Kapittel 3

Et paradisisk hjem i vente

1—3. a) Hvorfor er det ikke fornuftig å tro at menneskene vil få lov til å ødelegge jorden slik at den til slutt blir en livløs klode? b) Kan menneskene ved å betrakte skaperverket og ved å bruke sin egen tenkeevne finne ut hva Guds hensikt er? (Job 28: 12—14, 28) c) Hvor kan vi lære om Gud og hans hensikt? d) Er det fornuftig å tro at Gud har gitt oss Bibelen for å fortelle om sine tanker og veier?

STADIG flere klager over at ’menneskene er i ferd med å gjøre jorden til en stor søppelplass’. Vil det komme til å skje?

² Trass i all den skade menneskene har påført jorden ved sin grådighet og ved sine voldshandlinger, er denne planeten fortsatt full av skjønnhet — grønne daler, snøkledde fjelltopper, brusende fosser, sandstrender med svaiende palmer og et rikt plante- og dyreliv. Kan vi tenke oss at Skaperen av alt dette vil tillate at menneskene ødelegger og misbruker jordens ressurser i den grad at denne vakre planeten til slutt blir en livløs klode? Sunn fornuft sier oss at han ikke vil gjøre det. Hva er så Guds hensikt med jorden? Det materielle, synlige skaperverk kan fortelle oss noe om jordens Skaper, men det kan ikke fortelle oss alt det vi trenger å vite. Det kan ikke fortelle oss hva Guds hensikt er med hensyn til framtiden. Hva eller hvem kan så fortelle oss det?

³ For å få kjennskap til det trenger vi en eller annen åpenbaring fra Skaperen selv. For at menneskene ikke skal være i uvitenhet om hans hensikt, har også den allmektige Gud, Jehova, skaffet til veie en skrevet åpenbaring. Den finner vi i Bibelen. Det er riktignok mennesker som har skrevet denne boken. Men disse menneskene innrømmet at det de skrev ned, ikke var et produkt av deres egen visdom. En av bibelskribentene, kong David,  sa: «[Jehovas] Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.» (2 Samuel 23: 2) Det var på ingen måte vanskelig for ham som skapte den menneskelige hjerne, å påvirke de mentale prosesser hos noen mennesker på en slik måte at de ble i stand til å skrive ned hans tanker. Bibelen er den eneste gamle bok som gjør krav på å være inspirert av jordens Skaper, Jehova Gud, og det er bare den som kan fortelle oss noe om hva hans hensikt er med jorden og menneskene på den. — 2 Timoteus 3: 16, 17.

JESU LØFTE OM ET PARADIS

4. Hvilken framstående mann ga løfte om en storslagen framtid for menneskene, og hvorfor bør vi tro hans ord?

⁴ Noen ord som en mann for 1900 år siden under inspirasjon uttalte til en forbryter, gir løfte om en storslagen framtid. Denne mannen var Jesus, som mange anerkjenner som en profet og en av de største lærere som noen gang har levd. Bibelen identifiserer ham som den lovte Messias eller Kristus, Guds Sønn, som hadde en tilværelse som en åndeperson før han ble født som menneske. (Matteus 16: 13—16; Lukas 1: 30—33; Filippenserne 2: 5—7) Jesus Kristus sa til ugjerningsmannen: «Du skal være med meg i Paradis.» — Lukas 23: 43, NW.

5, 6. a) Hva er grunnen til at Jesu ord i Lukas 23: 43 er blitt forstått på forskjellige måter? b) Hva hjelper oss til å bli klar over hvordan Jesu ord til ugjerningsmannen skal forstås?

⁵ Dette løftet som Jesus Kristus kom med, er blitt forstått på forskjellige måter av dem som har lest Bibelen. Mange bibeloversettelser gjengir Jesu ord slik som den vanlige norske oversettelsen av 1930 gjengir dem: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.» På grunn av tegnsetningen kan noen trekke den slutning at ugjerningsmannen skulle få være med Jesus i et paradis den samme dagen. Vi bør imidlertid merke oss at det praktisk talt ikke forekommer tegnsetning  i den greske grunntekst. Oversetteren må derfor selv avgjøre hvor skilletegnene skal stå. Setningen ville således også kunne lyde: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» Da ville tanken bli at ugjerningsmannen skulle få være sammen med Jesus i Paradis på et eller annet tidspunkt i framtiden.

