Slutt på sykdom og død
Kapittel 15
Slutt på sykdom og død
1. Hva har frykt for døden ofte fått folk til å gjøre?
IKKE noe har i den grad ført sorg og lidelser over menneskene som sykdom og død. Ja, selv frykten for døden har holdt menneskene i trelldom, og truselen om en brå død har fått mange til å handle i strid med sin samvittighet, slik som under nazistyret, da enkelte ble presset til å forråde sine egne venner. (Hebreerne 2: 15) Hvilken lettelse vil det ikke bli når disse fiendene, sykdom og død, er blitt fjernet! — 1 Korintierne 15: 26.
2, 3. a) Hvilke andre lite ønskverdige ting vil bli fjernet ved at døden blir fjernet? b) Hvordan er Guds løfte om at døden vil bli tilintetgjort, til hjelp for oss allerede nå?
2 Bare Skaperen kan hjelpe menneskene ut av denne sørgelige situasjonen. Og han har ikke bare lovt at han vil gjøre det, men han har også lagt grunnlaget for at døden kan bli fjernet én gang for alle under det styre som vil bli utøvd av de «nye himler», av Jesus Kristus og hans medkonger og medprester. Gud lover menneskene at «han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». For å styrke vår tro på dette løftet sier han så: «Disse ord er troverdige og sanne.» (Åpenbaringen 21: 4, 5) Når sykdom og død blir fjernet, vil også slike tegn på at menneskene eldes, som rynker og grå hår forsvinne.
3 Hvis vi kjenner til og tror på dette guddommelige løftet, vil det fjerne mye av den sorg døden bringer. Vi vil ikke «sørge således som de andre, som ikke har håp». — 1 Tessalonikerne 4: 13.
IKKE ET NYTT HÅP
4. Hvordan kan det sies at håpet om at døden skal bli tilintetgjort, ikke er noe nytt håp?
4 Dette er ikke noe nytt håp. Menn og kvinner som tjente Gud for flere tusen år siden, hadde dette håpet, og det ga dem trøst og styrke. Selv om de visste at de skulle dø, trodde de også på at Gud ville oppreise dem fra de døde og gi dem anledning til å oppnå evig liv. Noen av disse trofaste menneskene var selv vitne til at Gud oppreiste døde gjennom sine profeter og gjennom Jesus og apostlene. De som ble oppreist på den måten, måtte naturligvis til slutt dø igjen. Men Guds tjenere på den tiden så fram til en «bedre oppstandelse» under det messianske rikes styre, da det ikke vil bli nødvendig for noen å dø igjen, hvis de ikke med vilje er ulydige. — Hebreerne 11: 16, 35.
5. Hvilke beviser har vi for at Abraham, Job og Daniel var overbevist om at de når de døde, ikke ville være døde for bestandig?
5 Abraham viste en enestående tro på oppstandelsen. (Hebreerne 11: 17—19) Den trofaste, tålmodige Job talte om det å være i dødsriket eller graven og bli husket av Gud til hans fastsatte tid. (Job 14: 13) Og da profeten Daniel ba om å få vite hva hans profeti, som skulle få sin oppfyllelse i en fjern framtid, i «endens tid», skulle bety, sa Guds engel til ham: «Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.» — Daniel 12: 8, 9, 13.
HVEM VIL FÅ EN JORDISK OPPSTANDELSE?
6. a) Hvilke to store grupper av mennesker vil få en jordisk oppstandelse? b) Hvilken holdning vil de som var tjenere for Gud før de døde, ha når de får en oppstandelse?
6 Oppstandelsen fra de døde vil bare være det første skritt Gud vil ta for å rehabilitere dem som har dødd. De vil komme fram fra gravene og bli hilst velkommen av dem som utgjør den ’store skare’, av dem som har overlevd den «store trengsel», etter at den nåværende, onde tingenes ordning er blitt tilintetgjort. Det vil være to grupper mennesker som vil bli oppreist fra de døde og få liv igjen på jorden: 1) Mennesker som har vært trofaste mot Gud i fortiden, deriblant dem som er nevnt i Hebreerne, kapittel 11, og 2) de som ikke har vært tjenere for Gud før de døde. «En oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige,» sa apostelen Paulus. (Apostlenes gjerninger 24: 15) De som tilhører den første gruppen, vil ikke ha noen problemer med å lære om og benytte seg av Guds foranstaltninger for liv ved Kristi offer. De vil med glede vise lydighet mot de lover som da eksisterer. Slike trofaste mennesker blir selv nå, mens de fremdeles er i graven, regnet for å være ’levende’ av Gud, ettersom han vet at han vil gi dem en oppstandelse. — Lukas 20: 37, 38.
