Gud kommer menneskene til unnsetning
Kapittel 6
Gud kommer menneskene til unnsetning
1. Hvorfor kan vi ha tillit til at Gud vil komme menneskene til unnsetning?
I SAMSVAR med sitt universelle overherredømmes opphøydhet løser Jehova Gud tilsynelatende uløselige problemer på en enestående måte. Etterpå sier vi: ’Det kunne ikke ha blitt gjort på noen bedre måte og samtidig ha vært så gjennomført, så rettferdig og helt igjennom godt.’ (Se Esaias 55: 9.) Som Bibelen viser, åpenbarte Gud allerede da det ble reist tvil om hvorvidt det var med rette han utøvde sitt styre, at han ville komme menneskene til unnsetning. Han kunngjorde: «Den [ætten] skal knuse ditt [Satans] hode.» (1 Mosebok 3: 15) Etter hvert som tiden gikk, ville Gud la menneskene få se hvordan hans hensikt ble gjennomført.
2, 3. a) Hvem ble utpekt av Jehova Gud til å være den lovte «ætt»? b) Av hvilke grunner var det naturlig at han ble utvalgt?
2 Hvem ville bli utpekt av Gud til å være ’ætten’, som til slutt skulle knuse Satans hode? Jehovas enbårne Sønn! Han ble utvalgt som den som i første rekke skulle sørge for at stridsspørsmålet om hvorvidt Jehovas styre eller overherredømme var rettferdig, og hvorvidt han var berettiget til å utøve det, ble avgjort. Hvorfor ble nettopp han, som sto Jehova så nær, utvalgt? Grunnen til det var at da Satan kom med denne utfordringen, dro han i tvil lojaliteten til alle personer i universet, denne Guds Sønn innbefattet. Spørsmålet om lojalitet ville dessuten føre til at han kom mer i brennpunktet enn noen annen av Guds skapninger, ettersom han var Jehovas fremste Sønn og den høyeste i universet nest etter Jehova. Han hadde samarbeidet med Gud ved skapelsen av universet. (Kolossenserne 1: 15—17) En som utfordret Gud, kunne si: ’Hvis noen av alle de skapninger som tjener Gud, skulle være trofast, så burde det da være han.’ Satans utfordring førte derfor til at denne mektige Guds Sønn kom i rampelyset.
3 I Ordspråkene, kapittel 8, sier dessuten denne Sønn, framstilt ved visdommen, idet han taler om Guds skaperverk: «Min lyst hadde jeg i menneskenes barn.» (Vers 31) Han hadde stor kjærlighet til menneskene. Han påtok seg med glede det oppdrag å opphøye sin Far, først og fremst på grunn av sin lojalitet overfor ham, men også på grunn av sin kjærlighet til menneskene.
4. Hvorfor kunne ikke Gud ignorere synden eller la den gå upåaktet hen?
4 Kunne nå Jehova Gud på grunn av sin kjærlighet til menneskene se gjennom fingrene med den ondskap Satan og Adam hadde innført i universet? Kunne Gud si til en som hadde syndet: ’Jeg er glad i deg og vil vise deg barmhjertighet, så jeg vil bare overse din synd’? På grunn av sin rettferdighet kunne han ikke ignorere synden og la den gå upåaktet hen. Hvis han gjorde det, ville han undergrave grunnlaget for sitt styre. — Salme 89: 15.
5. Hva skjer når myndighetene ser gjennom fingrene med lovløshet, eller når lovbrytere får gå fri?
5 I enkelte land på jorden i vår tid har vi et eksempel på hva det fører til å se gjennom fingrene med lovløshet. Myndighetene er i mange tilfelle blitt slappe og har unnlatt å straffe lovovertredere. Forbrytere har fått gå fri. Resultatet er blitt at folk har mistet tilliten til myndighetene, og til slutt bryter alt sammen. Den universelle Hersker vil ikke tillate at det skjer i forbindelse med hans lover.
