Kapittel 17

Kan du stole på Bibelen?

1. a) Hva hevder Bibelen, men hvilket syn har mange på den? b) Hvilket spørsmål oppstår?

MANGE betrakter ganske enkelt Bibelen som en bok som ble skrevet av vise menn i en svunnen tid. En universitetsprofessor, Gerald A. Larue, sa: «Skribentenes syn, slik det kommer til uttrykk i Bibelen, gjenspeiler de ideer, trosoppfatninger og forestillinger som var vanlige på deres tid, og er begrenset av det mål av kunnskap en hadde den gangen.»¹ Bibelen hevder imidlertid at den er en bok som er «inspirert av Gud». (2. Timoteus 3: 16, NTM) Hvis det er tilfellet, vil den naturligvis være fri for de feilaktige synspunkter som var vanlige på den tiden da dens forskjellige deler ble skrevet. Tåler Bibelen en granskning i lys av den kunnskap vi nå har?

2. Hvordan påvirker nye opplysninger ofte det menneskene har skrevet angående vitenskapelige spørsmål?

² Når vi tar for oss dette spørsmålet, bør vi huske at etter hvert som kunnskapen øker, må menneskene stadig korrigere sine synspunkter slik at de blir i samsvar med nye opplysninger og oppdagelser. Tidsskriftet Scientific Monthly sa en gang: «Det er for mye å vente at artikler som i enkelte tilfelle ble skrevet så [nylig] som for fem år siden, nå kan betraktes som representative for de nyeste oppfatningene på de områdene innen vitenskapen som de tar for seg.»² Men Bibelen ble skrevet og samlet i løpet av en periode på omkring 1600 år, og den ble fullført for nesten 2000 år siden. Hva kan vi så i dag si om dens nøyaktighet?

Bibelen og vitenskapen

3. Hva trodde folk i gammel tid om hvordan jorden ble holdt oppe, men hva sier Bibelen?

³ Da Bibelen ble skrevet, spekulerte folk mye på hvordan jorden ble holdt oppe i rommet. Noen trodde  for eksempel at den ble båret av fire elefanter som stod på en stor havskilpadde. Bibelen gjenspeiler imidlertid ikke slike fantasifulle, uvitenskapelige oppfatninger som eksisterte på den tiden da den ble skrevet, men den sier ganske enkelt: «[Gud] brer Norden ut over det øde rom, han henger jorden på intet.» (Job 26: 7, EN) Ja, for over 3000 år siden bemerket Bibelen med rette at jorden ikke har noe synlig fundament, noe som er i samsvar med de lover for gravitasjon og bevegelse som menneskene er blitt kjent med på et langt senere tidspunkt. «Hvordan Job kjente sannheten,» sa en religiøs forsker, «er et spørsmål som ikke er så lett å besvare for dem som benekter at Bibelen er inspirert.»³

4, 5. a) Hva trodde folk en gang om jordens form, og hva fryktet de derfor? b) Hva sier Bibelen om jordens form?

⁴ Angående jordens form sier The Encyclopedia Americana: «Den eldste kjente forestilling menneskene hadde av jorden, var at den utgjorde en fast flate i sentrum av universet. . . . Å betrakte jorden som en klode ble ikke alminnelig før i renessansen.»⁴ Enkelte skippere i gammel tid fryktet til og med for at de skulle seile utfor kanten på den flate jorden! Men i og med at kompasset kom i bruk og andre forbedringer ble gjort, ble det mulig å foreta lengre reiser på havet. Disse «oppdagelsesreisene», sier et annet oppslagsverk, «viste at jorden var rund, ikke flat, slik de fleste hadde trodd».⁵

⁵ Men lenge før det ble foretatt noen slike sjøreiser, ja, for omkring 2700 år siden, sa Bibelen: «[Jehova]  troner over jordens krets [sirkel, NW], og de som bor der, er som gresshopper.» (Jesaja 40: 22) Det hebraiske ordet chugh, som her er oversatt med «krets» eller «sirkel», kan også bety «kule», noe slike oppslagsverk som Davidsons Analytical Hebrew and Chaldee Lexicon viser. Andre oversettelser sier derfor «jordkloden» (Douay Version) og «den runde jord» (Moffatt). Bibelen var således ikke påvirket av det feilaktige syn at jorden er flat, et syn som var vanlig da den ble skrevet. Den sa det som var riktig.

6. Hvilket forunderlig kretsløp som vanligvis ikke ble forstått i gammel tid, beskriver Bibelen?

⁶ Menneskene har siden gammel tid merket seg at elvene strømmer ut i havet, men at vannstanden der ikke øker. Inntil en ble klar over at jorden var klodeformet, var det noen som trodde at dette skyldtes at en tilsvarende mengde vann rant ut ved jordens ender. Senere lærte en at solen «pumper» opp milliarder av liter med vann fra havet hvert sekund i form av vanndamp. Denne vanndampen lager de skyene som blir ført med vinden inn over landområdene, hvor fuktigheten faller ned som regn og snø. Vannet renner ut i elvene og så ut i havet. Dette enestående kretsløpet blir omtalt i Bibelen, til tross for at det var ukjent blant folk i sin alminnelighet i gammel tid. Vi leser: «Alle elver renner ut i havet, men havet er ennå ikke fullt. Vannet vender tilbake til det sted hvor elvene begynte, og starter så på ny.» — Forkynneren 1: 7, Today’s English Version.