⁶ Denne forståelsen av Jesu ord er i harmoni med resten av Bibelen. Den dagen da Jesus døde, fór han ikke opp til himmelen eller til et eller annet mellomliggende sted. Han var død og befant seg i hades *, dødsriket eller graven, i tre dager (eller deler av tre dager). — Matteus 27: 62—66; Apostlenes gjerninger 2: 24, 27.

7. a) Hva la folk i ordet «paradis» på den tid da Jesus Kristus ga sitt løfte til ugjerningsmannen? b) Hvordan kan vi bevise at den mannen Jesus talte til, ikke hadde noe håp om å få komme til et himmelsk paradis?

⁷ Ugjerningsmannen ville dessuten ha forstått det Jesus sa om et ’paradis’, i samsvar med den måten ordet den gangen ble brukt på. Og hvordan ble det brukt? Et paradis var en hage eller en park. Mannen var ikke en av Jesu disipler og hadde derfor ikke noe begrep om et himmelsk paradis. De av Bibelens bøker som fantes den gangen, holdt ikke fram muligheten til å få leve i åndeverdenen sammen med Gud. Det var ikke før Jesus  Kristus kom, at oppmerksomheten ble rettet mot håpet om liv i de usynlige himler. (2 Timoteus 1: 10) Selv om Jesu disipler hørte Jesus snakke om «himlenes rike», forsto ikke engang de fullt ut hva det var han mente. (Matteus 13: 24, 31, 33) Senere spurte de den oppstandne Jesus Kristus: «Herre, er det i denne tiden du vil gjenreise riket for Israel?» (Apostlenes gjerninger 1: 6, NTM; jevnfør apostlenes samtale i Johannes 16: 17, 18.) Det er tydelig at de fremdeles hadde jorden i tankene og ventet at Jesus skulle opprette sitt rike i Jerusalem. Ettersom Jesu egne disipler ikke fullt ut forsto de himmelske ting den gangen, er det da rimelig å tenke seg at ugjerningsmannen oppfattet det slik at Jesus snakket om noe annet enn et jordisk paradis?

8. Hvordan var Jesu løfte til ugjerningsmannen i harmoni med de hebraiske skrifter, som jødene i sin alminnelighet var kjent med?

⁸ Jesu løfte til ugjerningsmannen er i samsvar med Bibelens uttalelser om at jorden ble skapt i en bestemt hensikt. Gud skapte den ikke «til å være øde, men dannet den til bolig for folk». (Esaias 45: 18; Salme 104: 5) Det ville være ufornuftig å anta at Gud, i betraktning av alle de årtusener han brukte på å berede jorden, og den omsorg og nøyaktighet han la for dagen, ville ødelegge den eller la den bli en gold planet bare fordi enkelte mennesker ikke satte pris på den. Jorden kan virkelig være et herlig sted å bo på.

EN PARADISLIGNENDE «NY JORD» FORUTSAGT

9—11. a) Hadde jødene noen gang opplevd hvordan et jordisk paradis kunne være? Når? b) Hvordan beskrev Moses Palestina som et land hvor det var godt å bo?

⁹ Det er verdt å merke seg at tanken om et jordisk paradis i lang tid hadde vært kjent av Jesu landsmenn, israelittene. Da de dro inn i det lovte land, var det som et paradis for dem. Gjennom Moses beskrev Jehova det som et land som var mye vakrere og langt mer produktivt  enn den fruktbare Nildalen, hvor de hadde bodd. Han sa:

¹⁰ «For det land du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som Egypts land, som I dro ut fra, hvor du sådde din sæd og så vannet jorden med din fot som en kålhage. Men det land I drar over til og skal ta i eie, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn, et land som [Jehova] din Gud bærer omsorg for; alltid hviler [Jehovas], din Guds øyne på det, fra årets begynnelse til dets ende.» — 5 Mosebok 11: 10—12.

