Kapittel 6

Kan utviklingslæren bygge bro over de store kløftene?

1. Hva blir konstatert angående overgangsformer?

FOSSILENE gir oss håndgripelige vitnesbyrd om den store mengde forskjellige livsformer som fantes lenge før menneskene ble til. Men de har ikke gitt den forventede støtte til evolusjonistenes syn på hvordan livet begynte, eller på hvordan nye slag deretter ble til. Francis Hitching sier om mangelen på fossile overgangsformer som kan bygge bro over de biologiske kløftene: «Det underlige er at vi kan se en klar konsekvens i det manglende fossilmaterialet: fossilene mangler på alle de viktigste stedene.»¹

2. Hvordan bekrefter fossilene av fisk dette?

² De viktige stedene han sikter til, er kløftene mellom hovedgruppene innen dyrelivet. En mener for eksempel at fiskene har utviklet seg fra virvelløse dyr. Hitching sier: «Fisk dukker plutselig opp i de fossilførende lag, tilsynelatende ingensteds fra: gåtefullt, plutselig, fullt ferdige.»² Zoologen N. J. Berrill sier dette om sin egen forklaring på hvordan fiskene er blitt til ved utvikling: «På en måte er denne fremstillingen science fiction.»³

3. Hva sier evolusjonsteorien om hovedgruppene blant dyrene?

³ Evolusjonsteorien forutsetter at fisk ble til amfibier, og at noen amfibier ble til krypdyr. Fra krypdyrene kom både pattedyr og fugler, og med tiden ble noen pattedyr til mennesker. Forrige kapittel viste at fossilenes vitnesbyrd ikke støtter disse påstandene. Dette kapitlet vil i første rekke dreie seg om hvor store de påståtte overgangene må ha vært. Mens du leser, bør du tenke over hvor sannsynlig det er at slike forandringer har inntruffet spontant ved tilfeldigheter.

 Kløften mellom fisk og amfibium

4, 5. Hva er noen av de største forskjellene mellom fisker og amfibier?

⁴ Det var ryggsøylen som skilte fisken ut fra de virvelløse dyr. Denne ryggsøylen ville måtte gjennomgå store forandringer hvis fisk skulle bli til amfibium, det vil si en skapning som kan leve både i vann og på land. Det måtte dannes et bekken i tillegg, men en fossil fisk som viser hvordan amfibienes bekken utviklet seg, er ikke kjent. Hos noen amfibier, for eksempel frosker og padder, ville hele virvelsøylen ha måttet gjennomgå en så stor forandring at den ikke var gjenkjennelig. Hodeskallens knokler er også annerledes. Utviklingslæren forutsetter dessuten at fiskenes finner under amfibienes tilblivelse ble til lemmer med ledd og tær, og at det skjedde store forandringer i muskler og nerver. Gjellene må ha forandret seg til lunger. Hos fiskene pumpes blodet av et hjerte med to kamre, men hos amfibiene av et hjerte med tre kamre.

⁵ Hvis det skulle bygges bro mellom fisk og amfibium, ville høresansen måtte gjennomgå en radikal forandring. Vanligvis mottar fisk lyd gjennom kroppen, men de fleste padder og frosker har trommehinner. Tungen ville også måtte forandre seg. Ingen fisker har en tunge som kan strekkes ut, men slike amfibier som padder har det. Amfibiene har også evnen til å blunke, siden de har en membran som kan trekkes ned foran øyeeplene, så den holder dem rene.

6. Hvilke skapninger ble betraktet som mellomledd mellom fisker og amfibier, og hvorfor blir de ikke det lenger?

⁶ Det er blitt gjort iherdige anstrengelser for å knytte amfibiene til en eller annen stamfar blant fiskene, men uten å lykkes. Lungefisken var lenge favorittkandidat, siden den i tillegg til gjeller har en svømmeblære som den kan bruke til å puste med når den midlertidig ikke er i vann. Boken The Fishes sier: «Det er fristende å tro at de kan ha en direkte forbindelse med amfibiene, som førte fram til virveldyrene, som lever på land. Men det har de ikke; de er en fullstendig atskilt gruppe.»⁴ David Attenborough avskriver både  lungefisken og kvastfinnefisken fordi «begge har en hodeskalle som er helt forskjellig fra skallen hos de eldste fossile amfibier. Den ene typen kan ikke avledes fra den andre».⁵