6. Hvordan påpeker profeten Habakuk og apostelen Paulus at Gud ikke overser synd?
6 Jehova, universets Overherre, som ser det som sitt ansvar å opprettholde lov og orden i universet, overser følgelig ikke synd. «Gud lar seg ikke spotte.» (Galaterne 6: 7) I Habakuk 1: 13 sier profeten til Jehova: «Du som er ren av øyne, så du ikke kan se på ondt og ikke er i stand til å skue på elendighet! Hvorfor ser du på troløse?» Det er bare på grunn av en god hensikt og for en forholdsvis kort tid han har tillatt det onde. Ja, det er bare ved den handlemåte Gud har bestemt seg for å følge, at han virkelig kan hjelpe menneskene.
ET JURIDISK PROBLEM
7. a) Hvordan «solgte» Adam menneskeheten til trelldom under synd og død? b) Hvordan understreker Salme 49: 8—10 hvor hjelpeløse menneskene er når det gjelder å utfri seg selv?
7 Adam solgte sine framtidige etterkommere til trelldom under synd og død. Han gjorde det ved å følge en uavhengig handlemåte og gjøre opprør mot Gud. (Romerne 7: 14) Menneskenes hjelpeløshet når det gjelder å bli utfridd av trelldommen under døden, blir beskrevet i Salme 49, versene 8 til 10: «En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham — for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid — så han skulle bli ved å leve evinnelig og ikke se graven.» Prisen var for dyr, for høy, for alle mennesker. Hva ufullkomne mennesker angår, var en utløsning så fjern at de måtte avstå fra den «til evig tid». De var i virkeligheten uten håp. Hvis menneskene skulle bli utfridd, måtte derfor Gud gå til handling og treffe en foranstaltning. — Jevnfør Salme 79: 9.
8, 9. Hva måtte Jehova Gud gjøre hvis han skulle hjelpe menneskene og samtidig sørge for at hans regjering var opphøyd og rettferdig?
8 Hvis Gud skulle handle med dem som var født i synd, måtte han ha et eller annet juridisk grunnlag for å gjøre det, selv om det ikke var deres egen feil at de befant seg i denne tilstand. (Salme 51: 7; Romerne 5: 12) Uten et slikt grunnlag ville alle mennesker måtte dø for bestandig, ettersom Guds lov krevde at syndere ble utryddet av universet. Bare ved et annet fullkomment menneskes offer, bare ved hjelp av en slik «dyr» pris, kunne det Adam hadde mistet, bli kjøpt tilbake. — 1 Timoteus 2: 5, 6.
9 Jehova trengte følgelig noen — en hvis offer kunne utgjøre et juridisk grunnlag — som han kunne handle gjennom. Akkurat som en menneskelig regjering ikke vil kunne forhandle med lovbrytere, kunne Jehova Gud ikke handle direkte med syndige mennesker hvis hans regjering fortsatt skulle være opphøyd og rettferdig.
10, 11. Hvordan viste Gud nå at han var rettferdig og barmhjertig?
10 Ved å sørge for et slikt juridisk grunnlag ville Jehova kunne vise hvor rettferdig hans universelle styre var, og hvor galt det var å synde. Samtidig kunne han vise menneskene barmhjertighet. Apostelen Paulus uttrykker det slik:
11 «Alle har syndet og fattes Guds ære, og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus, som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort — for å vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.» — Romerne 3: 23—26.
12. Hvilket problem får en mann som ønsker å vise barmhjertighet mot en «uønsket» person og ta ham inn i sin familie? (Romerne 5: 8)
12 La oss illustrere dette med et eksempel fra det daglige liv og på den måten understreke at Gud fulgte en rimelig og juridisk sett riktig handlemåte. Sett at en mann har en familie som lever et rettskaffent, rent liv og viser lydighet overfor ham. Denne mannen kjenner en ung mann som sitter i fengsel, og som har fått en svær bot på grunn av et eller annet galt han har gjort. Denne unge mannen har kommet i dårlig selskap og har begynt å følge en gal handlemåte. Mannen tror imidlertid at han kan hjelpe fangen, slik at han til slutt kan bli rehabilitert. Hvis han skal handle riktig overfor seg selv og sin rene, respektable familie, kan han likevel ikke straks ta denne mannen inn i sitt hjem og la familiemedlemmene omgås ham i den tilstand han befinner seg i. Hva kan han så gjøre for å hjelpe ham?