7. Hva vil bli gjort for dem som får en oppstandelse, og som ikke har tjent Gud tidligere?
7 De som ikke tidligere har tjent Gud og gjort hans vilje, vil etter at de har fått en oppstandelse, måtte lære om Jehova, den sanne Gud, og om hans kjærlige foranstaltninger ved Jesus Kristus. De som tilhører den ’store skare’, og som har overlevd trengselen, vil få i oppdrag å undervise dem. (Romerne 10: 14) Disse som er blitt oppreist fra de døde, vil måtte bli gjort kjent med det gode budskap, for Gud har sagt at «i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden [i graven], og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære». — Filippenserne 2: 10, 11.
8. Vil de som får en oppstandelse, bli dømt på grunn av sine tidligere gjerninger, eller hvilket grunnlag vil de bli dømt på?
8 De som får en oppstandelse, vil måtte være lydige mot de lover som da gjelder, og de vil bli dømt ’etter det som er skrevet i bøkene, etter sine gjerninger’. (Åpenbaringen 20: 12) «Bøkene» representerer tydeligvis åpenbaringer om hva som er Guds vilje i denne tusenårsperioden.
FULLKOMMENHET VIL IKKE BLI OPPNÅDD STRAKS
9. Hvordan vil det forholde seg med den ’store skare’?
9 De som utgjør den ’store skare’, vil ikke bli fullkomne like etter at den «store trengsel» er over. Men de vil overleve tilintetgjørelsen av denne tingenes ordning på grunn av sin tro og lydighet, og de vil utgjøre «grunnvollen» til den ’nye jord’. (Åpenbaringen 7: 14—17; jevnfør Esaias 51: 16, NW.) De vil derfor uten tvil fortsette å følge en trofast handlemåte og gjøre hurtige framskritt mot fullkommenheten, idet de handler i samsvar med det som står skrevet i «bøkene». — Salme 37: 30, 31.
10. Hva vil skje med større skavanker som de som tilhører den ’store skare’, og også de som får en oppstandelse, har hatt?
10 Men hva med dem som tilhører denne ’store skare’, og som har en hjertelidelse, er lamme eller blinde eller mangler en arm eller et bein eller har andre lidelser? Det er rimelig å tro at disse vil bli helbredet på et tidlig tidspunkt. Da Jesus var på jorden, viste han at en slik helbredelse kan finne sted. Han helbredet på et øyeblikk dem som hadde visne hender eller armer, eller som var lamme eller blinde. Syke legemsdeler fikk ikke gradvis sin styrke tilbake. (Lukas 6: 8—10; Johannes 5: 5—9) Det er rimelig å anta at de som blir oppreist, på lignende måte vil komme tilbake med et sunt legeme. Det var også tilfelle med alle dem som fikk en oppstandelse, og som Bibelen forteller om. (Lukas 8: 54, 55) Lasarus hadde for eksempel delvis begynt å gå i forråtnelse, men da han ble oppreist fra graven,’ var hans legeme blitt fornyet. (Johannes 11: 39—44) Da Gud fortalte sitt folk i gammel tid at han hadde til hensikt å føre dem tilbake til deres land, ga han dem følgende løfte: «Ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.» Menneskene vil kunne leve et normalt’ liv, selv om de ennå ikke er fullkomne. — Esaias 33: 24.
HVORDAN MENNESKENE VIL OPPNÅ FULLKOMMENHET
11. a) Hvordan vil menneskene oppnå fullkommenhet? b) Hvorfor må det finne sted en forandring i åndelig henseende før det kan finne sted en fysisk helbredelse?
