Livet har en mening
Kapittel 1
Livet har en mening
1, 2. Hvilke spørsmål kan en person være opptatt av selv om han gleder seg over livet? (Predikeren 1: 2—4, 10, 11)
HVOR vidunderlig er det ikke å leve, å føle at en utretter noe, og at livet virkelig har en mening! Det er ingen som gleder seg over et liv uten mål og mening.
2 Verden over finnes det millioner av mennesker som arbeider hardt og forsøker å finne lykke i livet. Men det kommer en tid da folk stopper opp og spør seg selv: Hva er det egentlig jeg lever for? Det kan se ut som om vi bare skal leve noen få år og sette barn til verden for å føre familienavnet videre, for at barna så skal gjøre det samme. Er det ikke noen annen mening med det hele?
3, 4. a) Hva kan plutselig forandre hele vårt liv? (Salme 90: 10) b) Hvis vi ønsker noe som kan gi vårt liv større mening, hvilket spørsmål blir vi da stilt overfor?
3 Folk vet dessuten at et økonomisk sammenbrudd, en krig eller en annen katastrofe kan føre til at det de har arbeidet og strevd for hele livet, plutselig mister sin verdi eller blir ødelagt. Noe som er enda tristere, er å miste en av sine kjære på grunn av sykdom, en ulykke eller en forbrytelse. Livet kan da plutselig virke forferdelig tomt og meningsløst. Og selv om en synes en har oppnådd den største lykke, er livet så kort. Sammenlignet med universet, som har eksistert i milliarder av år, er menneskets levetid som et sekund.
4 Menneskene kan imidlertid se fram til noe bedre, noe som kan gi deres liv virkelig mening. Hva er så det? For å kunne besvare dette spørsmålet må vi først finne svaret på et enda mer grunnleggende spørsmål: Er universet
og alt liv i det et produkt av en stor Skaper, av en Gud?FINNES DET EN STOR SKAPER MED EN HENSIKT?
5. Hvilken virkning kan usikkerhet eller tvil med hensyn til hvorvidt det finnes en Skaper, ha på vårt og andres liv?
5 Vår oppfatning av hvordan alt har oppstått, kan ha langt større innflytelse på vårt syn på livet og vår holdning til andre enn mange er klar over. Hvis vi er usikre på om det står en Skaper bak universet, kan vi også bli usikre med hensyn til om det er noen bestemt mening med livet. Det kan også føre til at vi blir usikre på hvilke forpliktelser vi har overfor andre mennesker. Hva skjer så? Jo, hvis vi er usikre, må vi bare innrette vårt liv i samsvar med det hver enkelt av oss mener er best. Det betyr at vi ikke har noen tydelige normer for rett og galt, at vi ikke har noen virkelig ansvarsfølelse overfor andre. Det er ikke vanskelig å forstå hvor mange problemer dette kan skape, og hvor ødeleggende det kan være for vår lykke i livet.
6, 7. a) Hvorfor trekker enkelte den slutning at det ikke finnes noen Skaper, men hva er det slike mennesker overser? b) Hvilke slutninger er det logisk å trekke hvis vi sammenligner universet med et ur? (Esaias 40: 26)
6 Hvilken grunn er det så til å tro på en stor Skaper, en Gud som har en hensikt? Ettersom det er så mye
urettferdighet og så mange lidelser i verden, trekker noen den slutning at det ikke finnes noen Skaper. Men de overser den kjensgjerning at det finnes mange ting som ikke kan forklares på noen annen måte enn at det har funnet sted en skapelse. Hvis noen viser en annen et ur og sier til ham at det ikke er blitt laget av noen, så tror han det ikke, gjør han vel? Han vil sannsynligvis ikke bare erkjenne at det er noen som har laget uret, men ettersom det tjener en hensikt, ettersom en kan måle tiden med det, vil han sannsynligvis også erkjenne at den som laget det, hadde en hensikt med det. Hva skal vi så si om det langt mer kompliserte og ærefryktinngytende univers som omgir oss? Kanskje problemet ligger i at noen ikke forstår hva Skaperens hensikt er. La oss se på noen få kjensgjerninger som viser at det må finnes en Skaper som har en hensikt.7 Himmellegemene har beveget seg i sine kolossale baner med en enorm hastighet og med en forbausende presisjon i utallige millioner år. Planetene beveger seg rundt solen på en ordnet måte. De utallige stjernene og de andre himmellegemene er organisert i galakser og til og med i hele galaksehoper. Deres kjempemessige størrelse og den enestående nøyaktighet de beveger seg med, får det fineste ur til å virke svært primitivt sammenlignet med dem. Må vi ikke i betraktning av dette spørre oss selv: Hvordan kan noen si at en eller annen må ha laget uret, men at det ikke står noen bak universet, som er langt mer ærefryktinngytende og preget av langt større nøyaktighet? Er det rimelig at noe som er så komplisert og virker på en så nøyaktig måte, ikke tjener en hensikt?
