Kapittel 4

Kan livet ha oppstått ved en tilfeldighet?

1. a) Hva innrømmet Charles Darwin angående livets opprinnelse? b) Hvilken oppfatning har våre dagers evolusjonsteori gjenopplivet?

DA Charles Darwin framsatte sin utviklingsteori, erkjente han at livet «av skaperen fra begynnelsen av er innblåst i noen få former, kanskje i en enkelt».¹ Men våre dagers evolusjonsteori unnlater vanligvis å nevne noen Skaper. I stedet er en gammel teori som en gang var forkastet, blitt gjenopplivet i en litt annen form. Det er teorien om uravl eller generatio aequivoca.

2. a) Hvilket tidligere syn på uravl ble motbevist? b) Hva påstår evolusjonistene, selv om de innrømmer at livet ikke oppstår spontant i dag?

² Troen på en eller annen form for uravl kan spores flere hundre år tilbake i tiden. På 1600-tallet var denne teorien til og med godtatt av slike respekterte vitenskapsmenn som Francis Bacon og William Harvey. Men på 1800-tallet så det ut til at Louis Pasteur og andre vitenskapsmenn hadde gitt den dødsstøtet. De hadde vist ved forsøk at liv bare kommer fra tidligere liv. Likevel forutsetter nødvendigvis evolusjonsteorien at mikroskopiske livsformer for lang tid siden må ha oppstått på en eller annen måte av seg selv av livløs materie.

En ny form for uravl

3, 4. a) Hvordan er rekkefølgen av de forskjellige trinnene som skal ha ført fram til liv, blitt beskrevet? b) Hvilket syn fastholder evolusjonistene, trass i hvor usannsynlig det er at livet har oppstått ved en tilfeldighet?

³ Evolusjonistenes nåværende syn på livets opprinnelse blir skissert i boken The Selfish Gene av Richard Dawkins. Han tenker seg at jorden i begynnelsen  hadde en atmosfære som bestod av karbondioksid, metan, ammoniakk og vann. Ved tilføring av energi fra sollyset og kanskje fra lyn og vulkanutbrudd ble disse enkle forbindelsene nedbrutt og omdannet til aminosyrer. En hel rekke forskjellige aminosyrer samlet seg gradvis i havet og inngikk forbindelser slik at det ble dannet proteinlignende stoffer. Med tiden ble havet en «organisk suppe», men det var fortsatt uten liv.

⁴ Deretter, sier Dawkins, «ble et spesielt bemerkelsesverdig molekyl dannet ved en tilfeldighet» — et molekyl som hadde evnen til å reprodusere seg selv. Selv om han innrømmer at det var ytterst usannsynlig at noe slikt skulle finne sted ved en tilfeldighet, fastholder han at det må ha skjedd. Lignende molekyler konsentrerte seg i grupper, og deretter inntraff en ny ytterst usannsynlig tilfeldighet: de dannet ved hjelp av andre proteinmolekyler en beskyttende barrière omkring seg selv i form av en membran. På denne måten, sies det, dannet den første levende celle seg selv.²

5. Hvordan blir spørsmålet om livets opprinnelse vanligvis behandlet i bøker og tidsskrifter? Hva sier likevel en vitenskapsmann?

⁵ Når en har lest dette, kan en begynne å forstå den bemerkningen Dawkins kommer med i forordet til sin bok: «Denne boken bør leses nesten som om den er science fiction.»³ Men de som leser om dette emnet, vil oppdage at han ikke er alene om å gi en slik fremstilling. De fleste andre bøker om utviklingslæren hopper lettvint over det enorme problemet det er å forklare hvordan livet har oppstått av død materie. Derfor kunne professor William Thorpe ved Cambridge-universitetets zoologiske avdeling si til noen andre vitenskapsmenn: «I løpet av de siste ti til 15 år er det blitt offentliggjort mange løse spekulasjoner omkring livets opprinnelse. Det har vist seg at disse redegjørelsene er altfor naive og har svært liten vekt. Det ser faktisk ut til at problemet er fjernere noen løsning nå enn det noen gang har vært.»⁴

6. Hva viser vår økende viten?

⁶ Den eksplosive økningen i kunnskapsmengden de senere år har bare tjent til å øke avstanden mellom  livløst stoff og levende organismer. En har til og med funnet at de eldste kjente encellete organismer er ufattelig komplisert. «Problemet for biologien er å nå fram til en enkel begynnelse,» sier astronomene Fred Hoyle og Chandra Wickramasinghe. «Fossile rester av tidligere livsformer som er funnet i bergartene, vitner ikke om noen enkel begynnelse. . . . så evolusjonsteorien mangler et skikkelig fundament.»⁵ Og etter hvert som vår viten øker, blir det vanskeligere å forklare hvordan mikroskopiske livsformer som er så ufattelig komplisert, kan ha oppstått ved tilfeldigheter.

