Kapittel 2

Gud — den gavmilde husvert

1, 2. Hvordan ville det være normalt av oss å reagere som «gjester» på jorden, i betraktning av hvilken fin bolig denne planeten er?

SETT at du er på ferie og er på utkik etter et passende sted hvor du kan tilbringe noen dager. Etter at du har reist et godt stykke i et ubebodd strøk, får du øye på en vakker hage. Du ser et hus, og du går bort til det for å spørre verten om han har et rom til leie. Til din forbauselse finner du et skilt på døren, hvor det står: «Velkommen! Lat som du er hjemme!» Når du går inn i huset, ser du at her finnes alt du kan ønske deg av bekvemmeligheter — vann, varme, lys og et velfylt spiskammer. Her finner du også et skilt: «Vær så god! Bare forsyn deg!» Hvordan ville du reagere på noe slikt? Ville du si: «Dette er helt utrolig! Så snill og gavmild den som eier dette huset, må være!»?

² Denne illustrasjonen viser på en treffende måte hvilket forhold mennesket står i til jordens Skaper, til Gud. Tenk på hvordan Skaperen i likhet med en gavmild husvert har sørget godt for dem som er kommet for å bo i det «hjem» som planeten jorden utgjør:

3, 4. Hvordan har vårt «hjem» fått lys, varme og energi?

³ I et hjem har en ofte en kraftig lyskilde, vanligvis i taket, og om natten har en gjerne en liten lampe som lyser, slik at det ikke skal være helt mørkt i huset. Jordens viktigste lyskilde er solen, og det svake månelyset ’råder om natten’. — 1 Mosebok 1: 14—18.

⁴ Et hus har elektrisk strøm, som brukes til oppvarming, og som driver de forskjellige husholdningsmaskiner og apparater. Jorden har solen. Solen forsyner ikke bare jorden med energi som menneskene og plantelivet kan utnytte, men på grunn av dens aktivitet er det også i århundrenes løp blitt skaffet til veie kolossale mengder brensel, spesielt fossile brensler som kull og olje. Akkurat som i et velforsynt  hus blir disse lagret i jordens «kjeller», slik at de kan brukes når det er behov for det.

5. Hvilke andre ting som øker vår glede og komfort, er lagret i «kjelleren» i vårt «hus»? (Job 28: 1—6)

⁵ Denne «kjelleren» har Skaperen i sin godhet også forsynt med rikelige mengder metaller, og han ga mennesket evnen til å utvinne disse metallene. Til glede for menneskene, og spesielt til glede for kvinnene, har han også anbrakt dyrebare edelsteiner i denne «kjelleren», foruten kjemiske stoffer, som er av stor betydning for livet.

6. a) Hvordan vitner «vannledningssystemet» i vårt «hjem», planeten jorden, om en Skaper som har omsorg for oss? b) Sammenlign Guds fjell og åser med menneskelagde hauger av stein og jord. (Salme 104: 10, 11)

⁶ Et hus trenger også innlagt vann. «Vannledningssystemet» i det «hus» som jorden utgjør, er enestående. Hvis menneskene kunne lage et fjell ved å samle sammen store mengder av stein og jord, ville da de som bodde på dette fjellet, kunne få klart, kaldt, friskt vann fra kilder i dets skråninger? Vi har sett kjempestore, menneskelagde hauger i nærheten av gruver, og de skjemmer bare landskapet. Tenk så på de enestående prinsipper for ingeniørkunst som ligger til grunn for det innviklede system av kanaler og det underjordiske trykk som gjør at det finnes vann til og med i de høye fjellene på jorden. Og der hvor det faller lite regn eller ikke noe regn i det hele tatt, for eksempel i Sahara, finnes det steder hvor en ikke behøver å grave mer enn noen få fot for å finne vann.

7. Hvordan har Skaperen forsynt vårt «hjem» med et «teppe»? (1 Mosebok 1: 11, 12)

⁷ I mange hjem har en tepper på gulvene, fordi det er pent og komfortabelt. Skaperen har på lignende måte forsynt jorden med et «teppe» av vegetasjon, av blomster og skoger. Og hvor lite skal det egentlig ikke til for at et øde område blir forvandlet til en park! Steder som menneskene har ødelagt, blir fort dekket med et «teppe» av gress. Forurensede vassdrag renser også snart seg selv hvis vannet ikke lenger blir forurenset.

8. Hvilken forutseenhet og omsorg viste vår gavmilde «husvert» da han forsynte «spiskammeret» i vårt «hjem» med fødemidler?

