Universelle lover vitner om en hensikt med livet
Kapittel 9
Universelle lover vitner om en hensikt med livet
1. Hvordan betrakter folk ofte lover?
FOLK har en tendens til å betrakte alle restriksjoner som noe lite ønskverdig. Det gjelder både gamle og unge. Men blir en lykkeligere ved å reagere negativt på eller motsette seg enhver bestemmelse som begrenser ens handlefrihet? Eller kan den glede vår personlige frihet bringer, i virkeligheten øke når vi villig retter oss etter visse bestemmelser — spesielt de lover som Skaperen har gitt?
2. Hvilke lover kan vi ikke komme utenom, men hvordan er disse lovene til gagn for oss?
2 At lover vil kunne hjelpe oss til å oppnå større glede i livet, framgår av visse krefter som gjør seg gjeldende i universet, og som også ofte blir omtalt som «lover». En av disse er tyngdeloven. Slike fysiske lover kan vi ikke komme utenom. Vi kan ikke ignorere dem eller sette dem ut av kraft. Vi kan ikke ustraffet unnlate å ta hensyn til dem. Å ignorere slike lover straffer seg vanligvis straks, slik som når noen hopper ut fra en høy bygning.
3. Hvorfor er det til gagn for oss at de fysiske lover er stabile?
3 De fysiske lover er også uforanderlige, stabile. Hvis vi ikke kunne forutsi hvordan de ville virke fra den ene dagen til den andre, ville vi få utrettet svært lite. Hvis vi ikke kunne regne med at solen ville stå opp hver dag, eller at årstidene ville følge etter hverandre i en bestemt rekkefølge, ville vi risikere å miste forstanden. Hvis ikke naturlovene var konstante, ville livet bli høyst komplisert.
4. Nevn et eksempel på et stoff som styres av bestemte lover, og vis hvordan dette er til gagn for oss.
4 La oss for eksempel ta noen stoffer som vi kommer i berøring med hver dag. Et slikt stoff er oksygen, en gass som vi må puste inn for å kunne leve. Vanlig oksygen er uunnværlig for mennesker og dyr. Men ozon, som er giftig, inneholder tre atomer oksygen. Det skal imidlertid helt spesielle forhold til for at det skal kunne dannes ozon i atmosfæren. Det skjer ikke på en tilfeldig måte eller når som helst eller hvor som helst. Bevegelsene i atomene i oksygen — og i alle andre stoffer — styres av bestemte lover som forhindrer at det finner sted slike tilfeldige forandringer. Derfor frykter vi ikke hver gang vi puster inn, for at oksygenet skal ha gått over til ozon.
5. Hva åpenbarer det at det finnes fysiske lover, for oss angående Skaperen?
5 Der hvor det er lover, hersker det orden. En lov er ikke noe som er av forbigående karakter, men noe vedvarende, noe stabilt. Og når vi ser at en slik stabilitet preger de fysiske lover, vet vi at det er en hensikt med disse lovene. Det hjelper oss til å forstå at Skaperen har en hensikt med alt. Gud vil også verne om og være personlig interessert i å opprettholde disse lovene. Han kan ikke være en som er «langt borte», eller som ikke er interessert i universet. — Apostlenes gjerninger 17: 27.
6. a) Vis hvordan vitenskapsmennenes tro på de fysiske lover som styrer universet, kommer til uttrykk. b) Hva burde det at de har kjennskap til disse lovenes stabilitet, også få dem til å tro?
6 Menneskene kan fullt ut stole på de lover som styrer universet. Da astronautene foretok sine måneferder, stolte de på lovene for gravitasjon og på den nøyaktighet som kjennetegner jordens og månens hastighet og deres bevegelser i deres baner. De visste at disse lovene ville virke, og det på en nøyaktig måte. Den aller minste avvikelse ville bety at astronautene ville ha forsvunnet ut i rommet for alltid. De stolte også på prinsippene for radiooverføring og en mengde andre lover. De hadde tillit til, ja, tro på disse lovenes pålitelighet. De satte livet på spill på grunn av denne tro. Det at de lyktes i sine forsøk, er et enestående vitnesbyrd om at det finnes universelle lover. Vitner ikke den kjensgjerning at himmellegemene fortsetter å bevege seg på en presis og ordnet måte, uten å kollidere med hverandre, om at deres Lovgiver opprettholder dem i en bestemt hensikt? — Esaias 40: 26.