7. Hvilke hovedtrinn hevdes å ha ført fram til livets opprinnelse?

⁷ De viktigste trinnene på veien til livets opprinnelse, slik evolusjonsteorien fremstiller det, er 1) den rette uratmosfære og 2) en konsentrering i havene av en organisk suppe av «enkle» molekyler som er en betingelse for liv. 3) Av disse dannes proteiner og nukleotider (komplekse kjemiske forbindelser) som 4) inngår forbindelser og får en membran og deretter 5) utvikler en genetisk kode og begynner å reprodusere seg selv. Er disse trinnene i samsvar med de fakta vi har i dag?

Uratmosfæren

8. Hva er ikke blitt oppnådd verken i et kjent forsøk som ble utført av Stanley Miller, eller i senere forsøk?

⁸ I 1953 sendte Stanley Miller en elektrisk gnist gjennom en «atmosfære» av hydrogen, metan, ammoniakk og vanndamp. Det førte til at noen av de mange aminosyrene, proteinenes byggesteiner, ble dannet. Men det ble bare dannet fire av de 20 aminosyrene som er nødvendige for livets eksistens. Over 30 år senere var vitenskapen fortsatt ute av stand til å fremstille alle de 20 nødvendige aminosyrene under forhold som de anser for å være riktige.

9, 10. a) Hvordan tror noen at jordens uratmosfære kan ha vært sammensatt? b) Hvilket dilemma står evolusjonistene overfor? Hva vet vi om jordens uratmosfære?

⁹ Miller gikk ut fra at jordens uratmosfære lignet den atmosfæren som var i hans forsøkskolbe. Hvorfor? Han og en medarbeider sa senere: «En syntese av kjemiske forbindelser av biologisk interesse finner bare  sted under reduserende forhold [når det ikke er noe fritt oksygen i atmosfæren].»⁶ Likevel har andre evolusjonister teorier som går ut på at oksygen var til stede. Hitching gir uttrykk for hvilket dilemma dette utgjør for utviklingen: «Hvis luften inneholdt oksygen, ville den første aminosyren aldri ha blitt dannet; uten oksygen ville den ha blitt ødelagt av kosmiske stråler.»⁷

¹⁰ Forholdet er det at ethvert forsøk på å fastslå hvordan jordens uratmosfære var, bare kan baseres på gjetninger eller antagelser. Ingen vet helt sikkert hvordan den var.

Ville det ha oppstått en organisk suppe?

11. a) Hvorfor er det usannsynlig at en «organisk suppe» skulle oppstå i havet? b) Hvordan klarte Miller å redde de få aminosyrene som ble dannet?

¹¹ Hvor sannsynlig er det at de aminosyrene som antas å ha oppstått i atmosfæren, skulle ha dalt ned og dannet en «organisk suppe» i havene? Det er ikke sannsynlig i det hele tatt. Den samme energien som ville ha spaltet de enkle forbindelsene i atmosfæren, ville enda raskere nedbryte eventuelle kompliserte aminosyrer som oppstod. Det er interessant å merke seg at da Miller utførte sitt forsøk ved å sende en elektrisk gnist gjennom en «atmosfære», reddet han de fire aminosyrene som oppstod, bare fordi han fjernet dem fra gnistens område. Hvis han hadde latt dem fortsette å være der, ville gnisten ha nedbrutt dem.