11 En person vil sannsynligvis oppnå fysisk fullkommenhet etter hvert som han på grunn av sin tro på Kristus gjør framskritt i åndelig henseende og ’tar på den nye personlighet’. En som er blitt helbredet for større skavanker, vil komme stadig nærmere fullkommenheten ved at han gjør det som er rett. Han vil hele tiden benytte seg av Guds foranstaltning for legedom ved Kristi sonoffer. (Åpenbaringen 22: 2) Kristus vil i sin barmhjertighet fjerne alle ufullkommenheter hos et slikt menneske. Denne åndelige forandring må finne sted først, ettersom det er synden som er årsaken til døden, og en person kan ikke bli fullkommen i fysisk henseende før synden er fullstendig fjernet fra hans personlighet. Bibelen knytter alltid sykdom til synd. — Lukas 5: 18—25; 1 Korintierne 15: 56; Romerne 6: 23.
12. Hvilken kamp må alle Guds tjenere nå utkjempe for å forandre sin personlighet, og hvorfor må de gjøre det?
12 Apostelen Paulus beskriver den kamp som må utkjempes av alle som forsøker å forandre sin personlighet, slik at de i høyere grad kan behage Gud. Han sier: «jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg. . . . jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. . . . [Det er] ikke mer jeg som gjør det, men synden, som bor i meg.» (Romerne 7: 15—20) På grunn av arv er alle mennesker blitt født «i misgjerning», i synd. (Salme 51: 7) Alle har dessuten føyd personlige synder til denne synd i løpet av sin livstid, ettersom omgivelsene har påvirket dem i gal retning.
13. Hva kan en person gjøre med a) de dårlige tilbøyeligheter han har som følge av at han er blitt påvirket av sine omgivelser? b) de dårlige nedarvede tilbøyeligheter?
13 Allerede i dag kan imidlertid en person legge vekk det som er en følge av at han har latt seg påvirke av sine omgivelser, ved hjelp av Guds Ord, hans ånd og omgang med Guds tjenere. Men det er annerledes med det som skyldes arv, det som er en del av ham selv, både fysisk og mentalt. Han kan riktignok med nokså stort hell bekjempe disse feilene, for apostlene sier at vi kan ’forvandle vårt sinn’, «ta på den nye personlighet», ’legge Åndens frukt for dagen’, ’ha en god samvittighet’ og ’ha en god ferd’. (Romerne 12: 2; Efeserne 4: 24, NW; Galaterne 5: 22, 23; 1 Peter 3: 16; 2: 12) Men han kan ikke fullstendig fjerne disse dårlige, nedarvede tilbøyeligheter ved å gjøre seg slike anstrengelser. Apostelen Paulus sa om den situasjon han var i: «Jeg elendige menneske! hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! — Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.» — Romerne 7: 24, 25.
14. a) Hva kan en kristen gjøre for å kunne fortsette å ha Guds gunst når hans nedarvede svakheter har fått ham til å synde? b) Hvordan vil menneskene til slutt bli befridd for alle nedarvede svakheter, som er årsak til synd og elendighet?
14 En kristen kan nå få tilgivelse for sine synder på grunn av tro på Jesus Kristus og det offer han frambar ved å gi sitt liv for våre misgjerninger. Og han må handle i samsvar med sine bønner om tilgivelse ved å gjøre sitt beste for å følge den rette kurs. Han kan aldri slappe av i sin kamp mot dårlige tilbøyeligheter, men fordi han får hjelp fra Guds ånd, behøver han ikke å kjempe forgjeves. Han kan ha en ren samvittighet. (Romerne 8: 2, 11—13; Hebreerne 9: 14) I den nye tingenes ordning vil imidlertid Kristus sørge for at han får høste fullt gagn av hans offer, slik at de nedarvede svakheter som skyldes feilaktige genetiske informasjoner fra hans forfedre, vil bli fjernet. Han vil bli helbredet i enhver henseende. For en lettelse! Hvilken befrielse vil det ikke være når en hele tiden kan gjøre nettopp det gode som bor i ens hjerte! Gud være takk ved Jesus Kristus!
15. a) Når vil det ikke lenger være en kamp for en person alltid å gjøre det som er rett? b) Hvordan understreker apostelen Paulus dette i 1 Timoteus’ 1: 8, 9? c) Hvordan viste Jesus at en rettferdig mann ikke behøver en samling lover som forbyr mord, tyveri og så videre?