Kløften mellom amfibium og krypdyr

7. Hva er noe av det som er vanskeligst å forklare ved overgangen fra amfibium til krypdyr?

⁷ Når en forsøker å bygge bro over kløften mellom amfibium og krypdyr, oppstår andre alvorlige problemer. Et svært vanskelig problem er opprinnelsen til egg med skall. Skapningene før krypdyrene la sine bløte, geléaktige egg i vann, og det fant sted en ytre befruktning. Krypdyrene holder til på land og legger eggene sine på land, men det fosteret som holder på å utvikle seg, må fortsatt være i et vått miljø. Her var det egg med skall som var løsningen. Men dette krevde også at det foregikk en stor forandring i befruktningsprosessen: Det gjorde det påkrevd med indre befruktning, før egget blir omgitt av et skall. Dette krevde nye kjønnsorganer, nye paringsmetoder og nye instinkter. Alt dette viser at det er en enorm kløft mellom amfibium og krypdyr.

8, 9. Hva annet trengs i forbindelse med egg med skall?

⁸ Ettersom egget var innesluttet i et skall, måtte det ha funnet sted ytterligere bemerkelsesverdige forandringer  for at krypdyrfosteret skulle kunne utvikle seg og til slutt komme ut av skallet. Innenfor skallet måtte det for eksempel være forskjellige hinner og sekker, blant annet amnion. Denne inneholder den væsken som fosteret vokser i. Boken The Reptiles beskriver en annen hinne som kalles allantois: «Allantois opptar og lagrer avfall fra fosteret og tjener som en slags urinblære. Den er også forsynt med blodårer som opptar oksygen som trenger igjennom skallet, og derved ledes det til fosteret.»⁶

⁹ Utviklingslæren kan ikke gjøre rede for andre store forskjeller som er inne i bildet. Fosteret i fiske- og amfibieegg slipper avfallet ut i det vannet de er omgitt av, som løselig urea. Men urea inne i krypdyrenes egg med skall ville drepe fosteret. Derfor finner vi en større kjemisk forskjell i egg med skall: Avfallet, uløselig urinsyre, lagres innenfor allantoishinnen. Tenk også over dette: Eggeplommen er mat for det voksende fosteret hos krypdyrene. Den gjør det mulig for fosteret å utvikle seg fullt ut før egget klekkes. Hos amfibiene er det annerledes. De klekkes ut som larver. Krypdyrfosteret er også spesielt på den måten at det har en eggtann som hjelper det til å bryte seg ut av skallet.

10. Hvordan beklaget en evolusjonist seg?

¹⁰ Mye mer trengs for å bygge bro over kløften mellom amfibium og krypdyr, men disse eksemplene viser bare at tilfeldigheter ikke kan forklare de mange kompliserte forandringene som kreves for å bygge bro over denne store kløften. Det er ikke noe rart at evolusjonisten Archie Carr beklaget seg på denne måten: «Et av de skuffende trekk ved fossilenes vitnesbyrd om virveldyrenes historie er at de forteller så lite om krypdyrenes utvikling i løpet av den første tiden, da egg med skall ble utviklet.»⁷

Kløften mellom krypdyrene og fuglene

11, 12. Hva er en vesentlig forskjell mellom krypdyr og fugler? Hvordan forsøker noen å løse denne gåten?

¹¹ Krypdyrene er kaldblodige dyr, noe som betyr at deres indre temperatur stiger eller synker i samsvar med omgivelsestemperaturen. Fuglene er på den annen  side varmblodige; kroppen deres holder en relativt konstant indre temperatur uavhengig av omgivelsenes temperatur. For å forklare gåten om hvordan varmblodige fugler utviklet seg fra kaldblodige krypdyr, sier nå enkelte evolusjonister at noen av dinosauriene (som var krypdyr) var varmblodige. Men den alminnelige oppfatning er fortsatt den som Robert Jastrow gir uttrykk for: «Dinosauriene var i likhet med alle krypdyr kaldblodige dyr.»⁸

¹² Den franske evolusjonisten Lecomte du Noüy sa angående den oppfatningen at varmblodige fugler kom fra kaldblodige krypdyr: «Den står i dag som en av utviklingshistoriens største gåter.»⁹ Han innrømmet også at fuglene har «alle de utilfredsstillende kjennetegn som tyder på absolutt skapelse»¹⁰ — utilfredsstillende, det vil si for utviklingsteorien.