12. Hva ville skje med aminosyrene, også om noen skulle nå fram til havet?

¹² Men la oss anta at noen aminosyrer på en eller annen måte nådde havene og ble beskyttet mot den ødeleggende ultrafiolette strålingen i atmosfæren. Hva så? Hitching forklarte: «Under vannoverflaten ville det ikke være nok energi til å sette i gang ytterligere kjemiske reaksjoner; vann hemmer i alle fall veksten av mer komplekse molekyler.»⁸

13. Hva må aminosyrer i vann gjøre hvis de skal kunne danne proteiner, men hvilken annen fare står de overfor?

¹³ Så snart aminosyrene er i vannet, må de komme ut  av det hvis de skal kunne danne større molekyler og utvikle seg til proteiner, som er en forutsetning for at liv skal kunne dannes. Men så snart de kommer ut av vannet, befinner de seg i det ødeleggende ultrafiolette lyset igjen! «Med andre ord,» sier Hitching, «er den teoretiske sjansen for å komme igjennom dette første og relativt lette stadium [aminosyrenes tilblivelse] av utviklingen minimal.»⁹

14. Hva er derfor et av de vanskeligste evolusjonære problemer?

¹⁴ Selv om det vanligvis antas at livet oppstod spontant i havet, er vann ganske enkelt ikke gjestmildt overfor de kjemiske stoffene som måtte til. Kjemikeren Richard Dickerson forklarer grunnen til at det forholder seg slik: «Det er derfor vanskelig å forstå hvordan polymerisasjon [den prosess som består i at mindre molekyler inngår forbindelser og danner større molekyler] kan ha foregått i urhavets våte miljø, for vannet er en faktor som fremmer depolymerisasjon [oppspalting av større molekyler til mindre molekyler] framfor polymerisasjon.»¹⁰ Biokjemikeren George Wald er enig i dette synet. Han sier: «Det er mer sannsynlig at det skal foregå en spontan dissolusjon enn en spontan syntese, og følgelig vil den også foregå mye raskere.» Dette betyr at det ikke ville bli dannet noen organisk suppe! Wald mener at dette er «det vanskeligste problemet som vi [evolusjonister] står overfor».¹¹

15, 16. Hvilket alvorlig problem støter vi på hvis vi går ut fra at de livsnødvendige proteinene er blitt dannet av aminosyrer i den organiske suppen, som antas å ha eksistert?

¹⁵ Det er imidlertid et annet alvorlig problem som er knyttet til evolusjonsteorien. Husk at det finnes over  100 aminosyrer, men bare 20 må til for å danne de livsviktige proteinene. Dessuten finnes det to utgaver av dem: Noen aminosyremolekyler er «høyredreiende», og andre er «venstredreiende». Hvis de ble dannet ved en tilfeldighet, slik det ifølge teorien skal ha skjedd i den organiske suppen, ville høyst sannsynlig halvparten være høyredreiende og halvparten venstredreiende. Og det er ennå ikke noen kjent grunn til at den ene eller den andre formen skulle foretrekkes i livsformene. Men alle de 20 aminosyrene som finnes i de livsnødvendige proteinene, er venstredreiende!

¹⁶ Hvordan skulle så bare aminosyrer av det rette slag kunne bli forent i suppen ved en tilfeldighet? Fysikeren J. D. Bernal erkjenner: «Det må innrømmes at [dette] fortsatt er noe av det som er vanskeligst å forklare ved de levende strukturer.» Han konkluderte med å si: «Vi vil kanskje aldri bli i stand til å forklare det.»¹²

Sannsynlighet og spontan dannelse av proteiner

17. Hvilken illustrasjon viser hvor omfattende problemet er?

¹⁷ Hvor stor er sjansen for at de riktige aminosyrene skulle komme sammen og danne et protein? Det kan sammenlignes med det å ha en stor, grundig blandet haug med et likt antall røde bønner og hvite bønner. Det er også over 100 forskjellige varieteter av bønner. Hva tror du at du ville få hvis du stakk en skuffe inn i denne haugen? For å få de bønnene som kan sammenlignes med de grunnleggende bestanddelene i et protein, ville du måtte få bare røde bønner med på skuffen — ingen hvite i det hele tatt! Skuffen måtte dessuten inneholde bare 20 varieteter av de røde bønnene, og hver av dem måtte ligge på et bestemt, fastlagt sted i skuffen. Hvis et eneste av disse kravene i proteinenes verden ikke var oppfylt, ville det proteinet som ble dannet, ikke fungere skikkelig. Ville du få den rette kombinasjon av bønner ved å rote rundt i haugen og hente fram den ene skuffen med bønner etter den andre? Nei. Hvordan skulle det så ha vært mulig i den hypotetiske organiske suppen?

18. a) Hvorfor er det mindre sannsynlig at proteiner skulle bli dannet, enn at aminosyrer skulle bli det? b) Hvor realistisk er det å anta at et enkelt proteinmolekyl skulle oppstå ved en tilfeldighet?

