Hvor langt er forberedelsene kommet?
Kapittel 12
Hvor langt er forberedelsene kommet?
1, 2. a) Hva mener folk vanligvis når de sier at «Gud er død»? b) Hvorfor sier de det?
DET har her vært sagt mye om Guds hensikt. Men hva har Gud gjort for å gjennomføre sin hensikt? Enkelte som ser at forholdene i verden ikke blir bedre, sier at «Gud er død», og mener dermed at han ikke gjør noe for å hjelpe menneskene.
2 En slik holdning skyldes at det skal et visst mål av tro til for å se hvilke forberedelser Gud har truffet med tanke på en rettferdig, ny tingenes ordning som skal styre jorden. «Tro,» sier Bibelen, «er den sikre forventning om ting som en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses.» — Hebreerne 11: 1, NW.
3. Hvordan ser tingene ut for den som ikke har tro?
3 En som mangler tro, har ikke noen virkelig forventning eller noe virkelig håp i forbindelse med Gud, for han tror ikke på Guds løfter. Han tar bare hensyn til hvordan det hele ser ut på overflaten. For en slik person ser tingene ut til å være i strid med det den som har tro, ser fram til. Men hvorfor krever Gud at menneskene skal vise tro?
4. Hvorfor krever Gud tro?
4 Gud er lik en far som vil at hans barn skal elske ham på grunn av hans godhet og tro på det han lover, uten å måtte se allting før de tror det han sier. Et barn som ikke tror det en god far sier, vil dessuten være ulydig og til slutt skape problemer for familien og føre vanære over den. Et slikt barn er ikke verdig foreldrenes hengivenhet. Men i likhet med en god far reagerer Gud positivt når menneskene viser tro på ham, og hjelper dem. — Salme 119: 65—68.
5, 6. a) Vis ved hjelp av et eksempel hvordan de som ikke har tro, kan bli bedratt. b) Hva var forskjellen mellom de kristne og det store flertall av jødene i 66—70 e. Kr.?
5 Et eksempel på hvor bedratt de som bare tar hensyn til hvordan det hele ser ut på overflaten, kan bli, i motsetning til dem som i tro ser situasjonen som den virkelig er, har vi i forbindelse med ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e. Kr. Omkring 33 år før denne ødeleggelsen fant sted, forutsa Jesus at det ville komme en tid da Jerusalem skulle bli omringet av krigshærer. Når det skjedde, sa han, skulle de kristne straks dra ut av Jerusalem, for byens ødeleggelse ville være nær. (Lukas 21: 20—24) Ifølge den jødiske historieskriveren Josephus, som levde i det første århundre, omringet romerne under general Cestius Gallus i år 66 e. Kr. byen Jerusalem for å innta den. Av en eller annen ukjent grunn trakk så Gallus seg tilbake. De jøder og andre som var blitt kristne, flyktet straks, ettersom de var klar over at det var nettopp dette Jesus hadde profetert om. Andre jøder satte imidlertid etter Gallus’ hærstyrker, og mange av romerne ble drept eller såret.
6 De fleste av jødene i Jerusalem gledet seg over seieren. Det så ut til at faren var over. Men de kristne vendte ikke tilbake til Jerusalem. Dette kan ha virket tåpelig på de jøder som var blitt tilbake. Mindre enn fire år senere vendte imidlertid romerne under general Titus tilbake. Byen ble fullstendig ødelagt, og ni tiendedeler av innbyggerne mistet livet. De som hadde tro, så det som ikke kunne ses på overflaten, og berget livet. De så noe som jødene i sin alminnelighet ikke så, selv om de hadde anledning til det. Som folk betraktet hadde jødene forkastet Jesus Kristus, og de hadde dermed også forkastet den visdom som kunne ha reddet dem. — Jevnfør Jeremias 8: 9.