ARVELOVENE VITNER OM EN HENSIKT
7. Hvordan vitner de fysiske lover om usynlige egenskaper? (Romerne 1: 20)
7 Godhet og visdom kommer til uttrykk i de fysiske lover og i den måten de virker på i de levende organismer. Godhet kan bare finnes hos en som er i besittelse av intelligens og har en hensikt. Et slående eksempel på dette har vi i arvelovene. Hvordan det?
8, 9. a) Hvordan kommer Guds godhet til uttrykk i arvelovene? b) Hvilket løfte som Gud har gitt, bør dette få oss til å tro på?
8 Ifølge Bibelens historiske beretning trådte Adam og Eva fram på den jordiske skueplass for omkring 6000 år siden. De brøt Guds lov — de syndet — og førte arvelige defekter videre til sine barn. Disse defektene har økt i de generasjoner som har gått. Hver generasjon har føyd flere ufullkommenheter til dem som allerede har eksistert, og mange har påført kroppen sin alle tenkelige skader. Mange er blitt drankere, andre er blitt narkomane, og andre igjen har pådratt seg sykdommer ved å leve et umoralsk liv. Onde tanker, hat og mord har også hatt skadelige virkninger.
9 Men til tross for at ingen er fullkommen, blir de fleste barn selv i vår tid født forholdsvis friske og sunne. De har to øyne, to armer og to bein, og de er i besittelse av sine åndsevner og kan leve det vi kaller et «normalt» liv. I betraktning av alle de nedbrytende krefter som i årtusener har virket på menneskene, er dette intet mindre enn et mirakel — et vitnesbyrd om Skaperens kjærlighet til og omsorg for menneskene og også om hvor robust hans verk er, og hvilken høy kvalitet det har. Bør vi ikke i betraktning av at han har tilrettelagt alt så godt med tanke på menneskeslektens fortsatte eksistens, tro ham når han lover å gi mennesker evig liv under fullkomne forhold?
MORALLOVER OG HENSIKTEN MED LIVET
10. Hvilke andre lover må vi undersøke for å kunne forstå Gud og hans hensikt?
10 Fornuftutstyrte skapninger har også fått en annen slags lover av Gud — morallovene. Disse vitner i enda høyere grad om Guds hensikt. Ja, en hensikt blir ofte direkte nevnt i forbindelse med Guds morallover. (Les for eksempel 5 Mosebok 5: 16, 33; Matteus 19: 17; Salme 19: 8—12 og 1 Timoteus 4: 8.)
11. Er morallovene mer foranderlige og lettere å komme utenom enn de fysiske lover?
11 Morallovene er like stabile og virker like sikkert som de lover som styrer det livløse skaperverk eller de skapninger som ikke er utstyrt med fornuft. En som bryter morallovene, kan ikke komme godt fra det. Å overtre disse bestemmelsene vil straffe seg, like sikkert som det vil straffe seg å ignorere tyngdeloven, selv om den som bryter dem, ikke alltid får sin straff med en gang.
12. Hva sier Bibelen om hvorvidt Guds morallover vil bli håndhevet?
12 Bibelen viser hvilket prinsipp morallovene virker i samsvar med, når den sier: «Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han òg høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.» — Galaterne 6: 7, 8.
13, 14. Forklar hva apostelen Paulus mente da han talte om å ’så i kjødet’ og å ’så i Ånden’.