 ¹⁸ Proteinene, som er en del av alt levende, har svært kompliserte molekyler. Hvor stor er sannsynligheten for at et forholdsvis enkelt protein skulle dannes ved en tilfeldighet i en organisk suppe? Evolusjonistene erkjenner at sannsynligheten bare er én til 10¹¹³ (et ett-tall etterfulgt av 113 nuller). Men når sannsynligheten for at noe skal skje, er mindre enn én til bare 10⁵⁰, utelukker matematikerne begivenheten og sier at den aldri kommer til å skje. En idé om dette tallets størrelse får vi når vi vet at 10¹¹³ er et høyere tall enn det anslåtte totale antall atomer i hele universet!

19. Hvor stor er sannsynligheten for at de enzymene som trengs i en levende celle, skulle oppstå ved en tilfeldighet?

¹⁹ Noen proteiner tjener som byggematerialer, og andre tjener som enzymer. De sistnevnte framskynder kjemiske reaksjoner i cellen, og uten dem ville cellen dø. Det er ikke bare noen få proteiner som tjener som enzymer, men hele 2000, og disse er nødvendige for cellens virksomhet. Hvor stor er sannsynligheten for at alle disse skulle bli til ved en tilfeldighet? Én til 10^40 000! «En så forsvinnende liten sannsynlighet at det ikke engang ville skje selv om hele universet bestod av organisk suppe,» hevder Hoyle. Han tilføyer: «Hvis en ikke har fordommer, enten som følge av sosiale trosoppfatninger eller av at en vitenskapelig utdannelse har overbevist en om at livet oppstod [spontant] på jorden, slår dette enkle regnestykket fullstendig bena vekk under denne oppfatningen.»¹³

20. Hvorfor gjør den membranen cellen trenger, problemet større?

²⁰ Men sannsynligheten er egentlig langt mindre enn det dette tallet skulle tyde på. Cellen må være omgitt av en membran. Men denne membranen er ytterst komplisert. Den består av proteiner, sukker og fettmolekyler. Som evolusjonisten Leslie Orgel skriver: «Nyere cellemembraner har blant annet kanaler og pumper som kontrollerer innstrømmingen og utstrømmingen av næringsstoffer, avfallsprodukter, metallioner og så videre. Disse spesialiserte kanalene innbefatter  høyst spesialiserte proteiner, molekyler som ikke kunne ha vært til stede ved begynnelsen av livets utvikling.»¹⁴

Den bemerkelsesverdige genetiske koden

21. Hvor stor sannsynlighet er det for at de histonene som er knyttet til DNA, er blitt til av seg selv?

²¹ Mer komplisert enn disse er nukleotidene, byggesteinene i DNA, som er bærer av den genetiske koden. Fem histoner er bundet til DNA (histonene antas å spille en rolle for styringen av genenes virksomhet). Sannsynligheten for at selv den enkleste av disse histonene skal kunne bli dannet, sies å være én til 20¹⁰⁰ — nok et kjempemessig tall som er «større enn det samlede antall atomer i alle de stjerner og galakser som kan ses ved hjelp av de største astronomiske teleskoper».¹⁵

22. a) Hvordan kan vi anvende den gamle gåten om ’høna eller egget’ på proteinene og DNA? b) Hvilken løsning framholder en evolusjonist? Er dette fornuftig?

²² Men et enda større problem i evolusjonsteorien er hvordan den fullstendige genetiske koden er blitt til — en forutsetning for at cellene skal kunne reprodusere seg selv. Den gamle gåten som dreier seg om ’høna eller egget’, er aktuell også i forbindelse med proteiner og DNA. Hitching sier: «DNA er en forutsetning for at proteiner skal bli dannet. Men DNA kan ikke dannes uten at det på forhånd finnes proteiner.»¹⁶ Dette skaper det paradokset som Dickerson pekte på: «Hva kom først»: proteinet eller DNA? Han hevder: «Svaret må være: ’De utviklet seg samtidig.’»¹⁷ Egentlig sier han at  ’høna’ og ’egget’ må ha utviklet seg samtidig, slik at ingen av dem kom først. Synes du det høres rimelig ut? En som skriver om naturvitenskapelige emner, oppsummerer det på denne måten: «Opprinnelsen til den genetiske koden utgjør et enormt egg-eller-høne-problem som for tiden er høyst omstridt.»¹⁸