¹¹ I en tidligere beskrivelse av landet hadde Moses sagt:

«[Jehova] din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene, et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning, et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du intet skal mangle, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene.» — 5 Mosebok 8: 7—9.

12. Hvordan skapte Gud «en ny himmel» og «en ny jord» for Israels folk da de vendte tilbake fra landflyktigheten?

¹² Gjennom sin profet Esaias forutsa Gud lang tid i forveien at Israels folk ville bli bortført av sine fiender på grunn av sin ulydighet. Deres land, som tidligere hadde vært som et paradis, ville da bli liggende øde. Men da Gud kom med denne profetien, lot han ikke folket være uten håp, for han sa: «Jeg skaper en ny himmel og en ny jord, . . . jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd.» (Esaias 65: 17, 18) Gud kom her med et løfte om at Israels folk skulle få vende tilbake til Juda land med Jerusalem som hovedstad. Den ’nye himmel’ ville ikke være en ny, usynlig himmel, men et stattholderskap i Juda land utøvd av Serubabel av Juda stamme, et herredømme over landet. Den ’nye jord’ var et angrende, rensét, tuktet folk som var blitt ført tilbake til sitt øde land, som de begynte å dyrke og forskjønne. De gjeninnførte tilbedelsen av Jehova Gud der og gjenoppbygde templet i Jerusalem. — Esras 3: 1, 2, 10.

13. Hva er det som viser at Gud hjalp de gjenreiste israelittene når de bestrebet seg på å skape paradislignende forhold i sitt øde land?

 ¹³ I sine bestrebelser for å forskjønne Juda land, slik at det igjen ble som et paradis, fikk israelittene direkte hjelp fra Gud, noe som framgår av Esaias’ profeti om deres hjemkomst. Gud ga dem følgende løfte: «ørkenen og det tørre land skal glede seg, og den øde mark skal juble og blomstre som en lilje.» (Esaias 35: 1, 2) På lignende måte sa salmisten at når folket var lydig mot Gud, ville ’Jehova også gi det som godt er, og deres land gi sin grøde’. — Salme 85: 13.

EN HERLIG «NY JORD» I VENTE

14. Hvordan kan vi vite at profetiene om den ’nye jord’ er av enda større betydning for oss som lever nå?

¹⁴ Har denne profetien om en «ny jord» noe å gjøre med oss som lever nå? Ja, den gir oss et lite glimt av det Gud vil gjøre for hele jorden. Flere hundre år etter at Esaias kom med sin profeti, skrev apostelen Peter til de kristne, som var spredt over hele den da kjente verden: «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Peter 3: 13) Dette kommende samfunn, denne ’nye jord’, vil derfor omfatte et langt større område enn det gamle Juda.

15. Hva åpenbarer det synet apostelen Johannes fikk, angående det kommende, jordiske paradis?

¹⁵ Det syn som apostelen Johannes fikk, og som blir beskrevet i Åpenbaringen, viser dessuten klart og tydelig at det nye samfunn, den ’nye jord’, i den endelige oppfyllelse vil komme til å omfatte hele kloden. Apostelen Johannes skriver: «Jeg så en ny himmel og en ny jord; . . . Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk.» (Åpenbaringen 21: 1—3) Uttrykket en «ny himmel» sikter til Guds styre fra himmelen, hvor hans trone er. (Matteus 5: 34) I sin tid vil menneskene bare tilbe den sanne Gud, og de vil  få hans gunst, hjelp og beskyttelse. Den ’nye himmel’ vil utøse velsignelser over menneskene på en forskjønnet jord. — Salme 115: 16.

16, 17. a) Hvordan viser 1 Mosebok at Guds opprinnelige hensikt var at menneskene skulle leve for evig i et paradis? b) Hvordan viser Guds profeti i 1 Mosebok 3: 15 at Guds hensikt fortsatt sto ved makt etter at Adam hadde syndet?