7. Hvordan kan vi vite at Gud har gjort noe for å oppfylle sitt løfte?
7 Vi trenger å få det rette syn på det Gud har gjort med tanke på å gjøre slutt på menneskenes lidelser, slik som han har lovt. Hvordan kan vi få det? Ved å undersøke de historiske kjensgjerninger. Hvis vi gjør det, vil vi se at Gud har arbeidet med tanke på å gjennomføre sin hensikt helt siden menneskenes problemer begynte. Vi vil ikke bare se teorier eller spekulasjoner, men «det tydelige bevis for virkelige ting», som vi kan bygge en sterk tro på.
EN GRUNNVOLL BLIR LAGT
8. Hvorfor har Gud brukt så lang tid på å innføre sitt styre over jorden?
8 Jehova har lovt at han vil styre hele jorden og skape fred og enhet. Men han vil ikke bare herske ved hjelp av makt. Han har til hensikt å sørge for at menneskene blir opplyst, at de blir undervist, slik at de kan lære ham å kjenne og villig underordne seg under hans administrasjon. (Salme 110: 3) Det har derfor tatt tid å legge en grunnvoll for en hel verden av mennesker som ville tjene ham. Gud måtte gjøre menneskene kjent med sin rettferdige administrasjons normer og prinsipper og med hvordan denne administrasjon virker.
9. Hvorfor er Guds måte å undervise på bedre enn om han hadde talt med høy røst fra himmelen?
9 Men Jehova er en usynlig Gud. (1 Timoteus 1: 17) Hvordan ville han så gjøre det mulig for mennesker av kjøtt og blod å forstå dette? Ikke bare ved hjelp av maktutfoldelse, ved å tale på en ærefryktinngytende måte fra himmelen. Nei, Gud ville åpenbare sine prinsipper og egenskaper ved å handle med menneskene. Å høre og lese om det Gud har sagt gjennom det som er blitt nedskrevet av trofaste menn, er lærerikt, men å få historiske beviser for at det han har sagt, har gått i oppfyllelse, er enda mer overbevisende og stimulerende.
10. Når viste Gud første gang verden at han ikke er en uvirksom Gud, men er interessert i menneskenes anliggender?
10 I den første delen av menneskenes historie — fram til vannflommen — lot Jehova Gud menneskene gå den vei de selv valgte, enten å vise tro på ham eller å unnlate å gjøre det. Men han viste at han ikke var noen «død» eller uvirksom Gud da han tilintetgjorde datidens verden. Grunnen til at han gjorde det, var at den var blitt så fordervet at den utgjorde en fare for den sanne tilbedelse og for rettferdselskende menneskers liv. Gud bevarte de få som på det tidspunkt anerkjente hans herredømme, i arken. — 1 Mosebok 6: 11—13, 17—20; 1 Peter 3: 20.
11, 12. a) Hva gjorde Gud etter vannflommen? b) Hva har han skaffet til veie i forbindelse med at han har lagt grunnvollen til sin regjering, som skal herske over jorden?
11 Etter vannflommen begynte Gud å legge en grunnvoll for den kommende administrering av jordens anliggender ved den lovte «ætt», Messias. I mellomtiden lot Gud nasjonene fortsette å følge sin uavhengige handlemåte og skaffe seg et rulleblad som vitner om menneskenes manglende evne til å styre seg selv.
12 I forbindelse med at Gud har lagt en grunnvoll for sin regjering, som skal herske over jorden, har han skaffet til veie disse nødvendige ting: 1) Et solid grunnlag for troen på den administrasjon han vil innføre, 2) kunnskap om de prinsipper hans regjering vil la seg lede av, 3) et vitnesbyrd om hans egenskaper som den universelle Hersker og 4) et sikkert og pålitelig grunnlag for å identifisere Messias, han som skulle være menneskenes Befrier og den Konge som skulle herske i Jehovas navn. (Galaterne 3: 24) Dessuten har en sammenligning med menneskenes styre vist at Guds herredømme er overlegent og med rette fortjener å bli anerkjent.