13. Hva gjør fuglene for å klekke ut eggene?

¹³ Selv om det er riktig at både krypdyr og fugler legger egg, er det bare fuglene som må ruge ut eggene sine. De er utrustet med tanke på det. Mange fugler har én eller flere rugeflekker på brystet. Det er fjærfrie hudpartier hvor det er mange blodårer som kan avgi varme til eggene. Enkelte fugler har ingen rugeflekk, men de plukker av seg fjærene på brystet. Og hvis fuglene skal ha utviklet evnen til å ruge ut eggene, vil det bety at de må ha utviklet nye instinkter — instinkter for bygging av reir, for ruging av eggene og for mating av ungene — en svært uselvisk, uegennyttig og hensynsfull atferd som krever dyktighet og hardt arbeid, og som gjør at fuglene bevisst utsetter seg for fare. Alt dette vitner om den enorme kløften mellom krypdyr og fugler. Men dette er ikke alt.

14. Hvilke innviklede trekk ved fjærenes utforming gjør det utrolig at de kan ha utviklet seg fra krypdyrenes skjell?

¹⁴ Fjær er noe som bare fugler har. Angivelig skal krypdyrenes skjell bare ved tilfeldigheter ha blitt til disse tekniske mesterverk. På hvert fjærskaft sitter det to rekker av stråler. Hver stråle har mange bistråler, og hver bistråle har hundrevis av haker. Etter en undersøkelse av en duefjær i mikroskop viste det seg  at den hadde «flere hundre tusen stråler og millioner av bistråler og haker».¹¹ Disse hakene holder alle delene av en fjær sammen, slik at den får en glatt flate eller fane. Ikke noe overgår en fjær som bæreflate i luften, og få materialer kan måle seg med den hva isoleringsevne angår. En fugl på størrelse med en svane har om lag 25 000 fjær.

15. Hvordan pleier fuglene fjærene sine?

¹⁵ Hvis strålene på disse fjærene blir skilt fra hverandre, grer fuglen dem med nebbet. Fuglen trykker nebbet sammen mens den lar strålene passere gjennom det, og hakene på bistrålene hekter seg sammen som tennene på en glidelås. De fleste fugler har en oljekjertel ved halen, og derfra tar de olje for å pleie hver fjær. Enkelte fugler har ikke denne halekjertelen, men  i stedet har de spesielle fjær som trevles opp i tuppen så det dannes et fint, talkumlignende støv som de kan pleie fjærene med. Og fjærene fornyes vanligvis ved myting eller felling en gang i året.

16. Hva sa en evolusjonist om fjærenes opprinnelse?

¹⁶ Etter at en har fått vite alt dette om fjær, er det nokså overraskende å lese dette forsøket på å forklare hvordan de har utviklet seg: «Hvordan utviklet dette tekniske vidunder seg? Det skal ikke store fantasien til for å forestille seg at en fjær er et modifisert skjell, i bunn og grunn et slikt skjell om krypdyrene har — et ganske langt, løst festet skjell som ble trevlet opp i kanten og spilt ut inntil det utviklet seg og fikk den høyst komplekse konstruksjon det har i dag.»¹² Men synes du at en slik forklaring er vitenskapelig? Eller høres den mer ut som science fiction?

17. Hvordan skiller fuglenes knokler seg ut fra krypdyrenes knokler?

¹⁷ Tenk også over hvordan fuglene er konstruert med tanke på å fly. Fuglenes knokler er tynne og hule i motsetning til krypdyrenes knokler, som er massive. Likevel må fuglenes knokler være sterke, for at de skal kunne holde under flukt. Derfor er det en slags avstivere inni fuglenes knokler, i likhet med de avstiverne som er inni flyvinger. Den måten knoklene er konstruert på, tjener en annen hensikt: Den spiller en viktig rolle for deres åndedrettssystem — også noe som er helt spesielt for fuglene.

