Hvorfor har Gud tillatt lidelser på jorden?
Kapittel 5
Hvorfor har Gud tillatt lidelser på jorden?
1, 2. Hvordan fikk menneskeheten sin start, og hva slags start var det?
VITENSKAPELIGE kjensgjerninger og Bibelen viser at alle mennesker stammer fra ett opprinnelig par. Etter vannflommen ble det så dannet tre hovedgreiner av menneskeslekten, som besto av etterkommerne av Noahs tre sønner. — 1 Mosebok 3: 20; 9: 18, 19.
2 Apostelen Paulus sa: «[Gud] lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden.» (Apostlenes gjerninger 17: 26, NTN) Dette mennesket, Adam, og hans hustru, Eva, ble skapt fullkomne, i likhet med alt det Gud har skapt. — 5 Mosebok 32: 4; 1 Mosebok 2: 18, 21—23.
3. Hva kan sies om Adam på det tidspunkt da han ble skapt, sammenlignet med englene?
3 Adam var en Guds sønn, et fullverdig medlem av Guds familie, og var bare litt lavere enn englene. (Lukas 3: 38) Englene er åndeskapninger og har større styrke og makt enn menneskene. (2 Peter 2: 11) Men ikke noe sted i Bibelen sies det at englene har bedre moralske egenskaper. Da Jesus Kristus var på jorden som menneske, født av en kvinne, sto han hva moralsk ulastelighet angår, ikke tilbake for noen i Guds universelle familie i himmelen og på jorden. — Salme 8: 5, 6; Hebreerne 2: 6—9; 7: 26.
4, 5. Hvordan ble sykdom, vanskeligheter og lidelser hele menneskehetens lodd?
4 Hvordan ble så ufullkommenhet og det som følger med denne tilstand — vanskeligheter, sykdom og stridigheter — menneskenes lodd? Bibelen viser at alle Adams og Evas etterkommere er blitt født ufullkomne uten at de selv har kunnet noe for det. Den sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» — Romerne 5: 12.
5 På grunn av arvelovene arver barn forskjellige tilbøyeligheter og egenskaper, forskjellige defekter innbefattet, fra sine foreldre. Men hvordan ble den fullkomne Adam en ufullkommen mann, en synder? Hvorfor er vanskeligheter og lidelser blitt tillatt siden den tiden?
ADAMS STILLING
6. Hvordan ble Adam skapt ’i Guds bilde og lignelse’?
6 Adam ble skapt i Guds bilde og lignelse. (1 Mosebok 1: 26) Det betydde at han hadde moralske egenskaper og mulighet til å oppnå åndelighet. Han kunne lære Gud å kjenne og kunne stå i et sønneforhold til ham. Han hadde evnen til å resonnere og en samvittighet — en følelse av hva som er rett, og hva som er galt. Adam kunne representere Gud på jorden. Han kunne gjenspeile Guds ære, Guds fine egenskaper, til gagn for dem som ville bli født.
7. a) Hvordan sørget Gud for Adam, som var en nykomling på jorden? b) Hvordan burde Adam ha reagert på dette?
7 Gud kommuniserte med Adam, muligens hver eneste dag. Ifølge 1 Mosebok 3: 8 var det da «dagen var blitt kjølig», at Adam og Eva «hørte Gud [Jehova]». Det at det nevnes en spesiell tid på dagen, kan tyde på at det var på den tiden Gud vanligvis kommuniserte med mennesket. Ja, den Høyeste tok seg tid til å undervise Adam, som var en nykomling på jorden. (1 Mosebok 1: 28—30) Denne første mannen trengte Guds hjelp og veiledning, slik at han på rette måte kunne utøve herredømme over de lavere skapninger. Adam hadde alle muligheter til å utvikle sin åndelighet og til å framelske kjærlighet. Hans verdsettelse av og hans kjærlighet til Skaperen kunne bli større etter hvert som han lærte mer. (1 Johannes 4: 7, 8) Han kunne komme i et stadig nærere forhold til ham.