ÉN NASJON UTVALGT FOR Å TJENE TIL GAGN FOR ALLE
13, 14. Hva gjorde Gud til gagn for oss ved å handle med Israels folk i fortiden?
13 Hvilke midler benyttet Gud seg av da han la en slik grunnvoll? For det første utvalgte han én nasjon, Israels nasjon i fortiden, for at den skulle utgjøre et levende vitnesbyrd om hans prinsipper og den måten han handlet på. Jehova åpenbarte seg selv og sine vidunderlige egenskaper rettferdighet og visdom når han tuktet Israels folk for deres synder, for det viste seg at de for det meste var ulydige. (Romerne 10: 21) Han la også sin kjærlighet, barmhjertighet og langmodighet for dagen overfor dem når de angret.
14 Israelittenes historie viser dessuten hva som skjer når Guds vise, rettferdige lover blir adlydt, og hva som skjer når de ikke blir adlydt, mens verdenshistorien viser hvordan det går med dem som ikke har Guds lov. — 1 Korintierne 12: 2; Efeserne 4: 17—19.
GRUNNEN TIL AT ISRAEL BLE UTVALGT
15. Viste Gud partiskhet da han handlet med Israels folk? Forklar.
15 Hvorfor ble israelittene utvalgt framfor noen annen nasjon? Det var ikke på grunn av at de var bedre enn andre, men på grunn av Guds kjærlighet til deres forfader Abraham. (5 Mosebok 7: 7, 8; 2 Kongebok 13: 23) Jehova fant at Abraham, som levde omkring 400 år etter vannflommen, var en mann som hadde en urokkelig tro på ham og hans ord og la en enestående lydighet for dagen. (1 Mosebok 15: 1, 6; Romerne 4: 18—22) På grunn av dette fikk de som var etterkommere av Abraham og hans trofaste hustru Sara, den enestående velsignelse å bli utvalgt som det folk Jehova Gud ville bruke for å gjennomføre sin hensikt. Den lovte «ætt» skulle komme gjennom Abraham, Isak og Jakob.
16, 17. Begikk Gud en urettferdighet mot de andre nasjonene når han handlet med fortidens Israel? Forklar.
16 De andre nasjonene på den tiden gikk sine egne veier og var ulydige mot Gud. Gud lot dem få nyte godt av solen og regnet og høste jordens grøde. (Apostlenes gjerninger 14: 16, 17; Matteus 5: 45) Men Gud handlet ikke med dem, unntatt når enkeltpersoner blant dem vendte seg til ham i tro, eller når disse nasjonene hadde med hans utvalgte folk å gjøre. — 5 Mosebok 32: 8.
17 Men Jehova hadde ikke glemt de andre nasjonene. Selv om han utelukkende handlet med Israel, traff han tiltak for å velsigne mennesker som tilhørte disse nasjonene, senere, selv om de var fullstendig uvitende om dette. — 1 Mosebok 22: 18.
18. Hvilket ansvar påhvilte istaelittene på grunn av at Jehova hadde utvalgt dem?
18 Ingen kan klage over at Gud utvalgte én nasjon for på den måten å skaffe til veie dette grunnlag for vår tro og forståelse. I løpet av denne perioden ble Israel riktignok vélsignet framfor andre nasjoner, men det at Jehovas navn var knyttet til denne nasjonen, gjorde også at det påhvilte den et meget tungt ansvar, et ansvar som de andre nasjonene ikke hadde. Israelittene måtte stå til regnskap direkte overfor Gud. Folket ble strengt tuktet av Jehova når de brøt hans lover. — 5 Mosebok 28: 15—68.