18. Hvilket system hjelper fuglene til å holde seg avkjølt under en lang flukt?

¹⁸ Muskuløse vinger som slår i mange timer eller i flere dager, utvikler mye varme. Men selv om fuglene ikke har svettekjertler med tanke på avkjøling, løser de problemet — de har en luftavkjølt «motor». Et system av luftsekker forgrener seg over nesten alle de viktige kroppsdelene, også inni de hule knoklene, og kroppsvarmen avgis ved hjelp av denne indre luftsirkulasjonen. Og på grunn av disse luftsekkene opptar fuglene oksygen fra luften mye mer effektivt enn noe annet virveldyr. Hvordan gjør de dette?

19. Hva setter fuglene i stand til å puste i tynn luft?

 ¹⁹ Hos krypdyr og pattedyr fylles lungene med luft og tømmes for luft igjen i likhet med belger. Men hos fuglene går det en konstant strøm av ubrukt luft gjennom lungene, både når de puster inn, og når de puster ut. Enkelt uttrykt virker dette systemet slik: Når fuglen puster inn, går luften til bestemte luftsekker; disse tjener som belger som driver luften inn i lungene. Fra lungene går luften inn i andre luftsekker, og deretter driver de den ut. Dette betyr at en strøm av ubrukt luft går kontinuerlig gjennom lungene i én retning, omtrent som vann som strømmer gjennom en svamp. Blodet i hårrørsårene i lungene strømmer i  motsatt retning. Det er dette at luften og blodet strømmer i hver sin retning, som gjør fuglenes åndedrettssystem spesielt. På grunn av det kan fuglene puste i den tynne luften når de for eksempel flyr i over 6000 meters høyde mange dager i strekk mens de trekker flere tusen kilometer.

20. Hvilke andre trekk utvider kløften mellom fugl og krypdyr?

²⁰ Det er andre ting som gjør kløften mellom fugl og krypdyr større. Synet er en av dem. Ørnene har for eksempel øyne som kan sammenlignes med teleskoper, og sangerne har øyne som virker som forstørrelsesglass. Fuglene har flere sanseceller i øynene enn noen andre livsformer. Fuglenes føtter er også annerledes. Når de vagler seg, låser noen sener automatisk tærne rundt grenen. Og de har bare fire tær i stedet for krypdyrenes fem. Dessuten har de ingen stemmebånd, men de har organet syrinx, som frembringer slike melodiøse sanger som dem nattergalene og spottefuglene synger. Tenk også over at krypdyrene har et hjerte med tre kamre; et fuglehjerte har fire kamre. Nebbet er også noe som skiller fuglene ut fra krypdyrene: nebb som tjener som nøtteknekkere, nebb som filtrerer mat fra gjørmete vann, nebb som hogger ut hull i trær, nebb med kryssende spisser som åpner furukongler. Det ser ut til å være en uendelig variasjon. Og likevel hevdes det at det høyst spesialiserte nebbet har utviklet seg ved tilfeldigheter fra krypdyrenes snute! Synes du at en slik forklaring er troverdig?

21. Hva er det som viser at Archaeopteryx ikke var et mellomledd mellom krypdyr og fugl?

²¹ En gang trodde evolusjonistene at Archaeopteryx, som betyr «gammel vinge» eller «gammel fugl», var et mellomledd mellom krypdyr og fugler. Men nå er det mange som ikke tror det. Fossile rester av den viser at den hadde fullstendige fjær som satt på aerodynamisk riktig utformede vinger som kunne brukes til å fly med. Knoklene i vingene og bena var tynne og hule. De trekk ved den som er blitt framholdt som krypdyrlignende trekk, er også blitt funnet hos fugler i dag.  Og den skriver seg ikke fra en tid før fuglene ble til, for det er blitt funnet fossiler av andre fugler i berglag fra den samme perioden som Archaeopteryx er fra.¹³

Kløften mellom krypdyrene og pattedyrene

22. Hvilken forskjell mellom krypdyr og pattedyr fremgår av navnet «pattedyr»?

²² Vesentlige forskjeller mellom krypdyrene og pattedyrene viser at det er en kløft mellom dem. Selve betegnelsen «pattedyr» peker på en viktig ulikhet: De er dyr som en tid etter fødselen patter moren. Theodosius Dobzhansky antydet at pattedyrenes melkekjertler «kan være modifiserte svettekjertler».¹⁴ Men krypdyrene har ikke svettekjertler. Dessuten avgir svettekjertler avfallsprodukter, ikke mat. Og i motsetning til krypdyrenes unger har pattedyrenes unger både det instinkt og de muskler de trenger for å suge melk av moren.

