Vitnesbyrd fra en enestående planet
Kapittel 10
Vitnesbyrd fra en enestående planet
1, 2. Hva sier noen iakttagere om jorden?
JORDEN er i sannhet et underverk — en sjelden, vakker juvél i verdensrommet. Astronautene har fortalt at slik jorden tok seg ut fra verdensrommet med det blå havet og de hvite skyene, var den «det vakreste man kunne se i himmelrommet».1
2 Men jorden er langt mer enn en vakker planet. «Jorden er den største av alle kosmologiske gåter, som vi trass i alle våre anstrengelser ikke kan forstå,» skrev Lewis Thomas i Discover. Han tilføyde: «Vi begynner nå bare så vidt å forstå hvor merkelig og storartet den er, den vakreste planeten som beveger seg rundt solen; den er så vakker at den tar pusten fra oss, omgitt som den er av sin egen blå atmosfæreboble, mens den frigjør og opptar sitt eget oksygen, binder luftens nitrogen i jordsmonnet, frembringer sitt eget vær.»2
3. Hva sier boken Jorden, og hvorfor?
3 Noe som også er interessant, er dette: Jorden er den eneste planeten i vårt solsystem hvor vitenskapen har funnet liv. Og for noen forunderlige og mangfoldige livsformer som finnes på jorden — mikroskopiske organismer, insekter, planter, fisker, fugler, dyr og mennesker! Jorden er dessuten et enormt forrådshus som rommer alt det som må til for å opprettholde alle disse livsformene. Ja, som boken Jorden uttrykte det: Vi må se på «jorden som universets store under, som en egen verden».3
4. Hvilken illustrasjon kan vi bruke for å vise hvor enestående jorden er, og hvilken slutning må vi trekke?
4 La oss bruke en illustrasjon for å vise hvor enestående jorden er. Tenk deg at du befinner deg i en øde ørken. Det finnes ikke noe som helst liv der. Plutselig kommer du til et pent hus. Huset har klimaanlegg, sentralfyring, sanitæranlegg og elektrisk strøm. Det er fullt av mat i kjøleskapet og i spiskamrene. Det er brensel og andre forsyninger i kjelleren. Sett at du så spurte noen om hvor alt dette hadde kommet fra midt ute i ørkenen. Hva ville du tenke hvis vedkommende svarte: «Det dukket bare opp helt av seg selv»? Ville du tro det? Eller ville du ta det for gitt at noen hadde tegnet og bygd huset?
5. Hvilken bibelsk illustrasjon passer på jorden?
5 Det finnes ikke liv på noen av de andre planetene som vitenskapen har utforsket. Men på jorden er det et yrende liv, som blir opprettholdt av svært innviklede systemer som skaffer til veie lys, luft, varme, vann og mat, alt i den rette balanse. Det er tydelig at forholdene på jorden er lagt til rette slik at livsformene skal kunne leve et behagelig liv — akkurat som i et velutstyrt hus. Og som en av bibelskribentene så logisk sier: «Et hus må jo alltid være bygd av noen; men Gud er den som har bygd alt.» Ja, det uendelig mye større og imponerende ’huset’ — jorden — vitner om at det må finnes en bemerkelsesverdig intelligent arkitekt og byggmester, Gud. — Hebreerne 3: 4.
6. Hva har noen vitenskapsmenn innrømmet?
6 Jo mer vitenskapsmennene studerer jorden og livet på den, jo mer blir de klar over at den er helt enestående. Bladet Scientific American sier: «Når vi ser ut i universet og blir klar over hvor mange fysiske og astronomiske tilfeldigheter som har gjort seg gjeldende til vårt gagn, ser det nesten ut som om universet på en eller annen måte må ha visst at vi skulle komme.»4 Og bladet Science News innrømmet: «Slike spesielle og fullstendig riktige forhold [kan neppe] ha oppstått ved en tilfeldighet.»5
Den rette avstanden fra solen
7. Hvordan får jorden akkurat den rette mengde energi i form av lys og varme fra solen?
7 Blant de mange «fullstendig riktige forhold» som er så nødvendige for livet på jorden, er den mengde lys og varme jorden mottar fra solen. Jorden får bare en liten brøkdel av solenergien. Men det er akkurat den mengden som skal til for at livet skal kunne opprettholdes. Dette skyldes at jorden befinner seg i den rette avstand fra solen — gjennomsnittlig 150 millioner kilometer. Hvis jorden hadde vært mye nærmere solen eller lenger borte fra den, ville det ha vært for varmt eller for kaldt til at det kunne eksistere liv her.
