Du kan være sikker på å få lønnen
Kapittel 16
Du kan være sikker på å få lønnen
1. Hvem kan vi takke for at vi er her på jorden?
LIVET er en gave fra Gud. Ingen av oss ville ha hatt liv hvis ikke Gud som et uttrykk for sin store gavmildhet hadde skapt de to første menneskene. (Åpenbaringen 4: 11) Vi ville heller ikke ha vært til hvis ikke Gud hadde vist oss syndige mennesker langmodighet og oversett våre feil. «Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, [Jehova], hvem kan da bli stående?» skrev salmisten. — Salme 130: 3.
2. Hva avhenger vår fortsatte eksistens av, selv om livet er en gave?
2 Livet er virkelig en fri gave. Og det er Guds vilje at menneskeslekten skal bestå. (1 Timoteus 2: 3, 4) Gud ga ikke bare menneskene liv, men et liv som har en mening. Gud gir ikke evig liv til sine fiender, for de ville bare skape problemer på jorden og ødelegge for andre. For at vi skal oppnå evig liv, må vi derfor vise tro på Gud, noe som betyr at vi må være Guds venner. «Uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» — Hebreerne 11: 6.
3. Hva er den viktigste hensikten med å studere Bibelen?
3 Vår tro fører således til at vi oppnår Guds vennskap, og dette vennskap innebærer en lønn. Når du studerer Bibelen, slik som du gjør nå, søker du i virkeligheten ham — det vil si, du bestreber deg på å lære ham å kjenne, å behage ham og bli en venn av ham. Og når du lærer mer om ham, vil din tro bli sterkere, bedre grunnfestet. — 2 Peter 1: 5—8.
4. Hva kan du være forvisset om hvis du oppriktig søker Gud ved å studere hans Ord?
4 Du spør kanskje: ’Hvorfor har jeg kunnet forstå Guds hensikter når så mange av mine venner og bekjente ikke gjør det?’ Du kan virkelig være lykkelig for at du har det, for det har behaget Gud å la deg blant millioner av mennesker få kjennskap til hans hensikt. Han drar hvem han vil, til seg, men ikke på en vilkårlig måte eller uten en god grunn. Vi kan ikke se det Gud ser. Gud åpenbarer sine hemmeligheter for dem som har et spørrende sinn og et oppriktig ønske om å lære ham å kjenne, slik som Jesus påpekte. (Matteus 13: 10—15) Og han vet nøyaktig når den enkeltes forhold ligger slik til rette at han kan forstå og ta imot sannheten, det gode budskap. (Apostlenes gjerninger 8: 25—36) Når Gud velger sine venner, treffer han et rett valg. Han begår ingen feil. Du kan derfor være overbevist om at muligheten til å oppnå evig liv står åpen for deg. — Apostlenes gjerninger 13: 48, NW.
5. Hvordan viser Gud at han setter pris på dem som oppriktig søker ham?
5 Jehova Gud ser hva som bor i menneskenes hjerte. Han velsigner dem som bruker sin tenkeevne, og som oppriktig gransker hans Ord. Han setter pris på dem som utfører selv den minste tjeneste for ham, og viser dem sin gunst ved å gi dem ytterligere muligheter til å lære ham å kjenne. — Matteus 10: 40—42.
6. Hvorfor bør vi ikke undervurdere betydningen av eller vise mangel på verdsettelse av de anledninger Gud gir oss til å lære ham å kjenne?
6 Apostelen Paulus kom imidlertid med følgende advarsel: «Idet vi arbeider sammen med ham, bønnfaller vi også dere om at dere ikke må ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den.» (2 Korintierne 6: 1, NW) Den som Gud har begunstiget ved å vise ham sin godhet, bør verdsette det og gjøre framskritt, slik at han kan komme til å stå i et virkelig, varig forhold til ham. (2 Korintierne 6: 2) Hvor sørgelig er det ikke når en som har fått smake Guds gunst, vender seg fra ham og går glipp av den fine lønnen! — Ordspråkene 4: 5—9.
EN MENING MED DITT LIV NÅ
7. a) Hvilken slutning kan vi trekke av det vi har studert? b) Hva vil skje hvis en person setter seg et mål i livet som er i strid med Guds vilje?
7 Når du nå har undersøkt Guds Ord og funnet ut hva hans hensikt går ut på, er du kanskje blitt klar over at ditt eget liv også virkelig HAR MÅL OG MENING. Det er Guds vilje at vi skal innrette vårt liv i samsvar med hans hensikt, for det er bare når vi søker Guds visdom og veiledning at vi kan nå et ønskverdig mål, et mål som kan bringe oss lykke. En mann eller en kvinne kan ha gode forsetter og sette seg fore å nå et mål, og det kan en tid se ut som om han eller hun vil nå det. Men hvis vedkommende ikke tar hensyn til den veiledning Gud gir, vil det hele bare ende med skuffelse. En slik person vil i virkeligheten ikke være i harmoni med den øvrige delen av Guds skaperverk.