23, 24. Hvilke andre trekk har pattedyrene som krypdyrene ikke har?

²³ Det er også andre trekk ved pattedyrene som vi ikke finner hos krypdyrene. En pattedyrmor har en svært komplisert livmor for at hennes ufødte unger skal kunne få næring og utvikle seg. Dette er noe krypdyrene ikke har. Krypdyrene har ikke noe mellomgulv, men pattedyrene har et mellomgulv som utgjør en skillevegg mellom brysthulen og bukhulen. Det cortiske organ i pattedyrenes ører finnes ikke i krypdyrenes ører. Dette knøttlille, komplekse organet har 20 000 staver og 30 000 nerveender. Pattedyrene har en konstant kroppstemperatur, mens krypdyrene ikke har det.

²⁴ Pattedyrene har dessuten tre knokler i øret, mens krypdyrene bare har én. Hvor kommer de to «ekstra» fra? Evolusjonsteorien forsøker å forklare det slik: Krypdyrene har minst fire knokler i underkjeven, mens pattedyrene har bare én. Så da krypdyr ble pattedyr, skal det ha foregått en ommøblering av knokler; noen knokler fra krypdyrenes underkjeve flyttet til pattedyrenes mellomøre, slik at det ble tre knokler  der, og derved ble det bare én knokkel igjen i pattedyrenes underkjeve. Denne måten å resonnere på er imidlertid tvilsom, for det finnes overhodet ingen fossiler som støtter den. Dette er ene og alene ønsketenkning.

25. Hvilke ytterligere forskjeller er det mellom krypdyr og pattedyr?

²⁵ Her er et annet problem som har med knokler å gjøre: Krypdyrenes ben er festet på siden av kroppen, slik at buken ligger svært nær eller nede på bakken. Men hos pattedyrene er bena under kroppen, så de hever den over bakken. Dobzhansky sa om denne forskjellen: «Denne forandringen, som nok kan se liten ut, har nødvendiggjort omfattende endringer i skjelettet og i muskulaturen.» Så omtalte han en annen vesentlig forskjell mellom krypdyrene og pattedyrene: «Pattedyrene har fått komplisert bygde tenner. I stedet for krypdyrenes enkle, pluggaktige tenner, har pattedyrene et stort antall tenner som varierer i form — tenner som egner seg til å nappe, holde fast, gjennomhulle, skjære, knuse og male mat med.»¹⁵

26. Hvordan ville utviklingen ha måttet gå den motsatte veien igjen med hensyn til utskilling av avfallsstoffer?

²⁶ Til slutt enda en forskjell: Da amfibiene angivelig utviklet seg til krypdyr, forandret de avfallsstoffene som ble skilt ut, seg fra urea til urinsyre. Men da krypdyrene ble til pattedyr, gikk det andre veien. Pattedyrene gikk tilbake til amfibienes måte å gjøre det på og begynte å skille ut avfallsstoffer som urea. Utviklingen gikk faktisk bakover — noe den teoretisk ikke skal gjøre.

Den største av kløftene

27. Hva sa en evolusjonist ville være et «tragisk mistak»?

²⁷ Fysisk sett passer den generelle definisjonen av et pattedyr på menneskene. Men en evolusjonist uttalte: «Det kan ikke gjøres noe mer tragisk mistak enn å betrakte mennesket som ’bare et dyr’. Mennesket er unikt. Det skiller seg ut fra alle andre dyr i mange henseender, for eksempel når det gjelder taleevnen, tradisjoner, kultur og en svært lang periode med vekst og omsorg fra foreldrenes side.»¹⁶

