Enestående gaver som vitner om en kjærlig Gud
Kapittel 8
Enestående gaver som vitner om en kjærlig Gud
1, 2. Hvilke spørsmål kan oppstå når en leser Salme 25: 8 og Markus 10: 18?
HVORDAN vet vi at Gud er god? Hvorfor kan den allmektige Gud ikke like godt være ond, eller i det minste ha noe ondt i seg? Hvordan vet vi at han inntar en helt igjennom kjærlig holdning til menneskene og har en god hensikt med dem?
2 Slike spørsmål kan kanskje oppstå når en leser salmistens ord: «[Jehova] er god og rettvis» og Jesu ord: «Ingen er god uten én, det er Gud.» — Salme 25: 8; Markus 10: 18.
3—5. a) Hva må Gud ha for å være god? b) Hvilke to ting vil han måtte gi sine fornuftutstyrte skapninger?
3 Hvis Gud er god, må han være en Gud som har omsorg for sitt skaperverk, ja, for alt det han har skapt. Han må for det første være en Gud som sørger for at hans skapninger får det de trenger til livets opphold.
4 Hvis Gud er god, må han dessuten tilveiebringe mer enn bare det som er nødvendig for at hans skapninger skal kunne opprettholde livet. Dette må spesielt være tilfelle når det gjelder menneskene, for menneskene ønsker å få noe mer ut av livet enn bare å eksistere. Det var tydeligvis ikke meningen at Guds fornuftutstyrte skapninger skulle leve et kjedelig og ensformig liv. Gud måtte derfor treffe tiltak med tanke på at deres sinn skulle få næring gjennom de fem sansene. Folk bruker ikke bare disse sansene for å opprettholde livet. De har evnen til å verdsette forskjellige ting og glede seg over sine omgivelser. Folk synes synd på dem som har mistet synet, hørselen eller lukte- eller smakssansen, for de går glipp av mange gleder som skjerper appetitten på livet.
5 Menneskenes hjem, jorden, bør derfor ha de ting som kan gjøre livet gledebringende. Forholder det seg slik?
TING SOM BRINGER GLEDE
6, 7. Hvordan er frukttrær et vitnesbyrd om Guds godhet?
6 La oss som et eksempel se på det mirakel som et frukttre er. Slike trær er bokstavelig talt «fruktfabrikker». Greinene bugner av næringsrike produkter. Og disse «fruktfabrikkene» skaper ingen forurensning i form av støy, røyk eller stråling. Samtidig som de produserer frukt, er de dessuten en fryd for øyet, og det er en fornøyelse å spasere omkring i en frukthage. Trærne gir også svalende skygge, de fornyer luften, ved å avgi oksygen, og de sprer også ofte en behagelig duft.
7 Frukten er dessuten ikke bare næringsrik. Den er også velsmakende, en fryd for ganen, i likhet med all annen føde som Gud har tilveiebrakt. Hvilket menneske ville noen gang kunne tenke ut eller finne opp noe slikt som smaken på en fersken, en appelsin, et kirsebær, et eple eller en banan? Menneskene kan i beste fall lage dårlige etterligninger.
8, 9. Hvorfor kan ikke musikk være noe annet enn en spesiell gave fra en kjærlig Gud?
8 Musikk er en annen vidunderlig gave. Musikk kan virke beroligende og oppløftende. Musikk kan få en til å meditere eller falle i dype tanker. Musikk kan få en til å gå til handling. Enkelte melodier kan gjenkalle hyggelige steder og begivenheter i erindringen.
9 Hvem kan forklare nøyaktig hvorfor musikk skulle ha slike virkninger på menneskenes sinn og hjerte? Det at vi kan reagere på musikk på den måten, at vi har rytmesans og kan skjelne mellom forskjellige toner, slik at vi kan glede oss over musikk, er virkelig en gave vi har fått av en Skaper som setter pris på det som er vakkert. Og hvilken glede har ikke de som kan komponere og spille god musikk, av denne gaven fra Gud, foruten at de også kan underholde sine medmennesker!
10. Mener du at evnen til å konversere er en gave fra en Gud som skapte menneskene ’i sitt bilde’?
10 Evnen til å konversere er en av våre mest gledebringende gaver. Hvor fryktelig ville det ikke være hvis vi ikke kunne snakke, eller hvis vi bare kunne skrive, eller hvis vi måtte ty til tegnspråk eller forskjellige grynte- og brummelyder! Vi mennesker har lettere for å uttrykke oss og oppnå kontakt ved å snakke enn for eksempel ved å skrive, selv om det å kunne lese og skrive også er gaver som er en kilde til stor glede.