19. Hva har det at Gud handlet med fortidens Israel, også ført til for oss, slik det framgår av Romerne 3: 1, 2?
19 En annen hensikt som ble oppnådd ved at Gud benyttet én nasjon, var at sannheten ble bevart. Dette sørget Gud for ved å holde israelittene atskilt fra de ikketroende folkene som bodde rundt omkring dem, ved å tukte dem og ved å holde dem sammen under hans lovpakt. Han overdro også til dem sine «ord», som vi nå finner i Bibelen. (Romerne 3: 1, 2) I mellomtiden fortsatte de andre nasjonene, som var underlagt menneskenes styre, å tjene en mengde med falske guder som de selv hadde laget, og å tro på en forvirrende blanding av læresetninger. — Salme 96: 5; 115: 2—8.
20. a) Hva ble i første rekke oppnådd ved den lov som ble gitt til Israel? (Romerne 10: 4) b) På hvilke andre måter kan vi også høste gagn av å studere de hebraiske skrifter?
20 I løpet av hele denne tiden traff Jehova dessuten tiltak for å skaffe til veie den aller største gave til menneskene — den som i første rekke utgjorde løftets «ætt», Kristus Jesus, kongen i Guds rike, som skulle herske over jorden. Gjennom ham ville Gud gi liv til alle lydige mennesker. (Apostlenes gjerninger 17: 30, 31) Hvilken enestående visdom har ikke Gud lagt for dagen ved klart og tydelig å vise hva som skulle kjennetegne Messias, slik at det fantes et grunnlag for å tro på ham når han til slutt framsto! Den Høyeste gjorde dette ved hjelp av slektsregistrene, kronologien og profetiene i de hebraiske skrifter. (Johannes 5: 39) De historiske beretningene i de hebraiske skrifter bringer ikke bare håp og trøst, men kan også gi veiledning til oss som lever nå. De inneholder skygger og forbilder til gagn for «oss, til hvem de siste tider er kommet». — 1 Korintierne 10: 11; Hebreerne 10: 1.
JESUS UTVELGER SINE MEDREGENTER
21, 22. Hvorfor var Jesus da han var på jorden, nøye med hvem han utvalgte til sine nærmeste disipler? (Lukas 9: 57—62)
21 Til slutt framsto den lenge lovte Messias. Jesus Kristus, Guds salvede, var nøye med hvem han utvalgte til sine nærmeste disipler, og fulgte derved Guds eksempel. (Lukas 8: 38, 39) Det er sant at han var her for å skaffe til veie en gjenløsning til frelse for alle som ville benytte seg av den. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Men han visste at han først senere ville bli konge i et rike som skulle formidle verdien av hans offer til gagn for hele menneskeheten. Og akkurat som enhver hersker som ennå ikke er blitt innsatt i sitt embete, først og fremst tenker over hvem han vil plassere i viktige, administrative stillinger under seg, var Jesus også først og fremst interessert i dem som skulle regjere sammen med ham i Riket. — Lukas 22: 28, 29; Johannes 17: 12.
22 Da Jesus utvalgte sine apostler, vendte han seg derfor til Gud i bønn og søkte Guds ånds ledelse. (Lukas 6: 12—16) Disse skulle utgjøre grunnvollen for et administrativt råd som skulle arbeide under hans ledelse.
23. a) Hvilket håp ble holdt fram ved Jesu og hans apostlers forkynnelse? b) Skulle disse disiplene herske over andre mens de var på jorden? (1 Korintierne 4: 8)
23 Når vi leser de kristne greske skrifter, legger vi merke til at det håp som ble holdt fram for alle som godtok det Jesus og hans apostler forkynte, var å få være sammen med Jesus Kristus i hans himmelske regjering. (2 Timoteus 2: 12; Hebreerne 3: 1; 1 Peter 1: 1—4) Mens disse disiplene var på jorden, skulle de imidlertid ikke være herskere, men ville ganske enkelt være kjent som «Guds menighet». De skulle bare forkynne Guds «dyder» for menneskene. — 1 Peter 2: 9.
