Kapittel 7

Livets Kilde og Opprettholder

1. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med Jehova Gud?

VIL Jehova Gud kunne opprettholde menneskenes liv etter at han har gjort det mulig for dem å bli befridd for synd og ufullkommenhet? Finnes det noen virkelig garanti for at den som gjør Jehova til sin Gud, kan oppnå evig liv i sunnhet og lykke?

2. Er Gud, som skapte universet, også i stand til å opprettholde det for evig?

² I betraktning av Guds evne til å skape sier det seg selv at han kan bevare jorden. Hvis det skulle være nødvendig, vil han stadig kunne tilføre solen ny energi. Hva jorden angår, har han gjort den til et selvforsynt «romskip», som resirkulerer sine avfallsprodukter og stadig fornyer seg. Hvis skoger og elver blir overlatt til seg selv, vil de i løpet av kort tid utbedre enhver skade som de kan ha blitt påført på grunn av menneskenes ødeleggende virksomhet.

3, 4. a) Er kong Salomos ord i Predikeren 1: 4 i strid med den tanke at mennesker kan leve for evig? Forklar. b) Hvordan viser den konklusjon Salomo kom til, og også Jesu ord, at vårt liv selv i denne problemfylte verden ikke behøver å være forgjeves eller uten håp?

³ Hva så med menneskene på jorden? Kong Salomo, som iakttok livet, sa: «Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evinnelig.» (Predikeren 1: 4; 1 Korintierne 7: 31) Salomo sa ikke at det alltid skulle være slik. Han talte om den tomhet som preger livet i den nåværende tingenes ordning, hvor døden hersker. Hvis du leser Predikerens bok, vil du legge merke til at Salomo ga vis veiledning i forbindelse med livet i denne tiden. Det han i første rekke understreket, var at vi ikke skulle sette  vårt håp til den nåværende verdensordning, til dens materielle ting og dens tiltak.

⁴ Etter at Salomo har beskrevet den tilstand menneskene nå befinner seg i, forteller han om de resultater hans granskning har brakt. Han sier: «Enden på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre.» (Predikeren 12: 13) Og Jesus, som var større enn Salomo, sa: «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.

5, 6. a) Hvorfor er det mulig for et menneske å leve evig? b) Hvordan vitner våre egenskaper om at det finnes en levende Skaper som hadde en god hensikt med oss?

⁵ Ville det ikke være fint hvis du alltid kunne være sammen med kjære venner og slektninger og vite at du aldri ville bli rammet av den sorg det er å miste dem? Er det mulig?

⁶ Det er ikke bare mulig — det er absolutt sikkert, for «[Jehova] er Gud i sannhet, han er en levende Gud og en evig konge». (Jeremias 10: 10) Moses omtalte i en bønn Guds evige eksistens og sa: «Fra evighet til evighet er du, Gud.» (Salme 90: 2) Gud, som lever for evig, kan skape liv og bevare det for evig. Det forhold at menneskene er til og har fantasi og kan sette pris på skjønnhet og slike følelser som vennlighet og kjærlighet, er et bevis for at de har en levende Skaper, og at han har en god hensikt med dem. I en verden som var prisgitt tilfeldigheter eller blinde krefters spill, ville følelser ikke høre hjemme. Nei, livet må ha en levende kilde.

TANKEN OM «URAVL» FEILAKTIG

7, 8. Hvordan beviste Louis Pasteur at liv ikke kan oppstå av seg selv av død materie?

⁷ I 1864 sa Louis Pasteur, den kjente vitenskapsmannen som legevitenskapen, kirurgien innbefattet, har så  mye å takke for, i en forelesning ved Sorbonne, det berømte universitetet i Paris:

⁸ «Mine herrer, jeg tillater meg å peke på denne [sterile] væsken og si til dere: Jeg har tatt min dråpe vann fra det veldige skaperverk, og jeg har tatt med alle de elementer som skulle kunne gjøre det mulig at laverestående vesener oppsto. Og jeg venter, jeg iakttar den, og jeg stiller mine spørsmål. Jeg ber den om å gjenta for meg den første skapelses vakre under. Men den er taus — like taus som den har vært siden forsøkene ble påbegynt for flere år siden. Den er taus fordi jeg har holdt den borte fra det eneste som mennesker ikke kan frambringe — fra bakterier, som tar til seg næring i luften — fra liv, for liv er en bakterie, og en bakterie er liv. Aldri vil læren om uravl komme seg etter det dødelige slag som er blitt rettet mot den ved hjelp av dette enkle forsøket.»