8. Hvorfor var det viktig at Adam lærte mye om plante- og dyrelivet?
8 Bibelen sier ikke noe om hvor lang tid Gud brukte på å undervise sin sønn. Noe av det første Adam fikk lære, hadde med plante- og dyrelivet å gjøre. Dette var viktig, ettersom han skulle være en ekspert i jorddyrking, og ettersom han skulle undervise sine barn i hagestell og husdyrhold. (1 Mosebok 2: 15, 19) Det sier seg selv at det ville ta en del tid å lære dette.
9. Hvilket oppdrag ga Gud Adam ifølge 1 Mosebok 2: 19, 20, og hvordan kunne Adam utføre det på rette måte?
9 Adams hjem var Edens hage, som Gud hadde plantet for ham. Det var sannsynligvis et stort område som Adam kunne vandre omkring i. Adam kunne derfor iaktta dyrene i deres naturlige miljø på den måten Gud gjorde dette mulig for ham. Adam kunne så gi dem navn i samsvar med deres forskjellige karakteristiske egenskaper. Det var ikke nødvendig med noe hastverk. — 1 Mosebok 2: 8, 19, 20.
10. Hva ville den opplæring Adam fikk, sette ham i stand til å gjøre, men hva måtte han være nøye med?
10 Selv om Adam kunne løse problemer som lå innenfor hans kunnskapsområde, ville han måtte se hen til Gud som den store Skaper for å få veiledning om hvordan han skulle ’legge jorden under seg’. Den uoppdyrkede jorden utenfor Edens hage skulle gjøres til et «hjem» for milliarder av mennesker som skulle bli født. Og akkurat som en byggmester følger arkitektens tegninger, ville menneskene trofast måtte følge Guds vise veiledning for å kunne forvandle jorden til et vakkert sted, et sted som ville bringe menneskene den største glede og tilfredshet. — Lukas 16: 10.
11. Hvordan ivaretok Adam til å begynne med sine forpliktelser, og hvilke oppgaver lå foran ham?
11 Hvordan tok Adam seg av det Gud hadde velsignet ham med? En tid fulgte han en forstandig handlemåte og veiledet sin hustru, slik som Gud hadde lært ham. (Jevnfør 1 Mosebok 2: 16, 17 med 1 Mosebok 3: 2, 3.) Ettersom Jehova hadde skapt Adam og Eva, var han deres Gud. For å fortsette å stå i et rett forhold til Gud måtte Adam og Eva sette sin lit til ham og adlyde ham som den øverste Hersker. Etter hvert ville deres familie bli større, og menneskene ville komme til å bo over hele jorden. De ville måtte underordne seg under Guds styre for at harmoni og orden skulle bli opprettholdt. Adam og Eva kunne undervise og opplære sine barn, slik at de også ville bringe ære til Gud.
’KUNNSKAPENS TRE’
12. Hvilke framtidsutsikter hadde Adam og Eva ifølge 1 Mosebok 2: 17?
12 Gud hadde sagt til Adam at han fritt kunne spise av alle trær i hagen unntatt av treet til kunnskap om godt og ondt. (1 Mosebok 2: 17) Evig liv ble holdt fram for disse to menneskene og deres etterkommere. Det eneste som ble krevd av dem, var at de viste lydighet. Det ville bringe vanære over hele Guds familie i himmelen og på jorden hvis Adam viste en slik mangel på respekt at han var ulydig mot Gud.
13, 14. a) Hvorfor var det rett og riktig at Adam tilba Gud? b) Hva unnlot Adam å gjøre med hensyn til de gode ting han hadde, og hva satte han på førsteplassen?
13 Gud hadde gjort alt for at Adam skulle kunne glede seg. Det var ikke Adam som fikk jorden til å frambringe alle de gode ting som kunne spises. Han hadde ikke skapt sin vakre medhjelp, Eva. Han hadde ikke skapt sin egen kropp med de evner som gjorde det mulig for ham å glede seg over det han hadde. Men selv om Adam elsket livet og gledet seg over alt det Gud i sin godhet hadde gitt ham, handlet han ikke i samsvar med det ved å følge en lydig handlemåte.
