Kapittel 11

Livsformene vitner om en Skaper

1, 2. a) Hvilken slutning trekker vitenskapsmennene når de finner en pilespiss i jorden? b) Men hva mener de når det gjelder livsformene?

NÅR antropologene graver i jorden og finner en trekantet, skarp flintstein, trekker de den slutning at den må ha blitt tilvirket av noen for å brukes som en pilespiss. De er enige om at en fornuftutstyrt skapning må ha laget den i en bestemt hensikt, og at den ikke kan være et produkt av tilfeldigheter.

² Men når det gjelder livsformene, vil vitenskapsmennene ofte ikke godta et slikt logisk resonnement. Da mener de at det ikke må stå en intelligens bak. Den enkleste encellete organisme eller bare DNA i dens genetiske kode er imidlertid langt mer komplisert enn en tilvirket flintstein. Likevel hevder evolusjonistene at det ikke står noen bak den, men at den er et produkt av en lang rekke tilfeldigheter.

3. Hva innrømmet Darwin, og hvordan prøvde han å forklare dette?

³ Darwin var imidlertid klar over at en eller annen kraft måtte stå bak, og han forklarte dette med naturlig utvalg. Han sa: «Det naturlige utvalg [er] til hver dag og time . . . på ferde verden over med å prøve de ubetydeligste avarter, forkaste de dårlige, bevare og oppsamle de gode.»¹ Dette synet er imidlertid i ferd med å bli avleggs.

4. Hvordan blir synet på naturlig utvalg forandret?

⁴ Stephen Gould sier at mange av vår tids evolusjonister nå er av den oppfatning at vesentlige forandringer «kanskje ikke er underkastet naturlig utvalg og  kanskje sprer seg gjennom populasjonene helt vilkårlig».² Gordon Taylor er inne på det samme: «Naturlig utvalg forklarer en liten del av det som skjer; det meste har vi ikke fått noen forklaring på.»³ Geologen David Raup sier: «Et for tiden viktig alternativ til naturlig utvalg har å gjøre med virkningene av rene tilfeldigheter.»⁴ Men kan «rene tilfeldigheter» frembringe noe? Kan de konstruere kompliserte livsformer?

5. Hva sa en zoolog om formgivning?

⁵ Zoologen Richard Lewontin sier at organismene «ser ut til å ha blitt dannet på en omhyggelig og kunstferdig måte». Han betrakter dem som «det viktigste vitnesbyrd om at det finnes en suveren Formgiver».⁵ Det kan være nyttig å se litt nærmere på dette vitnesbyrdet.

Encellete organismer

6. Er de encellete organismene egentlig enkle?

⁶ La oss begynne med de aller minste livsformene — encellete organismer. En biolog sa at encellete dyr kan «få tak i mat, fordøye den, kvitte seg med avfallsstoffene, bevege seg omkring, bygge hus, utfolde seksuell aktivitet», og at de «uten vev, uten organer, uten hjerte og uten sinn faktisk har alt det vi har».⁶

7. Hvordan og for hvilket formål lager diatomeene glass, og hvor viktige er de for livet i sjøen?

⁷ Diatomeene eller kiselalgene, som er encellete organismer, lager glass av silisium og oksygen fra sjøvannet, og av dette konstruerer de ørsmå «esker med lokk». Inni disse «eskene» er det grønne klorofyllet. En vitenskapsmann priser dem i høye toner for både deres betydning og deres skjønnhet: «Disse grønne bladene som er innkapslet i smykkeskrin, utgjør ni tiendedeler av næringsgrunnlaget for alt det som lever i sjøen.» En stor del av næringsverdien ligger i den oljen som diatomeene produserer, og som også gjør at de kan holde seg i nærheten av overflaten, hvor klorofyllet blir badet i sollyset.