7, 8. a) Hvordan har Bibelen vist seg å være nøyaktig med hensyn til det den sier om universets opprinnelse? b) Hvordan reagerer enkelte astronomer på disse nyere opplysningene, og hvorfor?

 ⁷ Angående universets opprinnelse sier Bibelen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1. Mosebok 1: 1) Mange vitenskapsmenn betraktet i sin tid dette som uvitenskapelig og hevdet at universet ikke hadde noen begynnelse. Astronomen Robert Jastrow henleder imidlertid oppmerksomheten på nyere opplysninger og sier: «Essensen av den merkelige utviklingen er at universet på en eller annen måte hadde en begynnelse — at det fikk sin begynnelse på et bestemt tidspunkt.» Jastrow henviser her til den nå alminnelig godtatte big bang-teorien, som ble omtalt i kapittel 9. Han tilføyer: «Vi ser nå de astronomiske vitnesbyrd som leder til et bibelsk syn på verdens opprinnelse. Detaljene varierer, men de vesentlige elementene i den astronomiske fremstilling og den bibelske beretning i 1. Mosebok er de samme.»⁶

⁸ Hvordan har så reaksjonen vært på disse oppdagelsene? «Astronomene er merkelig nok blitt bestyrtet over dette,» skriver Jastrow. «Deres reaksjoner gir oss et interessant eksempel på hvordan den vitenskapelige hjerne virker — en hjerne som angivelig skal være svært så objektiv — når det bevismateriale vitenskapen selv avdekker, fører til en konflikt med vårt yrkes trosartikler. Det viser seg at vitenskapsmannen oppfører seg på samme måte som vi andre gjør når vår tro kommer i konflikt med bevismaterialet. Vi blir irritert, vi later som om konflikten ikke eksisterer, eller vi dekker over den med meningsløse fraser.»⁷ Men det er en kjensgjerning at mens det ’bevismateriale som vitenskapen selv har avdekket’ er i strid med det vitenskapsmennene lenge trodde angående universets opprinnelse, er det en bekreftelse av det som ble skrevet i Bibelen for årtusener siden.

9, 10. a) Hva sier Bibelen om en stor flom? b) Hvilke kjensgjerninger bekrefter nå at det Bibelen sier, er sant?

⁹ Bibelen forteller at det på Noahs tid kom en stor flom som dekket jordens høyeste fjell og tilintetgjorde alle mennesker som ikke befant seg i den store arken  som Noah hadde bygd. (1. Mosebok 7: 1—24) Mange har spottet denne beretningen. Men det er blitt funnet skjell høyt oppe i fjellene. Ytterligere beviser for at jorden i en ikke altfor fjern fortid ble oversvømt av en flom av kolossale dimensjoner, har vi i det store antall fossiler og dyreskrotter som er blitt funnet i tilfrosne sumpområder. Et tidsskrift sa: «Mange av disse dyrene [var] fullstendig bevart, hele og uskadet, og befant seg enten i en stående eller i en knelende stilling. . . . Dette er virkelig et forbløffende bilde sammenlignet med det vi tidligere har dannet oss. Veldige flokker av store, velnærte dyr, som ikke er spesielt egnet til å leve i et kaldt klima, beiter fredelig på solfylte gressganger . . . Plutselig blir de alle drept uten noe synlig tegn på vold og før de greier å svelge den siste munnfull. Deretter blir de dypfryst så hurtig at hver eneste celle i kroppen deres blir fullstendig bevart.»⁸

¹⁰ Dette stemmer med det som Bibelen sier fant sted i den store vannflommen. Den beskriver det på denne måten: «Den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes.» Alt dette vannet som falt ned, ’steg over jorden’, og i polarstrøkene ble det uten tvil ledsaget av iskalde vinder. (1. Mosebok 1: 6—8; 7: 11, 19, vers 11 fra EN) Der ville temperaturforandringen finne sted hurtigst og være mest drastisk. Forskjellige livsformer ble således omsluttet av og bevart i det frosne mudderet. Den mammuten som ble avdekket av en gruppe vitenskapsmenn som gjorde utgravninger i Sibir, og som kan ses på illustrasjonen her, kan være et eksempel på dette. Den hadde fortsatt grønne planter i munnen og magen da den ble funnet, og kjøttet var til og med spiselig da det ble tint.

11. Hvilke andre ting i Bibelen er blitt bekreftet ved at kunnskapen har økt, og hvilken slutning har dette fått enkelte vitenskapsmenn til å trekke?