14 Til slutt kom Adam til å sette det som han mente var i hans egen interesse, foran sin himmelske Fars interesser. Han var mer interessert i å få oppfylt de ønsker han hadde i øyeblikket, enn i Guds familie og de etterkommere han ville få. Selv ufullkomne mennesker føler avsky for en mann som forråder sin familie og selger sine egne barn, slik at de blir overgitt til slaveri og død. Og det var nettopp det Adam gjorde. — Romerne 7: 14.
15, 16. a) Var «treet til kunnskap om godt og ondt» et virkelig tre? b) Hvilke andre spørsmål oppstår i forbindelse med dette treet?
15 Hva besto Adams synd i? Den hadde tilknytning til «treet til kunnskap om godt og ondt». Det har vært mye gjettverk i forbindelse med dette treet. Var det et virkelig tre? Hva var denne «kunnskap», og hva var det som var «godt», og hva var det som var «ondt»? Hvorfor satte Gud et slikt tre i hagen?
16 Bibelen viser at det var et virkelig tre, for den omtaler det blant frukttrærne i hagen. (1 Mosebok 2: 9) Hva var så den «kunnskap» som treet representerte? Den katolske bibeloversettelsen The Jerusalem Bible har en kommentar til dette i en fotnote til 1 Mosebok 2: 17:
17. Hva var ifølge en fotnote i en katolsk oversettelse den «kunnskap» som treet sto for?
17 «Denne kunnskap er et privilegium som Gud forbeholder seg retten til, og som mennesket tiltar seg selv ved å synde, [1 Mosebok] 3: 5, 22. Den sikter ikke til allvitenhet, for det er det falne mennesket ikke i besittelse av, heller ikke til moralsk dømmekraft, for det hadde mennesket allerede før det falt, og Gud kunne ikke ta det fra en fornuftutstyrt skapning. Det er evnen til selv å avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt, og til å handle i samsvar med det, et krav på fullstendig moralsk uavhengighet hvorved mennesket nekter å anerkjenne sin stilling som en skapning. Den første synd var et angrep på Guds overherredømme, en synd som var et utslag av stolthet.»
18. a) Hva var treet et symbol på? b) Hvilken avgjørelse måtte en som var fullkommen, treffe før han syndet ved å spise av ’kunnskapens tre’?
18 Treet var i virkeligheten et symbol på en grense — grensen for menneskets rettmessige område. Det var rett og riktig, ja, viktig at Gud opplyste Adam om denne grensen. Et fullkomment menneske som spiste av dette treet, ville gjøre det med overlegg, av egen fri vilje. Det ville vise at vedkommende på forhånd hadde bestemt seg for at han ikke lenger ville være underlagt Guds styre, at han ville gå sine egne veier og selv avgjøre hva som var «godt», og hva som var «ondt».
EN UTFORDRING I FORBINDELSE MED GUDS OVERHERREDØMME
19. Hva førte det at Adam syndet med vilje, over ham selv og hans barn, i samsvar med prinsippet i Romerne 1: 28?
19 Adam slo inn på en vei som han mente ville gjøre ham uavhengig av Gud. Gud hindret ham ikke i å gjøre bruk av sin frie vilje. Men Adams feilaktige valg førte alle slags problemer over ham selv og hans barn, problemer som det er umulig for mennesker å løse. — Romerne 1: 28.
20. Hvordan førte Adams feilaktige handlemåte til at det oppsto et spørsmål som innbefattet alle mennesker?
20 Det var dessuten ikke bare det at Adam og hans hustru gjorde opprør, som kom inn i bildet. På grunn av at Guds jordiske sønn på den måten gjorde opprør, oppsto følgende spørsmål: Ville noen som tilhørte Guds jordiske familie og kunne gjøre bruk av sin frie vilje, velge å være lojal mot Guds herredømme, og ville noen være lojal mot Gud når han ble utsatt for press, eller når han ble fristet med å få noe hvis han var ulydig? Alle Guds skapninger i himmelen og på jorden ville derfor i framtiden dra enhver manns og kvinnes ulastelighet og trofasthet i tvil.
