Er du verdifull i Guds øyne?
Kapittel 10
Er du verdifull i Guds øyne?
1, 2. Hvordan vet vi at Gud ikke bare betrakter menneskene som en stor, grå masse, men er interessert i hver enkelt?
HVORDAN betrakter Gud menneskene? Betrakter han dem bare som en stor, grå masse, eller betrakter han dem som enkeltindivider? Lar han bare en bestemt, utvalgt gruppe bli gjenstand for hans gunst, mens han ignorerer resten?
2 For Gud er alle verdifulle som enkeltpersoner. (Apostlenes gjerninger 17: 26, 27) Han «vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse». (1 Timoteus 2: 4) Da apostelen Peter ble klar over at Gud godtok at hedninger ble en del av den kristne menighet, utbrøt han: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den [den enkeltperson] som frykter ham og gjør rettferdighet.» — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; 15: 8, 9.
3. Hvordan viste Jesus Kristus at han var like interessert i hver enkelt som sin Far?
3 Jesus Kristus ble sendt av Gud for at han skulle gi seg selv til «en løsepenge for alle». (1 Timoteus 2: 6) Han ’smakte døden for alle’. (Hebreerne 2: 9) Er det så rimelig at Guds Sønn vil innta en likegyldig holdning og i virkeligheten si: ’Jeg ga mitt livsblod for alle, men av hvilken betydning er denne personen? Om han mister livet eller ei, spiller ingen rolle for meg?’ På ingen måte! Hver enkelt vil bli vigd oppmerksomhet og få anledning til å oppnå liv.
4. Hvilken stilling inntar Jesus Kristus i forhold til menneskene, og hvordan fikk han denne stillingen?
4 På grunn av sitt gjenløsningsoffer er Jesus menneskehetens gjenløser. Fordi Jehova Gud har skapt menneskene, eier han dem. Men som barn av den opprørske Adam er de blitt «solgt under synden». De er blitt «syndens treller». (Romerne 7: 14; 6: 16, 17, NTM) De trenger derfor å bli forlikt med Gud eller komme i et godt forhold til ham igjen. (Romerne 5: 10) For å kunne hjelpe dem måtte Jesus kjøpe dem. Han måtte bli deres nye familieoverhode eller far, den «siste Adam», ettersom den første Adam solgte dem til synden. (1 Korintierne 15: 45) Denne juridiske handling ble forbilledlig framstilt i Moseloven, i 3 Mosebok 25: 47—49.
5. a) Hvordan fikk Jesus «makt til å holde dom»? b) Hva slags dom feller han?
5 I samsvar med forbildet har Gud gitt Jesus Kristus «makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn». (Johannes 5: 27) Da Jesus ble et menneske på jorden, da han kom i menneskers lignelse, men uten synd, ble han menneskenes nære slektning, som hadde rett til å gjenløse menneskeheten, og som hadde den løsesum som skulle til. (Filippenserne 2: 7; Romerne 8: 8) Hans tittel ’menneskesønnen’ bringer tanken hen på dette. (Hebreerne 2: 11, 14, 15) Som en fullt ut rettferdig dommer neglisjerer han ingen. Han sa: «Min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» (Johannes 5: 30) Han dømmer derfor ikke menneskene som gruppe betraktet, og han dømmer heller ikke noen etter det ytre, men etter de omstendigheter den enkelte befinner seg i, og den holdning han inntar. — Esaias 11: 3, 4; Hebreerne 4: 15.
6. Hvordan understreker apostlene Paulus og Peter at Gud handler med enkeltpersoner?
6 Den måten Gud har handlet på, spesielt den måten han brukte Jesus Kristus på, viser at han ønsker at alle skal komme i den stilling at de kan oppnå hans velsignelse. Dette innbefatter enkeltpersoner som har handlet galt. Apostelen Paulus skrev til dem som praktiserte urette ting: «Forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? . . . han som skal betale enhver etter hans gjerninger.» Apostelen Peter henledet også oppmerksomheten på at Gud tar hensyn til den enkelte, da han omtalte ham som ’Faderen som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning’. — Romerne 2: 4—6; 1 Peter 1: 17.
MULIGHETER FOR ALLE
7. Hvorfor inntar den som sier at han er et altfor dårlig menneske til å kunne forbedre seg og bli en tjener for Gud, en feilaktig holdning?