¹¹ Jo nøyere en undersøker Bibelen, desto mer forbauset blir en over dens bemerkelsesverdige pålitelighet. Som det blir vist på sidene 36 og 37 her i boken, sier Bibelen at skapelsen av de forskjellige livsformer fant sted nettopp i den rekkefølge som vitenskapen nå  bekrefter, en kjensgjerning som er vanskelig å forklare hvis Bibelen bare var et produkt av mennesker. Dette er enda et eksempel på alle de detaljer i Bibelen som er blitt bekreftet når kunnskapen har økt. Isaac Newton, en av de største vitenskapsmenn som noen gang har levd, sa med god grunn: «Ingen vitenskapsgrener er bedre bekreftet enn Bibelens religion.»⁹

Bibelen og helsespørsmål

12. Hvordan stilte en lege opp vanlige overtroiske forestillinger angående helsespørsmål som en kontrast til det Bibelen sier?

¹² I århundrenes løp har uvitenheten vært stor når det gjelder helsespørsmål. Ja, en lege sa faktisk: «En mengde mennesker har fremdeles mange overtroiske forestillinger. De tror for eksempel at en kastanje i lommen forebygger revmatisme, at en får vorter av å ta på en padde, at en kan helbrede en sår hals ved å ha et stykke rød flanell rundt halsen.» Men, som denne legen påpekte: «En kan ikke finne noen slike uttalelser i Bibelen. Dette er i seg selv bemerkelsesverdig.»¹⁰

13. Hvilken farlig medisinsk behandling ble foreskrevet av de gamle egyptere?

¹³ Det er også verdt å merke seg hvilke farlige behandlingsmåter som ble brukt i fortiden, og så sammenligne dem med det Bibelen sier. Papyrus Ebers, et medisinsk dokument som skriver seg fra de gamle egypteres tid, foreskrev for eksempel bruk av ekskrementer ved behandling av forskjellige sykdomstilstander. Det ble der anbefalt at menneskelige ekskrementer blandet med nysilt melk ble lagt som omslag på sår etter at sårskorpen hadde falt av. Ved uttrekking av fliser ble dette midlet anbefalt: «Ormeblod: kokes og stampes i olje; moldvarp: drepes, kokes og avsiles i olje; eselgjødsel: blandes med nysilt melk. Legges på åpningen.»¹¹ En slik behandling kan, som vi nå vet, føre til alvorlige infeksjoner.

14. Hva sa Bibelen om hvordan ekskrementer skulle fjernes, og til hvilken beskyttelse var det?

¹⁴ Hva sier så Bibelen om ekskrementer? Den sier: «Blant dine redskaper skal du ha en kjepp [et graveredskap], og med den skal du grave ned avføringen når  du har sittet der ute.» (5. Mosebok 23: 13) Bibelen anbefaler således på ingen måte å bruke ekskrementer ved medisinsk behandling, men gir i stedet instrukser om hvordan den slags skal fjernes på en forsvarlig måte. Helt fram til vårt århundre var det ikke alminnelig kjent hvilken fare som er forbundet med å la ekskrementer bli liggende slik at fluer kan sette seg på dem. Dette førte til at fluer ble smittebærere og spredte mange alvorlige sykdommer, noe som igjen førte til at mange døde. Men den enkle forholdsregelen stod nedskrevet i Bibelen hele tiden, og israelittene handlet i samsvar med den for over 3000 år siden.

15. Hvilken medisinsk praksis som førte til mange dødsfall, ville ha vært unngått hvis Bibelens råd var blitt fulgt?

¹⁵ I forrige århundre gikk medisinere direkte fra likene på disseksjonsstuen og inn på fødeavdelingen og foretok undersøkelser uten så mye som å vaske hendene. På den måten ble det overført sykdommer fra de døde til de levende, og mange døde. Selv etter at det var blitt vist hvor viktig det var å vaske hendene, var det mange leger som motsatte seg slike hygieniske tiltak. Utvilsomt uten å være klar over det forkastet de Bibelens visdom, ettersom Jehovas lov til israelittene gav befaling om at enhver som rørte ved et lik, ble uren og måtte bade og vaske sine klær. — 4. Mosebok 19: 11—22.

16. Hvordan kom overmenneskelig visdom til uttrykk ved at menneskene fikk befaling om at omskjærelser skulle foretas på den åttende dag?

¹⁶ Jehova Gud gav Abraham befaling om å gjøre følgende som et tegn på en pakt han hadde inngått med ham: «Hvert guttebarn hos dere [skal] omskjæres når det er åtte dager gammelt.» Senere ble dette kravet gjentatt til Israels folk. (1. Mosebok 17: 12; 3. Mosebok 12: 2, 3)  Det ble ikke gitt noen forklaring på hvorfor dette skulle foregå på den åttende dagen, men nå forstår vi hvorfor inngrepet skulle gjøres da. Legevitenskapelige undersøkelser har vist at mengden av vitamin K, som er nødvendig for at blodet skal koagulere, ikke kommer opp på et tilstrekkelig nivå før da. Et annet stoff som har stor betydning for blodets koagulering, protrombin, synes å være til stede i større mengder den åttende dag enn på noe annet tidspunkt i barnets liv. På grunnlag av disse kjensgjerningene trakk dr. S. I. McMillen denne slutningen: «Den perfekte dag å foreta en omskjærelse på er den åttende dag.»¹² Var det bare en tilfeldighet at nettopp denne dagen ble valgt? På ingen måte. Denne kunnskapen kom fra en Gud som visste hvordan det forholdt seg.