21. Hvilket stridsspørsmål som var av langt større betydning enn spørsmålet om menneskenes ulastelighet, oppsto på grunn av Adams synd?
21 Dette spørsmålet var imidlertid underordnet et langt større spørsmål — et stridsspørsmål vedrørende Guds overherredømmes eller styres rettmessighet — noe som framgår av noe som skjedde omkring 2500 år senere. Hva dette stridsspørsmålet innbefatter, framgår av det Job opplevde, noe vi kan lese om i en beretning som er blitt bevart til gagn for oss.
22. Hvordan viser Jobs bok at ethvert menneskes ulastelighet og lojalitet i virkeligheten ble gjort til et stridsspørsmål?
22 Jobs bok viser at en Guds engel i himmelen kom med en utfordring. Han trådte fram for den Høyeste og anklaget på en skamløs måte Guds hengivne tjener Job ved å si at hans lojalitet overfor Gud bare var basert på selviskhet. Gud tillot at denne åndesønnen satte Job på en stor prøve ved å la ham bli rammet av alle slags ulykker. Til tross for at Job bevarte sin trofasthet under prøven, anklaget opprøreren ham fortsatt for å ha en dårlig hjertetilstand. Jehova sa til ham: «Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han — en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde; ennå er han like ulastelig [trofast overfor Gud], og du har uten grunn egget meg til å ødelegge ham.» Engelen svarte: «Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv. Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans bein og hans kjøtt! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt.» — Job 2: 2—5.
23. Hva førte det at Job bevarte sin trofasthet under store lidelser, til for ham?
23 Gud, som visste at Job ville bevare sin trofasthet, tillot at han ble prøvd. Og Job tapte i virkeligheten ikke noe på at han måtte lide en tid. For da prøven var over, belønnet Gud ham, slik at han fikk mer enn han hadde hatt tidligere, og hans liv ble forlenget med 140 år. — Job 42: 12—16; jevnfør Hebreerne 11: 6.
24. a) Hvem var det i virkeligheten som sto bak opprøret mot Gud? b) Var Adam og Eva derfor uten unnskyldning?
24 Dette lille glimt av en begivenhet som fant sted i det usynlige, i himmelen, hjelper oss til å forstå det virkelige stridsspørsmål som ligger til grunn for at Gud har tillatt det onde. Den engelen som kom med utfordringen, Satan Djevelen, var i virkeligheten den som sto bak opprøret. De to første menneskene, som stilte seg på Satans side da han første gang kom med denne utfordringen, handlet ikke desto mindre galt. De gjorde det med overlegg og var derfor uten unnskyldning.
25, 26. a) Kan det i betraktning av at det var Satan Djevelen som angrep Adam for å prøve hans lojalitet overfor Gud, sies at Gud lot Adam være forsvarsløs? b) Hvordan kan Satan ha resonnert da han gikk til angrep på Eva?
25 Gud hadde gitt Adam all den nødvendige veiledning og mulighet til å bli fullt ut rustet til å stå lojalt på Guds side, for Gud ville aldri la en tjener av ham som var forsvarsløs, bli utsatt for angrep. (1 Korintierne 10: 13) Ettersom Adam hadde en fri vilje, kunne han ha stått fast og på den måten vist at han var lojal og trofast. Det var ingen faktorer utenfor hans kontroll som kunne få ham til å synde, slik som tilfellet er med den ufullkomne menneskehet i vår tid. Han syndet helt og holdent med vilje, med overlegg.
26 Guds motstander, den opprørske åndesønnen, ønsket imidlertid å få i stand et opprør i universet. Han ønsket å bruke Adam og Eva som sine redskaper når han skulle komme med sin utfordring i forbindelse med Guds styre. Den bibelske beretningen forteller hvordan han først angrep kvinnen. Satan var sikker på at hvis han først hadde fått Eva til å falle, ville han kunne legge stort press på Adam.