7 Men noen vil kanskje si: ’Det nytter ikke for meg å forsøke å tjene Gud nå. Jeg er et altfor dårlig menneske til at jeg kan forbedre meg. Det er ikke noe håp for meg.’ Den som tenker slik, begår en alvorlig feil. Det er naturligvis ingen som på grunn av egen fortjeneste er verdig til å bli tatt i betraktning av Gud. (Romerne 5: 6—10) Hvis fullkommenhet ble krevd, ville ingen komme i betraktning. Men i sin godhet har Gud latt nedtegne eksempler som viser at han ikke vil forkaste noen som angrer, uansett hvilke onde gjerninger de har gjort seg skyldige i. Han krever bare at de er villige til å lære hva de skal gjøre, og til å gjøre seg oppriktige anstrengelser for å komme i et godt forhold til ham. — Esaias 1: 18; Åpenbaringen 22: 17.
8—10. a) Nevn to eksempler som vil være til trøst for dem som har handlet galt, men som ønsker å vende om til Gud. b) Hvordan viser Esekiel 33: 14—18 og Kolossenserne 3: 5—8 at det som teller hos Gud, er det vi gjør nå, ikke det vi har gjort tidligere?
8 Apostelen Paulus var et eksempel på dette. Han hadde tidligere vært delaktig i mord på kristne mennesker. (Apostlenes gjerninger 7: 58, 59; 9: 1, 2) Han sier selv: «Det er et troverdig ord og fullt verd å motta at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største; men derfor fikk jeg miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skulle tro på ham til et evig liv.» — 1 Timoteus 1: 15, 16.
9 Kong Manasse av Juda er et annet eksempel. Han forledet folket til å gjøre seg skyldig i avskyelig avgudsdyrkelse og til å gjøre opprør mot Gud. Nasjonen kom seg aldri på fote igjen. (2 Kongebok 21: 11, 16) Men Manasse selv angret senere, og Gud hørte hans bønn. — 2 Krønikebok 33: 11—13, 16, 17.
10 Det er det en person gjør nå og i framtiden, ikke det han eller hun har gjort tidligere, som teller hos Gud. — Esekiel 33: 14—16; Kolossenserne 3: 5—8.
11. Kan en person ved sin egen rettferdighet eller ved å holde De ti bud eller Moseloven oppnå Guds gunst og vinne liv?
11 På den annen side bør ingen tro at han på grunn av sin egen godhet eller sine rettferdige gjerninger vil oppnå Guds gunst. (Romerne 3: 10) Han ville da fornekte den kjensgjerning at han er en synder. (1 Johannes 1: 8—10) En slik villedet person forkaster i virkeligheten Kristi offer som noe unødvendig. Det er et forsøk på å oppnå rettferdighet ved egne gjerninger, å gjøre Gud «forpliktet» til å godta ham på grunn av hans egen «godhet». (Romerne 4: 2—8) De som inntar en slik holdning, tjener i virkeligheten ikke Gud, men setter sine egne normer foran Guds normer. Hvor nytteløst et slikt forsøk er, framgår av eksemplet med jødene, som forsøkte å oppnå rettferdighet ved Moseloven. — Romerne 10: 1—3; Hebreerne 10: 1, 2.
12. Hvordan viste Jesus at Gud ikke er partisk eller bare hjelper dem som har penger eller posisjon?
12 Gud viser heller ikke bare en bestemt klasse sin gunst. Følte ikke hans Sønn, Jesus, for alle, eller lot han for eksempel bare noen som var hans favoritter, eller som kunne gi ham penger, få nyte godt av hans evne til å helbrede? Nei, det er mange beretninger som viser at store mengder mennesker som led av alle slags sykdommer, kom til ham, og at han helbredet dem alle. — Matteus 14: 14.
JEHOVA ER «KNYTTET» TIL DEM SOM TJENER HAM
13. Nevn et eksempel som viser hvor stor og varig Guds kjærlighet er.
13 Jehova er alltid villig til å gi hjelp til alle som vil ta imot hjelp, og vise dem kjærlighet. Og hans kjærlighet er mye større og langt mer varig enn den kjærlighet vi kan vise overfor andre. Tenk for eksempel på Guds kjærlighet til Abraham, Isak og Jakob, som var ufullkomne, men som tjente ham helhjertet. Flere hundre år senere sa Moses til Israels folk: «Til deres forfedre ble Jehova knyttet, slik at han elsket dem.» (5 Mosebok 10: 15, NW) På grunn av denne kjærlighet fant Jehova seg i århundrer i folkets opprørske holdning. — 5 Mosebok 7: 7, 8.
14. Kan den som oppriktig påkaller Gud i sannhet, stole på at han vil få Guds hjelp?
14 Jehovas kjærlighet til dem som tjener ham i dag, er like stor og varig. (Romerne 8: 38, 39) Han er, for å si det slik, på utkik etter en anledning til å ’bli knyttet’ til enhver som påkaller ham i sannhet og på en oppriktig måte. (Jakob 4: 8) «For [Jehovas] øyne,» sier Bibelen, «farer over all jorden for at han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham.» (2 Krønikebok 16: 9) «Hans ører [er] vendt til deres bønn.» — 1 Peter 3: 12.