8. Hvorfor er det av så stor betydning hvilken hastighet jorden beveger seg med i sin bane rundt solen?
8 Under sitt årlige omløp om solen beveger jorden seg med en hastighet på cirka 100 000 kilometer i timen. Det er akkurat den hastigheten som må til for å motvirke tiltrekningskraften fra solen, slik at jorden fortsetter å ha den rette avstand fra den. Hvis jorden hadde beveget seg langsommere, ville den ha blitt trukket mot solen. Med tiden kunne den ha blitt like avsvidd og øde som Merkur, den planeten som er nærmest solen. Temperaturen på Merkurs dagside er over 300 grader celsius. Hvis hastigheten på den annen side hadde vært større, ville jorden ha beveget seg bort fra solen og kunne ha blitt et isøde i likhet med Pluto, den planeten som beveger seg lengst bort fra solen. Temperaturen på Pluto er omkring -185 grader celsius.
9. Hvorfor er det viktig at jorden dreier seg om sin egen akse med en bestemt hastighet?
9 Jorden foretar dessuten en fullstendig omdreining om sin egen akse i løpet av et døgn. Det gjør at vi har regelmessige perioder med lys og mørke. Men hva ville ha skjedd hvis jorden for eksempel hadde brukt et helt år på å foreta denne omdreiningen? Det ville ha ført til at den samme siden av jorden ville ha vært vendt mot solen hele året. Den siden ville sannsynligvis ha blitt en brennende ørken, mens den andre siden sannsynligvis ville ha blitt et isøde. Få, om i det hele tatt noen, livsformer ville kunne eksistere under slike ekstreme forhold.
10. Hvilken virkning har jordaksens helning på klimaet og avlingene?
10 Jordens rotasjonsakse danner en vinkel på 23 1/2 grad i forhold til solen. Hvis jordaksen ikke hadde hatt denne helningen, ville vi ikke ha hatt forskjellige årstider. De klimatiske forhold ville ha vært de samme hele tiden. Dette ville naturligvis ikke ha betydd at vi ikke kunne leve på jorden, men det ville ha gjort det mindre interessant og forårsaket drastiske forandringer i jordbruket mange steder. Hvis helningsvinkelen hadde vært mye større, ville vi ha hatt ekstremt varme somrer og ekstremt kalde vintrer. Men på grunn av denne helningen på 23 1/2 grad kan vi glede oss over de skiftende årstidene og den interessante variasjon som de byr på. Mange steder på jorden våkner planter og trær til liv om våren, og alle slags vakre blomster springer ut og står i fullt flor. Varme sommerdager fører med seg en rekke aktiviteter utendørs. En skarp, frisk luft og fargesprakende blad på busker og trær forteller at høsten er kommet. Og når snøen faller og forskjønner fjell, skog og mark, har vinteren holdt sitt inntog.
Den forunderlige atmosfæren
11. Hva er det som gjør atmosfæren så enestående?
11 Jordens atmosfære er også enestående, ja, forunderlig. Ingen annen planet i vårt solsystem har en slik atmosfære. Det har heller ikke månen. Det var derfor astronautene måtte ha en spesiell romdrakt for å overleve på månen. Men her på jorden trenger vi ingen romdrakt, for atmosfæren inneholder akkurat den rette blanding av de gassene som vi må ha for å kunne leve. Noen av disse gassene er i seg selv dødbringende. Men fordi luften inneholder disse gassene i ufarlige mengdeforhold, kan vi puste i dem uten å ta skade av det.
12. a) Hvordan viser det seg at vi har akkurat den rette mengde oksygen? b) Hvilken viktig rolle spiller nitrogenet?
12 En av disse gassene er oksygen, som utgjør 21 prosent av den luften vi puster i. Uten oksygen ville mennesker og dyr dø i løpet av noen få minutter. Men for mye oksygen ville også være farlig. Hvorfor det? Rent oksygen er skadelig hvis vi puster for lenge i det. Og jo mer oksygen som finnes, jo lettere vil forskjellige ting bli antent og brenne. Hvis det var for mye oksygen i atmosfæren, ville brennbare materialer bli svært lettantennelige. Det ville lett oppstå brann, og det ville bli svært vanskelig å få ilden under kontroll. Det er derfor ordnet så viselig at oksygenet er fortynnet med andre gasser, spesielt med nitrogen, som utgjør 78 prosent av atmosfæren. Nitrogenet har imidlertid langt flere oppgaver enn å fortynne oksygenet. Hver eneste dag er det tordenvær mange steder på jorden, og det blir dannet millioner av lyn. Når det lyner, inngår noe av nitrogenet forbindelser med oksygen. De forbindelsene som blir dannet, blir ført med regnet til jorden, og plantene nyttiggjør seg dem som gjødning.