23. Hva sier andre vitenskapsmenn om den genetiske mekanisme?

²³ Kjemikeren Dickerson kommer med denne interessante uttalelsen: «Utviklingen av den genetiske mekanisme er det trinnet som vi ikke har noen laboratoriemodeller av; følgelig kan en spekulere videre i det uendelige, uten å være bundet av ubehagelige kjensgjerninger.»¹⁹ Er det en god vitenskapelig fremgangsmåte å skyve alle disse «ubehagelige kjensgjerninger» så lett til side? Leslie Orgel kaller den genetiske kodens eksistens «det absolutt vanskeligste problem som knytter seg til spørsmålet om livets opprinnelse».²⁰ Og Francis Crick trakk denne konklusjonen: «Trass i at den genetiske koden nærmest er universell, er den mekanismen som trengs for å romme den, altfor kompleks til at den kan ha oppstått med ett slag.»²¹

24. Hva kan sies om naturlig utvalg og den første cellen som reproduserte seg selv?

²⁴ Evolusjonistene forsøker ved hjelp av sin teori å unngå den tanke at det umulige skal ha foregått «med ett slag». De har antatt en forklaring som går ut på at det har foregått en trinnvis prosess, hvorved det naturlige utvalg har utført sitt arbeid gradvis. Men hvis ikke den genetiske koden fantes, slik at reproduseringen kunne begynne, ville det ikke ha vært noe som det naturlige utvalg kunne velge ut.

Den forbløffende fotosyntesen

25. Hvilken prosess forutsetter utviklingslæren at en enkel celle fikk evnen til å sette i gang?

²⁵ Nå oppstår det en ny hindring for evolusjonsteorien. En eller annen gang må den første cellen ha funnet på noe som revolusjonerte livet på jorden — fotosyntesen. Ved denne prosessen opptar plantene karbondioksid og avgir oksygen. Vitenskapen forstår ennå ikke denne prosessen fullt ut. Ifølge biologen F. W. Went er den «en prosess som ingen ennå har klart å  gjenta i et prøverør».²² Likevel tror noen at en liten, enkel celle har satt den i gang ved en tilfeldighet.

26. Hvilken revolusjonerende forandring forårsaket denne prosessen?

²⁶ Fotosyntesen omdannet en atmosfære hvor det ikke var noe fritt oksygen, til en atmosfære hvor ett av fem molekyler er oksygen. Det førte til at dyr kunne leve og puste inn oksygen, og det kunne dannes et ozonlag, som beskytter alt liv mot ødeleggende ultrafiolett stråling. Kan bare tilfeldigheter forklare denne imponerende rekke av begivenheter?

Står det en intelligens bak?

27. Hvordan har bevismaterialet fått enkelte evolusjonister til å reagere?

²⁷ Noen evolusjonister som blir konfrontert med de astronomisk høye tallene som viser hvor liten sannsynlighet det er for at en levende celle skal kunne oppstå ved en tilfeldighet, føler seg tvunget til å melde pass. Det gjelder for eksempel forfatterne av boken Evolution From Space (Hoyle og Wickramasinghe). De gir opp og sier: «Disse spørsmålene er for komplisert til at en kan gjøre bruk av tall.» De tilføyer: «Det finnes ingen måte . . . vi ganske enkelt kan løse problemet på ved hjelp av en større og bedre organisk suppe, noe vi for ett eller to år siden hadde håpet skulle være mulig. De tallene vi regnet ut ovenfor, er i alt vesentlig like uakseptable hvis vi regner med at hele universet var en  suppe, som når vi regner med en organisk suppe på jorden.»²³

28. a) Hva er det som sannsynligvis er grunnen til at de fleste evolusjonister ikke erkjenner nødvendigheten av en intelligens? b) Hvem kan ifølge evolusjonister som tror på behovet for en høyere intelligens, ikke være kilden til denne intelligensen?

²⁸ Forfatterne erkjenner at en intelligens på en eller annen måte må ha stått bak livets tilblivelse. Derfor sier de videre: «En slik teori er så innlysende at en kan lure på hvorfor den ikke er alment akseptert som selvinnlysende. Grunnene til det er psykologiske snarere enn vitenskapelige.»²⁴ En iakttager kan derfor trekke den slutning at en ’psykologisk’ barrière er den eneste troverdige forklaring på hvorfor de fleste evolusjonister holder fast ved at livet må ha oppstått ved en tilfeldighet, og avviser enhver tanke om en «plan eller hensikt eller ledelse»,⁠²⁵ som Dawkins uttrykte det. Også Hoyle og Wickramasinghe sier at de ikke tror at det står en personlig Skaper bak, selv om de erkjenner at en intelligens må ha vært inne i bildet.²⁶ De mener altså at det må stå en intelligens bak, men at det er uakseptabelt at det skulle være en Skaper. Synes du ikke det virker selvmotsigende?