15 Under Kristi tusenårige styre kan en person således gradvis bli mindre nedtynget av syndige tilbøyeligheter. Han vil i stadig større utstrekning gjøre det som er rett. Når så fullkommenhet er oppnådd, vil det ikke lenger være en kamp å gjøre det som er rett. Det vil være naturlig å gjøre det. En vil ikke være det minste tilbøyelig til å stjele, til å gjøre seg skyldig i umoral, til å hate eller til å baktale andre. Apostelen Paulus sa om Moseloven, som forbød slike ting: «Men vi vet at loven er god dersom noen bruker den på lovlig vis, så han vet dette at loven ikke er satt for en rettferdig, men for lovløse og selvrådige, for ugudelige og syndere.» (1 Timoteus 1: 8, 9) En som er fullkommen, behøver ikke en lov som advarer ham mot å gjøre slike gale ting. Da Jesus var på jorden, var det naturlig for ham å gjøre det som er rett. Han «elsket rettferd og hatet urett». (Hebreerne 1: 9) Han følte seg av hjertet tilskyndt til å gjøre det som var godt, og til å ta avstand fra det som var ondt. Tenk for eksempel på beretningen om hvordan Jesus ble fristet av Satan, og om Peters forsøk på å få Jesus til å unngå det Gud hadde pålagt ham. — Matteus 4: 1—11; 16: 21—23.
DE OPPSTANDNE BLIR TATT IMOT
16. a) Vil de som får en oppstandelse, kjenne seg selv igjen og bli kjent igjen av sine venner? b) Hva er Guds hensikt med å la en person få en oppstandelse? c) Vil de gjerninger en som får en oppstandelse, tidligere har gjort, ha noen innvirkning på hans liv, selv om han ikke vil bli dømt på grunn av dem?
16 Hva dem som får en oppstandelse, angår, vil Gud gjenskape hver enkelt med hele hans livsmønster, hans personlighet og hans hukommelse. En som blir oppreist, vil kunne kjenne seg selv igjen. Hans tidligere omgangsfeller vil også kjenne ham igjen på grunn av hans utseende og hans egenskaper. Han kan så begynne å leve igjen etter det avbrudd som hans død forårsaket, og han vil ha de samme motiver, tilbøyeligheter og karakteregenskaper som han hadde tidligere. Men hans tidligere feil og synder vil ikke bli brukt som en anklage mot ham. Hvorfor ikke? Fordi Guds hensikt med å la ham få komme tilbake til jorden er å gi ham anledning til å høste gagn av Kristi offer og bli befridd for synden. Men hvis en person tidligere fulgte en gal handlemåte, vil det ha påvirket hans personlighet, og de dårlige tilbøyeligheter som er en følge av det, er noe han må bekjempe. Jo urettferdigere hans tidligere kurs var, desto mer vil han måtte forandre på. Noen vil kanskje ikke benytte seg av den anledning de har til å forandre seg. — Esaias 26: 10.
17. Vil en som har vært død i flere hundre år, synes at det har gått lang tid mellom hans død og hans oppstandelse?
17 For dem som blir oppreist, vil den tid da de var døde, bare være som et øyeblikk, ettersom døden er ikke-eksistens. Døden blir i Bibelen sammenlignet med en dyp søvn. (Johannes 11: 11—14; 1 Tessalonikerne 4: 13, 14; Predikeren 9: 5, 10) Enten en person har vært død flere tusen år eller én dag, vil det for ham være som et øyeblikk. For den som blir oppreist, vil det være som å gå gjennom en døråpning ut av den nåværende, onde tingenes ordning og inn i den rettferdige, nye tingenes ordning.
18. a) Hva vil de som får en oppstandelse, måtte lære? b) Hvorfor er det rimelig at det vil bli sørget for at de som får en oppstandelse, ikke blir ført tilbake til en fullstendig ukjent verden?
18 En som døde for mange år siden, vil naturligvis bli forbauset over at forholdene på jorden er så annerledes. De som tilhører den ’store skare’, vil måtte gjøre ham kjent med det Gud har gjort i mellomtiden, spesielt med det at han har gitt sin Sønn som et sonoffer. Han vil også få lære om at de gode forholdene er en følge av Kristi rikes styre. Det vil være i samsvar med Guds kjærlige godhet å anta at familiemedlemmer og venner vil få anledning til å hilse sine kjære velkommen tilbake, akkurat som det forholdt seg i de tilfellene Bibelen forteller om da noen ble oppreist. (Lukas 7: 12—15; 8: 49—56; Hebreerne 11: 35) Etter at de som er blitt oppreist, har fått opplæring en tid, vil de så selv kunne hjelpe sine kjære etter hvert som de får en oppstandelse. Ingen vil på den måten bli oppreist til en helt og holdent fremmed verden, men de vil kunne glede seg over et hjertelig fellesskap. Det vil ikke være noen mangel på kommunikasjon. Denne prosessen vil fortsette inntil alle de gjenløste døde til slutt er oppreist. Hvilken glederik tid vil ikke det bli!