24. Hvilket arbeid er i første rekke blitt utført fra den tid da Kristus oppsto, og fram til nå?
24 Den lange tidsperioden mellom Kristi død og det tidspunkt da han skulle begynne å herske i Riket, ville således gå med til å utvelge, opplære, prøve og dyktiggjøre dem som skulle regjere sammen med ham. Kravene var svært strenge. Ifølge Bibelen begrenset Gud antallet av dem som skulle utgjøre dette utvalgte, administrative råd under Jesus Kristus, til 144 000. — Åpenbaringen 14: 1—3.
25. Hva er hensikten med de harde prøver de framtidige medlemmer av Rikets regjering er blitt stilt på?
25 Jehova opplærer og tukter disse framtidige konger og prester ved de mange prøver de blir stilt på. På den måten blir de skikket til nettopp den plass han har i beredskap for dem i sin regjering. (Efeserne 2: 10; Romerne 8: 29) På grunn av at de blir opplært og prøvd på en så fullkommen måte, kan han dessuten være sikker på at de i all evighet vil bevare sin lojalitet, og at deres herredømme vil være ufordervet. Det sies om dem: «I deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.» (Åpenbaringen 14: 5) Det betyr at de legger en ubrytelig hengivenhet og ulastelighet for dagen. (Jevnfør Romerne 7: 25.) De er pålitelige i enhver henseende. Jehova kan trygt gi dem udødelig, himmelsk liv. (1 Korintierne 15: 50—54) Men la oss nå se på hvordan Gud også hadde den øvrige delen av menneskeheten i tankene når han prøvde og godkjente dem som han skulle bruke som sin regjering.
BARMHJERTIGE HERSKERE
26. Hvordan gjorde Kristus seg kvalifisert til å bli menneskenes Yppersteprest og Hersker?
26 Jesus Kristus, menighetens Hode, gjennomgikk den strengeste prøve for at det skulle bli bevist hvilke kvalifikasjoner han hadde. Det sies om ham: «Vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.» (Hebreerne 4: 15) Hvilken visdom og rettferdighet vitner ikke dette om fra Guds side! Den Hersker han setter over menneskene, vil derfor aldri handle urettferdig eller partisk.
27. Hvilke erfaringer har gjort ham til en hersker som vi kan ha full tillit til?
27 På grunn av at Kristus tidligere var i himmelen og samarbeidet med sin Far da alle andre ting ble skapt, forstår han hvordan menn og kvinner er. (Johannes 1: 10; 2: 25) Men ikke nok med det — ved at han ble et menneske av kjøtt og blod på jorden, erfarte han hva det vil si å tjene Gud under ugunstige forhold. Han forstår fullt ut menneskenes problemer. Han vet hva det vil si å lide. (Hebreerne 5: 7—9) Alle mennesker kan ha full tillit til Kristi styre, ettersom de vet at han har bestått de samme prøver som dem de blir stilt på, og kjenner menneskenes behov. — Hebreerne 4: 16; Johannes 16: 33.
28. Hvorfor har Gud ikke kastet bort tiden ved at han har latt det gå en periode på 1900 år?
28 Tenk også over hvilken visdom Gud har lagt for dagen ved å utvelge en gruppe på 144 000 medkonger og medprester. Det har ikke vært bortkastet tid. I løpet av de siste 1900 årene er disse menn og kvinner blitt utvalgt fra alle samfunnslag, alle raser og språkgrupper, og de har hatt vidt forskjellig bakgrunn. Det finnes ganske enkelt ikke noe problem som ikke noen av dem har vært stilt overfor og overvunnet. Disse vil også være medfølende og barmhjertige medregenter som er i stand til å hjelpe alle slags menn og kvinner.
