Kapittel 26

Barn som lovpriser Gud

HAR du noen gang tenkt over hvorfor du har fått munn? Hvordan bruker du den? —

Vi trenger naturligvis munnen for å kunne spise. Men vi har ikke fått munnen bare til å spise med. De fleste spiser bare noen få ganger om dagen. Bruker du ikke munnen mye mer til å snakke med? — Hver gang du snakker, bruker du leppene, tungen, tennene, ganen og mye annet.

Tenk på hvordan det ville ha vært hvis du ikke kunne snakke. Hvor trist ville det ikke være hvis du aldri kunne fortelle noen hva du tenker på! Er du ikke glad for at Jehova har gitt oss en munn? — Og ettersom det er han som har gitt oss munnen, synes du ikke da at vi bør bruke den på en måte som er til ære for ham? —

Kong David syntes det. Han var en tjener for Gud. Og han sa: «Min munn skal uttale [Jehovas] pris.» Er du ikke enig i at det er fint å bruke sin munn på denne måten? — La oss sammen si det han sa, en gang til: «Min munn skal uttale [Jehovas] pris.» — Salme 145: 21.

En liten israelittisk pike brukte sin munn til å lovprise Jehova. På den tiden da hun levde, var syrerne og israelittene fiender. En gang kriget syrerne mot Israel og tok den lille piken til fange. Hun ble sendt til huset til hærføreren, som het  Na’aman. Hun ble tjenestepike hos Na’amans hustru.

Na’aman hadde den sykdommen som ble kalt spedalskhet. Ingen lege hadde kunnet hjelpe ham. Men den lille piken fra Israel hadde stor tro på Jehova. Hun visste at han kunne gjøre enestående ting. Og hun var sikker på at en av Guds spesielle tjenere, en profet, kunne hjelpe Na’aman. Na’aman og hans hustru trodde naturligvis ikke på Jehova. De hadde en annen religion. Skulle piken fortelle dem det hun visste? Kanskje de ikke engang ville høre om det. Hva ville du ha gjort? —

Hun visste at hun burde si noe. Det ville være snilt av henne. Og det ville vise at hun elsket Gud. Hun sa derfor: ’Hvis bare Na’aman kunne komme til Jehovas profet i Israel! Da ville han sikkert bli helbredet for sin spedalskhet.’

Na’aman ville svært gjerne bli helbredet. Han hørte derfor på piken. Han dro avsted til Jehovas profet. Da han gjorde det som profeten ba ham om å gjøre, ble han helbredet. Dette førte til at Na’aman begynte å tilbe den sanne Gud. Tenk deg hvor glad han må ha vært for at den lille  piken fra Israel ikke hadde vært redd for å lovprise Jehova! — 2 Kongebok 5: 1—15.

Har du lyst til å hjelpe noen til å lære Jehova å kjenne, slik denne lille piken gjorde? — Vet du om noen som du kan hjelpe? —

Til å begynne med mener de kanskje at de ikke trenger hjelp. Men du kan snakke med dem om alle de gode tingene Jehova gjør. Det kan hende at de vil høre på deg. Ville det ikke være vidunderlig om de begynte å elske Jehova, slik du gjør? — Slike ting kan skje når du bruker din munn til å lovprise Jehova.

Bibelen forteller også om en ung mann som het Timoteus. Hans far trodde ikke på Jehova. Men hans mor gjorde det, og det samme gjorde hans bestemor. Timoteus lyttet til det de sa. Og helt fra han var ganske liten, var han kjent med Guds Ord. Vi må også kjenne Guds Ord, Bibelen, for å kunne lovprise Jehova. Det er Bibelen som forteller oss om ham.

Timoteus vokste opp og ble en kjekk ung mann. En dag kom Paulus, en av Jesu Kristi apostler, på besøk til den byen hvor Timoteus bodde. Han la merke til at Timoteus var ivrig etter å tjene Jehova. Han oppfordret derfor denne unge mannen til å bli med ham og utvide sin tjeneste for Gud. De reiste sammen til andre steder. Overalt fortalte de om Guds rike og om Jesus. — Apostlenes gjerninger 16: 1—5.

Timoteus lærte mye av apostelen Paulus om hvordan han kunne lovprise Gud. Han så Paulus  holde taler for store menneskemengder. Han så ham gå inn i folks hjem for å undervise dem. Men Timoteus nøyde seg ikke med å se på. Han var med på dette arbeidet. Som Paulus sa: ’Timoteus gjør Jehovas gjerning, liksom jeg.’ — 1 Korintierne 16: 10.

Det var ikke alle som likte at Timoteus talte om Gud. Men han sluttet ikke. Han sa ikke at han ville hjem igjen. Han var glad for at han kunne lovprise Jehova med sin munn.

Noen vil kanskje si at dette er noe som bare eldre mennesker skal gjøre. Mener du det? — Den store Lærer visste at det ikke var slik. En gang da noen prøvde å få barna til å slutte å lovprise Gud, sa Jesus: ’Har dere aldri lest i skriftene: Av små barns munn skal du bli lovprist?’ — Matteus 21: 16.

Vi kan alle lovprise Jehova hvis vi virkelig vil. Det er ikke så vanskelig. Gud har gitt oss en munn til å tale med. Vi behøver ikke å vite alt som står i Bibelen, før vi kan begynne. Vi kan bare fortelle andre om det som vi allerede har lært. Har du lyst til å gjøre det? —

(Andre skriftsteder som oppfordrer de unge til å tjene Gud, er Salme 148: 12, 13, Predikeren 12: 1 og 1 Timoteus 4: 12.)