8. Hva slags skall har diatomeene?

⁸ Den samme vitenskapsmannen sier at blant disse vakre skallene som ser ut som esker av glass, finnes  det en «forbløffende variasjon av former — sirkler, firkanter, skjold, trekanter, ovaler, rektangler — alltid prydet med utsøkte geometriske mønstre. Dette filigransarbeidet i klart glass er så fint at et hår fra et menneske ville måtte deles 400 ganger på langs for å få plass i spaltene».⁷

9. Hva lager radiolariene?

⁹ Radiolariene, en gruppe sjødyr, lager glass som de bruker for å bygge «glass-soler med lange, tynne, gjennomsiktige tråder som stråler ut fra en sentral krystallkule». Eller det kan være at «glassnåler blir omdannet til sekskanter og brukt til å lage enkle, geodetiske kupler av». Det er blitt sagt om en av disse mikroskopiske byggmesterne: «Én geodetisk kuppel er ikke nok for denne superarkitekten; den lager tre glasskupler inni hverandre smykket med blondelignende border.»⁸ Det finnes ikke ord som kan beskrive disse vakre formene og mønstrene — vi må se dem selv på bilder.

10, 11. a) Hva er svamper, og hva skjer med de enkelte celler når en svamp blir fullstendig oppløst? b) Hvilket spørsmål om svampenes gitter kan evolusjonistene ikke besvare, men hva vet vi?

¹⁰ Svampene består av millioner av celler, men det finnes bare noen få ulike typer. En lærebok sier: «Cellene danner ikke vev eller organer. Likevel er det en slags ’gjenkjennelse’ blant dem som holder dem sammen og organiserer dem.»⁹ Hvis en svamp presses gjennom en finmasket gasduk, slik at den deles opp i millioner av celler, vil disse etterpå kunne forenes til en ny svamp. Svampene konstruerer gitter av glass som er svært vakre. En av dem som vekker størst forundring, er venuskurven.

¹¹ En vitenskapsmann sier om den: «Venuskurven er en slik sammensatt svamp med silisiumnåler. Det er vanskelig å fatte hvordan den kan eksistere. Hvordan kan halvt uavhengige mikroskopiske celler samarbeide og skille ut millioner av glassaktige nåler og skape et slikt innviklet og vakkert gitter? Vi vet ikke.»¹⁰ Men én ting vet vi: Det er ikke sannsynlig at denne formgivningen skyldes tilfeldigheter.

 Kompaniskap

12. Hva er symbiose? Nevn noen eksempler på det.

¹² Vi har mange eksempler på at to organismer må være skapt til å leve sammen. Slike kompaniskap er eksempler på symbiose (samliv). En spesiell type fikentrærs bestøvning er avhengig av en spesiell veps, mens vepsens formering er avhengig av fikentreet. Termitter spiser ved, men trenger de protozoene som holder til i kroppen deres, for å fordøye den. Og kveg, geiter og kameler kunne ikke fordøye cellulosen i gresset uten ved hjelp av de bakteriene og protozoene som lever i dem. Et vitenskapelig tidsskrift sier: «Den delen av kumagen hvor fordøyelsen foregår, har et volum på cirka 100 liter — og det er ti milliarder mikroorganismer i hver dråpe.»¹¹ Alger og sopp inngår et nært samarbeid og blir lav. Først da kan de vokse på fjell og begynne å omdanne stein til jord.

13. Hvilket spørsmål kan vi stille på grunnlag av kompaniskapet mellom visse maur og noen akasietrær?

¹³ Maur med stikkebrodd holder til i de hule tornene til noen akasietrær. De holder insekter som eter blad, borte fra treet og skjærer opp og dreper klatreplanter som prøver å slynge seg oppover det. Til gjengjeld skiller treet ut en sukkerholdig væske som mauren liker godt, og det produserer også en liten falsk frukt som tjener som føde for mauren. Er det slik at mauren først beskyttet treet, og treet så belønnet den med frukten? Eller var det treet som laget frukt til mauren, og mauren som så takket ved å beskytte treet? Eller skjedde dette helt tilfeldig på én gang?

14. Hva benytter blomstene seg av for å tiltrekke seg insekter med tanke på bestøvning?

¹⁴ Vi har mange slike eksempler på samarbeid mellom insekter og blomster. Insektene bestøver blomstene, og blomstene forsyner insektene med pollen og nektar. Noen blomster produserer to slags pollen. Det ene befrukter frøene, mens det andre er sterilt og gir føde til insekter som besøker planten. Mange blomster har spesielle tegninger og dufter som leder insektene til nektaren. Samtidig bestøver insektene blomsten. Noen blomster har utløsermekanismer. Når insektene kommer borti utløseren, får de et smekk fra støvknapper som inneholder pollen.