17. Hvilken ny oppdagelse som legevitenskapen har gjort, bekrefter det Bibelen sier?

¹⁷ Noe annet den moderne legevitenskap har funnet ut, er i hvor høy grad sinnsinnstillingen og følelsene påvirker helsen. Et oppslagsverk forklarer: «Siden 1940 er det blitt mer og mer tydelig at organenes fysiologiske funksjon og organsystemene er nøye forbundet med individets sinnstilstand, og at det til og med kan forekomme forandringer i vevet i et organ som blir berørt på denne måten.»¹³ Men denne nære forbindelsen mellom sinnsinnstillingen og den fysiske helse ble for lenge siden omtalt i Bibelen. Den sier for eksempel: «Sinnets ro gir kroppen liv, lidenskap [hissighet, GN] er som råttenskap i ben.» — Ordspråkene 14: 30; 17: 22.

18. Hvordan oppfordrer Bibelen menneskene til å unngå skadelige følelser og legge vekt på kjærlighet?

¹⁸ Bibelen oppfordrer oss derfor til å unngå skadelige følelser og holdninger. «La oss leve sømmelig,» sier den, «ikke . . . i strid og misunnelse.» Den sier også: «Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse.» (Romerne 13: 13; Efeserne 4: 31, 32) Bibelen understreker spesielt betydningen av å vise kjærlighet. «Over alt dette,» sier den, «kle dere i kjærlighet.» Som kjærlighetens største talsmann sa Jesus  til sine disipler: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.» Ja, i sin bergpreken sa han til og med: «Elsk deres fiender.» (Kolosserne 3: 12—15; Johannes 13: 34; Matteus 5: 44) Mange vil kanskje spotte en slik uttalelse og kalle den et tegn på svakhet, men det vil de måtte bøte for. Vitenskapen har funnet at mangel på kjærlighet er en viktig faktor i forbindelse med mange mentale lidelser og andre problemer.

19. Hva har den moderne legevitenskap oppdaget med hensyn til kjærlighet?

¹⁹ Det britiske legetidsskriftet The Lancet sa en gang: «Den mest betydningsfulle oppdagelsen innen psykiatrien er oppdagelsen av den makt kjærligheten har til å beskytte og til å helbrede sinnet.»¹⁴ Dr. Hans Selye, en kjent stresspesialist, sa på lignende måte: «Det er ikke den som blir hatet, eller den vanskelige sjefen som får magesår, forhøyd blodtrykk og hjertelidelser. Det er den som hater, eller den som lar skuffelser gå inn på seg. Rådet ’elsk din neste’ er et av de beste legeråd som noensinne er blitt gitt.»¹⁵

20. Hvordan sammenlignet en lege Kristi bergpreken med psykiatrisk veiledning?

²⁰ Ja, Bibelens visdom ligger langt foran vår tids oppdagelser. Som dr. James T. Fisher en gang skrev: «Hvis du samlet alle de sakkyndige artikler som er blitt skrevet av de best kvalifiserte psykologer og psykiatere om emnet mentalhygiene — hvis du satte dem sammen og foredlet dem og skar vekk overflødige ord — hvis du tok med ’kjøttet’ og ikke noe av ’persillen’ og fikk den dyktigste nålevende poet til å uttrykke disse ubedervede smuler av ren vitenskapelig viten i presise vendinger, da ville du få en klosset og ufullstendig oppsummering av Bergprekenen.»¹⁶

Bibelen og historien

21. Hvordan så kritikere for omkring 100 år siden på Bibelens historiske verdi?

²¹ Etter at Darwin hadde gjort kjent sin evolusjonsteori, ble Bibelens historiske beretning utsatt for et omfattende angrep. Arkeologen Leonard Woolley sa:  «Det framstod henimot slutten av 1800-tallet en ekstrem gruppe kritikere som var rede til å benekte det historiske grunnlag for praktisk talt alt det som stod fortalt i de eldste bøkene i Det gamle testamente.»¹⁷ Noen kritikere hevdet til og med at det ikke var vanlig at folk kunne skrive, før på Salomos tid eller etter den tiden, og at de eldste bibelske beretningene derfor ikke var til å stole på ettersom de ikke var blitt nedskrevet før mange hundre år etter at begivenhetene fant sted. En av eksponentene for denne teorien sa i 1892: «Den tidsperiode de før-mosaiske beretningene tar for seg, er et tilstrekkelig bevis for deres legendariske karakter. Det var før skrivekunsten overhodet var kjent.»¹⁸