OPPRØR MOT GUD
27. Hvordan vet vi at den slangen som talte til Eva, bare var Djevelens redskap?
27 Hva var det som hendte da Satan kom med denne utfordringen i forbindelse med Guds styre? Den bibelske beretning forteller at et dyr på marken, en slange, talte til Eva. Et dyr kan naturligvis ikke snakke av seg selv. Det var i virkeligheten Satan Djevelen som snakket, ved å gjøre bruk av slangen. På grunn av det bedrag han på den måten gjorde seg skyldig i, og på grunn av at han benyttet slangen, kalte Gud ham «den gamle slange [bedrager]». (Åpenbaringen 12: 9) Jesus påpekte at Satan var den som sto bak utfordringen i forbindelse med Guds overherredømme, da han sa at Djevelen var «løgnens far», og at han var en manndraper helt fra han begynte å følge en opprørsk handlemåte i Eden. (Johannes 8: 44) Den bibelske beretningen om denne første løgnen og opprøret lyder:
28. Besvar på bakgrunn av det som sies i 1 Mosebok 3: 1—5, følgende spørsmål: a) Hvordan antydet Satan med sitt spørsmål til Eva at Gud hadde holdt tilbake noe som hun burde ha fått vite? b) Var Eva uvitende om Guds lov, som forbød menneskene å spise av ’kunnskapens tre’?
28 «Men slangen var listigere enn [det forsiktigste av, NW] alle dyr på marken som Gud [Jehova] hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noe tre i hagen? Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen; men om frukten på det tre som er midt i hagen, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø. Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø; for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øyne åpnes, og I skal bli liksom Gud og kjenne godt og ondt.» — 1 Mosebok 3: 1—5.
29, 30. Hvordan betraktet Eva frukten på ’kunnskapens tre’ før Satan kom med sin løgn, og hvordan betraktet hun den etterpå?
29 Før dette hadde kvinnen gitt akt på forbudet mot å spise av ’kunnskapens tre’, som slangen siktet til. Hun hadde all slags føde som hun kunne spise, og hadde ikke behov for noe mer. Hun forsto at det å spise av treet ville bringe dårlige resultater. Ikke slik å forstå at frukten var giftig, men Gud hadde sagt at hvis menneskene spiste av den, ville de bli dømt til døden av ham. Hvis en person går en tur i skogen og får se noen giftige planter eller bær, føler han da trang til å berøre disse plantene eller bærene og spise av dem? Nei, han gjør ikke det. Det forholdt seg på samme måte med Eva. Det var Satans løgn som gjorde treet attraktivt. Eva trodde mer på Satans ord, som han uttalte gjennom en slange på marken, enn på det hennes Skaper hadde sagt. Vi leser:
30 «Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene, og at det var et prektig tre, siden en kunne få forstand av det, og hun tok av frukten og åt.» — 1 Mosebok 3: 6.
EVA BLE BEDRATT
31. Hvordan kan Eva ha resonnert da slangen talte til henne?
31 Hvorfor ble ikke Eva fullstendig lamslått, og hvorfor flyktet hun ikke da slangen plutselig talte til henne? Det sier ikke Bibelen noe om. Det er mulig at hun så slangen ved treet, og at dens bevegelser kan ha tiltrukket seg hennes oppmerksomhet. Hun visste at slangen var et høyst forsiktig dyr. Hun kan derfor ha fått inntrykk av at den var svært vis, og at det den sa, var et uttrykk for spesiell visdom.
32, 33. a) Hvilken frihet trodde Eva at hun ville oppnå ved å spise av frukten? b) Hvordan førte det at Eva handlet uavhengig av sin mann, i virkeligheten til at hun mistet friheten?
32 I alle tilfelle fikk den løgnen som ble uttalt gjennom dette dyret, henne til å tro at hun ikke ville dø hvis hun spiste av frukten. Hun trodde i stedet at hun ville få spesielle evner — at hun ville bli lik Gud, fri og uavhengig, slik at hun selv kunne avgjøre hvilken handlemåte hun skulle følge. Hun ville ikke være avhengig av eller underlagt noen. Hun underordnet seg ikke lenger under sin mann, som hadde gjort henne kjent med Guds befaling. Hun tok av frukten uten å rådføre seg med ham.