9. Hvordan viser vitenskapsmenn og andre i vår tid at de fester lit til Pasteurs oppdagelse?

⁹ Denne uttalelsen er over 100 år gammel, og den er fortsatt sann. Vitenskapsmennene har aldri klart å få liv til å oppstå av materie som ikke allerede har vært levende. Ja, tannleger, leger, kirurger og vitenskapsmenn setter sin lit til — eller tror på — Pasteurs forsøk. De steriliserer de instrumentene de bruker, de pasteuriserer melk og steriliserer vann, for å unngå  infeksjon eller forhindre at noe blir ødelagt. Hvilken verdi ville slike prosesser ha hvis det kunne oppstå liv i et sterilt medium? Hvor lenge ville verden fortsette å bruke millioner av kroner på en prosess hvis det viste seg at den ikke var effektiv, og at en ikke kunne stole på den?

10. a) Hvem er ifølge Bibelen livets Kilde? b) Hva gjør den som spør: ’Hvem skapte Gud?’?

¹⁰ Kjensgjerningene viser følgelig at det må finnes en kilde til liv som i seg selv er levende. Bibelen sier om Jehova Gud: «Hos deg er livets kilde.» (Salme 36: 10) Noen vil kanskje spørre: ’Hvis liv bare kan oppstå av tidligere liv, hvem skapte så Gud?’ Men å spørre slik er ensbetydende med å nekte å se kjensgjerningene i øynene. Slike mennesker er inkonsekvente, for det ser ikke ut til at de har noen problemer med å tro at livløst stoff alltid har eksistert.

EN GUD UTEN BEGYNNELSE

11, 12. Hvilke ting understreker den sannhet at vi ikke kan vente å forstå vår majestetiske Skaper fullt ut? (Esaias 40: 18, 22)

¹¹ Vi kan naturligvis ikke vente at han som har skapt det veldige univers, skal kunne bli fullt ut forstått av sine skapninger. (Romerne 11: 34) Innen vitenskap og matematikk taler en imidlertid om «uendelighet». Vi kan få et visst begrep om rommets uendelighet, og etter det astronomene har funnet ut, kan universet være uendelig, uten grenser. Jo lenger deres teleskoper gjør det mulig for dem å se, desto flere galakser ser de.

¹² La oss så gå i motsatt retning, til det som er uendelig lite. Da atomet ble oppdaget, virket det hele så enkelt: Atomet var den udelelige partikkel, mente vitenskapsmennene. Nyere forskning har imidlertid vist at deres teori var feilaktig. Listen over de partikler som atomet består av, har vokst slik at den er blitt temmelig lang, og ennå har en ikke funnet alle.

13. Hva kan vi tro på hvis vi godtar Guds Ord i 5 Mosebok 32: 40?

 ¹³ Kan vi så ikke tenke oss en Gud som ikke har noen begynnelse, som alltid har eksistert? Det er slik han framstiller seg selv. (5 Mosebok 32: 40; Romerne 16: 26) Hvis vi godtar det Gud sier om seg selv, kan vi tro at han vil kunne gi liv til dem som adlyder ham, og opprettholde deres liv i all evighet.

JORDENS KRETSLØP TIL GAGN FOR MENNESKENE

14. Hvilket spørsmål er det naturlig å stille med hensyn til vårt eget liv når vi ser at alt rundt oss svekkes og dør?

¹⁴ Noen spør: ’Hva så med den kjensgjerning at alt levende ser ut til å svekkes, at celler og vev nedbrytes, slik at folk blir gamle og til slutt dør? Vil det ikke alltid komme til å være slik?’ La oss se.

15. Hva ville skje på jorden hvis ikke noe gikk i forråtnelse, ble nedbrutt eller forandret sammensetning?

¹⁵ Alle fysiske ting på jorden har en tendens til å brytes ned med alderen. Stein forvitrer. Tre morkner. Men tenk på hvordan det ville være hvis været ikke påvirket stein, tre og annet materiale, og hvis organisk stoff ikke ble nedbrutt. Det ville betydd at jorden var steril. Få — om i det hele tatt noen — kjemiske reaksjoner ville da kunne finne sted. Vårt fordøyelsesapparat ville ikke kunne funksjonere på rette måte, for det er avhengig av kjemisk og bakteriologisk virksomhet, som fører til at føden blir spaltet. Svært lite arbeid ville kunne utføres, for det ville være få ting som kunne forandres. Vi kjenner jo til hvilket avfallsproblem enkelte typer av plast, som ikke lett lar seg nedbryte, skaper.