¹⁶ At Gud har slike enestående hensikter med jorden, framgår av den måten han har handlet med menneskene på. Ifølge Bibelen ble det sagt til det første menneske, Adam, at det bare var hvis han var ulydig, at han skulle dø. Hvis han hadde fortsatt å være lydig, ville han derfor aldri ha dødd. (1 Mosebok 2: 17; 3: 19) Han ville ha fortsatt å leve, og den paradisiske hagen ville fortsatt ha vært fullkomne menneskers gudgitte hjem. Etter hvert som Adams familie vokste, ville menneskene under Guds ledelse gradvis ha utvidet paradiset.

¹⁷ Etter at Adam hadde syndet, kunngjorde Gud med tanke på Adams etterkommere at hans hensikt med jorden fortsatt sto ved makt. Han lovte å frambringe en «ætt», en som skulle befri menneskene. (1 Mosebok 3: 15) Ettersom Gud hadde en slik hensikt med menneskene, lot han Adam få sette barn til verden. Disse barna kunne sette sitt håp til dette løftet.

18. a) Hvilken åpenbaring som ble gitt senere, viste at løftet om ’ætten’ ville være av betydning for menneskene nettopp her på jorden? b) Hvem skulle være ’ætten’, og hvilken myndighet ville han få?

¹⁸ Senere ble dette håpet om et framtidig paradis styrket ved at Abraham fikk en åpenbaring om at ’ætten’ skulle komme i hans slektslinje, og at den skulle ’velsigne alle jordens folk’. (1 Mosebok 22: 18) Omkring 800 år lenger fram på tidens strøm sa Gud til kong David i Jerusalem at hans avkom skulle sitte på tronen for evig. (2 Samuel 7: 12, 13, 16) Alt dette pekte fram til en bestemt sønn i Davids slektslinje, en som var større enn alle tidligere konger i denne slektslinjen. Denne ville være Messias  (som betyr «den salvede»), som skulle sitte på Davids trone for alltid. (Salme 45: 7, 8, NW; Galaterne 3: 16) Apostelen Paulus anvender denne profetien på Jesus Kristus, Guds Sønn, som ble født her på jorden i Davids slektslinje. Paulus sier om ham: «Gud er din trone for alltid.» Gud er med andre ord Kristi trones grunnvoll og støtte for all framtid. — Hebreerne 1: 8, 9, NW.

19. Hvordan viser Salmene klart og tydelig at det paradis som vil bli innført ved hjelp av Kristus, ’ætten’, vil bestå til evig tid?

¹⁹ Gjennom alle Salmene, som ble skrevet i løpet av en periode på flere hundre år, blir Guds rettferdige styre over jorden, som skal vare «til evig tid», «evinnelig og alltid», nevnt gang på gang. (Salme 9: 8, 9; 10: 16, 17; 29: 10; 145: 21) Alle disse profetiene får sin oppfyllelse på det styre som vil bli utøvd av Jesus Kristus, som Gud oppreiste fra de døde og opphøyde, slik at han fikk den høyeste stilling nest etter ham selv. (Efeserne 1: 20—22) At menneskene skal bo for evig i dette paradisiske hjem, framgår av Salme 37: 29, hvor det står: «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og bo i det evinnelig.»

FØRST Må JORDEN RENSES

20. Hvilket eksempel viser at Gud vil fjerne alle elementer som ødelegger freden på jorden?

²⁰ Men vi kan spørre: På hvilken måte vil Gud sørge for at det blir varig fred på jorden, slik at gleden over livet ikke blir ødelagt? Akkurat som en mann ville kaste ut dårlige leieboere av huset sitt, har Gud til hensikt  å innføre varig fred på jorden ved å fjerne alle dårlige elementer. Han handlet på lignende måte til gagn for det gamle Israel da han drev ut de fordervede kana’anittiske folk, som hadde hatt landet i sitt eie, slik at Israel kunne bo der i fred. — 3 Mosebok 18: 24—27.