13. Hvilke juridiske skritt kunne familiefaren ta for å gjøre den unge mannen til et antagelig medlem av sin familie?
13 Han kunne få en venn av seg til å betale boten, slik at den unge mannen ble løslatt, og ordne det slik at vennen fikk myndighet over ham. Etter at den unge mannen hadde fått rett opplæring og tukt og var blitt rehabilitert, kunne vennen så overgi ham til familiefaren, og han kunne nå tas imot som et rent, respektabelt medlem av familien. På den måten ville alle juridiske krav bli oppfylt. Familiefaren ville ha handlet fullstendig rett og rettferdig, samtidig som han ville ha vist den unge mannen barmhjertighet.
14. På hvilket grunnlag gjør Gud det mulig for menneskene å bli forlikt med ham?
14 Gud handler i virkeligheten med den menneskelige familie gjennom sin Sønn, Jesus Kristus, som er Jehovas representant i saken. De som er lydige mot Guds ordning, kommer til å stå i et juridisk sett riktig forhold til ham. De blir gjenløst og blir forlikt med eller brakt i harmoni med Gud. (Kolossenserne 1: 13, 14, 20) De kommer til å stå i et personlig forhold til ham og kan kalle ham Far. — Matteus 6: 9.
GUDS SØNN KOMMER TIL JORDEN
15. Hvorfor måtte Guds Sønn bli sendt til jorden?
15 Guds Sønn ble derfor sendt til jorden for å bli et menneske, født av en kvinne. Han kunne gjennomgå en ulastelighetsprøve her på jorden, hvor stridsspørsmålet ble reist. Han kunne også tjene som gjenløsningsbetaling for menneskeheten. Ved at han ble født på mirakuløs måte av jomfru Maria, ble han en menneskelig sønn av Gud. — Galaterne 4: 4.
16. a) Hvordan kunne Jesus bli født som et fullkomment barn når han hadde en ufullkommen mor? b) Hvorfor trengte Jesus da han var barn, og også senere, spesiell beskyttelse?
16 Denne sønn ble født av en ufullkommen kvinne, men han var selv fullkommen og lytefri. Hans fullkomne liv ble overført fra det himmelske, fra åndeverdenen, til Marias morsliv. Engelen Gabriel hadde sagt til Maria: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.» (Lukas I: 35) Guds hellige ånd eller usynlige kraft omga Maria som en beskyttende mur, for at Jesus Kristus skulle bli født som et fullkomment barn. Satan Djevelen ville naturligvis ha tilintetgjort eller skadd denne Sønnen før han ble født, hvis det hadde vært mulig. Legg merke til hvordan han senere gjorde forsøk på å drepe Jesus, slik det framgår av Matteus 2: 7—16 og Lukas 4: 28—30.
17. Hvordan viser Bibelen at Jesus bevarte sin fullkommenhet like til døden?
17 Gjennom hele sitt liv som menneske bevarte Jesus denne fullkomne tilstand. Han var «hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere». (Hebreerne 7: 26) Jesu liv på jorden avgjorde spørsmålet om hans lojalitet overfor Gud på en slik måte at det ikke kunne være tvil om det. Det ble avgjort på en fullkommen, fullstendig måte. Før han led offerdøden, sa han: «Verdens hersker kommer. Og han har ikke noe tak på meg» og: «Nå holdes dom over denne verden; nå skal denne verdens fyrste [Djevelen] kastes ut.» (Johannes 14: 30, NW; 12: 31; 2 Korintierne 4: 4) Satan var aldri i stand til å få Jesus Kristus til å gi etter for press, og derfor hadde han ikke noe tak på Jesus, ikke noen virkelig anklage som han kunne rette mot ham. Jesus hadde «overvunnet verden» ved å nekte å synde sammen med den. — Johannes 16: 33; 8: 46.