16. a) Hvilke forandringer i materien er nødvendige for at livet på jorden skal kunne eksistere? b) Hvordan er menneskene forskjellige fra dyrene med hensyn til grunnen til at de dør?

¹⁶ For at livet på jorden skal kunne fortsette, må det derfor finne sted forandringer i organisk og uorganisk stoff. Det var fra begynnelsen av hensikten at alt levende på jorden, med unntagelse av menneskene, skulle bli født  og så dø. Men hvorfor skulle ikke menneskene gjennomgå dette kretsløpet? Fordi menneskene ble skapt i Guds bilde og etter hans lignelse. Bare menneskene, ikke dyrene, kan kalles Guds «sønner» og «døtre». Det var ikke med tanke på dyrene, men med tanke på menneskene det ble sagt at ’døden kom inn ved synden’. — 1 Mosebok 1: 27; Romerne 5: 12.

17, 18. Nevn noen av de kretsløpene som er nødvendige for at livet på jorden skal kunne fortsette?

¹⁷ La oss se på noen av kretsløpene i naturen. Det er plantelivet som skaffer til veie føde for alt dyreliv, og det er i virkeligheten det som er grunnlaget for alt liv på jorden. Plantene kan gjøre noe som dyrene ikke kan — de kan produsere sin egen føde ved hjelp av sollyset. Denne prosessen kalles «fotosyntese». Dyrelivet er derfor avhengig av plantelivet. Plantene må vokse, produsere føde og dø. På grunn av at frøene spirer, blir det så nye planter.

¹⁸ I havet opprettholder «næringskjeden» livet på de  forskjellige plan. De ørsmå organismer som kalles planteplankton, tjener som føde for dyreplankton, som i sin tur tjener som føde for fiskene, som menneskene bruker til føde. Ved hjelp av bakterienes virksomhet blir død materie omdannet til føde for planteplankton, og så begynner kretsløpet igjen.

19, 20. Forklar hvordan et menneske kan leve for evig selv om celler og vev blir nedbrutt.

¹⁹ Enkeltindivider blant dyrene dør og blir erstattet av avkommet, slik at arten blir bevart. Kan så enkeltindivider blant menneskene ha noe håp om å få fortsette å leve? Er det en forskjell på mennesket og dyrene hva dette angår?

 ²⁰ Ja, det er det. Selv om celler og vev i kroppen blir utslitt, og selv om enkelte celler dør, bidrar livskraften til å motvirke nedbrytningsprosessen. Det dannes høyt organiserte, kompliserte forbindelser av enklere forbindelser. Hvis livskraften kunne fortsette å virke fullt ut, ville utslitt vev kunne bli erstattet eller reparert. En person ville ikke bli gammel, og han ville aldri dø. Bare Skaperen kan sørge for dette. Han lover å gi lydige menn og kvinner evig liv. Alle jordens kretsløp — også det at planter og dyr blir til og så dør — er i virkeligheten blitt satt i gang med tanke på menneskenes beste.

21. a) Hvilke beviser har vi for at selv ufullkomne mennesker en gang levde mye lenger enn det folk gjør i vår tid? b) Hvorfor er menneskets levetid kortere nå enn den var i begynnelsen av menneskenes historie?

²¹ Den bibelske beretning viser at menneskene ble skapt til å leve mye lenger enn dyrene. En av Adams første etterkommere, som jo var nær fullkommenheten, levde i hele 969 år. Dette viser at cellene ble erstattet i alle disse årene, og at cellene i sentralnervesystemet (som vitenskapsmennene sier kan repareres, men ikke erstattes) ble bevart i en sunn tilstand i denne levetiden på mange hundre år. (1 Mosebok 5: 27; se også versene 5—31; 9: 29.) Menneskene i vår tid, som har så kort levetid, befinner seg naturligvis fjernt fra den tiden, og synden og ufullkommenheten er blitt større i løpet av de årtusener som har gått siden da. Menneskeslekten er blitt degenerert, men Gud kan gi dem som ser hen til ham, kraft, slik at de kan leve for evig. — Esaias 40: 29—31.