GRUNNVOLLEN TIL EN «NY JORD»
29. Hvilket ytterligere forberedende arbeid må Gud utføre for at hans vilje skal skje «som i himmelen, så òg på jorden»? (Matteus 6: 10)
29 Ender Guds forberedelse med utvelgelsen av de siste av dem som skal bli konger og prester sammen med Kristus i himmelen? Er det slik at det tusenårige styre kan begynne i og med dette, og at oppstandelsen av de døde da kan finne sted? Nei, for først må Gud rense jorden ved å fjerne den nåværende fordervede tingenes ordning. Når han gjør dette, vil han imidlertid ikke etterlate et «tomrom». Han vil med andre ord ikke la jorden bli en øde klode, en klode uten liv, uten noen som tjener ham, like lite som han gjorde det ved vannflommen. (Esaias 45: 18) Nei, Gud vil la noen få overleve, og disse vil begynne å skape paradisiske forhold. De vil være der når den tid kommer da de døde skal hilses velkommen tilbake, og de vil hjelpe dem til å vandre på veien til livet.
30. Hvilken gruppe mennesker som skal få overleve ødeleggelsen av den nåværende tingenes ordning, vil Gud også samle inn?
30 Hvem er det som får overleve denne ødeleggelsen? Apostelen Johannes beskriver det syn Kristus ga ham, og han forteller hva han så etter at han hadde fått se de 144 000 medarvinger til Riket: «Deretter så jeg, og se, en store skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger.» Den engelen som formidlet dette synet, forklarte så hvem de som utgjorde denne talløse skaren, var: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» — Åpenbaringen 7: 9, 14; Esaias 2: 2—4.
31. Hvilken rolle vil den ’store skare’ spille i forbindelse med gjennomføringen av Guds hensikt?
31 Disse vil utgjøre en kjerne, «grunnvollen» til en «ny jord». (Jevnfør Esaias 51: 16, NW.) Når de har overlevd den «store trengsel», vil de straks begynne å arbeide under ledelse av de «nye himler», som består av Kristus og hans 144 000 medkonger og medprester, og underlegge seg jorden. De vil utøve den sanne tilbedelse på jorden som Guds representanter, og de vil gjøre dem som oppstår fra de døde, kjent med den sanne tilbedelse. De vil sørge for at det finnes mat og hus til disse menneskene, og de vil undervise dem i rettferdighetens veier.
32. Hvem vil utgjøre den ’store skare’. og når blir de utvalgt og samlet inn?
32 Ettersom de som utgjør den ’store skare’, skal få overleve den «store trengsel», sier det seg selv at de vil bli innsamlet fra alle de mennesker som lever på jorden i tiden like før enden for den nåværende tingenes ordning. Dette innsamlingsarbeidet er således også en del av det forberedende arbeid Gud utfører før Kristi tusenårige styre begynner. Men innsamlingen av den ’store skare’ strekker seg ikke over flere hundre år, slik som Guds gjerninger i forbindelse med Israel og innsamlingen av Kristi 144 000 medarvinger gjorde. Ikke desto mindre er det noe som tar tid. Denne utvelgelsen og innsamlingen finner sted nå, og den vil bli fullbyrdet i løpet av én generasjons levetid. Noen av dem som tilhører denne generasjon, vil få overleve og se begynnelsen til Kristi tusenårige styre. — Lukas 21: 32.
33, 34. a) Hva har Gud utrettet i løpet av menneskenes omkring 6000 år lange historie? b) Kan det med rette sies at «Gud er død», eller at han er sen?
33 Vi ser således at Gud på ingen måte har kastet bort tiden. (2 Peter 3: 9) Han har sørget for at det er blitt dokumentert at menneskene ikke klarer å styre verden. Han har demonstrert sin langmodighet og sine andre gode egenskaper ved de skritt han har tatt med tanke på å innføre sitt rikes styre. Han har vist hva slags regjering han står bak. Og han har gitt oss en mengde beviser for at Jesus Kristus er den som i første rekke utgjør Abrahams lovte «ætt», Messias, den konge som skal styre jorden med rettferdighet. — Galaterne 3: 16.
34 De som oppriktig ønsker å lære Jehova Gud å kjenne, kan derfor gjøre det. De kan få en sterk tro på hans hensikter, for de kan basere sin tro på virkelige ting.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 140]
De som overlever den store trengsel, vil være mennesker som nå viser tro på Guds løfter
