn, sier Pilbeam, er at vitenskapsmenn «også er mennesker, og at mye står på spill, for de har utsikter til å oppnå strålende belønninger i form av berømmelse og publisitet». Denne boken erkjenner at evolusjonsteorien er «en vitenskap som drives av enkeltpersoners ambisjoner, og som så lett antar et forutfattet syn». Den nevner et eksempel: «Når et forutfattet syn blir . . . hilst så begeistret velkommen og fastholdt så lenge som i tilfellet med Piltdown-mennesket, viser vitenskapen en urovekkende tilbøyelighet til å tro før saken er blitt undersøkt.» Forfatteren tilføyer: «Det er ikke mindre sannsynlig at vår tids [evolusjonister] skal holde fast ved feilaktige data som støtter deres forutinntatte oppfatninger, enn at tidligere forskere gjorde det . . . [De] avviste en objektiv vurdering til fordel for de oppfatninger som de ønsket å ha.»7 Enkelte vitenskapsmenn som har bestemt seg for å tro på utviklingslæren, og som ønsker å gjøre karriere, vil derfor ikke innrømme at de kan ha tatt feil. I stedet forsøker de å forsvare forutinntatte oppfatninger framfor å godta kjensgjerninger som måtte være avslørende.
8. Hvorfor beklaget W. R. Thompson den masseomvendelse til troen på utviklingslæren som har foregått?
8 W. R. Thompson påpekte og beklaget denne uvitenskapelige holdningen i sitt forord til hundreårsutgaven av Darwins verk The Origin of Species. Thompson sa: «Hvis argumentene ikke står for en analyse, bør en ikke godkjenne dem, og en masseomvendelse på grunnlag av en uholdbar argumentasjon må anses for å være beklagelig.» Han sa også: «De kjensgjerninger og fortolkninger som Darwin støttet seg til, er ikke lenger overbevisende. De langvarige studier av arvelighet og variasjon har undergravd Darwins posisjon.»8
9. Hva sa Thompson om det at vitenskapsmenn undertrykker kritikk av utviklingslæren?
9 Thompson uttalte også: «En langvarig og beklagelig virkning av at Origin slo så godt an, var at biologene begynte å hengi seg til spekulasjoner som ikke kunne verifiseres . . . Darwinismens suksess førte til at det ble mindre hederlighet innen vitenskapen.» Han konkluderte på denne måten: «Denne situasjonen — at vitenskapsmenn forsvarer en lære som de ikke er i stand til å gi en vitenskapelig forklaring på, langt mindre bevise på en strengt vitenskapelig måte, og prøver å bevare dens anseelse hos offentligheten ved å undertrykke kritikken og eliminere problemene — er unormal og uønsket innen vitenskapen.»9
10. Hvorfor hevder mange vitenskapsmenn at utviklingslæren er bevist?
10 En professor i antropologi, Anthony Ostric, kritiserte sine kolleger fordi de sa det var en «kjensgjerning» at mennesket nedstammer fra apelignende skapninger. Han sa at det «i beste fall er en hypotese — og det ikke en særlig godt underbygd hypotese». Han sa: «Det finnes ingen beviser for at menneskene ikke i alt vesentlig har fortsatt å være slik de var da de først framstod, i henhold til bevismaterialene.» Denne antropologen sa at de fleste fagfolk har støttet dem som tror på utviklingslæren, «fordi de har vært redde for ikke å bli ansett for å være seriøse vitenskapsmenn, eller for ikke å bli anerkjent i seriøse akademiske kretser».10 Hoyle og Wickramasinghe sa om dette: «Enten tror du på disse oppfatningene, eller så blir du uunngåelig stemplet som kjetter.»11 Et resultat av dette har vært at mange vitenskapsmenn har vært uvillige til å legge vekk sine fordommer og undersøke det syn som går ut på at det har funnet sted en skapelse. Som det stod i et brev til redaktøren av et amerikansk tidsskrift: «Vitenskapen har alltid vært stolt av sin objektivitet, men jeg er redd for at vi vitenskapsmenn raskt er i ferd med å bli offer for den fordomsfulle, sneversynte tenkning som vi så lenge har avskydd.»12