⁸ Akkurat som et hjem vanligvis har et velfylt spiskammer, har også jorden sitt «spiskammer» med all slags føde på markene, i frukthagene og i sjøen. Tenk på den visdom som lå til grunn for frambringelsen av plantene, deriblant kornet og frukttrærne, som regelmessig, i tusener og atter  tusener av år, har produsert rikelige mengder med føde, slik at dyrene, insektene, skapningene i vannet og menneskene har kunnet fortsette å eksistere. Dette forrådet tar aldri slutt. Og jorden kan produsere rikelige mengder, slik at den kan brødfø mange flere, inntil Gud erklærer at den er passe ’oppfylt’. — 1 Mosebok 1: 28.

9. Har menneskene æren for sitt vakre «hjem» og den måten det er utstyrt på? (Job 38: 4, 26, 27)

⁹ Ingen av oss har hatt noe å gjøre med byggingen av dette fine «huset». Bibelen sier at «himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn». (Salme 115: 16) Den måten vårt hjem, jorden, er utstyrt på, med alt det vi trenger for å kunne glede oss over livet, vitner om god forberedelse. Og alt dette får vi gratis. Kan vi tenke oss noe mer overbevisende vitnesbyrd om at det finnes en Skaper, som ikke bare er mektig og vis, men som også er god og gavmild? Han har i virkeligheten sagt til alle: ’Vær så god! Bare forsyn dere,’ «for han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urett ferdige». (Matteus 5: 45) Ja, hvis ikke menneskene hadde misbrukt og ødelagt jordens muligheter og ressurser, ville folk i alle land fullt ut ha kunnet glede seg over å bo på denne vakre planeten.

10. Hva kan på bakgrunn av det som hittil er blitt drøftet, sies om den teori at jorden ble til som et resultat av blinde krefters spill?

¹⁰ Det forhold at jorden har dekket alle menneskenes behov i århundre etter århundre, gjør at en må sette et stort spørsmålstegn ved den teori at den ble til som et resultat av blinde krefters spill. Hvordan kan en som godtar denne teorien, forklare at jorden har kunnet sørge for alle de levende skapninger på den, både mennesker og dyr, i det ene årtusen etter det andre? Alt er så hensiktsmessig og så fint uttenkt. Blinde krefter har jo ikke noen hensikt eller noen tenkeevne. — Jeremias 10: 12.

11. Hvilke faktorer viser at jorden ikke bare er et eksperiment, noe midlertidig, eller et leketøy i Skaperens hender? (Esaias 45: 18)

¹¹ Det at vår jord er et slikt utmerket hjem, utgjør et  overbevisende vitnesbyrd om at den ble skapt, ja, mer enn det, at den ble skapt i en bestemt hensikt og ikke bare er et eksperiment eller et leketøy i hendene på et eller annet høyere vesen. Den ble også dannet med tanke på at den skulle bestå for evig. «[Jorden] skal ikke rokkes i all evighet,» sier salmisten under inspirasjon. — Salme 104: 5.

12, 13. Hvilken uttalelse som Gud kom med, viser at det ikke var nødvendig å forbedre det jordiske skaperverk?

¹² Det Bibelen sier om hvordan jorden ble beredt til et hjem for menneskene, er fullt ut i harmoni med den konklusjon vi har kommet til med hensyn til hva som var Guds hensikt med den. Vi får vite at da Gud hadde tatt de første skritt for å berede jorden, sa han at hans skaperverk var «godt». Og det står at da han hadde fullført sitt verk, sa han at det var «såre godt». (1 Mosebok 1: 4, 10, 12, 18, 21, 25, 31) Denne guddommelige uttalelsen innebærer at det Gud hadde gjort, var fullkomment og på en fullstendig måte oppfylte det som var hensikten med det. Ja, det var så storslagent at det er umulig for  ufullkomne mennesker fullt ut å fatte det. — Salme 145: 3—5, 16.

¹³ Erklæringen om at det jordiske skaperverk var «såre godt», innebærer også at Gud ikke behøver å gripe inn med jevne mellomrom for å sørge for at jorden frambringer det menneskene trenger. Nei, for årtusener siden brukte han mye tid på å berede denne planeten og gjøre den skikket til å fullføre sin rolle også i en fjern framtid. Dette framhever Skaperens visdom. På hvilken måte?

GUDS FORUTSEENHET

14, 15. Hvordan viste Gud stor forutseenhet da jorden ble skapt?