18. a) Hvorfor var det at Jesus var rettferdig da han var på jorden, ikke en gave? b) Hvorfor er det en gave hvis et annet menneske blir erklært rettferdig?
18 Apostelen Paulus sa om Jesus: «[Han lærte] . . . lydighet av det han led, og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham.» (Hebreerne 5: 8, 9) Det var således på grunn av Kristi egen fortjeneste at Gud erklærte ham rettferdig da han hadde fullendt sitt jordiske løp. Han ble oppreist til liv i ånden, «erklært rettferdig i ånd». (1 Timoteus 3: 16, NW) Han oppfylte de krav som ble stilt til ham, og ble innsatt i himmelen som den fullkomne Yppersteprest til gagn for menneskene. Gud måtte ikke gi Kristus rettferdighet som en gave, for som et syndfritt menneske sto han i en rettferdig stilling innfor Gud helt fra begynnelsen av, og han bevarte denne stilling helt til slutten. Det er grunnen til at Jesu offer var fullkomment og kunne tjene som et grunnlag, slik at andre mennesker kunne bli erklært rettferdige. Hvis andre blir erklært rettferdige, er det ikke på grunn av deres egen rettferdighet, men på grunnlag av Jesu Kristi sonoffer. I deres tilfelle er det virkelig en gave som blir gitt dem. — Romerne 5: 17.
19. Hvilken stilling inntar Jesus i forhold til dem som ønsker å tjene Gud?
19 Ved den trofaste kurs Jesus fulgte, gjorde han seg kvalifisert til å være talsmann eller advokat for alle som ønsker å tjene Gud. Apostelen Johannes skrev: «Om noen synder, da har vi en talsmann [eller advokat] hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige, og han er en soning for våre synder.» (1 Johannes 2: 1, 2) Han blir også omtalt som en «mellommann imellom Gud og mennesker». (1 Timoteus 2: 5) Djevelen har forsøkt å finne feil ved Guds tjenere helt siden Abels, Adams sønns, tid. Satan blir omtalt som «våre brødres anklager» som «anklaget dem for vår Gud dag og natt». — Åpenbaringen 12: 10.
20. Hva har Jesus i egenskap av advokat og mellommann gjort for Guds tjenere?
20 I denne rettssaken har Jesus Kristus således trådt fram for Gud som en advokat. Når trofaste tjenere for Gud har begått en feil eller synd, har Jesus lagt fram beviser for Gud, Dommeren, for at de ikke fortjener å dø — for at hans sonoffer dekker over deres feil og synder. Han har vist at de har hatt til hensikt å handle rett, selv om de har vært ufullkomne. (Romerne 7: 15—19) Han har henledet oppmerksomheten på deres trosgjerninger og på at de har påkalt Gud og vist oppriktig anger når de har syndet. (Hebreerne 6: 10) Alt dette gjør de på grunnlag av Jesu offer. (Johannes 16: 23) Og Gud godtar at Jesus går i forbønn for dem.
HVORDAN JESUS FÅR «BARN»
21. a) Hvordan kunne det ene menneske Jesus gi sitt liv til «en løsepenge for mange»? b) Hvorfor er han kjent som den «siste Adam»?
21 Da Jesus var på jorden som menneske, kunne han ha stiftet sin egen familie på kjødelig, menneskelig vis. Men han gjorde ikke det. Han ga avkall på denne mulighet i og med at han ofret sitt liv. Som han sa: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» (Matteus 20: 28) Jesus ble derfor den «siste Adam». Adam ble far til en ufullkommen familie, en familie med dårlige trekk. Jesus Kristus blir far til en familie som oppnår rettferdighet. Enkeltpersoner kan bli overført fra Adams familie og bli fornyet på grunn av Jesu Kristi rettferdighet, og ved å ikle seg den nye personlighet kan de komme til å bære ’hans bilde’. De kan bli renset og bli sønner av den «siste Adam». — 1 Korintierne 15: 45, 49.
22. a) Hvordan viser Esaias 53: 10 på hvilken måte Kristus får barn? b) Beholder Kristus disse barna som sine egne for evig? Begrunn svaret.