33 Det er grunnen til at apostelen Paulus understreket nødvendigheten av at de kristne kvinner er underdanige. Han påpekte at Eva, som trodde at hun var i ferd med å oppnå absolutt uavhengighet, i virkeligheten erfarte det stikk motsatte og førte de største vanskeligheter over seg selv. Hun forsøkte å gjøre noe hun ikke egnet seg til. Paulus sa: «Adam ble ikke dåret, men kvinnen ble dåret og falt i overtredelse.» — 1 Timoteus 2: 11—14.
ADAMS MANGEL PÅ TRO
34, 35. a) Hva var grunnen til at Adam gjorde opprør, når han ikke ble bedratt? b) Hvorfor utgjorde Evas synd et større problem for Adam enn de problemer han hadde hver dag i forbindelse med Edens hage, og hvordan viste han at han var svak i troen?
34 Ettersom Adam ikke ble dåret eller bedratt, kan vi spørre: Hva var det som fikk ham til å slutte seg til sin hustru i opprøret? Han satte sitt ønske om å få beholde sin hustru, Eva, foran sitt forhold til Gud. Da han så sin hustru, tok han derfor imot frukten av henne. — 1 Mosebok 3: 6.
35 Bibelen forteller ikke om den samtalen som utspant seg mellom Adam og Eva. Men Adam sto plutselig overfor et meget alvorlig problem. Adam kan ha hatt mange problemer å løse i forbindelse med sitt herredømme over dyrene og stellet av hagen, men denne situasjonen som hadde oppstått i forbindelse med Eva, var noe som berørte hans hjerte og utgjorde en prøve på hans lojalitet. Han kan ha spurt seg selv: ’Hvorfor måtte denne rystende situasjonen plutselig oppstå og ødelegge min lykke? Hvorfor lot Gud dette skje?’ Hans tro på Gud ble satt på prøve. Han burde ha vist Gud størst kjærlighet. Han burde ha visst at Gud ville stå ved hans side. — Salme 34: 16.
36, 37. a) Hvordan viste Adam at han forsøkte å unnskylde seg selv? b) Men var han fullt ut ansvarlig for sin handlemåte?
36 Gud ville naturligvis ha tatt hånd om sin sønn Adam hvis han hadde vært trofast. Han ville ha ledet det hele slik at Adam ville ha blitt fullt ut lykkelig. (Jevnfør Salme 22: 5, 6.) Men Adam la ikke en slik tro for dagen. Han forsøkte dessuten å unnskylde seg ved å si: «Kvinnen, som du ga meg til å være hos meg, hun ga meg av treet, og jeg åt.» — 1 Mosebok 3: 12.
37 Det svar Adam ga, viste at han forsøkte å unnskylde seg selv og legge skylden på kvinnen. Men Adam var fullt ut ansvarlig; og som overhode for sin familie var han den Gud handlet med direkte. Adam handlet på en klanderverdig måte. Han fulgte i virkeligheten den handlemåte som blir beskrevet i Jakob 1: 13—15:
38. Hvordan beskriver Jakob 1: 13—15 den prosess som førte til at de fullkomne menneskene Adam og Eva syndet?
38 «Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Men hver fristes idet han dras og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.»
TIL SKADE FOR HELE MENNESKEHETEN
39. a) På hvilken måte døde Adam «på den dag» han syndet? (1 Mosebok 2: 17) b) Hvordan ble han rent fysisk berørt av at han mistet sin åndelighet, og hvordan berørte det også hans barn?
39 Adam ble derved en synder. Ifølge betydningen av det hebraiske ordet for «synd» ’forfeilet han målet’. Han kunne ikke lenger leve opp til de fullkomne normer. Han døde åndelig talt, og samme dag begynte han også å dø i fysisk henseende. Adam hadde nå en mangel, en moralsk svakhet, som også berørte ham fysisk sett, for «dødens brodd er synden». (1 Korintierne 15: 56) Adams åndelighet ble ødelagt, hans mentale funksjoner ble brakt ut av likevekt, og dette bidro til at de fysiske funksjoner også ble brakt ut av likevekt, og til at hans kropp ble nedbrutt. Adam måtte dø. (1 Mosebok 3: 19) Han kunne ikke gi sine barn full styrke, hverken moralsk eller fysisk, for det var noe han ikke lenger hadde selv. Det er derfor slik at «alle har syndet og fattes Guds ære», som Adam en gang gjenspeilte i sin fullkommenhet. — Romerne 3: 23.