13. Hvilken betydning har det at atmosfæren har den rette mengde karbondioksid?
13 Karbondioksid utgjør mindre enn én prosent av atmosfæren. Hvilken nytte gjør denne gassen når det er så lite av den? Uten karbondioksid ville plantene dø. Plantene opptar karbondioksid og avgir oksygen. Mennesker og dyr innånder oksygen og utånder karbondioksid. Hvis atmosfæren hadde inneholdt mer karbondioksid, ville det ha vært skadelig for mennesker og dyr. Hvis den hadde inneholdt mindre karbondioksid, ville ikke plantelivet ha klart seg. Det er et enestående og nøyaktig kretsløp som er blitt dannet til gagn for planter, dyr og mennesker, og dette kretsløpet opprettholder seg selv!
14, 15. Hvordan tjener atmosfæren som et beskyttende skjold?
14 Atmosfæren gjør mer enn dette for å opprettholde livet. Den tjener også som et beskyttende skjold. Cirka 24 kilometer over bakken er det et tynt lag av ozon, som absorberer skadelig stråling fra solen. Hvis dette ozonlaget ikke hadde vært der, kunne denne strålingen ha ødelagt alt liv på jorden. Atmosfæren beskytter også jorden mot bombardering av meteorer. De fleste meteorene kommer aldri ned til jorden, for de brenner opp på sin ferd gjennom atmosfæren. Vi ser dette som stjerneskudd. Hvis ikke dette hadde skjedd, ville millioner av meteorer falle ned overalt på jorden og forårsake skader på liv og eiendom.
15 Foruten at atmosfæren tjener som et beskyttende skjold, sørger den for at varmen ikke forsvinner fra jorden og ut i det kalde verdensrommet. Og på grunn av tyngdekraftens virkning blir også atmosfæren holdt på plass. Tyngdekraften er akkurat sterk nok til å utrette dette, men ikke så sterk at vi ikke kan bevege oss fritt.
16. Hva kan sies om himmelens skjønnhet?
16 Atmosfæren er ikke bare livsviktig. Den er også noe av det vakreste vi kan se. Himmelens stadig skiftende utseende er virkelig betagende. Ja, hele jorden er omgitt av endeløse, majestetiske og fargerike panoramaer. En gyllen glød i øst forteller at dagen gryr, mens et strålende fargeskjær av rosa, oransje, rødt og purpur på vesthimmelen forteller at dagen heller. Hvite, bomullslignende skyer bærer bud om en fin vår- eller sommerdag, og et teppe av skyer som minner om lammeull, forteller at høsten er kommet, og at vinteren er i anmarsj. En nattehimmel oversådd med funklende stjerner er et storslagent syn, og en månelys natt har sin egen skjønnhet.
17. Hva sa en skribent om himmelen, og hvem må få æren for at det er slik?
17 Ja, atmosfæren er på alle måter forunderlig. Som det stod i et amerikansk medisinsk tidsskrift: «Himmelen er i det hele tatt et underfullt mesterverk. Den fyller sin oppgave på en like ufeilbarlig måte som alt annet i naturen. Jeg tviler på at noen av oss kunne uttenke en måte å forbedre den på, bortsett fra kanskje å flytte en sky fra et sted til et annet en gang iblant.»6 Denne uttalelsen bringer tankene hen på noe en mann for tusener av år siden sa da han så på skyene. Han kalte dem «et underverk av ham som vet alt». Han siktet naturligvis til «Gud, som skapte himmelen og spente den ut». — Job 37: 16; Jesaja 42: 5.