22. Hva har en nå lært om gamle folkeslags evne til å skrive?

²² I den senere tid er det imidlertid blitt gjort en god del arkeologiske funn som viser at skrivekunsten var utbredt lenge før Moses’ tid. «Vi må igjen understreke,» sa arkeologen William Foxwell Albright, «at den alfabetiske hebraiske skriften hadde vært i bruk i Kanaan og tilgrensende områder helt fra patriarkenes tid, og at bokstavenes stadig endrede form er et klart vitnesbyrd om utbredt bruk.»¹⁹ En annen fremtredende historiker og utgraver sa: «At spørsmålet om hvorvidt Moses kunne skrive, noen gang kan ha oppstått, synes for oss nå å være absurd.»²⁰

23. Hva er blitt oppdaget med hensyn til kong Sargon, og hva har det ført til?

²³ Gang på gang er Bibelens historiske beretning blitt bekreftet ved at nye opplysninger har kommet fram. Assyrerkongen Sargon var for eksempel lenge bare kjent fra den bibelske beretningen i Jesaja 20: 1. Ja, i første halvdel av det forrige århundre hevdet kritikerne at det Bibelen hadde å si om ham, ikke var av historisk verdi. Arkeologiske utgravninger førte så til at ruinene av Sargons mektige palass i Khorsabad ble avdekket sammen med mange innskrifter angående hans styre. Som følge av dette er Sargon nå en av de assyriske kongene en har best kjennskap til. Den israelske historikeren Moshe Pearlman skrev: «Plutselig begynte skeptikere som hadde stilt seg tvilende til  påliteligheten av selv de historiske deler av Det gamle testamente, å revidere sine oppfatninger.»²¹

24. Hvor nøye stemmer en assyrisk beretning om Sargon med Bibelens beretning når det gjelder erobringen av Samaria?

²⁴ En av Sargons innskrifter forteller om en episode som tidligere bare hadde vært kjent gjennom Bibelen. Den lyder: «Jeg beleiret og inntok Samaria og bortførte 27 290 av innbyggerne.»²² Den parallelle bibelske beretningen i 2. Kongebok 17: 6 sier: «I Hoseas niende regjeringsår inntok assyrerkongen Samaria og førte israelittene bort.» Angående den slående likheten mellom disse to beretningene sa Pearlman: «Her har vi to beretninger, én i annalene til seierherren og én i annalene til de beseirede, og den ene er praktisk talt et speilbilde av den andre.»²³

25. Hvorfor bør vi ikke vente at den bibelske beretning og verdslige beretninger skal stemme overens i enhver henseende?

²⁵ Bør vi så vente at de bibelske og de verdslige beretningene skal stemme overens i hver eneste detalj? Nei, som Pearlman bemerket: «Den slags identiske ’krigsmeldinger’ fra begge sider var uvanlig i Midtøsten i gammel tid (noe det av og til også har vært i nyere tid). Det forekom bare når de landene som lå i konflikt med hverandre, var Israel og et av dets naboland, og bare når Israel ble beseiret. Når Israel vant, stod det ikke noe om nederlaget i fiendens krøniker.»²⁴ (Uthevet av oss) Det er derfor ikke noe å undres over at de assyriske beretningene om det militære felttoget i Israel under ledelse av Sargons sønn, Sankerib, utelater noe vesentlig. Og hva er det?

26. Hvordan stemmer Sankeribs beretning og Bibelens beretning overens med hensyn til Sankeribs militære felttog i Israel?

²⁶ Veggrelieffer fra kong Sankeribs palass som forestiller hans felttog i Israel, er blitt avdekket. Skriftlige beretninger om det er også blitt funnet. En av dem, som er skrevet på et leirprisme, lyder: «Med hensyn til Hiskia, jøden som ikke ville underkaste seg mitt åk, beleiret jeg 46 av hans faste byer . . . Ham selv sperret jeg inne i Jerusalem, hans kongelige residens, som en fugl i et bur. . . . Jeg reduserte hans landområde, men  jeg økte likevel tributten og katrû-gavene (avgiften) til meg (som hans) overherre.»²⁵ Så Sankeribs versjon stemmer overens med Bibelen hva de assyriske seirene angår. Men han unnlater som ventet å nevne at han ikke klarte å erobre Jerusalem, og at han ble tvunget til å dra hjem igjen fordi 185 000 av hans soldater ble drept på én natt. — 2. Kongebok 18: 13 til 19: 36; Jesaja 36: 1 til 37: 37.

27. Hva kan sies om Bibelens beretning om snikmordet på Sankerib og det gamle verdslige beretninger har å si om mordet på ham?