13 Med «kjødet» siktet apostelen til de lyster som bor i det ufullkomne, kjødelige legeme. (Efeserne 2: 3) Med «Ånden» siktet han til Guds ånd eller virksomme kraft, som leder hans tjenere på den rette vei. Paulus viser hvordan disse kreftene virker, i Galaterne 5: 19—23:
14 «Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; . . . Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet [selvkontroll, NW]; mot slike er loven ikke.»
VEDERLAGET FOR Å ’SÅ I KJØDET’
15, 16. Hvordan viser apostelen Paulus hvilke følger det å bryte Guds morallover har fått for menneskene i sin alminnelighet?
15 Som et bevis for den sannhet at Guds morallover ikke kan ignoreres, henleder apostelen Paulus oppmerksomheten på hva menneskene har gjort. Han påpeker at menneskene på grunn av at de har kunnet betrakte Guds skaperverk, burde ønske å lære mer om ham og tjene ham. Men det store flertall har forkastet ham og tjent guder som de selv har valgt seg. Paulus fortsetter:
16 «Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom . . . Derfor overga Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige, og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst etter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på seg selv det vederlag for sin forvillelse som rett var.» — Romerne 1: 24—27.
17, 18. Hvilke vanskeligheter har menneskene ført over seg selv ved å bryte Guds lover i tillegg til at de har pådratt seg sykdommer?
17 Dette «vederlag» besto av mange sykdommer, spesielt kjønnssykdommer. Men det at menneskene på den måten vendte seg bort fra det som er rett, førte også til mentale problemer og all slags elendighet. Paulus kommer nærmere inn på det «vederlag» de fikk, idet han videre sier:
18 «Og liksom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, så overga Gud dem til et sinn som intet duger, så de gjorde det usømmelige: fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap; fulle av avind, mord, trette, svik, list; øretutere, baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt; ulydige mot foreldre, uforstandige, upålitelige, ukjærlige, ubarmhjertige.» — Romerne 1: 28—31.
19, 20. Nevn noen av de forhold på jorden i vår tid som viser at denne onde tingenes ordning nærmer seg sin ende?
19 Det at menneskene på den måten har ’sådd i kjødet’, har vært den viktigste årsaken til deres tragiske historie. Men i vår tid ser vi at kjødets gjerninger skaper større problemer enn noensinne, og det i verdensomfattende målestokk. Rasefordommer, nasjonalisme, hykleri, umoral, uærlighet, narkotikamisbruk, forbrytelser, vandalisme og terrorhandlinger har skapt stor frykt og ulykkelige forhold på jorden. Ifølge Bibelen er en slik utbredt, åpenbar ringeakt for Guds morallover et bevis for at vi befinner oss i de siste dager for denne tingenes ordning. Vi leser:
20 «Dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, framfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft — og disse skal du vende deg fra.» — 2 Timoteus 3: 1—5.
RELIGIØST HYKLERI
21. Hvilken oppfyllelse har apostelens ord i 2 Timoteus 3: 5 fått i vår tid?
21 Den siste delen av apostelens uttalelse viser at ingen burde bli forbauset over å se den mest klanderverdige form for hykleri i vår tid — det at mennesker hevder at de tjener Gud, men ikke lever opp til sin påstand. Slike mennesker legger nok en form for gudfryktighet for dagen, men den er falsk. De tror ikke at gudfryktighet vil bringe sann rikdom — åndelighet, liv og fred. Det er ikke den slags vinning de ønsker å oppnå. Deres ’gudfryktighet’ er en falsk fasade, et «hellig» ytre som skjuler en selvisk, umoralsk levemåte. Som Guds Ord sier: «De sier at de kjenner Gud; men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er vederstyggelige og ulydige og udugelige til all god gjerning.» — Titus 1: 16.
22. Hvem var det som skapte de største problemer for Jesus da han var på jorden, og hvorfor advarte han folket mot å følge deres eksempel?