Vann — et merkverdig stoff
18. Nevn noen av de egenskaper vannet har, som gjør det så spesielt.
18 Det finnes store mengder vann på jorden, og livet er avhengig av vannets egenskaper. Det er ikke noe stoff det finnes så mye av som vann. Blant vannets mange fordelaktige egenskaper kan vi nevne at det forekommer som gass (vanndamp), som væske (vann) og som fast stoff (is) — alt innenfor jordens temperaturområde. Tusenvis av stoffer som mennesker, dyr og planter trenger, må transporteres ved hjelp av en væske, for eksempel blod eller sevje. Vann er velegnet til en slik transport, for vann oppløser flere stoffer enn noen annen væske. Uten vann ville ernæringsprosessene opphøre, for de levende organismer må ha vann for å få oppløst de stoffene som de lever av.
19. Hvilken spesiell egenskap har frossent vann, og hvorfor er det så viktig?
19 Vannet er også spesielt ved den måten det fryser på. Når vannet i innsjøer og hav blir avkjølt, blir det tyngre og synker. Dermed blir det lettere, varmere vannet presset opp til overflaten. Men når vannet nærmer seg frysepunktet, blir prosessen snudd! Det kaldeste vannet blir nå lettere og stiger. Når det fryser til is, flyter det. Isen tjener som isolator og forhindrer at vannet under den fryser. Dermed blir de livsformene som holder til der, beskyttet. Hvis ikke vannet hadde hatt denne enestående egenskapen, ville mer og mer is synke til bunns hver vinter, og solen ville ikke klare å tine den om sommeren. Snart ville en god del av vannet i elver og innsjøer og til og med i havene ha frosset til is. Jorden ville bli et isøde, en ugjestmild planet.
20. Hvordan oppstår regnet, og hva vitner regndråpenes størrelse om?
20 Tenk også på hvordan områder som ligger langt fra elver, innsjøer og hav, får det nødvendige vann. Hvert sekund forvandler solvarmen milliarder av liter vann til damp. Denne dampen er lettere enn luft og stiger til værs og danner skyer på himmelen. Vinder og luftstrømmer setter skyene i bevegelse, og under de rette forhold faller fuktigheten ned som regn. Men regndråpene vokser bare til de har nådd en bestemt størrelse. Hva ville ha skjedd hvis dette ikke hadde vært tilfellet, men regndråpene var blitt kolossalt store? Det ville ha vært katastrofalt. Men regndråpene har som oftest den rette størrelse, og regnet sildrer ned så lett at det er sjelden at et gresstrå eller den sarteste blomst blir skadet. Må det ikke være en omsorgsfull Skaper som har uttenkt dette! — Salme 104: 1, 10—14; Forkynneren 1: 7.
«Det fruktbare land»
21, 22. Hvilken visdom åpenbarer seg i «det fruktbare land»?
21 En av bibelskribentene omtaler Gud som «den som ved sin visdom fast grunnfestet det fruktbare land». (Jeremia 10: 12, NW) Og «det fruktbare land» — selve jordsmonnet — er virkelig imponerende. Dets beskaffenhet vitner om stor visdom. Jordsmonnet har egenskaper som plantenes vekst er avhengig av. Plantene bygger opp organiske stoffer av uorganiske stoffer og vann i jorden og karbondioksid fra luften med lyset som energikilde. — Jevnfør Esekiel 34: 26, 27.
22 Jordsmonnet inneholder stoffer som mennesker og dyr må ha for å kunne leve. Men plantene må først omdanne disse stoffene til stoffer som kroppen kan oppta. Ørsmå levende organismer samarbeider med plantene. Og på bare en spiseskje med jord kan en finne millioner av dem! De er svært forskjellige, men alle arbeider for å omdanne døde blad, gress og andre avfallsstoffer til nyttige stoffer eller for å lufte og drenere jorden. Noen bakterier omdanner nitrogen til forbindelser som plantene trenger for å kunne vokse. Matjorden blir forbedret når mark og insekter stadig bringer partikler fra de dypere jordlagene opp til overflaten.
23. Hvilke muligheter har jorden til å fornye seg?
23 På grunn av misbruk og andre faktorer hender det at noe av jordsmonnet blir skadet. Men denne skaden trenger ikke å være permanent. Jorden har en enestående evne til å fornye seg. Det kan vi se på steder hvor branner eller vulkanutbrudd har lagt store områder øde. Etter en tid er det igjen et rikt planteliv der. Og når en får kontroll med forurensningen, blir til og med landområder som er øde og golde, fruktbare igjen. Jordens Skaper kommer dessuten til å løse det problemet som ligger til grunn for all misbruk av jordsmonnet, for han har lovt å «ødelegge dem som ødelegger jorden» og bevare jorden som det evige hjem han opprinnelig dannet til menneskene. — Åpenbaringen 11: 18; Jesaja 45: 18, EN.