²⁷ La oss så se på snikmordet på Sankerib og det som nyere materiale viser. Bibelen sier at to av hans sønner, Adrammelek og Sareser, drepte Sankerib. (2. Kongebok 19: 36, 37) Men både den beretningen som ble tilskrevet den babylonske kongen Nabonid, og den beretningen som den babylonske presten Berossos (i det tredje århundre) kommer med, nevner bare én sønn som morder. Hvordan forholdt det seg egentlig? Historikeren Philip Biberfeld kommenterte et nyere funn, et fragment av prismet til Asarhaddon, Sankeribs sønn, som etterfulgte ham som konge, og skrev: «Bare den bibelske beretningen viste seg å være riktig. Den ble bekreftet hva alle mindre detaljer angår, av Asarhaddons innskrift, og den viste seg å være mer nøyaktig når det gjaldt denne begivenheten i den babylonskassyriske historie enn de babylonske kildene. Dette er en kjensgjerning av største betydning også ved vurderingen av samtidige kilder som ikke er i harmoni med bibelsk tradisjon.»²⁶

28. Hvordan er det Bibelen sier om Belsasar, blitt bekreftet?

²⁸ En gang avvek også gamle kilder fra Bibelen når det gjaldt Belsasar. Bibelen sier at Belsasar var Babylons konge da riket falt. (Daniel 5: 1 til 6: 1) Men verdslige skrifter nevnte ikke engang Belsasar. De sa at Nabonid var konge på den tiden. Kritikerne hevdet  derfor at Belsasar aldri hadde eksistert. Senere er det imidlertid blitt funnet gamle skrifter som omtaler Belsasar som Nabonids sønn og sin fars medregent i Babylon. Det er tydeligvis av den grunn Bibelen sier at Belsasar tilbød Daniel å gjøre ham til «tredjemann i riket», ettersom han selv var annenmann. (Daniel 5: 16, 29) Da professor R. P. Dougherty ved Yale universitet sammenlignet Daniels bok i Bibelen med andre gamle skrifter, sa han derfor: «Den bibelske beretning kan sies å være de andre beretningene overlegen, ettersom den nevner navnet Belsasar, ettersom den tilskriver Belsasar kongemakt, og ettersom den viser at et dobbeltmonarki eksisterte i riket.»²⁷

29. Hvilken oppdagelse som er blitt gjort, bekrefter det Bibelen sier om Pontius Pilatus?

²⁹ Et annet eksempel på en oppdagelse som bekrefter at en person som er omtalt i Bibelen, er historisk, blir trukket fram av Michael J. Howard, som arbeidet sammen med Cæsarea-ekspedisjonen i Israel i 1979. «I 1900 år,» skrev han, «eksisterte Pilatus bare på evangelienes sider og i romerske og jødiske historieskriveres vage skriftlige erindringer. En visste praktisk talt ingenting om hans liv. Noen sa at han aldri hadde eksistert. Men i 1961 arbeidet en italiensk arkeologisk ekspedisjon i ruinene av det gamle romerske teatret i Cæsarea. En av arbeiderne snudde en stein som var blitt brukt i en av trappene. På baksiden stod følgende til dels utydelige innskrift på latin: ’Caesariensibus Tiberium Pontius Pilatus Praefectus Iudaeae.’ (Til folket i Cæsarea Tiberium Pontius Pilatus prefekt i Judea) Dermed ble det gjort ende på tvilen med hensyn til Pilatus’ eksistens. . . . For første gang hadde en et samtidig epigrafisk vitnesbyrd om livet til den mannen som gav befaling om at Kristus skulle korsfestes.»²⁸ — Johannes 19: 13—16; Apostlenes gjerninger 4: 27.

30. Hvordan bekrefter arkeologiske funn det Bibelen sier om bruken av kameler?

³⁰ Oppdagelser som er blitt gjort i vår tid, bekrefter også mindre detaljer i gamle bibelske beretninger.  Werner Keller skrev for eksempel i 1956 at kameler ikke ble brukt som husdyr på et tidlig tidspunkt, og at den scenen hvor «vi for første gang møter Rebekka i hennes hjemby Nakor, [ikke er] helt i overensstemmelse med virkeligheten. Hennes tilkommende svigerfars, Abrahams ’kameler’ ved brønnen var — esler».²⁹ (1. Mosebok 24: 10) Men i 1978 pekte den israelske militære lederen og arkeologen Moshe Dayan på kjensgjerninger som viser at kameler «tjente som transportmiddel» på et så tidlig tidspunkt, og at den bibelske beretning derfor er korrekt. «Et relieff fra det 18. århundre før Kristus som er blitt funnet i Byblos i Fønikia, forestiller en knelende kamel,» sa Dayan. «Og kamelryttere forekommer på sylindersegl som nylig er blitt funnet i Mesopotamia, og som tilhører den patriarkalske periode.»³⁰

31. Hvilke ytterligere beviser kan trekkes fram for at Bibelen er historisk nøyaktig?

³¹ Uomstøtelige beviser for at Bibelen er historisk nøyaktig, har hopet seg opp. Det er riktignok ikke blitt funnet noen verdslige beretninger om Egypts nederlag i Rødehavet og lignende nederlag, men det skulle ikke vekke forbauselse, ettersom det ikke var vanlig at herskerne lot skrive ned beretninger om sine nederlag. Men på veggene i et tempel i Karnak i Egypt er det blitt funnet en beretning om farao Sjisjaks vellykte invasjon i Juda i Salomos sønn Rehabeams regjeringstid. Bibelen forteller om dette i 1. Kongebok 14: 25, 26. Dessuten er den moabittiske kongen Mesjas versjon av sitt opprør mot Israel blitt funnet. Kongens opptegnelser finnes på Mesjasteinen (også kalt Moabittsteinen). Beretningen om opprøret finnes også i Bibelen, i 2. Kongebok 3: 4—27.