11. Nevn noen andre gaver som ikke er absolutt nødvendige for opprettholdelsen av livet, men som gjør at vi kan glede oss over livet?
11 Tenk også på den strålende fargeprakt som finnes overalt i naturen. Tenk på de vakre blomstene, som det finnes en slik uendelig variasjon av, de praktfulle solnedgangene, som ingen kunstner kan lage en tro kopi av, og alle de utallige andre skjønne tingene som finnes på jorden i en mengde variasjoner. Alt dette er kjærlige gaver som bringer de største gleder.
12. Hva kan vi svare dem som tviler på at det finnes en Skaper, og som sier at alt bare tjener en praktisk hensikt?
12 Men enkelte som tviler på at det finnes en Skaper, vil kanskje innvende at blomstenes duft og farger er nødvendige for å tiltrekke insekter, som bestøver plantene. Det kan nok være riktig, men hvis det er den eneste grunnen til at vi har fått disse enestående gavene, hvordan kan det da ha seg at de også er en kilde til glede for menneskene og gir dem fred i sinnet og en følelse av velvære? Og hvem kan nevne en utelukkende praktisk hensikt med de vakre solnedgangene? Hvem vil si at musikk er nødvendig for å opprettholde livet og ikke en gave som bringer glede?
13. Hva kan vi si om det at mange nødvendige ting også bringer glede?
13 Det forhold at mye av det som fyller en spesiell oppgave i livet, samtidig er en kilde til stor glede og tilfredshet, vitner om hvor hensiktsmessige Guds gjerninger er, og om hans enestående visdom og hans kjærlighet til sine skapninger.
GAVER SOM VI KANSKJE IKKE VERDSETTER
14. Hvordan betrakter vi ofte ting som vi ikke synes noe særlig om, på en feilaktig måte?
14 Noen ganger betrakter vi det som ikke ser vakkert ut, som noe som ikke er av betydning. Det gjelder for eksempel insektene, som vi har lett for å betrakte som «skadedyr». Men her har Skaperen igjen sørget for noe som er til gagn for oss. Noen av nettopp disse små krypene som vi har lite til overs for, sparer oss i virkeligheten for mye slit og strev, slik at vi har tid til å glede oss over det som er mer verdt.
15. Hvilket godt arbeid utfører meitemarken til gagn for oss?
15 La oss i denne forbindelse også se på meitemarkene. Disse små skapningene er absolutt ufarlige. Det kan noen ganger finnes så mange som en halv million av dem i et jordstykke på ett mål. De arbeider uavbrutt. De flytter mellom halvannet og fire tonn jord pr. mål hvert år og kan grave seg ned til en dybde av to og en halv meter under jordoverflaten. De fordøyer organisk stoff i jordsmonnet og forsyner det med rikelige mengder av kalsium, magnesium, kalium, fosfor og nitrater, som er av stor betydning for planteveksten. Det bidrar til å opprettholde den rette alkalitet og surhetsgrad i jorden. Gravingen deres fører til at jorden blir gjennomluftet og tilført fuktighet, og den påskynder forråtnelsen. De trekker blad og annen vegetasjon ned i jorden, slik at jordsmonnet blir beriket.
16. Hvordan gjør meitemarken og insektene det mulig for menneskene å oppnå større glede i livet?
16 Hvis det ikke fantes meitemark, måtte menneskene ha utført alt dette arbeidet selv. Men det ville være umulig for en bonde å bearbeide jorden dag og natt på denne måten, slik at det kunne vokse noe i den. Det ville dessuten bli altfor dyrt for ham. Så akkurat som frukttrær og annen vegetasjon frambringer føde for menneskene uten at de behøver å gjøre seg særlig store anstrengelser, arbeider også meitemarken til gagn for dem. Vi har dessuten en hel hær av insekter som utfører mye kjedelig, ensformig arbeid, slik at menneskene kan få tid til mer interessante og gledebringende oppgaver.
17, 18. I hvilken utstrekning utfører insektene et arbeid til gagn for menneskene?
17 Angående de tjenester insektene yter menneskene, sa Carl D. Duncan, professor i entomologi og botanikk ved San Jose State College i USA:
18 «Det er ikke for mye å si at insektene i langt høyere grad enn menneskene bestemmer karakteren av menneskenes verden, og at verden ville gjennomgå en så omfattende forandring — hvis de plutselig forsvant, at det er ytterst tvilsomt om menneskene ville være i stand til å opprettholde noen som helst form for organisert samfunn.»
ER DE «SKADEDYR»?
19, 20. a) Hva er det som i første rekke har bidratt til at «skadedyr» er blitt et problem? b) Hvilke problemer oppstår når visse dyr, insekter og sykdomsframkallende bakterier blir utryddet?