8. Hvorfor er det i strid med kjensgjerningene å si at universet er et produkt av tilfeldigheter eller blinde krefters spill? (Hebreerne 3: 4)
8 Å si at all denne presisjon og all denne orden er et resultat av tilfeldigheter og blinde krefters spill, ville være i strid med sunn fornuft. Kjenner vi i det hele tatt til noe som bærer preg av orden, og som er blitt til ved en tilfeldighet? Uansett hva vi tenker på — en maskin, en produksjonslinje, et hus, ja, til og med noe så enkelt som en kost — står det en konstruktør, et menneske bak det. Livløst stoff ordner seg aldri ved en tilfeldighet slik at resultatet blir et eller annet produkt eller en ordnet prosess. Uansett hvor lang tid det går, kan aldri vind eller vann i bevegelse resultere i at den aller enkleste maskin blir til. Alt som skal tjene en bestemt hensikt, må det stå en fornuftutstyrt organisator eller skaper bak.
9. Hvordan er radioaktive stoffer et bevis for at materien ikke alltid har eksistert?
9 Sett at vi antok at det ikke finnes noen Skaper. Da ville vi også måtte si at universet alltid har eksistert, at materien i det er evig. Kjensgjerningene viser imidlertid
at materien ikke alltid har eksistert. Vi vet for eksempel at noen grunnstoffer på jorden er ustabile, det vil si, de er radioaktive. Uran fortsetter for eksempel å avgi radioaktive partikler helt til det til slutt omdannes til bly. Men hvis materien alltid hadde eksistert, ville det ikke ha vært noen radioaktive grunnstoffer igjen i dag. All radioaktiviteten ville for lengst ha vært borte, akkurat som alt vannet i en utett bøtte til slutt vil ha rent ut.10. Hvordan er temperaturforskjellene et bevis for at universet hadde en begynnelse?
10 En annen kjensgjerning er de forskjellige temperaturer som finnes i universet, fra den brennende heten på solen til den isende kulden i verdensrommet. De vitenskapelig anerkjente lover for hvordan varmeoverføring finner sted (som blir kalt termodynamikkens hovedsetninger), sier at varme alltid overføres fra et legeme med høyere temperatur til et legeme med lavere temperatur inntil begge har den samme temperatur. Hvis nå universet og materien i det hadde eksistert evig, ville det (ifølge termodynamikkens hovedsetninger) ha vært den samme temperatur overalt, og det en meget lav temperatur! Men heldigvis er det ikke slik. Solen fortsetter å avgi varme og energi, og det gjør også myriader av andre stjerner. Dette er et bevis for at universet og den materie det består av, hadde en begynnelse.
11, 12. Hvilken slutning kommer vi til når vi studerer atomet?
11 Når vitenskapsmennene undersøker materien, spesielt atomet, finner de beviser for at all materie er et produkt av energi — enorme mengder energi. De trodde en gang at atomet var den enkleste form for materie, at det var den udelelige byggesteinen i all materie. Men etter at de nå har studert atomet i lang tid, har de funnet at dets struktur er så komplisert at de ennå ikke har klart å åpenbare alle de hemmeligheter som er knyttet til det. Det er innlysende at den kolossale energikilde som sto bak dannelsen av atomet, av all materie, og som satte
universet i bevegelse, må være en person, en person med et sinn som er menneskets langt overlegent. Ja, dette er mektige beviser for at universet virkelig ble til på et eller annet bestemt tidspunkt i fortiden. Det ble skapt.12 Og hva med planeten jorden, som vi mennesker bor på? Hvordan vitner dens evne til å opprettholde liv om en vis Skaper som har en hensikt?