15. Hvordan sørger den amerikanske pipeholurten for at det finner sted en kryssbestøvning, og hvilke spørsmål oppstår i den forbindelse?

 ¹⁵ Den amerikanske pipeholurten kan for eksempel ikke bestøve seg selv, men er avhengig av at insekter kommer med pollen fra en annen blomst. Planten har et rørformet blad som blomsten er innhyllet i, og dette bladet er belagt med voks. Insekter som føler seg tiltrukket av blomsterduften, lander på bladet og sklir ned til et kammer i bunnen. Modne arr fanger opp det pollenet som insektene hadde med seg, og bestøvningen finner sted. Men i tre dager er insektene fanget der av hår og de vokskledde sidene. Deretter blir blomstens eget pollen modent og drysser over insektene. Først da visner hårene, og den vokskledde «sklien» bøyer seg til den blir vannrett. Insektene kryper ut og flyr til en annen pipeholurt med sin nye forsyning av pollen for å bestøve den. Insektene lider ingen nød de tre dagene de må oppholde seg i kammeret, for der er det lagret nektar som de kan ta for seg av. Er alt dette blitt slik ved tilfeldigheter? Eller er det en intelligent Skaper som står bak?

16. Hvordan sørger noen orkideer for å bli bestøvet?

¹⁶ Noen typer Ophrys-orkideer har en blomst som ligner veldig på en hunnveps med øyne, antenner og vinger. Den dufter til og med som en paringsvillig hunnveps. En hannveps kommer for å befrukte den, men bestøver bare blomsten. En annen orkidé, den mellomamerikanske krukkeorkideen, har en gjærende nektar som får bien til å rave rundt. Bien sklir så ned i en liten krukke med væske, og for å komme ut derfra må den vrikke seg under en stang som dusjer den med pollen.

Naturens «fabrikker»

17. Hvordan samarbeider blad og røtter om å skaffe plantene næring?

¹⁷ Plantenes grønne blad gir føde til verden, direkte eller indirekte. Men de kan ikke fungere uten ved hjelp av små røtter. Millioner av små røtter trenger ned i jorden. Hver rotspiss er utstyrt med en beskyttende rothette som er oljet. Rothårene bak de oljete rothettene  absorberer vann og mineraler, som beveger seg opp gjennom fine rør i splintveden og ut til bladene. Bladene produserer sukker og aminosyrer, og disse næringsstoffene blir sendt omkring i hele treet og ut i røttene.

18. a) Hvordan kommer vann fra røttene opp til bladene, og hva er det som viser at dette systemet er høyst effektivt? b) Hva er transpirasjon, og hvordan bidrar den til vannets kretsløp?

¹⁸ Visse trekk ved trærnes og plantenes kretsløpssystem er så forunderlige at mange vitenskapsmenn ser på dem som nesten mirakuløse. Hvordan blir for det første vannet pumpet mellom 60 og 100 meter opp fra bakken? Det er rottrykket som setter det i gang, men i stammen er det en annen mekanisme som overtar. Vannmolekylene holdes sammen ved kohesjon. Denne kohesjonen gjør at når vann fordamper fra bladene, blir de tynne vannsøylene trukket oppover som tau — tau som når fra røttene og opp til bladene. Vannet beveger seg oppover med en hastighet på opptil 60 meter i timen. Det sies at dette systemet kunne heve vann i et tre opptil tre kilometer! Når overflødig vann fordamper fra bladene (transpirasjon), blir milliarder tonn vann resirkulert til luften for så å falle ned igjen som regn — et fullkomment system!