19 Professor Duncan siterte også en annen vitenskapsmann, dr. Frank Lutz, som anslo at ikke mer enn en halv prosent av alle insekter i De forente stater kan sies å være «skadedyr».
20 I forbindelse med det problemet som «skadedyr» utgjør, må vi være klar over at det er menneskene som har skapt ubalanse i naturen. Deres forurensning av miljøet har bidratt til å forstyrre den økologiske balanse. Noen ganger fører det at menneskene utrydder visse insekter eller dyr, til at andre insekter eller dyr formerer seg unormalt sterkt. Det blir så gjort forsøk på å kontrollere en slik økning ved å gjøre bruk av gifter som dreper de fleste, mens de av dem som er resistente overfor giftene, formerer seg og dominerer populasjonen. Dette skaper et større problem, slik for eksempel de såkalte superrottene, som en bare kan utrydde ved å gjøre bruk av meget sterke og farlige gifter, har gjort. Lignende problemer er en blitt stilt overfor i forbindelse med visse sykdomsframkallende bakterier.
21. Hvorfor trenger enkelte «skadedyr» inn på menneskenes territorium?
21 Når de såkalte skadedyr formerer seg unormalt sterkt, forlater de sitt rette miljø og trenger inn på menneskenes territorium. De angriper og ødelegger menneskenes fødemidler og tilgriser deres eiendom. De sprer sykdommer, ikke vanligvis sykdommer de selv har, men ved å overføre sykdomsframkallende organismer fra søppel og kloakk. Dette gjør seg spesielt gjeldende i storbyene, hvor store ansamlinger av søppel som folk skjødesløst har kastet fra seg, samler fluer og rotter, deriblant de såkalte superrottene, som så formerer seg sterkt.
22. På hvilken måte tjener også «skadedyr» en gagnlig hensikt?
22 Men selv disse «skadedyrene» utfører en nyttig oppgave. Det er ikke bare det at de fjerner noe av søplet, men deres tilstedeværelse tvinger folk til å gjøre noe for å holde sine omgivelser renere, slik at ikke «skadedyrene» skal komme og skape utrivelige forhold. På den måten blir menneskenes likegyldighet, latskap og urenslighet til en viss grad holdt i tømme.
23. Nevn noe av det dyr, deriblant slike som av enkelte blir betraktet som «skadedyr», har gjort for menneskene.
23 Naturens «renovasjonsstyrke», som består av mikroorganismer, insekter og større dyr, har også utrettet andre ting som menneskene aldri kunne ha klart. Disse «renovasjonsarbeiderne» befrir skogbunnen for råtne greiner og trær. De fjerner døde dyrekropper. De avverger mange ødeleggende skogbranner, og de reduserer forurensningen og faren for sykdommer.
HVORFOR VI KAN VÆRE LYKKELIGE TRASS I SORGER
24. Hvordan vitner de mange gaver vi nå har nevnt, om at Gud er lykkelig, og at han også ønsker at vi skal være lykkelige?
24 Alle disse gavene fra Gud, og mange flere, som plassen ikke tillater oss å nevne, gjør livet lettere for menneskene. De beskytter dem også mot sykdommer og skaper trivsel. De er følgelig et vitnesbyrd om at Gud virkelig er god, noe som gjør ham til «den lykkelige Gud». (1 Timoteus 1: 11, NW) Gud gleder seg over livet, og han begynte å skape fordi han ønsket å dele denne gleden med andre. (Åpenbaringen 4: 11) Men kan vi være virkelig lykkelige i denne tingenes ordning og glede oss over livet?
25, 26. Nevn et eksempel på hvordan sorg i høy grad kan overvinnes når vi har kjennskap til Guds hensikter.
25 I denne tingenes ordning opplever vi fra tid til annen ting som skaper sorg. Men når vi forstår de gode hensikter Gud har med oss, kan vi i det store og hele være lykkelige.
26 Det kan for eksempel inntreffe et dødsfall i en familie. Det skaper virkelig sorg, for døden er en fiende. (1 Korintierne 15: 26) Men de som tror på Gud og hans godhet, vil ikke bli overveldet av sorg. Angående dette skrev apostelen Paulus: «Vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, for at I ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp.» Paulus gikk så videre og talte på en oppmuntrende måte om oppstandelsen. — 1 Tessalonikerne 4: 13.
27. Hvem er vårt største eksempel når det gjelder å fortsette å være lykkelig også under omstendigheter som kan bringe sorg?
