Kapittel 10

Bare én spedalsk ga Gud ære

HAR mor laget god mat til deg i dag? — Det var snilt av henne å gjøre det, ikke sant? — Husket du å si: «Takk for maten»? — Det hender av og til at vi glemmer å si «takk» når andre gjør noe for oss. Da den store Lærer var på jorden, var det noen spedalske som glemte å takke ham.

Vet du hva det vil si å være spedalsk? — Å være spedalsk vil si å lide av en sykdom som kalles spedalskhet. Denne sykdommen kan til og med gjøre at noe av kjøttet på kroppen faller av. Da Jesus var på jorden, måtte de som var spedalske, holde seg borte fra andre mennesker. Hvis en spedalsk så en annen komme mot seg, måtte han rope: ’Jeg er spedalsk. Hold deg borte!’ Hvis ikke han gjorde det, kunne andre kanskje få den samme sykdommen.

Jesus var snill mot spedalske. En dag da han var på vei til Jerusalem, nærmet han seg en liten by. Ti spedalske kom ut for å se ham.

De spedalske gikk ikke helt bort til Jesus. De sto langt borte. Men de hadde hørt at Gud hadde gitt Jesus makt til å helbrede alle slags sykdommer, til og med spedalskhet. De ropte derfor til ham: ’Jesus, Lærer, hjelp oss!’

Synes du synd på dem som er syke? — Jesus gjorde det. Han visste hvor fryktelig det var å  være spedalsk. Han sa derfor til dem: ’Gå bort og vis dere for Guds prester!’

Hvorfor sa Jesus at de skulle gjøre det? — Han gjorde det på grunn av den lov som Jehova hadde gitt sitt folk. Denne loven sa at Guds prest skulle se på den spedalske. Presten kunne se om den spedalske var blitt helt bra av sykdommen. Når han var blitt frisk, kunne han bo sammen med friske mennesker igjen. — 3 Mosebok 13: 16, 17.

Men disse ti spedalske var fremdeles syke. Ville de gå og vise seg for presten, slik Jesus hadde sagt? — Ja, de gikk med en gang. De må ha trodd at Jesus kunne gjøre dem friske.

Og hva skjedde så? — Mens de var på vei til presten, forsvant sykdommen. De var blitt helbredet. De var blitt friske! De var blitt belønnet fordi de trodde på Jesu makt. Tenk på hvor glade de må ha blitt!

Men hva burde de nå ha gjort for å vise sin takknemlighet? Hva ville du ha gjort? —

Én av dem som var blitt helbredet, kom tilbake til Jesus. Han begynte å gi Jehova Gud ære ved å tale godt om ham. Det var riktig å gjøre det, for det var Gud som hadde gitt Jesus makt til å helbrede ham. Mannen kastet seg også ned for den store Lærers føtter og takket ham. Han var så takknemlig for det Jesus hadde gjort.

Men hva med de ni andre mennene? Jesus spurte: ’Var det ikke ti spedalske som ble friske? Hvor er de ni andre? Er det bare én som har kommet tilbake for å gi Gud ære?’

 Ja, det var bare én av de ti som ga Gud ære og kom tilbake for å takke Jesus. Og denne mannen var en samaritan, en mann fra et annet land. De ni andre takket ikke Gud. De takket i hvert fall ikke Jesus. — Lukas 17: 11—19.

Hvem av disse mennene ligner du på? — Vi ønsker begge å være lik den samaritanske mannen, ikke sant? — Hva bør vi derfor huske å gjøre når en eller annen gjør noe for oss? — Vi bør takke ham.

Folk glemmer ofte å si «takk». Men det er pent å si «takk». Det er riktig å gjøre det. Og når du gjør det, gleder du Jehova Gud og hans Sønn, Jesus.

Når du tenker deg om, vil du huske at andre har gjort mange ting for deg. Har du noen gang vært syk? — Du har kanskje aldri vært så syk som de ti spedalske var. Men du har kanskje vært kraftig forkjølt eller hatt vondt i magen. Stelte ikke mor eller far deg da? — Er du ikke glad for at de hjalp deg til å bli frisk igjen? —

Den samaritanske mannen takket Jesus for at han hadde gjort ham frisk, og  det var noe som gledet Jesus. Tror du ikke at mor og far vil bli glade hvis du takker dem når de gjør noe for deg? — Jo, det vil de helt sikkert bli.

Det hender også at noen gjør visse ting for oss dag etter dag eller uke etter uke. Det hører kanskje med til arbeidet deres å gjøre det. De er kanskje til og med glade for å kunne gjøre det. Men vi glemmer kanskje å takke dem for det de gjør.

Lærerinnen din arbeider kanskje hardt for å lære deg mange ting. Det er arbeidet hennes. Men hun vil bli glad hvis du takker henne for det hun lærer deg.

Det hender også en gang iblant at andre gjør deg en liten tjeneste. Hender det at en eller annen holder døren åpen for deg? — Eller hender det at noen sender deg noe når du sitter ved bordet? — Det er på sin plass å si «takk» også for slike små ting.

Hvis vi husker å takke mennesker her på jorden, er det også mer sannsynlig at vi vil huske å takke vår Far i himmelen. Og tenk på hvor mange ting vi har å takke Jehova for! Han har gitt oss livet og alle de gode ting som gjør livet verdt å leve. Vi har derfor all grunn til å gi Gud ære ved å tale godt om ham hver eneste dag.

(Andre skriftsteder som viser hvor viktig det er å gi Gud ære og takke ham, er Salme 92: 2 og Efeserne 5: 20.)