Er det vitenskapelig?

29. Hva går den vitenskapelige metode ut på?

²⁹ Hvis det skal godtas som en vitenskapelig kjensgjerning at livet har oppstått spontant, bør det fastslås ved den vitenskapelige metode. Den er blitt beskrevet slik: Iaktta hva som skjer; oppstill på bakgrunn av disse iakttagelsene en teori om hva som kan være riktig; test teorien ved ytterligere iakttagelser og ved forsøk; legg merke til om de forutsigelsene som baseres på denne teorien, blir oppfylt.

30. Hvorfor har en ikke ved hjelp av den vitenskapelige metode kunnet bevise teorien om at livet har oppstått spontant?

³⁰ Sett at vi forsøkte å anvende den vitenskapelige metode i denne forbindelse: Det har ikke vært mulig å iaktta at liv oppstod spontant. Det finnes ingen beviser for at det skjer nå, og det var selvsagt ingen mennesker til stede den gang evolusjonistene sier at det fant sted. Ingen teori om dette er blitt bekreftet av iakttagelser. Ingen har kunnet gjøre det etter ved forsøk i laboratoriet.  Forutsigelser som har vært basert på denne teorien, har ikke gått i oppfyllelse. Når det er så åpenbart at den vitenskapelige metode ikke anvendes, er det da virkelig vitenskapelig å hevde at evolusjonsteorien er bevist?

31. Hvilke motstridende oppfatninger har en vitenskapsmann?

³¹ På den annen side finnes det rikelig med beviser som støtter den konklusjonen at liv umulig kan oppstå av livløst stoff. Professor Wald ved Harvard universitet innrømmer: «En behøver bare å tenke på omfanget av dette, for å erkjenne at en levende organisme umulig kan ha blitt til ved generatio aequivoca.» Men hva tror egentlig denne talsmannen for utviklingslæren? Han svarer: «Men vi er jo her — som følge av, tror jeg, generatio aequivoca.»²⁷ Synes du det høres ut som objektiv vitenskap?

32. Hvordan innrømmer til og med evolusjonister at en slik måte å resonnere på er uvitenskapelig?

³² Den britiske biologen Joseph Henry Woodger betegner en slik måte å resonnere på som «ren og skjær dogmatisme — å påstå at det du ønsker å tro, i virkeligheten har skjedd».²⁸ Hvordan har vitenskapsmenn i sitt eget sinn godtatt dette åpenbare brudd på den vitenskapelige metode? Den kjente evolusjonisten Loren Eiseley innrømmet: «Etter å ha irettesatt teologene fordi de hadde satt sin lit til myter og mirakler, oppdaget vitenskapsmennene at de selv befant seg i den lite misunnelsesverdige stilling å måtte framsette sin egen mytologi, nemlig den antagelse at det som en etter lang tids anstrengelser ikke har kunnet bevise finner sted i dag, virkelig hadde funnet sted i en fjern fortid.»²⁹

33. Hvilken konklusjon må vi altså trekke angående spørsmålet om hvorvidt livet har oppstått av seg selv, og anvendelsen av den vitenskapelige metode?

³³ På grunnlag av bevisene er det tydelig at teorien om livets spontane tilblivelse snarere hører hjemme i fantasiens verden enn i virkelighetens verden. Mange av dem som støtter denne teorien, har åpenbart forlatt den vitenskapelige metode i slike saker for å kunne tro det de ønsker å tro. Selv om sannsynligheten for at livet skulle oppstå ved en tilfeldighet, er uhyre liten, er  vi vitne til en urokkelig dogmatisme, og ikke den forbeholdenhet som den vitenskapelige metode vanligvis tilskynder til.

Ikke alle vitenskapsmenn godtar teorien

34. a) Hvilken holdning har en fysiker? b) Hvordan beskriver han utviklingslæren, og hva sier han om mange vitenskapsmenn?