15. Hva er det Gud ser etter når han betrakter oss?
15 Når Jehova betrakter jorden og ser alle de lidelser menneskene blir utsatt for, føler han sterkt for dem. Han ønsker å hjelpe dem. Selv om han ikke lukker øynene for en gal handlemåte, er han ikke på utkik etter menneskenes feil, men etter deres gode sider. (Salme 130: 8) Han «kommer i hu at vi er støv». — Salme 103: 14.
16, 17. a) Hvordan viste Jesus at han virkelig ønsket å hjelpe folk? b) Hvilke følelser har Jehova og hans Sønn overfor menneskene i vår tid?
16 Da Guds Sønn var på jorden, var han ivrig etter å bruke sin makt til å hjelpe menneskene. Da en spedalsk sa til ham: «Om du vil, så kan du rense meg», «ynkedes [Jesus] inderlig over ham, og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren», og så helbredet han ham. — Markus 1: 40, 41.
17 Når Jesus helbredet mennesker som kom til ham for å få hjelp, følte han sterkt for disse menneskene. På lignende måte viser Gud og hans Sønn nå i denne tiden omsorg og kjærlighet overfor enhver som har tatt seg tid til å undersøke det gode budskap om Guds hensikt. Undersøker du nå oppriktig Guds Ord for å lære mer om Gud? Hvis du gjør det, er det i seg selv et bevis for at han er interessert i deg. Hvordan kan dette sies med sikkerhet?
VI MÅ HA GUDS HJELP FOR Å FORSTÅ
18, 19. a) Hvordan vil en person som oppriktig undersøker Guds Ord, få hjelp? b) Hvorfor trenger vi Guds ånds hjelp?
18 Vi kan si dette fordi Gud ser noe godt i hjertet til enhver som oppriktig undersøker hans Ord. Som følge av det åpner han vedkommendes sinn, slik at han får forståelse. Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Johannes 6: 44) Du kan ikke forstå Guds hensikter uten å få hjelp av Guds ånd, hans usynlige, virksomme kraft, som kan påvirke ditt sinn og veilede deg.
19 Apostelen Paulus skrev: «Således vet heller ingen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd [det vil si, Guds ånd er nødvendig for at vi skal bli kjent med Guds tanker og hensikter]; men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, for at vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud.» (1 Korintierne 2: 11, 12; jevnfør Apostlenes gjerninger 16: 14.) Hvis du ikke fikk en slik hjelp, ville den forvirring, den mangel på tro og den ånd som preger denne verden, som er i opposisjon til Gud, påvirke deg, for «det er ikke alle som tror». — 1 Korintierne 2: 14; 2 Tessalonikerne 3: 2, NTN.
20. Hvor stor pris setter Gud på dem som bestreber seg på å lære ham å kjenne og tjene ham?
20 Gud reagerer positivt på dine forsøk på å få forståelse og legger for dagen en annen fin egenskap overfor deg, nemlig verdsettelse. Du setter uten tvil pris på de gode ting andre gjør for deg, og gir uttrykk for det. Men den verdsettelse mennesker føler, er ikke på langt nær så dyp og inderlig som den verdsettelse Gud har av dem som tror på ham, og som har respekt for hans Ord. Han gleder seg over dem. Jesus talte til og med om glede i himmelen over én synder som omvender seg eller slutter å følge en gal handlemåte for å behage Gud. (Lukas 15: 10) Ja, Jesus sa at den som ga en Guds tjener et beger kaldt vann, ikke ville miste sin lønn. (Matteus 10: 42) Gud legger merke til og setter pris på enhver som har respekt for hans navn og behandler hans folk på en god måte. Han føler derfor for en slik person og vil gjøre noe for å hjelpe ham. — Legg merke til det eksemplet som står nevnt i Markus 14: 3—9.
21. Hvordan viste noen hedninger i Lilleasia at vi bør reagere på Guds godhet?
21 Vi på vår side bør med rette vise verdsettelse av den godhet Gud viser oss ved å hjelpe oss til å bli kjent med hans hensikt og gi oss anledning til å oppnå evig liv. En person bør være takknemlig for at det har behaget Gud å la ham bli lik de menneskene Paulus forkynte for i en by i Lilleasia. I denne byen motsto jødene, som hevdet at de tjente Gud, sannheten. Men beretningen sier: «Da hedningene hørte det [om muligheten til å bli godtatt av Gud], ble de glade og priste Herrens ord, og de tok ved troen så mange som var utsett til [var rett innstilt for, NW] evig liv.» (Apostlenes gjerninger 13: 48) Disse menneskene satte pris på Guds godhet. Deres verdsettelse hjalp dem til å bli slike mennesker som det behaget Gud å godta.