40. a) Hvorfor drev Jehova Gud Adam ut av Edens hage etter at han hadde syndet? b» Hvilken lignende handlemåte blir fulgt i den kristne menighet i vår tid, i samsvar med det som sies i 1 Korintierne 5: 11—13?
40 Ettersom Adam nå var en synder, hadde han ingen rett til å nyte fellesskap med Jehova Gud. Han hadde ikke lenger noen rett til å leve i hagen, i paradiset. På dette tidspunkt talte Gud tydeligvis til sin førstefødte himmelske Sønn. Jehova hadde brukt denne sin Sønn i forbindelse med skapelsen. (Kolossenserne 1: 13, 15, 17, NW) Jehova sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nå ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid! Så viste Gud [Jehova] ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.» (1 Mosebok 3: 22, 23) Bibelen gir på lignende måte befaling om at en dårlig eller umoralsk person i vår tid som ikke angrer, skal utstøtes og derved avskjæres fra fellesskapet og samfunnet med den kristne menighet. — 1 Korintierne 5: 11—13.
41. Kan noen legge skylden for alle sine gale handlinger på det forhold at de har arvet visse svakheter? (Romerne 3: 23; 5: 12)
41 Hva betydde alt dette for menneskeslekten? Det betydde at den arvet visse svakheter. Og likevel kan ingen med rette legge skylden for alt det gale han gjør, på dette forhold, for alle kan i virkeligheten synde med vilje og bærer derfor et personlig ansvar. Menneskenes synd har økt, slik at syndens store ondskap — med alle de lidelser og sorger den bringer — er blitt åpenbar. Synden har hersket over menneskene og gjennomtrengt nesten alle deres tanker og handlinger. Selviskheten er dypt rotfestet hos menneskene. — Romerne 5: 14.
GUDS REAKSJON PÅ UTFORDRINGEN
42. a) Hva ble det reist tvil om i forbindelse med Guds styre eller overherredømme? b) Hvilket argument kom Djevelen med i denne forbindelse?
42 Men på grunn av sin ufortjente godhet og sin kjærlighet til menneskene vendte ikke Gud menneskeslekten ryggen, noe som ville ha ført til at den ble utslettet for bestandig. La oss imidlertid tenke over hvilken stilling Gud kom i: Det ble reist tvil med hensyn til hvorvidt hans styre, hans overherredømme, var rettferdig, og hvorvidt han var berettiget til å utøve det. Ifølge Djevelen hersket ikke Jehova med kjærlighet. Han hevdet at grunnen til at Guds fornuftutstyrte skapninger var lydige, ikke var at de elsket Guds styre og foretrakk det framfor andre styreformer. Nei, han hevdet at Guds styre bare fikk støtte fra andre på grunn av at han ga alle slags gode ting til dem som adlød ham, at han i virkeligheten benyttet seg av en form for bestikkelse. (Job 1: 9—11) Djevelen anklaget dessuten Gud for å berøve sine skapninger noe som de hadde rett til. Noe av det han berøvet dem, var fullstendig uavhengighet, retten til å handle slik som de selv ønsket. — 1 Mosebok 3: 5.
43. Hvorfor tilintetgjorde ikke den allmektige Gud Djevelen der og da, men tillot at ondskapen fikk fortsette en tid?
43 Gud visste at hans styre var rettferdig. Han kunne ha tilintetgjort Djevelen der og da. Men det ville ikke ha avgjort det stridsspørsmål som hadde oppstått. For Satans utfordring, som ble støttet av Adam og Eva, brakte ikke bare forhånelse over Guds navn og over hans styre. Den kastet også en skygge over navnet til enhver fornuftutstyrt person i universet. På grunn av sitt eget navn som konge og på grunn av alle trofaste personer som tilhørte hans familie den gangen, og som ville gjøre det i framtiden, lot derfor Gud det onde få fortsette en begrenset tid.