27 Vi kan imidlertid ha en tendens til å la sorger fullstendig ødelegge vår lykke. Men hva dette angår, er Jehova Gud vårt største eksempel. Tenk på den store godhet han la for dagen ved å sende sin Sønn til jorden som et menneske for at han skulle dø for oss. Dette var noe langt mer enn det som er normalt. Det var helt og holdent et uttrykk for ufortjent godhet fra Jehovas side. Apostelen Paulus henleder oppmerksomheten på den store kjærlighet denne handling var et uttrykk for, når han sier: «Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Romerne 5: 8) Tror du ikke at dette volde Gud sorg? Kan noe volde en far større sorg enn at hans egen, kjære sønn dør? Samtidig gjorde det Gud meget lykkelig å se at Sønnen var lydig og trofast og var villig til å dø for menneskene. Gud var også lykkelig når han tenkte på de velsignelser dette offer ville bringe oss, til tross for at det brakte ham og hans Sønn sorg. (Esaias 53: 10, 12) Ja, denne gaven — Guds egen Sønn — er et større uttrykk for kjærlighet enn noen annen gave!
28. Berører den sørgelige tilstand menneskene befinner seg i på grunn av synden, Jehova Guds følelser?
28 Og har du tenkt over hvilken sorg Jehova må føle i sitt hjerte når han ser de lidelser menneskene har ført over seg selv fordi de har forkastet ham og unnlatt å holde hans lover? Da menneskene på Noahs tid handlet galt og førte store vanskeligheter over seg selv og over Guds tjenere blant dem, var Gud «full av sorg i sitt hjerte» — 1 Mosebok 6: 6.
JESUS — EN SOM VAR LYKKELIG TRASS I LIDELSER
29. Hva opplevde Jesus da han var på jorden?
29 Da Jesus Kristus var på jorden, gjenspeilte han på en fullkommen måte sin Fars personlighet og hans måte å gjøre tingene på. Jesus sa: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» (Johannes 14: 9) Menneskene behøver derfor ikke å se Gud med sine bokstavelige øyne for å kunne forstå ham. Følte Jesus noen gang sorg? Han ble profetisk omtalt som «en mann bestemt for piner», og det sies også at han var «foraktet, og vi aktet ham for intet». Ikke desto mindre var han lykkelig på grunn av det han utrettet. Den samme profetien sier: «Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes . . . [han skal] rettferdiggjøre de mange.» — Esaias 53: 3, 11, vers 3 fra NW.
30. Hva var det som spesielt voldte Jesus sorg?
30 Jesus sørget ofte over at Israels folk, som skulle ha kjent Gud, var blitt fremmedgjort for ham på grunn av menneskelagde, religiøse tradisjoner. Han var «full av sorg over deres hjertes forherdelse». (Markus 3: 5) Han ynkedes over menneskene fordi «de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde». (Matteus 9: 36) Dette var uten tvil noe som voldte ham sorg. Og beretningen sier at han «gråt» da han kom til graven til sin venn Lasarus, som nettopp hadde dødd. — Johannes 11: 35.
31. Hvordan viste Jesus at han aldri mistet sin glede, til tross for at han opplevde mange sørgelige ting?
31 Jesus hadde således grunn til å føle sorg, akkurat som vi har. Men lot han dette ødelegge den lykke det brakte ham å vite at han utførte sin Fars arbeid? Gledet han seg ikke over disiplene, som han underviste, og som han var sammen med i tre år? Det er ikke noe som tyder på at han la en sørgmodig, negativ ånd for dagen når han var sammen med dem. Han ble heller ikke svak i troen, og han var ikke mindre virksom. Han visste at «[Jehovas] vilje skulle ha framgang ved hans hånd», og at Faderen ville gi ham «nøklene til døden og til dødsriket [hades, NW]», slik at han med tiden ville kunne gjenopprette all den skade som synd og død bringer. — Esaias 53: 10; Åpenbaringen 1: 18; 20: 13.
32. a) Hvilken slutning kan vi trekke når vi nå har sett på noen av Guds gaver? b) Hvordan kan vi bringe glede til Gud? (Salme 149: 4)
32 Alt dette gir oss et innblikk i Guds godhet. Det tilskynder oss til å etterligne ham. Og det vidunderlige er at når vi etterligner ham, kan vi ha sorger i denne tiden og likevel være lykkelige. Ved at vi er lydige mot Jehova, kan vi dessuten glede ham. (Salme 149: 4; Ordspråkene 27: 11) Vi har også kjennskap til det kommende liv, da «ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». — Åpenbaringen 21: 4.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 88]
Gud har gjort det mulig for oss glede oss over vakre solnedganger, duftende blomster, velsmakende mat og skjønn musikk — noe som alt sammen øker gleden ved livet
[Bilde på side 90]
Meitemarkene utfører oppgaver som ingen bonde ville kunne klare