OPPSTANDELSEN — ET BEVIS FOR GUDS INTERESSE FOR MENNESKENE
22. Hvordan viser den foranstaltning Jehova har truffet for at mennesker skal få en oppstandelse, at han er sterkt interessert i den enkelte?
22 Et sterkt bevis for at Gud er interessert i hver enkelt, er hans foranstaltning for at både «rettferdige» og «urettferdige» skal få en oppstandelse. (Apostlenes gjerninger 24: 15) For å gi en person en oppstandelse må Gud vite alt om ham. Bare hvis han gjør det, vil han kunne gjenreise den samme personen med den samme personlighet, slik at vedkommende vil være seg selv og vite hvem han er. Det betyr at Gud må gjenskape enhver detalj hos denne personen. Det vil innbefatte hans utseende, hans nedarvede egenskaper, resultatet av den innflytelse hans omgivelser har hatt på ham, hans erfaring og alle hans erindringer. Hvilken interesse og omsorg vitner ikke dette om!
23, 24. a) Hva kan mennesker nå gjøre, og hvordan hjelper dette oss til å forstå at Gud med letthet vil kunne oppreise en person fra de døde? b) Hva kan sies om hans evne til å huske og gjenreise mennesker som har vært døde i flere tusen år?
23 Noen vil kanskje si: ’Det høres utrolig ut.’ Men mennesker kan jo i vår tid gjøre opptak på videobånd eller lage en film, slik at vi kan se en person bevege seg og høre stemmen hans etter at han er død. Hundrevis av detaljer blir bevart. Hvis mennesker kan gjøre dette, skulle da ikke Gud, som ’alt er mulig for’, kunne bevare i sitt minne de tusenvis av detaljer som gjør et menneske til den personlighet det er? — Matteus 19: 26; Job 42: 2.
24 Selv vi ufullkomne mennesker kjenner mange trekk hos en nær venn, slik at vi kan gi en temmelig nøyaktig beskrivelse av ham. Men etter hvert som tiden går, blekner det bilde vi har av vedkommende i vår erindring. Gud, som har langt større innsikt, kjenner imidlertid fullt ut ethvert trekk hos alle personer. Han vet hva som bor i alle menneskers hjerte. (Hebreerne 4: 13) Og selv om en person skulle ha vært død i mange hundre år, blekner ikke Guds minne om ham. — Job 14: 13—15.
25. Innbefatter oppstandelsen mennesker som ikke er blitt begravd, men som har mistet livet på havet, er blitt spist av ville dyr, og så videre?
25 Gud har følgelig i sitt sinn et klart bilde av milliarder av mennesker som nå befinner seg i graven. (Ordspråkene 15: 11) Også de som ikke er blitt begravd, men som har omkommet på havet, eller som er blitt brent eller tilintetgjort på annen måte, er like godt bevart i hans minne. — Åpenbaringen 20: 13.
26. Hva mente Jesus da han omtalte Jehova som «Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud» og så sa: «Han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham»? (Lukas 20: 37, 38)
26 I forbindelse med dem som Gud har til hensikt å gi en oppstandelse, sa Jesus: «Han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.» (Lukas 20: 38) På grunn av hans makt og visdom er det så sikkert at hans hensikt vil bli gjennomført, at han «gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til». — Romerne 4: 17.
27. Hvordan kan vi være sikre på at Kristus har fått makt og myndighet til å oppreise døde?
27 Gud har gitt Jesus Kristus makt til å oppreise døde. Da han var på jorden, demonstrerte han ved flere anledninger denne makt. — Lukas 7: 14, 15; 8: 49—56; Johannes 11: 39, 43, 44.
28. a) Hvordan kan vi vise verdsettelse av det Jehova har gjort for oss? b) Bør en som er normalt utrustet, mene at han ikke er i stand til å lære om Jehovas hensikter fra Bibelen?
28 Kan så noen med rette si at Gud og hans Sønn ikke er interessert i ham? Finner den omsorg og interesse Jehova har vist menneskene, gjenklang i ditt hjerte? Du kan gi uttrykk for din verdsettelse ved å lære mer om ham og ved å oppmuntre andre til også å gjøre det. Og det du lærer om ham, vil stå i forhold til de oppriktige bestrebelser du gjør deg for å ta til deg kunnskap om ham. Han vil gi deg «forstand til å kjenne» ham. — 1 Johannes 5: 20, NTM.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 108]
Betrakter Gud bare menneskene som en stor, grå masse? . . .
[Bilde på side 109]
. . . eller er Gud interessert i oss som enkeltpersoner?
[Bilde på side 116]
Menneskene kan lage film, slik at en persons bevegelser kan ses og stemmen hans kan høres lenge etter at han er død. Gud kan huske enda mer, og han kan oppreise de døde