44. a) Hvor ville vi som lever nå, ha vært hvis Gud straks hadde tilintetgjort Adam og Eva? b) Hvilken tillit hadde Gud til mennesker som skulle bli født, og har det vist seg at denne tillit var begrunnet?
44 Hvis Gud straks hadde henrettet Adam og Eva, ville ingen av oss som har levd på jorden, ha blitt født. Selv om Adam og Eva var blitt onde, visste Gud at ikke alle deres etterkommere ville bli det. Mange ville tjene Gud under alle de prøver de kunne bli utsatt for fra Djevelens side. Gud lot derfor Satan få fortsette å eksistere, og han lot Adam og Eva få sette barn til verden. Mange av deres etterkommere har vist seg å være trofaste, noe den bibelske beretning bekrefter. — Hebreerne, kapittel 11.
45. a) Hva kan sies om de lidelser som er blitt ført over menneskene på grunn av at Gud har tillatt det onde? b) Hvem har i virkeligheten høstet gagn av at Gud har tillatt det onde en tid?
45 Selv om forholdene har vært ugunstige, har de fleste gledet seg over livet. Få mennesker har i virkeligheten vært hjemsøkt av lidelser i mer enn forholdsvis få år av sitt liv. Til tross for de vanskeligheter menneskene har vært utsatt for, er derfor de fleste glad for at de er blitt født. Gud har tillatt disse onde forholdene i omkring 6000 år, noe som betyr at han har måttet se på ondskap og lidelser i hele denne tiden. Som Far til sin universelle familie har han følt sorg på grunn av dette. (Jevnfør Salme 78: 40.) Han kunne ha satt en stopper for ondskapen på et hvilket som helst tidspunkt, men han har unnlatt å gjøre det, og han har hatt en spesiell hensikt med det. Han har ikke unnlatt å gjøre det med tanke på seg selv, men med tanke på fornuftutstyrte skapninger i universet som lever nå, og med tanke på dem som vil få leve i framtiden. (Lukas 18: 7, 8; Job 35: 6—8) Verdenshistorien og Bibelen viser at den tid nå nærmer seg da stridsspørsmålet vil bli fullstendig avgjort.
46. Hvilke goder vil det at stridsspørsmålet i forbindelse med Guds styre blir avgjort én gang for alle, bringe, selv om det har tatt omkring 6000 år?
46 Det var en juridisk grunn til den handlemåte Gud fulgte. Når en sak er blitt ført for et lands høyesterett og det er blitt avsagt en kjennelse, tjener Høyesteretts kjennelse som en presedens ved avgjørelsen av det samme spørsmålet i alle lignende saker som kommer opp deretter. Dette universelle stridsspørsmålet, som blir avgjort ved himmelens Høyesterett, vil også tjene som en presedens. Aldri mer vil ondskapen og de lidelser som følger med den, få lov til å forstyrre freden i universet. Vi får et syn av Jehovas domstol i Daniel 7: 9, 10.
47. Hva har Gud truffet en foranstaltning for?
47 Gud har derfor tillatt ondskapen og lidelsene for å få avgjort stridsspørsmålet i forbindelse med hans universelle overherredømme. Og Gud har også truffet en foranstaltning med tanke på å løfte menneskeheten opp av dens sørgelige tilstand. Denne foranstaltningen vil fjerne all den skade synden har forårsaket ved å herske over menneskeheten. Hvordan Gud har truffet denne foranstaltningen, er det interessante emnet vi skal drøfte i kapittel 6.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 50]
Ved å bli undervist av Gud lærte Adam hvordan han skulle råde over dyrene
[Bilde på side 61]
Når en rettssak er blitt behandlet på rette måte, tjener kjennelsen som en presedens. Når himmelens Høyesterett avgjør det universelle stridsspørsmål, vil hele skapningen på lignende måte høste gagn av det