GUD BLIR «ALT I ALLE»
19. Først når vil de som lever på jorden, bli garantert evig liv, selv om de oppnår fullkommenhet under Kristi tusenårige styre?
19 Ved slutten av de 1000 år vil det siste spor av synden og det som er et resultat av den, døden, ha blitt fjernet. (1 Korintierne 15: 26) Men betyr det at alle jordens beboere oppnår fullkommenhet, at de ikke kan synde? Nei, for Bibelen viser at menneskene ikke vil bli garantert evig liv før de har bevist sin trofasthet under det endelige angrep fra Satan Djevelens side. Når Kristi rike og prestedømme har ført menneskene tilbake til fullkommenheten, vil Kristus overgi Riket til Gud, og menneskene vil igjen stå i det forhold til Gud som Adam sto i. Situasjonen vil da være den samme som da menneskene fikk sin start, og deres evige skjebne vil bare Gud kunne bestemme. Gud tillater dette angrepet fra Satan og hans hærskare av demoner.
20. Hvilken prøve vil jordens fullkomne innbyggere bli stilt på ved slutten av de 1000 år?
20 Åpenbaringen 20: 7—10 beskriver hva som finner sted når jordens innbyggere blir stilt på denne prøven: «Når de tusen år er til ende, skal Satan løses av sitt fengsel [avgrunnen, som han ble kastet i like før de 1000 år begynte]. Og han skal gå ut for å forføre de folk som bor ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid, og deres tall er som havets sand [et ikke oppgitt tall, som derfor er ukjent for menneskene]. Og de dro opp over den vide jord og kringsatte de helliges leir og den elskede stad. Og ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor dyret og den falske profet var, og de skal pines dag og natt i all evighet.» — Se Åpenbaringen 20: 1—3.
21. a) Hvilket stridsspørsmål vil igjen bli reist? b) Hvordan vil det bli avgjort?
21 Denne profetien viser at noen av dem som da er på jorden, vil slutte seg sammen for å angripe de trofaste. De vil bli påvirket til å gjøre det av Satan og hans demoner. Hvorfor skulle fullkomne mennesker gjøre dette? I likhet med Adam og Eva ønsker de å bli uavhengige av Gud. De er overbevist om at de nå har anledning til det. Satan gjør således et siste forsøk på å vinne kampen i forbindelse med det store stridsspørsmål som han opprinnelig reiste, nemlig stridsspørsmålet om Guds herredømmes rettmessighet. Han vil ikke lykkes, for de trofaste, som uten tvil vil utgjøre størstedelen av menneskene, vil bevare sin trofasthet. Deretter vil Satan og de som følger ham, bli kastet i «ildsjøen». «Ildsjøen» er den «annen død», hvor de vil bli ’pint’ i all evighet (fangevoktere i gammel tid ble kalt ’de som piner’ [Matteus 18: 34; jevnfør NTN]). De blir «innesperret» i den forstand at de for all framtid blir forhindret fra å ha noen bevisst tilværelse.
22. a) Hvorfor kan Gud trygt gi dem som er trofaste mot ham under den endelige prøve, evig liv? b) Hvilket eksempel har vi på at Gud kan kjenne en person så godt at han kan være helt sikker på at han aldri vil synde?
22 De som trofast står fast for Guds styre eller overherredømme, vil da bli garantert evig liv. De vil ’bli levende’, det vil si, de vil oppnå virkelig liv. (Åpenbaringen 20: 4—6) Gud blir på den måten «alt i alle». (1 Korintierne 15: 28) Men hvordan kan Gud garantere at disse virkelig vil få leve for evig? Fordi han fullt ut kjenner dem som elsker ham, og som aldri vil vende seg bort fra ham. Vi har et eksempel på dette i forbindelse med Jesus Kristus, som Gud kjente så helt og fullt at han kunne forutsi at han ville være trofast under enhver prøve han ble stilt på. Gud lot til og med sine profeter nedskrive detaljerte opplysninger om hva Kristus ville gjøre i lydighet mot Gud under harde prøver. — Esaias 53: 7, 11; Salme 40: 8—11; 45: 8.