19. Hvilket nyttig arbeid utfører noen røtter og visse bakterier i fellesskap?

¹⁹ Men dette er ikke alt. Bladene trenger nitrater eller nitritter fra jorden for å kunne lage de viktige aminosyrene. Noe av dette kommer ned i jorden når det lyner, eller blir lagret der av visse frittlevende bakterier. Belgplanter — for eksempel erter, kløver, bønner og alfalfa — danner også nitrogenforbindelser i passende mengder. Visse bakterier kommer inn i røttene, røttene skaffer bakteriene karbohydrater, og bakteriene forandrer eller binder nitrogen fra jorden, slik at det blir til nyttige nitrater og nitritter. Hvert år blir det produsert cirka 23 kilo pr. mål.

20. a) Hva skjer ved fotosyntesen, og hvor finner den sted? b) Hvordan betrakter én biolog den? c) Hva kan de grønne plantene kalles, hvordan utmerker de seg, og hvilke spørsmål er det på sin plass å stille?

²⁰ Men det er enda mer som bør trekkes fram. De grønne bladene mottar energi fra solen, karbondioksid  fra luften og vann fra planterøttene for å lage sukker og avgi oksygen. Denne prosessen kalles fotosyntesen, og den finner sted i noen cellelegemer som kalles kloroplaster. De er så små at 400 000 av dem kan få plass på punktumet i slutten av denne setningen. Vitenskapen forstår ikke denne prosessen fullt ut. «Fotosyntesen omfatter cirka 70 atskilte kjemiske reaksjoner,» sa  en biolog. «Den er virkelig et mirakel.»¹² De grønne plantene er blitt omtalt som naturens «fabrikker». De er vakre, arbeider stille, forurenser ikke, frembringer oksygen, resirkulerer vann og skaffer mat til verden. Er de blitt til ved tilfeldigheter? Går det an å tro det?

21, 22. a) Hva har to berømte vitenskapsmenn sagt om den intelligens som åpenbarer seg i naturen? b) Hva sier Bibelen om dette?

²¹ Noen av verdens mest kjente vitenskapsmenn har kommet til at det er vanskelig å tro noe slikt. De ser vitnesbyrd om intelligens i naturen. Robert A. Millikan, som i sin tid vant nobelprisen i fysikk, trodde selv på utviklingslæren, men sa likevel på et møte i amerikanske fysikeres forening: «Det finnes en Guddom som former vår skjebne . . . En rent materialistisk filosofi står for meg som toppen av dumhet. Gjennom alle tider har tenkende mennesker alltid sett nok til at det i det minste har fylt dem med ærefrykt.» I sin tale siterte han også Albert Einsteins ord om at han «i ydmykhet [prøvde] å forstå bare en uendelig liten del av den intelligens som åpenbarer seg i naturen».¹³

²² Vi er omgitt av vitnesbyrd om at det finnes en Skaper. De uendelig varierte og forunderlig kompliserte livsformene vitner om at det må stå en overlegen intelligens bak. Det er også denne konklusjon Bibelen trekker. Den gir æren for naturens hensiktsmessighet og orden til en Skaper og sier at «hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning». — Romerne 1: 20.

23. Hvilken fornuftig konklusjon trakk salmisten?

²³ I betraktning av at vi er omgitt av uendelig mange vitnesbyrd om at det finnes en Skaper, har vi «ingen unnskyldning» for å si at det hele er blitt til ved blinde krefters spill. Vi synes følgelig at salmisten trekker en fornuftig konklusjon når han gir æren til en intelligent Skaper og sier: «[Jehova], hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt. Der er havet, så stort og vidt, med et mylder som ingen kan telle, både av små og store dyr.» — Salme 104: 24, 25.

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 151]

«Fotosyntesen omfatter cirka 70 atskilte kjemiske reaksjoner. Den er virkelig et mirakel»

 [Ramme/bilder på sidene 148 og 149]

Frøenes forunderlige former

Frøene blir modne, og så bærer det av sted

En rekke ulike, sinnrike mekanismer sender frøene av gårde. Orkidéfrøene er så lette at de svever av sted som støv. Løvetannfrøene er utstyrt med «fallskjermer». Lønnetrærnes frø har vinger og flagrer av sted som sommerfugler. Noen vannplanter utstyrer frøene sine med luftfylte flottører, slik at de holder seg flytende.