FORHOLDET MELLOM SOLEN OG JORDEN
13, 14. Hvordan utgjør solen et bevis for at det finnes en stor Konstruktør som har menneskenes beste i tankene? (Salme 74: 16)
13 Menneskene har bygd kraftverk med atomreaktorer, og disse produserer mer energi enn den som kan produseres på noen annen måte. Men de må holdes under konstant kontroll fordi en frykter for en ødeleggende eksplosjon. Likevel har det allerede funnet sted en del ulykker. De menneskelagde reaktorene er imidlertid små og ubetydelige sammenlignet med vår sol. Hvis de mektige, eksplosive prosesser som foregår i solen, ikke ble holdt under kontroll, kunne jorden bli brent opp på et øyeblikk. Men i milliarder av år har solen, med tilsynelatende små eller ingen forandringer, frambrakt lys og varme. En har regnet ut at hvis bare én prosent av solens masse ble omdannet til energi, ville den kunne opprettholde sin nåværende lysstyrke i hvert fall i en milliard år.
14 Menneskene må lage nøye gjennomtenkte arbeidstegninger når de skal bygge reaktorer. Hvor fornuftig er det da å trekke den slutning at den langt større og påliteligere reaktor som solen utgjør, er blitt til ved en tilfeldighet? Bør vi ikke i stedet gi en kjærlig Konstruktør æren for denne «reaktoren», som på en trygg måte overfører nøyaktig den rette mengde av sin kolossale energi de omkring 150 millioner kilometerne gjennom verdensrommet til jorden?
15. Hvordan vitner jordens avstand fra solen om en hensikt?
15 La oss se litt nærmere på de faktorer som gjør det mulig for jorden å nyttiggjøre seg solenergien på en slik måte at livet kan opprettholdes. Jordens avstand fra solen er nøyaktig slik den bør være. Hvis solen var nærmere jorden, ville det bli for varmt til at det kunne eksistere liv; hvis den var lenger borte, ville det bli for kaldt.
16. a) Hvilken virkning har det at jorden roterer rundt sin akse, på tilveiebringelsen av føde til mennesker og dyr? (Salme 104: 14, 19—22) b) Hvordan er det til gagn for oss at jordaksen heller når jorden beveger seg i sin bane rundt solen? (1 Mosebok 8: 22)
16 Den hastighet jorden roterer med, gjør at hele jorden vekselvis får dag og natt av passende lengde for plantelivet. Plantene nyttiggjør seg solenergien og forvandler vann og karbondioksyd til sukker. Denne prosessen, som er kjent som fotosyntesen, tilveiebringer føde til dyr og mennesker. (1 Mosebok 1: 29, 30) Det at jordaksen heller i en vinkel på 23 og en halv grad, gjør at vi får de forskjellige årstider. Den tid det tar for jorden å gå rundt solen, gjør at årstidene får nøyaktig den rette lengde. Selv om dagens og årstidenes lengde varierer noe på de forskjellige steder på jorden, får likevel alle de forskjellige former for planteliv den energi de trenger for at de skal kunne vokse.
ATMOSFÆREN — IDEELL FOR LIVSFORMENE
17. Hvordan bidrar solens og jordens atmosfære i fellesskap til å beskytte livet på jorden mot dødbringende, ultrafiolette solstråler?
17 Hvis noen av de ovennevnte faktorer ble betydelig forandret, ville det ødelegge livet på jorden. Likevel utgjør de bare en del av de betingelser som må oppfylles for at det skal kunne eksistere liv. Uten en atmosfære rundt jorden ville for eksempel sollyset og solenergien være uten verdi, ja, til og med ødeleggende. Jordens atmosfære beskytter livet mot dødbringende stråler. Og solstrålene bevirker også at atmosfæren får et lag av oson, en modifikasjon av oksygen som filtrerer bort dødbringende, ultrafiolette stråler.