GUDS HENSIKT MED JORDEN GJENNOMFØRT
23. Hvordan vil menneskene kunne glede seg over livet og fullt ut gjøre bruk av sine talenter og evner til gagn for alle som lever på jorden?
23 Selv om det har tatt tid, vil Guds hensikt med jorden således til slutt bli gjennomført på en storslagen måte. Jorden vil bli et vakkert paradis med mennesker som lovpriser Gud og viser hverandre kjærlighet. Men vil ikke jorden da bli overbefolket? Nei. Vi kan være forvisset om at Gud vet hvor mange mennesker som kan bo på jorden og ha det godt. Han kan sette av rikelig med plass til fjell og vann, til de ville dyrene og til vakre rekreasjonsområder. Han kan legge forholdene slik til rette at menneskene ikke vil få en følelse av at de befinner seg på et sted som er overbefolket, slik som mange i de store byene føler det i vår tid. Livet vil være glederikt, og alle vil leve sammen i fred og harmoni. Men ettersom det vil være stor variasjon hva personlighet angår, og ettersom de enkelte vil ha forskjellige gaver eller talenter, vil det være en uendelighet av interesser, og menneskene vil ha mange muligheter til å glede seg over hverandres selskap. De mange forskjellige virkefelter vil åpne muligheter for interessante studier, undersøkelser og oppgaver, noe som alt sammen vil være av virkelig, varig verdi. Hver enkelt vil med sine talenter og evner kunne bidra til det felles beste, og de vil ha både energi og tid nok til å kunne gjøre det. — Jevnfør Esaias 40: 29—31 og det prinsipp som kommer til uttrykk i Predikeren 5: 17—19.
24. a) Hvilket forhold vil menneskene stå i til dyrene? b) Vil det skje alvorlige ulykker?
24 Da Gud skapte mannen og kvinnen, sa han til dem at de skulle legge jorden under seg og råde over dyrene. (1 Mosebok 1: 28) Jorden var en gave til menneskene — den var deres hjem. (Salme 115: 16) Menneskene vil derfor vite hvordan de skal ta seg av jorden, og hvordan de kan råde over dyrene på en rett og kjærlig måte. Dyrene vil være menneskenes venner og instinktivt respektere deres herredømme over dem. Gud demonstrerte dette da han lot fortidens Israel få vende tilbake fra landflyktigheten i Babylon. (Hoseas 2: 18) Ettersom menneskene da vil ha alle sine åndsevner og sanser i behold og være årvåkne, vil det ikke skje noen alvorlig ulykke. Se på dyrene i deres naturlige miljø. Flaggermusen med sitt «radarutstyr» flyr i mørke og unngår alle gjenstander, til og med tråder som er så fine som en pianotråd. Når en fugl slår seg ned på en grein eller en kvist, er det en fullkommen landing. Dyr og fugler er godt utrustet for det liv de lever, og de gleder seg over livet. Ettersom menneskene står over dyrene og er langt bedre utrustet enn de er, kan vi være overbevist om at de fullt ut vil glede seg over livet i sitt rette miljø.
25. Hvorfor vil livet da aldri bli ensformig og kjedelig?
25 Å arbeide vil da være en glede. Menneskene vil ikke måtte ’ete sitt brød i sitt ansikts sved’, som det ble sagt til Adam at han skulle gjøre, etter at han hadde syndet. (1 Mosebok 3: 19) De vil kunne bruke alle sine åndsevner og utføre gagnlige, verdifulle oppgaver. Som det forbilledlig ble vist i forbindelse med israelittene i fortiden når de adlød loven, vil de også få rikelig med tid til å være sammen med sine nærmeste slektninger og venner og til å stifte nye bekjentskaper. Det betyr at de vil ha venner over hele jorden som alltid vil være venner. Alt dette vil være en følge av at de har gjort dem som elsker menneskene mer enn noen andre, Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, til sine venner. — Johannes 15: 14.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 168]
Da Jesus var på jorden, oppreiste han også døde