Religionene har sviktet
11. Hvordan har det at religionene har sviktet, bidratt til at mange har antatt utviklingslæren?
11 En ytterligere grunn til at utviklingslæren er blitt så alminnelig antatt, er det forhold at de tradisjonelle religioner har sviktet, både når det gjelder liv og lære. Dessuten har de heller ikke gitt folk den rette fremstilling av Bibelens skapelsesberetning. Folk i sin alminnelighet er godt kjent med religionenes historie, som forteller om hykleri, undertrykkelse og inkvisisjoner. De har merket seg at presteskapet har støttet blodtørstige diktatorer. De vet at folk som har tilhørt samme religion, har drept hverandre i krig i et antall av millioner, mens presteskapet har støttet begge parter. Derfor ser de ingen grunn til å ta i betraktning den Gud som disse religionene skal representere. Dessuten bidrar absurde og ubibelske læresetninger til denne fremmedgjøringen. Læren om evig pine — den tanke at Gud skal straffe mennesker i en bokstavelig ild i helvete for alltid — virker frastøtende på fornuftige mennesker.
12. Hva viser egentlig det at denne verdens religioner har sviktet?
12 Men det er ikke bare fornuftige mennesker som blir frastøtt av slike religiøse læresetninger og religiøse menneskers handlinger. Bibelen viser at også Gud føler avsky for dette. Bibelen avslører åpent visse religiøse lederes hykleri. Den sier for eksempel om dem: «Slik er det også med dere: I det ytre, det som folk ser, er dere rettskafne, men i det indre er dere fulle av hykleri og urett.» (Matteus 23: 28) Jesus sa til folk på hans tid at deres prester var «blinde veiledere» som ikke lærte folk Guds bud, men «menneskebud». (Matteus 15: 9, 14) Bibelen fordømmer også religiøse mennesker som «sier om seg selv at de kjenner Gud, men [som] med sine gjerninger fornekter . . . ham». (Titus 1: 16) Religionssamfunn som har oppmuntret til eller tolerert hykleri og blodsutgytelser, representerer derfor ikke Gud, trass i hva de selv hevder. De blir i stedet omtalt som «falske profeter» og sammenlignet med trær som bærer «dårlig frukt». — Matteus 7: 15—20; Johannes 8: 44; 13: 35; 1. Johannes 3: 10—12.
13. På hvilket område har religionssamfunnene unnlatt å gi folk rettledning?
13 Dessuten har mange religionssamfunn kapitulert for utviklingslæren. De holder ikke fram noe alternativ for folk. Et kjent katolsk oppslagsverk sier for eksempel: «En generell evolusjon, også av menneskekroppen, ser ut til å være den mest sannsynlige vitenskapelige forklaring på opprinnelsen.»13 Ved et møte i Vatikanet ble 12 vitenskapsmenn som representerer den katolske kirkes øverste råd i vitenskapelige spørsmål, enige om å legge fram denne erklæringen: «Et omfattende bevismateriale har overbevist oss om at det ikke kan reises noen alvorlig innvending mot å anvende evolusjonsteorien på mennesket og andre primater.»14 Når utviklingslæren støttes på denne måten, er det da sannsynlig at uinformerte medlemmer av kirkesamfunnene vil avvise utviklingslæren, selv om «et omfattende bevismateriale» ikke støtter den, men Bibelens skapelsesberetning?
14. Hvordan fylles ofte det vakuum som forårsakes av falsk religion?
14 Det vakuum som dette skaper, fylles ofte av agnostisisme og ateisme. Folk slutter å tro på Gud. De godtar i stedet utviklingslæren som alternativet. I dag er til og med ateisme basert på utviklingslæren det offisielle syn som staten fremmer i en rekke land. Ansvaret for denne mangel på tro kan for en stor del tilskrives verdens religioner.
15. Hvilke andre feilaktige religiøse oppfatninger svekker folks tro på Gud og på Bibelen?
15 Noen religiøse læresetninger får dessuten folk til å tro at Bibelen lærer noe som er i strid med vitenskapelige fakta, og derfor avviser de Bibelens Gud. Et eksempel på dette er nevnt i et tidligere kapittel. Enkelte hevder feilaktig at Bibelen lærer at jorden ble skapt på seks bokstavelige dager eller døgn, og at den bare er 6000 år gammel. Men Bibelen lærer ikke dette.
De ’tror bare på det de kan se’
16. Hvorfor forkaster enkelte tanken på en Skaper?
16 Noen avviser i oppriktighet tanken på en Skaper, for de sier at de ’tror bare på det de kan se’. De mener at det bare er det som kan ses eller måles på en eller annen måte, som eksisterer. De erkjenner riktignok at de i det daglige liv er berørt av mye som ikke kan ses, for eksempel elektrisitet, magnetisme, radiobølger og gravitasjon. Likevel får ikke dette dem til å forandre syn, for alt dette kan måles eller registreres ved et eller annet fysisk middel. Men en kan ikke se eller måle en Skaper eller Gud ved hjelp av et fysisk middel.