Noen planter har frøkapsler som plutselig kløver seg og slynger frøene ut. De glatte frøene til virginiatrollhassel blir først klemt og deretter skutt ut fra frukten. Springagurken benytter seg av vannkraft. Etter hvert som den vokser, blir skinnet tykkere og tykkere innover, og væskesentret blir utsatt for stadig større trykk. Når frøene er blitt modne, er trykket så stort at forbindelsen med fruktstilken brister, og frøene blir skutt ut gjennom hullet der stilken satt, omtrent som en kork som spretter av en flaske.

[Bilder]

Løvetann

Lønn

Springagurk

Frø som måler nedbøren

Noen ettårige ørkenplanter har frø som ikke vil spire før det har kommet minst en drøy centimeter nedbør. Det ser ut til at de også vet hvilken retning vannet kommer fra — hvis det kommer som regn, spirer de, men hvis det blir sugd opp nedenfra, spirer de ikke. Jorden inneholder salter som hindrer frøene i å spire. Det er bare regn som vasker ut disse saltene. Vann som blir sugd opp nedenfra, kan ikke gjøre det.

Hvis disse ettårige ørkenplantene begynte å vokse etter en lett regnskur, ville de dø. Det må regne kraftig for at jorden skal få så mye fuktighet at plantene overlever senere tørkeperioder. De venter derfor til det har skjedd. Er dette en tilfeldighet — eller har noen uttenkt det?

 En kjempe i en ørliten pakke

Et av de aller minste frøene blir til den største livsform på jorden — det kjempestore mammuttreet. Det kan bli over 100 meter høyt. Godt og vel en meter over bakken kan det ha et tverrmål på over ti meter. Et enkelt tre kan gi nok trematerialer til 50 hus med seks rom. Den 60 centimeter tykke barken inneholder garvesyre, som holder insekter borte, og barkens svampaktige, fibrøse struktur gjør den nesten like brannsikker som asbest. Røttene sprer seg utover et område på mellom 12 og 16 mål. Treet lever i over 3000 år.

Men mammuttreets frø, som drysser ned i millioner, er ikke stort større enn et knappenålshode og er omgitt av ørsmå vinger. Et lite menneske blir målløst av ærefrykt når det står ved foten av et mammuttre og ser opp. Er det fornuftig å tro at dette majestetiske kjempetreet og de ørsmå frøene er blitt til ved et slumpetreff?

[Ramme/bilder på side 150]

Musikalske virtuoser

Spottefuglen er en kjent imitator. Én spottefugl etterlignet 55 andre fuglers sang i løpet av en time. Men det er særlig spottefuglens originale og melodiøse komposisjoner som fascinerer dens tilhørere. Den kommer ikke bare med noen få, enkle toner som den ville trenge for å hevde sitt territorium. Synger den for å glede seg selv — og oss?

Gjerdesmettene i Sør-Amerika er ikke mindre forbløffende. Hanner og hunner som har slått seg sammen, synger duetter, i likhet med andre fuglepar i tropene. Sangene er helt enestående. Et oppslagsverk sier: «Hunnen og hannen synger enten de samme sangene sammen, forskjellige sanger eller forskjellige deler av den samme sangen vekselvis; de faller så godt inn at det høres ut som om hele sangen kommer fra én fugl.»^a Så vakre de musikalske dialogene mellom disse fugleparene er! Er dette bare en tilfeldighet?

[Bilder på side 142]

Noen må ha tilvirket den

Er den blitt til av seg selv?

[Bilder på side 143]

Mikroskopiske planters glass-skall har mange former

Diatomeer

[Bilder på side 144]

Radiolarier — mikroskopiske dyr med vakker design

Venuskurven

[Bilde på side 145]

Mange blomster leder insekter til den skjulte nektaren

[Bilder på side 146]

Noen blomster har vokskledde «sklier» for at de skal kunne fange insekter, slik at de kan bli bestøvet

Hvorfor ligner denne orkideen på en hunnveps?

[Bilde på side 147]

Det sies at kohesjonen mellom vannmolekylene kunne løfte vannet i et tre over tre kilometer