21. Hvorfor er det nå umulig å skape fullt ut rettferdige forhold, selv om det er mange som skulle ønske det?

²¹ Mange i vår tid skulle ønske at det var fredelige og rettferdige forhold på jorden. Men den nåværende tingenes ordning, som blir behersket av mektige religiøse, politiske og kommersielle elementer, holder menneskene som i en skrustikke. Det er vanskelig for folk å gjøre det som er rett. Og det gode budskap om Guds hensikt med jorden møter motstand fra prestene i de store religionssamfunn, fra den tiltagende ateisme og fra de forskjellige nyhets- og propagandamedier. Bibelen sier at nasjonene  vandrer «i sitt sinns tomhet, formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse». — Efeserne 4: 17, 18; jevnfør Johannes 3: 19.

22. Hva lover Gud å gjøre til gagn for dem som ønsker å gjøre det som er rett?

²² Denne tingenes ordning har billedlig talt lagt et slør over jorden som forblinder menneskene. Men Gud lover å fjerne dette sløret. Han sa profetisk at han ville tilintetgjøre «det slør som omslører alle folkene». — Esaias 25: 7.

23. a) Hvorfor må det bli utkjempet en krig for å rense jorden? b) Hvem trenger ikke å frykte for denne krigen, og hvorfor ikke?

²³ Jesus Kristus vil som den himmelske konge gjøre ende på denne tingenes ordning i det Bibelen kaller «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». (Åpenbaringen 16: 14) De som bestreber seg på å gjøre det som er rett, behøver ikke å frykte for denne krigen, for den vil bare fjerne dem som skader sine medmennesker, og som ikke ønsker å tjene Gud. Disse onde menneskene «ødelegger jorden» på grunn av sin selviskhet og sin grådighet, og de vil derfor selv måtte bli ødelagt. — Åpenbaringen 11: 18; 2 Peter 2: 9.

24. Hvorfor er det ikke noen annen måte å skape fred og lykke på enn å fjerne disse grådige menneskene, som fortsetter å undertrykke sine medmennesker?

 ²⁴ Gud lover således å fjerne den tingenes ordning som undertrykker menneskene. Gud har også til hensikt å fjerne dem som fortsetter å villede, bedra og undertrykke sine medmennesker. (Salme 72: 4; 103: 6) Så lenge slike «leieboere» befinner seg i Guds jordiske «hus», kan fredselskende mennesker ikke oppnå fred og sann lykke. Den pris som må betales for at det skal bli et paradis på jorden, er at disse grådige menneskene blir fjernet. Det  finnes ingen annen mulighet. Regelen er: «Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige.» Ordspråket sier: «Den rettferdige utfris av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.» Den ugudelige, som har vært årsak til trengsel, må således bøte, og den rettferdige blir utfridd av trengsel. — Ordspråkene 21: 18; 11: 8.

25, 26. a) Med hva sammenligner Bibelen det redskap Gud vil benytte når han skal rense jorden? b) Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til den rensede jord?

²⁵ Det at den nåværende verdensordning med dens falske religion, politikk, handelsvesen og materialisme blir fjernet, vil også føre til at urettferdighet og undertrykkelse blir fjernet. Bibelen sammenligner det redskap Gud vil benytte, med en kraftig stormvind: «Se, [Jehovas] storm, hans vrede farer ut, en virvlende stormvind; den virvler over hodet på de ugudelige. [Jehovas] vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker; i de siste dager skal I forstå det helt.» — Jeremias 23: 19, 20.

²⁶ Ingen på jorden vil da dra Guds rett til å herske i tvil. Men vil hans herredømme bringe varig lykke, eller vil menneskene igjen bli ulydige, slik at paradiset senere på nytt blir ødelagt? Grunnen til at dette herredømmet vil være menneskelige herredømmer langt overlegent, er et emne som vi nå skal undersøke.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 27]

Den greske tekst til Lukas 23: 42, 43, hentet fra Det vatikanske manuskript nr. 1209, bokstavelig gjengitt, linje for linje

begått og han sa Jesus

husk meg når som helst

du måtte komme i ri-

ket ditt og han sa til

ham Amen til deg sier jeg i

dag, med meg skal du være

i paradiset og

[Bilde på side 33]

Troens menn så fram til en guddommelig regjering i himmelen som skulle herske over jorden

[Bilde på side 34]

Gud vil fjerne alle dem som ødelegger jorden

[Bilde på side 35]

På en renset jord vil det herske evigvarende lykke