22 Jesus Kristus hadde til stadighet sammenstøt med slike menn blant jødenes religiøse ledere. Han sa til dem: «I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa: Dette folk ærer meg med leppene; men deres hjerte er langt borte fra meg; men de dyrker meg forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.» (Matteus 15: 7—9) Han advarte folket mot å øve sin rettferdighet for menneskenes øyne bare for å ses av dem. Han sa at hyklerne ga ’almisser’ i synagogene og på gatene «for å æres av menneskene». — Matteus 6: 1, 2.
23. Har vi noe motstykke til disse religiøse mennene i vår tid, da fullbyrdelsen av dommen er så nær?
23 Med tanke på den dagen da han skulle dømme menneskene, sa han: «Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett [øver lovløshet, NW]!» — Matteus 7: 22, 23.
24. a) vil det komme en tid da Guds lover ikke lenger vil bli brutt? b) Hvem vil få en ugunstig dom, og hvem vil bli vist barmhjertighet?
24 Av Jesu ord ser vi at Jehova, den universelle Lovgiver, vil sørge for at hans lover blir håndhevet. Han har også til hensikt å bringe alle fornuftutstyrte skapninger i full harmoni med hans morallover, slik at disse byene ikke lenger vil bli overtrådt. Det betyr at forsettlige, uforbederlige lovbrytere vil få en ugunstig dom. (1 Peter 4: 17, 18) Det betyr også at noen mennesker som har brutt morallovene, vil bli vist barmhjertighet. (Salme 103: 8—10) Hvem vil det være? Det vil være mennesker som har syndet på grunn av uvitenhet, ufullkommenhet og svakheter. Det er også en verdslig ånd som gjør seg gjeldende, en ånd som kan sammenlignes med den ånd som en pøbelflokk legger for dagen, og som får folk til å bryte lover om ærlighet og andre morallover. (Efeserne 2: 1—3) Mennesker som er blitt revet med av en slik ånd, kan senere angre dette og bli vist barmhjertighet av Gud. — Lukas 19: 8—10; Apostlenes gjerninger 7: 57—60; 1 Korintierne 15: 9.
25, 26. Hvorfor er det nå forstandig og på tide å bringe sitt liv i harmoni med Skaperens vilje?
25 Kan vi virkelig stole på at vi vil få en slik rettferdig, men likevel barmhjertig behandling? Ja, for hele Guds samling av lover, både de fysiske lover og morallovene, er i virkeligheten laget med tanke på at de skal være til gagn for menneskene, ikke for at de skal fordømme dem.
26 Bør så ikke alle ærlige og oppriktige mennesker se hen til universets Lovgiver, slik at de kan komme i et harmonisk forhold til ham? Å adlyde hans lover er ikke en tung byrde, men det bringer frihet — det motsatte av det vi ser i vår tid. — 1 Johannes 5: 3; 2 Korintierne 3: 17.
27. Hva kan en som elsker liv og fred, gjøre for å oppnå fred og komme i et godt forhold til Gud?
27 Alle som elsker livet og ønsker å leve under fredelige og trygge forhold, bør derfor legge seg dette på hjerte og straks foreta de nødvendige forandringer i sitt liv. De bør bringe det så fullt ut i harmoni med Guds lover som det er mulig. Jehova sa til Israels folk: «Kom og la oss gå i rette med hverandre [bringe orden i forholdet mellom oss, NW] . . . om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som snø.» — Esaias 1: 18.
28. Hvilke viktige spørsmål må vi nå ta opp til drøftelse?
28 Men noen vil kanskje spørre: ’Men kan jeg bringe orden i mitt forhold til Gud? Vil Jehova Gud virkelig bry seg om meg og handle med meg som en enkeltperson? Jeg er kanskje et altfor dårlig menneske til at han vil lytte til meg.’ Hvorvidt Gud er interessert i deg, er det emnet vi vil undersøke i det neste kapitlet.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 97]
De astronautene som foretok måneferder, viste tro på de lover som har med hastighet, gravitasjon og jordens og månens baner å gjøre
[Bilde på side 100]
På grunn av Guds lover er de fleste barn fortsatt normale ved fødselen til tross for at menneskene har vært ufullkomne i mange tusen år