LIVSENS BRØD

22, 23. a) Hvorfor dør dyrene? b) Hvordan har Gud skapt menneskene med en organisme som er dyrenes langt overlegen? c) Hvilken egenskap er menneskene alene om blant alle jordens’ skapninger? d) Hva må til for at menneskene skal kunne få leve for evig?

²² Lenge før menneskene ble til, døde dyrene, noe de  fossile funn viser. De ble skapt for å leve en begrenset tid. Men selv om menneskene ble skapt av de samme grunnstoffer, er de av en bedre natur; de tilhører en høyere form for liv.

²³ Det var om menneskene, ikke om dyrene, det ble sagt at Gud la ’evigheten i deres hjerte’. (Predikeren 3: 11) Bare menneskene kan tenke på fortiden og på framtiden. Bare menneskene har mulighet til å oppnå åndelighet; bare de kan ta til seg kunnskap om Gud og tilegne seg hans åndelige og moralske egenskaper. (Hebreerne 12: 9) Ettersom Gud ga menneskene slike evner, må deres behov hva dette angår, dekkes, bli tilfredsstilt, hvis de skal kunne funksjonere på rette måte. Jesus sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» — Matteus 5: 3, NW.

24. Hvordan forklarte Jesus, som var et fullkomment menneske, hva det var som holdt ham i live?

²⁴ Selv om Jesus Kristus var et fullkomment menneske da han var på jorden, var han avhengig av at Gud opprettholdt hans liv. Han sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans [Guds] gjerning.» Han sa videre: «Jeg lever ved Faderen.» (Johannes 4: 34; 6: 57) Han talte om seg selv og sa: «Jeg er livsens brød. Eders fedre åt manna i ørkenen og døde; . . . om noen eter av dette brød, skal han leve evinnelig.» — Johannes 6: 48—51.

25. Hva mente Jesus med ordene i Johannes 6: 48—51?

²⁵ Jesus Kristus mente naturligvis ikke at menneskene skulle spise hans bokstavelige, kjødelige legeme. Men ved å vise tro på Kristi sonoffer og ved å «spise» den åndelige føde som Gud skaffer til veie ved Kristus, kan en leve for evig. Når vil det bli mulig? På den ’nye jord’, under Kristi rikes styre. Da vil han som Yppersteprest sammen med sine medkonger og underprester * fullt ut  anvende sitt sonoffer til gagn for de lydige menneskene på jorden. Resultatet av det vil bli at deres kropp blir helbredet. Hvis de så fortsetter å gjøre Guds vilje, vil de leve for evig. — Johannes 3: 16.

26. a) Er det rimelig å anta at Gud ville la sin Sønn lide og dø for at mennesker bare midlertidig skulle oppnå et bedre liv? b) Hvilket tilbud holder Gud fram for alle mennesker, men hvilke betingelser er knyttet til det?

²⁶ Da Jehova sendte sin enbårne Sønn til jorden, kostet det ham mye. Han ville aldri ha latt sin Sønn lide og dø for å gi menneskene et bedre liv bare for en kort tid. Han sier til alle: «Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende til evig tid. For [Jehova] elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart.» (Salme 37: 27, 28) Ja, Jehova er livets Kilde, og han er også livets Opprettholder til evig tid for alle dem som fortsetter å være lydige mot ham.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 81]

(Se den trykte publikasjonen)

OKSYGENKRETSLØPET

Plantene opptar karbondioksyd og avgir oksygen

Dyr og mennesker opptar oksygen og avgir karbondioksyd

[Ramme på side 82]

(Se den trykte publikasjonen)

NITROGENKRETSLØPET

Når det lyner, inngår nitrogen forbindelse med oksygen. Dette blir ført med regnet til jorden

Grønne planter skaffer til veie føde til dyr og mennesker

Bakterier nedbryter døde planter og dyregjødsel og frigjør nitrogen, som blir ført tilbake til luften. Andre bakterier produserer planteføde

Bakterier opptar nitrogen fra luften til bruk for plantene

[Bilde på side 78]

Sykehusene steriliserer kirurgiske instrumenter. Hvorfor? Fordi liv (infeksjonsframkallende bakterier) ikke kan oppstå i et sterilt medium