18. Er det bare en tilfeldighet at jordens atmosfære inneholder store mengder oksygen, som er sterkt fortynnet med nitrogen? Forklar.
18 Den sammensetning jordens atmosfære har, er også av stor betydning for at livet skal kunne opprettholdes. Vi mennesker kan for eksempel ikke leve uten oksygen. Hvis det gikk noen minutter uten at hjernen fikk oksygen, ville den bli alvorlig skadd, og døden ville sannsynligvis inntre. Er det ikke bra at det finnes store mengder av oksygen i atmosfæren? Men oksygenet muliggjør også brann. De store mengder av denne gassen som omgir oss, kunne derfor være ødeleggende for livet. Vi kunne komme til å brenne opp. Hvorfor skjer så ikke det? Fordi oksygenet i atmosfæren er sterkt fortynnet med nitrogen, en forholdsvis inaktiv gassart.
19. Hvilke slutninger kan vi trekke når vi sammenligner solens atmosfære med jordens atmosfære?
19 Det er dessuten som om atmosfæren er blitt dannet i samsvar med en fin «oppskrift». Den består også av andre viktige ingredienser i det rette innbyrdes forhold — karbondioksyd, vanndamp og så videre. På solen er det nødvendig med en atmosfære som i første rekke består av hydrogen, men hvis jordens atmosfære gjorde det, ville hydrogenet på grunn av dets eksplosive egenskaper utgjøre en konstant trusel. Hvis det ikke sto en stor Skaper bak det hele, hvordan kunne det da være en slik likevekt, et slikt samspill, mellom solens og jordens atmosfære, noe som gjør at jorden er så velegnet for liv, mens solen, som er så langt borte, er i stand til å opprettholde livet?
VANN — EN LIVSOPPHOLDENDE VÆSKE
20, 21. a) Hvilket viktig stoff som forekommer i store mengder på jorden, gjør at den skiller seg ut fra alle de andre planetene? b) Nevn noen av de viktige hensikter de mektige havene tjener.
20 Det er ikke bare en atmosfære med nøyaktig den rette blanding av gasser, men også vann — store mengder vann — i dets naturlige væskeform som er nødvendig for at det fysiske liv skal kunne opprettholdes. Jorden
står i en særstilling blant planetene hva dette angår. Havenes kolossale volum utgjør grunnlaget for vannets naturlige kretsløp, som muliggjør plantenes vekst. Havene hindrer også ekstreme temperatursvingninger.21 Uten havene ville et annet kretsløp heller ikke være mulig — kretsløpet mellom oksygen og karbondioksyd. Mennesker og dyr opptar oksygen, mens plantene opptar karbondioksyd. Havene opptar og frigjør mange milliarder tonn karbondioksyd, noe som må til for at likevekten hele tiden skal opprettholdes. Havene inneholder naturligvis også en overflod av mineraler og levende vesener. — 5 Mosebok 33: 19.
22. Hvorfor er vann av så stor betydning for plante- og dyrelivet?
22 Vann er en enestående, nesten «mirakuløs», væske. Det har større oppløsningsevne enn noen annen væske. Av den grunn kan det lagre de kjemiske stoffer som må til for å opprettholde plantelivet. Vannet siver ned i jorden og oppløser de livsoppholdende kjemikalier som finnes der. Det fører så med seg disse næringsstoffene når det sirkulerer til de forskjellige deler av plantene. (Esaias 55: 10) Vann er den viktigste bestanddelen i blodet, som fører livgivende næringsstoffer til cellene hos mennesker og dyr. Ja, kroppen vår består i virkeligheten av omkring 70 prosent vann.
23. Hvorfor er vannets stabilitet som væske innenfor et stort temperaturområde av så stor betydning for livet?
23 Det er også bemerkelsesverdig at vannet bevarer sin flytende form innenfor et nokså stort område med normale temperaturer. Hvis det fordampet hurtigere, ville det ikke kunne bli værende på eller i jorden for å oppløse mineralene og transportere disse til plantene. Vegetasjonen ville da tørke ut altfor hurtig, og store områder ville bli til ørken. Hvis vannets kokepunkt var mye lavere enn det er nå, ville det være en fare for at blodet vårt ville komme til å koke når vi ble utsatt for
sterk sol. Hvis vannet frøs eller gikk over i fast form altfor hurtig, ville det bare komme ubetydelige mengder med regn, og plantene ville dø.24. Hvilken hensikt tjener det at vannet har den uvanlige egenskap at det utvider seg når det fryser?