³⁴ Men ikke alle vitenskapsmenn har utelukket alternativet. Fysikeren H. S. Lipson er klar over hvor mange argumenter som taler imot den oppfatning at livet skulle ha oppstått spontant. Han sa: «Den eneste akseptable forklaringen er en skapelse. Jeg vet at dette  er bannlyst for fysikerne, og det er det virkelig også for meg, men vi må ikke forkaste en teori som vi ikke liker, hvis kjensgjerninger som er blitt brakt for dagen ved forsøk, støtter den.» Han sa videre at etter utgivelsen av Darwins bok Arternes oprindelse «ble utviklingslæren på en måte en vitenskapelig religion; praktisk talt alle vitenskapsmenn har godtatt den, og mange er villige til å ’tilpasse’ sine iakttagelser for å få dem til å passe med den».³⁰ En sørgelig, men sann bemerkning.

35. a) Hvilken oppfatning har en professor funnet det smertefullt å kvitte seg med? b) Hvor stor mener han sannsynligheten er for at livet skulle kunne utvikle seg ved en tilfeldighet?

³⁵ Chandra Wickramasinghe, som er professor ved University College i Cardiff, sa: «Helt fra jeg fikk min første opplæring som vitenskapsmann, ble jeg kraftig hjernevasket til å tro at vitenskapen ikke er forenelig med noen form for direkte skapelse. Denne oppfatningen har vi måttet skille oss av med under store smerter. Jeg liker ikke situasjonen, den sinnstilstand som jeg nå befinner meg i. Men det finnes ikke noen annen logisk forklaring. . . . Å tenke seg at livet skulle ha oppstått ved en tilfeldighet av kjemiske stoffer på jorden, er som å lete etter et bestemt sandkorn på alle sandstrendene på alle planetene i universet — og finne det.» Det er med andre ord ikke mulig å tenke seg at livet kan ha oppstått ved en tilfeldighet. Derfor trekker Wickramasinghe denne konklusjonen: «Det finnes ingen annen måte vi kan forstå den nøyaktige ordningen av livets kjemiske stoffer på, enn å henvise til en kosmisk skapelse.»³¹

36. Hvilken bemerkning kommer Robert Jastrow med?

³⁶ Som astronomen Robert Jastrow sa: «Vitenskapsmennene har ikke noe bevis for at livet ikke er blitt til som følge av en skapelsesakt.»³²

37. Hvilket spørsmål oppstår nå, og hvordan blir dette spørsmålet besvart?

³⁷ Men selv om vi antok at den første levende celle på en eller annen måte oppstod av seg selv, må vi spørre: Finnes det noen beviser for at den utviklet seg til alle de skapninger som har levd på jorden? Fossilene besvarer dette spørsmålet, og det neste kapitlet tar for seg hva fossilene forteller.

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 44]

«DNA er en forutsetning for at proteiner skal bli dannet. Men DNA kan ikke dannes uten at det på forhånd finnes proteiner»

[Uthevet tekst på side 45]

«Opprinnelsen til den genetiske koden utgjør et enormt egg-eller-høne-problem som for tiden er høyst omstridt»

[Uthevet tekst på side 46]

Den genetiske koden: «det absolutt vanskeligste problem som knytter seg til spørsmålet om livets opprinnelse»

[Uthevet tekst på side 47]

I fotosyntesen bruker plantene sollys, karbondioksid, vann og mineraler til å produsere oksygen og næringsstoffer. Kan en enkel celle ha funnet opp alt dette?

[Uthevet tekst på side 50]

Enkelte vitenskapsmenn sier i virkeligheten: ’Det må stå en intelligens bak, men det er uakseptabelt å tro at det skulle være en Skaper’

[Uthevet tekst på side 53]

En vitenskapsmann innrømmet: «Den eneste akseptable forklaringen er en skapelse»

[Uthevet tekst på side 53]

Jastrow: «Vitenskapsmennene har ikke noe bevis for at livet ikke er blitt til som følge av en skapelsesakt»

 [Ramme/bilde på sidene 48 og 49]

Den utrolige cellen

En levende celle er uhyre komplisert. Biologen Francis Crick forsøker på en enkel måte å beskrive hvordan den fungerer. Men til slutt blir han klar over at han ikke kan gå inn på alle dens kompliserte funksjoner, «for den er så komplisert at leseren ikke bør gjøre noe forsøk på å gi seg i kast med alle detaljene».^a

Hvis de instruksjonene som finnes i cellens DNA, «ble skrevet ned, ville de fylle 1000 bøker på 600 sider», forteller bladet National Geographic. «Hver celle er en hel verden som består av så mange som 200 billioner små atomgrupper som kalles molekyler. . . . Hvis våre 46 ’kromosomtråder’ ble knyttet sammen, ville det bli en ’tråd’ på over 1,8 meter. Likevel er den kjernen hvor de befinner seg, bare omkring 0,01 millimeter i diameter.»^b