¹⁴ Tenk hvilken innsikt, ja, hvilken  forutseenhet Gud måtte ha for å kunne innrette alt slik at jorden ville fortsette å opprettholde livet i all evighet. Før mennesket trådte fram på skueplassen, var det blitt sørget fullt ut for dyrelivet ved at det var blitt skaffet til veie nok føde i form av planter. Deretter fikk de to første menneskene befaling om å ’bli mange og oppfylle jorden’. (1 Mosebok 1: 28) Dette betydde at jordens befolkning ville komme til å bestå av milliarder av mennesker. Likevel ville jorden fortsette å opprettholde både menneskenes liv og plante- og dyrelivet. Og den har fortsatt å gjøre det trass i at millioner av mål ligger uoppdyrket, og trass i at menneskene har lagt store arealer øde. Angående den storslagne måten Gud har sørget for menneskene på, skrev salmisten, fylt av takknemlighet:

¹⁵ «Han [Jehova] lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød fram av jorden. Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte. Hvor mange dine gjerninger er, [Jehova]! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.» — Salme 104: 14, 15, 24.

16. Behøver vi å frykte for at jorden på et eller annet tidspunkt ikke lenger vil klare å frambringe nok mat til alle? (Salme 65: 10)

¹⁶ Hvor stor er jordens evne til å frambringe føde? Sjefen for et FN-kontor sa at jorden ville kunne brødfø minst 38 milliarder mennesker (ti ganger så mange som det nå bor på jorden) hvis den dyrkbare jord ble fullt utnyttet. Dette ville naturligvis kreve bedre internasjonalt samarbeid enn det vi har i dag.

GUD VIL KASTE UT «GJESTER» SOM MISBRUKER HANS «HUS»

17. Har noen grunn til å anklage Gud for å favorisere enkelte, for eksempel sine tilbedere, ved å gi dem materiell overflod? (Salme 36: 8, 9)

¹⁷ Menneskene i sin alminnelighet har ikke noe å klage over, men burde heller sette pris på alt det jorden frambringer. De kan heller ikke anklage Gud for å være partisk. Selv de som ikke tilber ham, har høstet gagn av hans  gavmildhet. Apostelen Paulus sa til en gruppe mennesker i Lystra i Lilleasia som tilba Jupiter (Zeus) og Merkur (Hermes): «I de framfarne tider lot [Gud] alle hedningefolkene vandre sine egne veier, enda han ikke lot seg uten vitnesbyrd, idet han gjorde godt, ga eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.» — Apostlenes gjerninger 14: 16, 17.

18. a) Har menneskene i sin alminnelighet æret Gud eller takket ham for hans godhet mot alle? b) Hvem må bære skylden for at de gode ting Gud har skaffet til veie, ikke er likelig fordelt?

¹⁸ Men menneskene har stort sett vært «gjester» som har vært utakknemlige mot Skaperen. De har i stor utstrekning oppført seg på en respektløs måte og ødslet med jordens fine ressurser. Deres grådighet har fått dem til å legge beslag på store landområder og hope opp fødevarer. Slike grådige mennesker har vist liten omsorg for de andre «gjestene» på jorden. Resultatet er blitt at mange ikke har det de trenger til livets opphold. Det er også grådighet som har ligget til grunn for de grusomme, ødeleggende krigene. — Jevnfør Jakob 4: 1, 2.

19, 20. a) Kan menneskene håpe på at de vil kunne rette på forholdene på jorden, til gagn for alle? b) Hva er det rimelig å vente at Gud som en forstandig husvert vil gjøre?

¹⁹ Slik som situasjonen nå er, er det et spørsmål om forholdene i vårt jordiske «hus» noen gang kan bli brakt i orden. Sett fra et menneskelig synspunkt er det umulig. Som kong Salomo sa: «Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.» (Predikeren 1: 15) Men som en god husvert er Gud interessert i sitt «hus» og i sine «gjester». Ville ikke en forstandig husvert kaste ut slike som ødela hans eiendom, og rydde opp i huset, til gagn for gjester som ville sette pris på hans gjestfrihet? Bør vi så ikke vente at Gud vil handle på lignende måte? — Åpenbaringen 11: 18.

²⁰ Hvordan vil Skaperen «rydde opp» på jorden, som er blitt så misbrukt i århundrer, og rense den? Har han  til hensikt å sørge for at jorden blir bevart i en ren tilstand? Kan jorden bli et varig, paradislignende hjem for menneskene?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 20]

Et velutstyrt hjem vitner om en forstandig og gavmild husvert . . .

[Bilde på side 21]

. . . på lignende måte vitner jorden, som er så produktiv, om at den er blitt dannet av en vis og gavmild Skaper