Ingen tilfeldighet
24. Hvilke spørsmål kan vi nå med rette stille?
24 Tenk over følgende på bakgrunn av det vi nå har gjennomgått: Er det en tilfeldighet at jorden er anbrakt i nøyaktig den rette avstand fra solen, som skaffer den energi i form av lys og varme? Er det en tilfeldighet at jorden beveger seg rundt solen med nøyaktig den rette hastighet, at den roterer omkring sin egen akse én gang i døgnet, og at jordaksen har akkurat den rette helningsvinkel? Er det en tilfeldighet at jorden er utstyrt med en beskyttende atmosfære som består av akkurat den rette blanding gasser, og som alt liv er avhengig av? Er det en tilfeldighet at jorden har fått vann og jordsmonn, som gjør at det kan frembringes føde? Er det en tilfeldighet at jorden frembringer så mange deilige og fargerike frukter og grønnsaker og så mange andre fødemidler? Er det en tilfeldighet at alt er så vakkert, enten vi betrakter himmelen, fjellene, elvene og innsjøene, blomstene, plantene og trærne eller de andre livsformene?
25. Hvilken slutning har mange trukket når det gjelder jorden?
25 Mange har trukket den slutning at alt dette neppe kan være resultater av blinde krefters spill. Overalt ser de umiskjennelige vitnesbyrd om at det må finnes en intelligent Skaper som har en hensikt. De føler at det bare er rett og rimelig at de som nyter godt av alt dette, ’frykter Gud og gir ham æren’, for han er den som «skapte himmel og jord, hav og kilder». — Åpenbaringen 14: 7.
[Studiespørsmål]
[Uthevet tekst på side 129]
’Jorden er universets store under, en egen verden’
[Uthevet tekst på side 135]
Uten oksygen ville mennesker og dyr dø i løpet av noen minutter
[Uthevet tekst på side 137]
«Himmelen er . . . et underfullt mesterverk»
[Uthevet tekst på side 137]
Uten vann ville dyr og planter ikke få de næringsstoffene de trenger
[Uthevet tekst på side 141]
Jorden bærer umiskjennelig preg av direkte skapelse
[Helsides bilde på side 128]
[Bilde på side 131]
Den hastighet jorden beveger seg med i sin bane, gjør at den har akkurat den rette avstand fra solen
[Bilde på side 136]
Om natten kan himmelen ha en særegen skjønnhet
[Bilde på side 138]
Vann synker når det blir avkjølt, men stiger like før det fryser. Dette forhindrer at jorden blir et isøde
[Bilde på side 139]
Ved hjelp av lys fra solen, karbondioksid fra luften og vann og uorganiske stoffer fra jordsmonnet blir det på en bemerkelsesverdig måte produsert føde
[Bilder på side 140]
Jorden er i besittelse av en forunderlig evne til å fornye seg selv. I løpet av kort tid spirer nye vekster fram
[Bilde på side 141]
Er det blinde krefters spill som har tilveiebrakt så mye som vi kan glede oss over?
[Illustrasjon/bilde på side 130]
Hvert hus må være tegnet og bygd av noen. Hva så med jorden, som er langt mer komplisert og mye bedre utstyrt?
[Illustrasjon]
(Se den trykte publikasjonen)
NEDLØPSRØR
TAKRENNE
TEGLSTEIN
PAPPSHINGEL
TAKVINDU
45°
FASADEPUSS
BORDKLEDNING
NEDLØPSRØR
LIST
TEGLSTEIN
TEGLSTEIN
[Illustrasjon/bilder på sidene 132 og 133]
På grunn av jordaksens helning kan vi glede oss over de skiftende årstidene
Sommer
Høst
Vinter
Vår
[Illustrasjon]
(Se den trykte publikasjonen)
23 1/2° helning
[Illustrasjon/bilde på side 134]
Noen gasser ville i seg selv være dødbringende, men i atmosfæren er de blandet på en måte som gjør at de opprettholder livet
Atmosfærens sammensetning
78 % nitrogen
21 % oksygen
1 % andre gasser
[Illustrasjon]
(Se den trykte publikasjonen)
Atmosfæren beskytter jorden mot skadelig stråling og mot meteorer