32. Hva kan de som besøker museer i dag, se som bekrefter Bibelens beretning?

 ³² I mange museer kan besøkende se veggrelieffer, innskrifter og statuer som bekrefter Bibelens beretninger. Konger i Juda og Israel, slike som Hiskia, Manasse, Omri, Akab, Pekah, Menahem og Hosea er omtalt i kileskriftberetninger som skriver seg fra assyriske herskere. Kong Jehu eller et av hans sendebud er fremstilt på Salmanassars svarte obelisk, i ferd med å betale tributt. Utsmykningen i det persiske palasset i Susan, slik det var på de bibelske personene Mordekais og Esters tid, er blitt rekonstruert og kan studeres i dag. Statuer av de første romerske keiserne, Augustus, Tiberius og Claudius, som blir omtalt i Bibelen, kan også betraktes av dem som besøker museene. (Lukas 2: 1; 3: 1; Apostlenes gjerninger 11: 28; 18: 2) Ja, det er til og med blitt funnet en sølvdenar med keiser Tiberius’ bilde, en mynt som Jesus bad om å få se da han drøftet spørsmålet om skatt. — Matteus 22: 19—21.

33. Hvordan er Israels land og dets forskjellige trekk et bevis for at Bibelen er nøyaktig?

³³ En som i dag besøker Israel, og som er kjent med Bibelen, kan ikke annet enn bli slått av den store nøyaktighet som preger dens beskrivelse av landet og de forskjellige trekk ved det. Dr. Ze’ev Shremer, som ledet en geologisk ekspedisjon på Sinaihalvøya, sa en gang: «Vi har selvfølgelig våre egne kart og geodetiske opptegnelser, men i de tilfelle da Bibelen og kartene ikke stemmer overens, velger vi Boken.»³¹ La oss nevne et eksempel på hvordan en person i dag kan stifte bekjentskap med noe som blir omtalt i Bibelens historiske beretning: I Jerusalem kan en i dag gå gjennom en 533 meter lang tunnel som ble hogd ut i fjell for over 2700 år siden. Den ble laget for at den skulle sikre byens vannforsyning ved å føre vann fra den skjulte Gihon-kilden utenfor bymurene til Siloa-dammen inne i byen. Bibelen forteller om hvordan Hiskia fikk bygd denne vanntunnelen for at byen  skulle være forsynt med vann under den beleiring som det var ventet at Sankerib skulle foreta. — 2. Kongebok 20: 20; 2. Krønikebok 32: 30.

34. Hva har noen anerkjente forskere sagt om Bibelens nøyaktighet?

³⁴ Dette er bare noen eksempler som viser hvorfor det er uforstandig å undervurdere Bibelens nøyaktighet. Det finnes mange, mange flere. Når folk tviler på Bibelens pålitelighet, skyldes det derfor vanligvis ikke noe den sier, eller kjensgjerninger, men snarere feilaktige opplysninger eller uvitenhet. Tidligere direktør for British Museum, Frederic Kenyon, skrev: «Arkeologien har ennå ikke sagt sitt siste ord, men de resultater som allerede foreligger, bekrefter det som troen skulle få oss til å formode, nemlig at Bibelen ikke kan annet enn vinne på at vi får større viten.»³² Og den kjente arkeologen Nelson Glueck sa: «Det kan kategorisk sies at ingen arkeologisk oppdagelse noen gang har vært i strid med noe som står i Bibelen. Det er blitt gjort mengder av arkeologiske funn som i hovedtrekkene eller i minste detalj bekrefter historiske uttalelser i Bibelen.»³³

Ærlighet og harmoni

35, 36. a) Hvilke personlige feil og mistak innrømmet Bibelens forskjellige skribenter? b) Hvordan er disse skribentenes ærlighet noe som gir deres påstand om at Bibelen skriver seg fra Gud, større vekt?

³⁵ Noe annet som viser at Bibelen skriver seg fra Gud, er skribentenes ærlighet. Det er i strid med det ufullkomne menneskes natur å innrømme feil eller mistak, særlig skriftlig. De fleste skribenter i fortiden fortalte om sin fremgang og sine fortrinn. Men Moses skrev om at han var ’troløs’, og at han derfor ikke fikk lov til å føre Israel inn i det lovte land. (5. Mosebok 32: 50—52; 4. Mosebok 20: 1—13) Jona fortalte om sin egensindighet. (Jona 1: 1—3; 4: 1) Paulus innrømmer de feil han tidligere hadde begått. (Apostlenes gjerninger 22: 19, 20; Titus 3: 3) Og Matteus, en av Kristi apostler, fortalte at apostlene til sine tider viste liten  tro og var opptatt av å få fremtredende stillinger, og at de til og med forlot Jesus da han ble arrestert. — Matteus 17: 18—20; 18: 1—6; 20: 20—28; 26: 56.