17, 18. a) Hva bekrefter at det må finnes en usynlig Skaper? b) Hvorfor bør vi ikke vente å få se Gud?
17 Men som vi har sett i tidligere kapitler, har vi gode grunner til å tro at det finnes en usynlig Skaper, for vi kan se bevisene for det, de fysiske resultatene av hans gjerninger, for eksempel den teknisk fullkomne og innviklede atomstrukturen, det storslagne, velorganiserte universet, den enestående planeten jorden, livsformenes forbausende oppbygning og menneskets imponerende hjerne. Dette er virkninger som må ha tilstrekkelige årsaker hvis vi skal kunne forklare deres eksistens. Også materialister går ut fra denne loven om årsak og virkning i alle andre forhold. Hvorfor ikke også anvende den på det fysiske univers?
18 På dette punktet er Bibelens enkle argument det beste: «[Skaperens] usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» (Romerne 1: 20) Bibelen peker med andre ord på virkninger og påviser på det grunnlag en årsak. Det synlige skaperverk, «hans gjerninger», er en åpenbar virkning som må ha en årsak. Det må stå en Intelligens bak. Denne usynlige årsak er Gud. Dessuten har han i egenskap av hele universets Skaper uten tvil en så enorm kraft at mennesker av kjøtt og blod ikke kan vente å få se Gud og overleve. Som Bibelen sier: «Det menneske som ser [Gud], kan ikke leve.» — 2. Mosebok 33: 20.
En annen vesentlig grunn til mangel på tro
19. Hva er en annen vesentlig grunn til at mange tror på utviklingslæren?
19 Det er en annen viktig grunn til at mange ikke tror på Gud, men godtar utviklingslæren. Det er all den lidelse som finnes i verden. I mange hundre år har det vært mye urettferdighet, undertrykkelse, kriminalitet, krig, sykdom og død. Det er mange som ikke forstår hvorfor den menneskelige familie er blitt rammet av alt dette. De mener at en allmektig Skaper ikke ville ha tillatt noe slikt. Siden disse forholdene er et faktum, er de av den oppfatning at det ikke kan finnes noen Gud. Og når utviklingslæren framholdes, godtar de den som eneste alternativ, ofte uten å undersøke den nærmere.
20. Hvilke spørsmål må besvares?
20 Men hvorfor skulle en allmektig Skaper tillate slike lidelser? Kommer det alltid til å være slik? Hvis vi forstår hva som er løsningen på dette problemet, vil vi også kunne forstå den dypere, underliggende årsak til at utviklingsteorien er blitt så utbredt i vår tid.
[Studiespørsmål]
[Uthevet tekst på side 179]
Elevene får sjelden høre motargumenter
[Uthevet tekst på side 180]
Utviklingslæren gjennomsyrer undervisningen i naturvitenskap og andre vitenskapsgrener
[Uthevet tekst på side 180]
Mange skolefolk og vitenskapsmenn sier enten direkte eller indirekte at det bare er de uvitende som ikke tror på utviklingslæren
[Uthevet tekst på side 182]
«Vitenskapen [viser] en urovekkende tilbøyelighet til å tro før saken er blitt undersøkt»
[Uthevet tekst på side 182]
«De kjensgjerninger og fortolkninger som Darwin støttet seg til, er ikke lenger overbevisende»
[Uthevet tekst på side 183]
’Å undertrykke kritikken er unormalt og uønsket innen vitenskapen’
[Uthevet tekst på side 185]
Det vakuum som religiøs villfarelse skaper, fører ofte til at folk antar utviklingslæren
[Uthevet tekst på side 187]
Fordi det finnes lidelser, er det mange som mister troen på Gud og godtar utviklingslæren
[Bilder på side 181]
Diskuteres det fortsatt om jorden kretser omkring solen, om vann består av hydrogen og oksygen, eller om det finnes en kraft som kan kalles tyngdekraften?
Kretsløp
Vann
Tyngdekraft
[Bilde på side 184]
At presteskapet har støttet begge parter i krig, vist intoleranse og forkynt falske læresetninger, for eksempel læren om et brennende helvete, har fått mange til å ta avstand fra all religion
[Bilder på side 186]
At det finnes en Skaper, ser vi tydelig «av hans gjerninger»