8, 9. Hva vil skje med den som ikke settes seg noe mål i livet?
8 Apostelen Paulus skrev til den unge mannen Timoteus og viste grunnen til at vår hensikt bør være å følge Guds veier. Han sa: «I et stort hus er det ikke bare kar [redskaper] av gull og sølv, men også kar av tre og leir, og noen til ære, andre til vanære. Holder da noen seg ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden [sin eier, NW; Jehova Gud kjøpte hele menneskeheten ved sin Sønns offer], rede til all god gjerning.» — 2 Timoteus 2: 20, 21.
9 Men den som er uten et mål i livet i denne verden, vil lett kunne bli et offer for dårlig innflytelse og la seg «kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster». (Efeserne 4: 14) Han blir et kar til et vanærende formål.
DÅPEN — ET ALVORLIG, MEN VIKTIG SKRITT
10. Når bør en person bli døpt?
10 Etter at du har lært Guds vilje å kjenne og gjennom Kristus har innvigd deg til for alltid å gjøre Guds vilje, kan du bli døpt i vann. Det er et meget alvorlig skritt. Du må være sikker på at det er den kurs du ønsker å følge. Du etterligner derved det eksempel Jesus satte, og adlyder hans befaling. Den som ønsker å bli en etterfølger av Jesus Kristus, må bli døpt. (Hebreerne 10: 7; Matteus 3: 13—15; 28: 19, 20) Når du blir døpt, gir du offentlig til kjenne at din hensikt i livet er å tjene Gud fullt ut etter hvert som hans vilje og hensikt blir gjort kjent for deg. Du må selv treffe en avgjørelse. Du bør ikke bli døpt fordi noen «presser» deg til det, eller fordi det er en annen som blir døpt.
11. Bør en som nettopp er blitt døpt, mene at han eller hun ikke lenger trenger hjelp og veiledning? Begrunn svaret.
11 Det at du blir døpt som et symbol på din innvielse, er imidlertid bare begynnelsen på ditt løp som en kristen. Uansett hvilken utdannelse du har, eller hvilken stilling du har i verden, er du ifølge Bibelen et spebarn i åndelig henseende. Det er absolutt nødvendig at du fortsetter å studere, og at du fortsetter å ta imot hjelp fra dem som tjener Gud. (1 Korintierne 14: 20) Du trenger å komme regelmessig sammen med den kristne menighet. Forsøk ikke å klare deg på egen hånd. — Hebreerne 10: 24, 25.
12. Er det at en har vært lenge «i sannheten», i seg selv et bevis for at en er en moden kristen? Begrunn svaret.
12 Din åndelighet kan ikke bare måles etter hvor lenge du har vært «i sannheten». Det er nødvendig å fortsette å studere og anvende Bibelens prinsipper for å kunne frambringe de frukter som er et tegn på modenhet. (Hebreerne 5: 14; Romerne 12: 1, 2) Apostelen Paulus gjorde dette klart for de jødekristne i det første århundre. Han sa til dem: «For skjønt I etter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hva som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde.» Han kom med følgende oppfordring: «La oss . . . trenge fram mot modenhet.» — Hebreerne 5: 12; 6: 1, NW.
IKKE SELVISK Å SE FRAM TIL LØNNEN
13. Er det selvisk å ha lønnen i tankene når en tjener Gud? Forklar.
13 Når du som en etterfølger av Jesus Kristus bestreber deg på å nå det mål du har satt deg i livet, er det helt riktig og ikke på noen måte selvisk at du ser fram til at Gud skal lønne deg for din trofasthet mot ham. (Kolossenserne 3: 24) Jehova ønsker at vi skal vite at han er en Gud som lønner dem som elsker ham. Han er ikke lik mange verdslige mennesker som ikke har noen verdsettelse av eller omsorg for dem som er lojale og handler ut fra et kjærlig motiv. Og en gud som manglet verdsettelse og lojalitet og aldri lønnet sine tjenere, ville ikke være verdig til å bli tilbedt. Men Jehova Gud er lojal, han er barmhjertig, og han holder seg nær til sine venner. (Jeremias 3: 12) Selv om du skulle begå en alvorlig feil, bør du vende deg til ham i bønn og be om hans tilgivelse. (1 Johannes 1: 9; 2: 1, 2; Lukas 18: 1—8) Søk hjelp hos dine medkristne. (Jakob 5: 16—18) Hvis du holder fast ved troen på ham, vil han «ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg». — Hebreerne 13: 5, 6.