28. Hvordan setter hjernen mennesket i særklasse i forhold til dyrene?

 ²⁸ Det som setter mennesket i en særstilling i forhold til alle andre skapninger på jorden, er hjernen. All den informasjon som er lagret i de om lag 100 milliarder nevroner i menneskehjernen, ville fylle omkring 20 millioner bind! Evnen til å tenke abstrakt og til å snakke skiller mennesket fullstendig ut fra et hvilket som helst dyr, og evnen til å samle opp kunnskap og bygge videre på den er en av menneskenes mest bemerkelsesverdige egenskaper. Bruken av denne kunnskapen har satt menneskene i stand til å overgå alle andre livsformer på jorden — de har til og med reist til månen og kommet tilbake. Som en vitenskapsmann sa, er menneskehjernen «annerledes og uendelig mer komplisert enn noe annet i det kjente univers».¹⁷

29. Hvilken kjensgjerning viser at kløften mellom mennesket og dyrene er den største av alle kløftene?

²⁹ Noe annet som gjør kløften mellom mennesker og dyr til den største kløften, er menneskenes moralske og åndelige verdier, som skriver seg fra slike egenskaper som kjærlighet, rettferdighet, visdom, makt og barmhjertighet. Det er dette det siktes til i 1. Mosebok der hvor det står at «Gud skapte mennesket i sitt bilde». Det er kløften mellom mennesket og dyrene som er den største av alle kløftene. — 1. Mosebok 1: 27.

30. Hva sier egentlig fossilenes vitnesbyrd?

³⁰ Vi har altså sett at det er enorme ulikheter mellom hovedgruppene av livsformer. Mange strukturer, innebygde instinkter og egenskaper skiller dem fra hverandre. Er det rimelig å tro at de har oppstått som følge av en rekke slumpetreff? Som vi har sett, støtter ikke fossilmaterialet et slikt syn. Vi finner ingen fossiler som bygger bro over kløftene. Som Hoyle og Wickramasinghe sier: «Overgangsformer mangler i fossilmaterialet. Nå forstår vi hvorfor: I bunn og grunn fordi det ikke har vært noen overgangsformer.»¹⁸ For dem som har ører som hører, sier fossilenes vitnesbyrd: «Direkte skapelse.»

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 72]

Ingen fossile fisker viser hvordan amfibienes bekken utviklet seg

[Uthevet tekst på side 81]

«Det kan ikke gjøres noe mer tragisk mistak enn å betrakte mennesket som ’bare et dyr’»

[Ramme/bilder på side 73]

Det er ingen mellomledd mellom livsformenes hovedgrupper. En vitenskapsmann sa: «Fossilene mangler på alle de viktigste stedene»

[Bilder]

De formerer seg «hvert etter sitt slag»

Fisk

Amfibium

Krypdyr

Fugl

Pattedyr

Menneske

[Ramme/bilder på side 76]

Evolusjonistene sier: «Det skal ikke store fantasien til for å forestille seg at en fjær er et modifisert [krypdyr]skjell.» Kjensgjerningene viser noe annet

[Bilder]

Papegøye

Paradisfugl

Påfugl

[Illustrasjon]

Skaft

Stråler

Haker

Bistråler

[Bilde på side 71]

«Fisk dukker plutselig opp i de fossilførende lag, tilsynelatende ingensteds fra»

[Bilder på side 72]

Ryggraden hos fisker og hos frosker er svært forskjellige

[Bilde på side 75]

Fuglene har «alle de utilfredsstillende kjennetegn som tyder på absolutt skapelse»

[Bilde på side 78]

Ørnens øye virker som et teleskop, og sangerens øye virker som et forstørrelsesglass

[Bilde på side 79]

Archaeopteryx er ikke noe mellomledd mellom krypdyr og fugler

[Bilde på side 80]

Pattedyrene føder levende unger, og ungene får melk av moren

[Bilder på side 82]

«Overgangsformer mangler i fossilmaterialet . . . fordi det ikke har vært noen overgangsformer»

Fisk

Amfibium

Krypdyr

Fugl

Pattedyr

Menneske

[Illustrasjon/bilder på side 74]

Amfibienes egg har ikke skall, men et geléaktig hylster

Krypdyrenes egg har et beskyttende skall

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

Snittegning av egg med skall

allantois

foster

skall

eggehvite

amnion

korion

eggeplomme

luftkammer

skallhinne