Bladet Newsweek bruker en illustrasjon for å gi oss en idé om cellens funksjoner: «Hver av disse 100 billioner celler fungerer som en by med murer. Kraftverk produserer cellens energi. Fabrikker produserer proteiner, som er viktige kjemiske handelsvarer. Et komplisert transportsystem leder bestemte kjemiske stoffer fra ett punkt til et annet inne i cellen og ut og inn av den. Vaktposter ved barrikadene kontrollerer eksport- og importmarkedene og overvåker verden utenfor for om mulig å oppdage faresignaler. Disiplinerte biologiske hærer står klar til å slåss mot inntrengere. En sentral genetisk regjering opprettholder ro og orden.»^c

Da den moderne evolusjonsteori først ble lansert, hadde ikke vitenskapen noen anelse om hvor utrolig komplisert en levende celle er. På den motstående siden ser du noen få av delene i en typisk celle — alt pakket inn i et legeme med en diameter på bare 0,025 millimeter.

 CELLEMEMBRAN

Den hinnen som kontrollerer det som går inn i cellen, og det som går ut av den

RIBOSOMER

Partikler hvor aminosyrer blir knyttet sammen til proteiner

KJERNE

Avgrenset ved en dobbeltmembran. Kjernen er det kontrollsenter som styrer cellens funksjoner

KROMOSOMER

De inneholder DNA, som er cellens genetiske arbeidstegning

KJERNELEGEME (NUKLEOLE)

Der hvor ribosomene samles

ENDOPLASMATISK RETIKULUM

Membranflak som lagrer eller transporterer de proteinene som blir produsert av de ribosomene som er knyttet til dem (noen ribosomer flyter fritt omkring i cellen)

MITOKONDRIER

Produksjonssentrer for ATP, de molekylene som forsyner cellen med energi

GOLGILEGEME

En gruppe flate hulrom dannet av membraner. Golgilegemet pakker og distribuerer proteiner som cellen lager

SENTRIOLER

De ligger nær kjernen og er av betydning for reproduseringen av celler

[Bilde]

Er dine 100 000 000 000 000 celler blitt til ved en tilfeldighet?

[Ramme på side 52]

Evolusjonister før og nå uttaler seg om livets opprinnelse

«Den hypotese at livet har utviklet seg fra uorganisk stoff, er den dag i dag fortsatt en trossak.» — Matematikeren J. W. N. Sullivan⁠^d

«Det er like stor sannsynlighet for at livet har oppstått ved et tilfelle, som at det skal kunne skapes et stort leksikon ved en eksplosjon i et trykkeri.» — Biologen Edwin Conklin⁠^e

«En behøver bare å tenke på omfanget av dette for å erkjenne at en levende organisme umulig kan ha blitt til ved generatio aequivoca.» — Biokjemikeren George Wald⁠^f

«Et ærlig menneske som er i besittelse av all den nåværende tilgjengelige viten, kan ikke annet enn å si at i en viss forstand ser livets opprinnelse ut til å være nærmest et mirakel.» — Biologen Francis Crick⁠^g

«Hvis en ikke har fordommer, enten som følge av sosiale trosoppfatninger eller av at en vitenskapelig utdannelse har overbevist en om at livet oppstod [spontant] på jorden, slår dette enkle regnestykket [den matematiske sjansen for at det vil skje] fullstendig bena vekk under denne oppfatningen.» — Astronomene Fred Hoyle og Chandra Wickramasinghe⁠^h

[Illustrasjon/bilder på side 47]

Mennesker og dyr puster inn oksygen og avgir karbondioksid. Plantene opptar karbondioksid og avgir oksygen

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

Lys

Karbondioksid

Vanndamp

Oksygen

[Bilde på side 40]

Ikke noe høybygg kan bli stående uten fundament. «Evolusjonsteorien mangler et skikkelig fundament,» sier to vitenskapsmenn

[Bilde på side 42]

Alle er røde, alle er av riktig varietet, alle er på sitt tidligere utpekte sted — ved en tilfeldighet?

[Bilde på side 43]

Det finnes bare venstredreiende aminosyrer i levende organismer: «Vi vil kanskje aldri bli i stand til å forklare det»

[Bilder på side 45]

Hva kom først?