22 Profeten Esaias beskrev under inspirasjon noen av de lidelser Kristus skulle bli utsatt for, og sa: «Når hans sjel bar fram skyldofferet, skulle han se avkom.» (Esaias 53: 10) Kristus får ikke avkom på naturlig måte. Men som den ’evige fader’ får han en familie med sine karaktertrekk på den måten Esaias beskriver, fordi han «bar fram skyldofferet» til gagn for menneskene. (Esaias 9: 6) Vi må imidlertid huske at etter at Jesus Kristus har løftet menneskene opp til fullkommenhet, overgir han den gjenløste, rehabiliterte menneskehet til Jehova Gud, «Faderen, som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden». — Efeserne 3: 14, 15; 1 Korintierne 15: 26, 28.
GJENLØSNINGEN MOTVIRKER SYNDEN
23. Hvordan kan det sies at den gjenløsning som ble skaffet til veie gjennom Jesus Kristus, oppveier synden?
23 Som en oppsummering kan vi si at den gjenløsning som ble skaffet til veie ved Guds Sønn, motvirker Adams synd. Adams synd brøt ned alle mennesker. Gjenløsningsofferet fører naturligvis ikke til at hvert eneste menneske blir frelst, men det opphever virkningene av den nedarvede synd i oss. Hvordan? Hvert eneste menneske som ønsker å bli befridd for ufullkommenhet og synd, kan bli det, ja, det kan bli fullstendig ren. Også de som blir oppreist fra de døde, vil få anledning til å benytte seg av gjenløsningen. (Apostlenes gjerninger 24: 15) De som ikke oppnår liv, vil være slike som ikke ønsker at Jehova skal utøve sitt styre over dem. De elsker ikke rettferdighet og hater ikke lovløshet. Deres handlinger fordømmer dem. Det er ikke bare det at de har arvet synden, men de synder med overlegg. — Johannes 3: 17—21, 36.
24. a) Vil det til slutt være noe igjen av det Adam førte over menneskene ved sin opprørske handling? b) Vil Satans anstrengelser etterlate seg noe varig spor i universet?
24 Verdien av Kristi sonoffer, som vil bli anvendt under hans Rikes styre, vil derfor fullstendig fjerne virkningene av det Adam gjorde. Den siste fiende, døden (den død som ble ført over menneskene ved Adams synd), vil bli tilintetgjort. Når døden er blitt fjernet, vil også alt det Adam gjorde — alt det han førte over menneskene — være borte. Ikke noe som er en følge av Adams synd, vil være igjen. (1 Korintierne 15: 26, 55—57) Heller ikke noe som er en følge av Djevelens synd, vil være igjen, for, som Bibelen sier: «Dertil er Guds Sønn åpenbart at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger.» (1 Johannes 3: 8) De anstrengelser Satan har gjort seg, vil være fullstendig bortkastet, og han vil ha mistet livet. Den skygge som er blitt kastet over Guds navn, vil være fullstendig fjernet. Guds navn vil bli fullstendig opphøyd for all evighet, og de som ønsker å underkaste seg hans overherredømme, vil være i live, til hans pris. — Salme 150.
25. Hvordan bør vi reagere når vi ser hva Gud har gjort for å komme menneskene til unnsetning?
25 Hvilken kjærlig godhet viser ikke Gud! Og hvilken kjærlighet viser ikke Herren Jesus Kristus! Vi kan si med apostelen: «O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» (Romerne 11: 33) Uansett hva verden måtte gjøre for å få oss til å tvile og for å ødelegge vår tro, kan vi når vi har sann verdsettelse av alt dette, si: ’En slik Gud fortjener at vi viser ham vår hele og fulle hengivenhet og tjener ham på en udelt måte!’ — Se Filippenserne 3: 8, 9.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 68]
Før en famlilefar tar en fremmed ung mann som er kommet på avveie, inn i sitt hjem, må denne være ren og ordentlig
[Bilde på side 72]
Du ble født med synderen Adam som far . . .
[Bilde på side 73]
. . . men du kan velge Jesus som din ’evige fader’