³⁶ Hvis bibelskribentene skulle forfalske noe, ville det ikke da være naturlig at de forfalsket ufordelaktige opplysninger om seg selv? Det er ikke sannsynlig at de ville gjøre kjent hvordan de selv kom til kort, og så komme med falske påstander om andre ting. Er du ikke enig i det? Bibelskribentenes ærlighet gir derfor deres påstand om at de skrev under Guds ledelse, større vekt. — 2. Timoteus 3: 16, EN.

37. Hvorfor er Bibelens indre harmoni et sterkt bevis for at den er inspirert av Gud?

³⁷ Bibelens indre harmoni, som har med dens sentrale tema å gjøre, vitner også om at Gud er dens forfatter. Det er lett å si at Bibelens 66 bøker ble skrevet i løpet av en periode på 1600 år av omkring 40 forskjellige skribenter. Men tenk over hvor bemerkelsesverdig dette egentlig er! Sett at en bok ble påbegynt på Romerrikets tid, at skrivingen fortsatte i kongerikenes tid helt fram til våre dagers republikker, og at det blant skribentene var så forskjellige folk som soldater, konger, prester og fiskere og også en gjeter og en lege. Ville du da vente å finne at nøyaktig det samme temaet gikk igjen i hver del av boken? Bibelen ble likevel skrevet i løpet av en tilsvarende tidsperiode, under forskjellige politiske regimer og av menn fra alle disse kategoriene. Og hele dens beretning er preget av indre harmoni. Dens grunnleggende budskap er det samme fra begynnelsen til enden. Gir ikke dette vekt til Bibelens påstand om at disse menn «drevet av Den Hellige Ånd talte . . . ord fra Gud»? — 2. Peter 1: 20, 21.

38. Hva må en gjøre for å kunne feste lit til Bibelen?

³⁸ Kan du stole på Bibelen? Hvis du virkelig undersøker hva den sier, og ikke bare godtar det enkelte hevder at den sier, vil du finne grunn til å stole på den. Men det finnes enda sterkere beviser for at Bibelen virkelig er inspirert av Gud, et emne som blir behandlet i det neste kapitlet.

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 202]

«De vesentlige elementene i den astronomiske fremstilling og den bibelske beretning i 1. Mosebok er de samme»

[Uthevet tekst på side 204]

Bibelen er bemerkelsesverdig fri for overtroiske uttrykk

[Uthevet tekst på side 206]

Den nære forbindelsen mellom sinnsinnstillingen og den fysiske helse ble for lenge siden nevnt i Bibelen

[Uthevet tekst på side 215]

Det er i strid med den menneskelige natur å innrømme feil eller mistak, særlig skriftlig

[Uthevet tekst på side 215]

Hele Bibelens beretning er preget av indre harmoni

[Illustrasjon på side 201]

Vannets kretsløp, som var ukjent blant folk i sin alminnelighet i gammel tid, blir beskrevet i Bibelen

[Bilde på side 200]

Slik trodde noen i gammel tid at jorden ble holdt oppe

[Bilde på side 203]

Dypfryst mammut avdekket i Sibir. Etter tusener av år hadde den fortsatt planter i munnen og i magen, og dens kjøtt var spiselig da det ble tint

[Bilde på side 205]

I forrige århundre vasket legene ikke alltid hendene etter at de hadde vært i berøring med et lik, noe som forårsaket ytterligere dødsfall

LIKSTUE

FØDESTUE

[Bilde på side 207]

Den vekt Bibelen legger på kjærlighet, er i harmoni med sunn medisinsk veiledning

[Bilde på side 209]

Et kalksteinsrelieff av kong Sargon, som lenge bare hadde vært kjent fra den bibelske beretning

[Bilder på side 210]

Et veggrelieff fra kong Sankeribs palass i Ninive hvor han mottar bytte fra den judeiske byen Lakisj

Dette leirprismet beskriver kong Sankeribs militære felttog i Israel

[Bilder på side 211]

Seiersmonument til Asarhaddon, Sankeribs sønn, som bekrefter 2. Kongebok 19: 37: «Og Sankeribs sønn Asarhaddon ble konge etter ham»

Denne innskriften, som ble funnet i Cæsarea, bekrefter at Pontius Pilatus var landshøvding i Judea

[Bilder på side 212]

Dette veggrelieffet bekrefter Bibelens beretning om Sjisjaks seier over Juda

Mesjasteinen (Moabittsteinen) forteller om moabittkongen Mesjas opprør mot Israel, som blir omtalt i Bibelen

[Bilder på side 213]

Kong Jehu, eller et sendebud, betaler tributt til kong Salmanassar III

Marmorbyste av Augustus, som var keiser da Jesus ble født

En sølvdenar med keiser Tiberius’ navn lik den Kristus bad om

[Bilder på side 214]

Det indre av den tunnelen kong Hiskia lot bygge for å forsyne Jerusalem med vann under assyrernes beleiring