24 Vann utvider seg dessuten litt når det blir til is, og isen flyter derfor i stedet for å synke til bunns. Dette forhindrer at sjøer og andre store vannansamlinger bunnfryser, noe som ville få alvorlige følger for livet. Denne egenskapen — at vannet utvider seg når det fryser — spiller en viktig rolle ved dannelsen av jordsmonnet, for vannet trenger ned i sprekker og revner i berggrunnen, hvor det utvider seg når det fryser, og bryter i stykker bergartsmaterialet til fin, dyrkbar jord, noe som alt sammen skjer uten at menneskene behøver å tenke på det.
25. Hvilken slutning må vi trekke når vi tenker over det forhold at det finnes slike store mengder vann på jorden? (Jeremias 10: 12, 13)
25 Hvordan kan det ha seg at det finnes så mye vann på jorden, at nettopp denne verdifulle væsken forekommer i så store mengder? Det er så visst ingen tilfeldighet. Det må skyldes en stor Skaper — en som virkelig har omsorg for sine skapninger på jorden!
BEVISENE ER TYDELIGE
26. Hvordan kan vi vite at det finnes en stor Skaper, til tross for at Gud er usynlig for det menneskelige øye?
26 Den som nøye undersøker kjensgjerningene, kan tydelig se at det må finnes en Personlighet, en Konstruktør og Skaper, som er i besittelse av en overlegen visdom. Selv om det ikke er mulig å se denne Konstruktør, som har vist menneskene en slik kjærlighet, med det bokstavelige øye, er «hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, . . . synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger». — Romerne 1: 20.
27. Hvorfor er det ikke rimelig å forlange å få se Gud for å tro at han er til?
27 Enkelte forlanger å få se Gud før de vil tro at han er til. Men er det fornuftig å vente å få se Ham som har skapt alle disse forunderlige ting? Vi tåler ikke å se direkte på solen, og vi ville uten tvil bli blindet og brenne opp hvis noen av de større solene var så nær jorden som vår sol er. Hvilken glans ville så ikke Skaperen av disse solene utstråle hvis han skulle åpenbare seg for det menneskelige øye! Til Moses, som ba om å få se hans herlighet, sa Gud: «Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se meg og leve.» —28. Hvordan kan vi i samsvar med Romerne 1: 20 finne vitnesbyrd om en stor Skapers kjærlighet og omsorg når vi betrakter universet?
28 Men hvis vi bruker vår tenkeevne, kan vi i skaperverket se et uttrykk for ubegrenset makt. Tilfeldigheter eller blinde krefter kan ikke lage lover eller utøve makt på en måte som vitner om en hensikt. Universets lover vitner om at det finnes en stor Skaper. Den måten universet (vårt solsystem og planeten jorden innbefattet) er oppbygd på, slik at alt virker til menneskenes beste, er et vitnesbyrd om stor kjærlighet og omsorg. Dette er egenskaper som bare er å finne hos en vis og medfølende personlighet.
29. Hvilke spørsmål vil det være av interesse å ta opp etter at vi nå har kommet til den konklusjon at det finnes en Skaper?
29 Men bryr Gud seg om sitt skaperverk i vår tid? Er den som står bak utformingen og skapelsen av universet, fortsatt interessert i sitt skaperverk? Har Gud en hensikt med alle mennesker som lever, eller som har levd? Har de en framtid?
[Studiespørsmål]
[Helsides bilde på side 4]
[Bilde på side 6]
Et ur er blitt laget av noen . . .
[Bilde på side 7]
. . . Hva med det ærefryktinngytende univers?
[Bilde på side 11]
Menneskene tåler ikke å se direkte på solen. Bør de så vente å kunne få se dens ærefryktinngytende Skaper?
[Bilde på side 13]
Hva kommer det av at det finnes en slik overflod av denne væsken, som er så viktig for livet her på jorden?