14. Hvilken holdning bør vi innta, selv om vi tjener Gud med all vår kraft?
14 Jesus sa imidlertid at vi for vår del ikke bør føle det slik at vi gjør Gud en «tjeneste» ved å tjene ham, eller at vi derved gjør oss fortjent til å få liv. Han sa til sine disipler: «Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.» (Lukas 17: 10) Ikke desto mindre vet vi at Gud elsker oss, og at han ikke synes at de anstrengelser vi gjør oss, er uten verdi for ham.
15. Hvilke velsignelser vil trofasthet bringe nå og i framtiden?
15 Vi kan derfor se fram til å få del i store velsignelser, å oppnå langt mer enn det vi kan tenke oss. Og det at vi bevarer vår trofasthet mot Gud, fører også til at vi kan leve et lykkeligere liv nå, et liv som har en mening. (1 Timoteus 4: 8) Vi kan dessuten se fram til å være blant dem som skal utgjøre «grunnvollen» til den ’nye jord’. Hvilken glede vil det ikke være å delta i det grunnleggende arbeid i forbindelse med å gjøre jorden til et paradis! Og tenk å få være med på å ta imot dem som får en oppstandelse, og undervise dem og gi dem hjelp og opplæring! Det liv som ligger foran oss, har virkelig en mening!
16. Hvorfor er det et så stort privilegium å kunne tjene Gud nå?
16 Men la oss ikke undervurdere betydningen av det storslagne privilegium å tjene Gud nå. For dette er siste gang mennesker vil ha anledning til å stå på Guds side i det universelle stridsspørsmål om hvem som skal herske, midt i en hel verden av mennesker som ikke har kjennskap til Guds foranstaltninger. Det er dessuten den siste anledning til å forkynne det gode budskap for slike mennesker under vanskelige forhold. Hvilken fin anledning til å bevise vår lojalitet overfor Gud utgjør ikke dette! (Matteus 24: 14) Å delta i dette arbeidet bringer de største velsignelser. Vi har nå anledning til å samarbeide med «Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll» ved å forkynne det gode budskap om Riket for andre. — 1 Timoteus 3: 15.
LA IKKE MOTSTAND TA MOTET FRA DEG
17. Hvorfor kan vi vente motstand, og hvordan bør vi se på slik motstand?
17 Du kan samarbeide med denne menighet, som er blitt betrodd sannheten om Gud og hans hensikter. Men når du forsøker å praktisere Guds Ords sannhet i ditt liv og å snakke om sannheten, bør du ikke bli forbauset eller miste motet når du møter motstand. Apostelen Peter kom med disse trøsterike ordene: «I elskede! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noe underlig; men i samme monn som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, for at I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel. Om I hånes for Kristi navns skyld, er I salige, fordi herlighetens og Guds Ånd hviler over eder.» — 1 Peter 4: 12—14.
18. a) Hvordan kan du vise større medfølelse med dem som motarbeider deg? b) Bør du være av den oppfatning at dine motstandere er direkte «onde»? c) Hvordan bør vi reagere, selv om vi skulle møte hard motstand?
18 Når du møter motstand, vil det være forstandig å se tilbake på det liv du selv levde og den holdning du inntok før du fikk kjennskap til Guds hensikter. Det vil hjelpe deg til bedre å forstå dine motstanderes situasjon og ha medfølelse med dem. Du vil da huske at du tidligere, i din uvitenhet om Guds veier, også gjorde mange av de gale tingene som de gjør nå. Du hadde kanskje til og med en feilaktig innstilling til Gud, til Bibelen og til dem som er vitner for Jehova Gud. (Jevnfør Kolossenserne 3: 5—7.) Når du tenker tilbake på den innstilling du hadde den gangen, kan du unngå å trekke den slutning at disse menneskene er direkte «onde» fordi de ikke vil høre på deg. Du vil ikke fordømme dem eller gi dem opp som håpløse. Når noen, kanskje til og med på en skarp måte, kommer med innvendinger mot det du tror på, vil du ’alltid være rede til å forsvare deg for enhver som krever deg til regnskap for det håp som bor i deg, dog med saktmodighet og frykt’. — 1 Peter 3: 15.
UNNGÅ Å VÆRE «ALTFOR RETTFERDIG»
19. a) Hvordan kan noen falle i den snare å bli «altfor rettferdig»? b) Hva bør du være klar over, og hva bør du gjøre, i stedet for å synes at du er bedre enn de som ikke tjener Gud?
19 Det er en viss fare for at den som ser den vei som fører til liv, kan bli «altfor rettferdig». Han kan ha en tendens til å bli en «perfeksjonist». Dette kan føre til at han blir kritisk innstilt til andre, at han ser ned på dem, og at han dømmer sin neste. (Predikeren 7: 16; Matteus 7: 1, 2) Han kan få den innstilling at han er litt bedre enn de som ennå ikke kjenner sannheten. Men vi må huske at Kristus døde for alle mennesker. Du er én av dem, og hvis du ikke hadde fått hans hjelp, ville du ha vært slik som de andre. Jesus Kristus har medfølelse med alle. Han vet at omstendighetene, denne verdens ånd og denne verdens gud, Satan, har fått mange til å leve et dårlig liv. Profetien sier: «Mørke dekker jorden, og mulm folkene.» Det er nettopp slik i vår tid. (Esaias 60: 2) Vi må derfor vise andre forståelse og medfølelse og bestrebe oss på å hjelpe dem i stedet for å anklage eller fordømme dem. — 1 Tessalonikerne 2: 7, 8.
20, 21. Hvilket prinsipp og hvilken handlemåte bør en person følge overfor dem som er nær knyttet til ham eller henne?
20 En ektemann eller en hustru som får kjennskap til sannheten, bør derfor bestrebe seg på å bli en bedre ektemann eller en bedre hustru. Et barn bør bli lydigere. Dette kan ha mye større virkning på andre enn ord. Selv om alle som får sannheten, bør være entusiastiske og nidkjære, bør vi være klar over at ethvert forsøk på å «øve press» på en vantro ektefelle, slektning eller venn kan gi negative resultater og føre til at han eller hun ikke lenger vil høre i det hele tatt. Du bør ikke stadig «hakke på» en som har en vane eller en oppfatning som du ikke liker, eller som du ikke er enig i. Vær i stedet tålmodig og legg mer enn vanlig godhet for dagen. Selv når vi møter mennesker som inntar en fiendtlig holdning, bør vi vise at vi er «kloke som slanger og enfoldige som duer», og på en kjærlig måte gjøre alt for å hjelpe dem til å forstå sannheten. (Matteus 10: 16; 1 Korintierne 9: 20, 23) Enten du er en hustru, en ektemann eller et barn, bør du følge det prinsipp som apostelen Peter framholder i 1 Peter 3: 1, 2:
21 «Likeså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, når de ser for sine øyne eders rene ferd i frykt.»
BEVAR DIN ULASTELIGHET OG DIN LYKKE
22. a) Vil det at du bestreber deg på å følge Bibelens prinsipper, fjerne alle problemer? b) Hvilken holdning bør du unngå å innta hvis ikke alt skulle gå akkurat slik som du skulle ønske?
22 I ditt liv som en kristen vil ikke alle ting alltid gå slik som du skulle ønske, ettersom vi ennå ikke lever i Guds nye tingenes ordning. Det at du bestreber deg på å følge Bibelens prinsipper, vil ikke alltid fullt ut løse eller fjerne dine problemer. Men det vil i høy grad hjelpe deg til å gripe problemene an på rette måte. Det vil hjelpe deg til å gjøre alt du kan for å redusere dem. Hvis det skjer ting som skaper problemer for deg, bør du derfor ikke klage. Bestreb deg i stedet på å være lykkelig. Gled deg over sannheten. Husk at det er Adams synd og den innflytelse Satan, «denne verdens gud», øver, som er årsaken, ikke Gud. — 2 Korintierne 4: 4.
23. Er det noen grunn til å miste motet, ta anstøt eller bli misfornøyd hvis det skulle bli gjort noe galt i Guds folks menighet?
23 I stedet for å klage når du møter vanskeligheter, eller når det skjer noe blant Guds folk som du ikke venter skal skje blant dem, bør du i stedet benytte anledningen til å vise at du er lik Kristus, ved å bevare din ulastelighet. Opphøy Jehovas navn ved å vise at ikke alle vil la vanskeligheter få dem til å vende seg bort fra Gud, slik som Djevelen påsto, men at mennesker kan bevare sin ulastelighet.
24. a) Hvordan bidrar det å tjene Gud til å gi livet mening? b) Kan vi stole på at livet alltid vil ha en mening, og at det aldri vil bli trist eller kjedelig?
24 Ja, livet har virkelig en mening! Alle de gagnlige ting vi kan være opptatt med nå, og det at vi kan bruke våre «gaver» eller evner til ære for Gud og til gagn for vår neste, kan gi oss virkelig tilfredshet i livet — vi kan finne vår plass i livet. Og Gud venter ikke at vi skal slutte å leve et normalt, produktivt liv og bli asketer eller fanatiske på andre måter. Nei, han gjør det mulig for oss å leve et bedre liv nå og være opptatt med ting som er av varig verdi. Vi vil dessuten i all evighet få nye og interessante oppgaver av Gud, slik at livet vil bli stadig mer meningsfylt og aldri bli kjedelig. Som apostelen Paulus skrev til sine medkristne: «Min Gud skal etter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.» — Filippenserne 4: 19; Salme 145: 16; Romerne 8: 38, 39.
[Studiespørsmål]
