Kapittel 20

Et barn blir oppreist fra de døde

ER DET ikke godt å vite at det er noen som er glad i oss? — Jo, det er vidunderlig å vite at det er noen som virkelig bryr seg om oss. Men vet du at det finnes en som er mer glad i oss enn noen her på jorden er? — Det er Jehova Gud.

Hvor høyt elsker Jehova oss? — Tenker han bare på oss mens vi lever, og glemmer oss når vi dør? Eller husker han oss virkelig? — Bibelen sier at hverken ’død eller liv, hverken det som nå er, eller det som skal komme, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet’. — Romerne 8: 38, 39.

Gud glemmer altså ikke. Han husker dem som tjener ham, og han husker deres små barn også. Selv om de skulle dø, vil han gi dem liv igjen.

Da Guds Sønn, Jesus, var på jorden, viste han at Jehova har omsorg for små barn. Jesus tok seg tid til å snakke med barn om Gud. Han brukte til og med Guds kraft til å oppreise barn fra de døde! Har du lyst til å høre om hvordan Jesus oppreiste et barn i en familie? —

Det var en mann som het Jairus. Han bodde sammen med sin hustru og deres 12 år gamle datter et lite stykke fra Gennesaret-sjøen. Faren og moren var veldig glad i datteren sin. Hun var deres eneste barn.

 Du kan derfor sikkert tenke deg hvor bedrøvet de ble da datteren ble svært syk. De gjorde alt for at hun skulle bli bedre, men hun ble bare enda sykere. Jairus forsto at hun kom til å dø. Og det var ikke noe han eller legene kunne gjøre for å hjelpe henne.

Men kanskje Jesus kunne hjelpe henne. Jairus hadde hørt om denne enestående mannen og om hvordan han kunne helbrede folk. Jairus dro derfor av sted for å finne ham. Han fant Jesus ved Gennesaret-sjøen, hvor han holdt på med å undervise mange mennesker.

Jairus banet seg vei gjennom mengden og falt ned for Jesu føtter. Han sa til ham: ’Min datter er svært syk. Vær så snill og kom og hjelp henne!’

Jesus ble med Jairus med en gang. Og alle som hadde kommet for å se den store lærer, fulgte etter. Men da de hadde gått et stykke, kom det noen fra Jairus’ hus og sa: «Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?»

Jesus overhørte dette. Han visste hvor bedrøvet Jairus var for at han hadde mistet sitt eneste barn. Han sa derfor til ham: ’Frykt ikke! Bare tro på Gud. Din datter skal bli frisk igjen.’

De fortsatte derfor til de kom til Jairus’ hus. Her var familiens venner samlet, og de gråt. De var bedrøvet fordi piken var død. Men Jesus sa til dem: ’Gråt ikke. Piken er ikke død; hun sover.’

Da Jesus sa dette, begynte de å le av ham. For de visste at piken var død. Men Jesus ville lære dem noe. Det var derfor han sa at piken  bare sov. Han ville lære dem at han ved hjelp av Guds kraft kunne oppvekke døde like lett som vi kan vekke en som sover.

Jesus fikk nå alle til å gå ut av rommet unntatt tre av apostlene og barnets far og mor. Så gikk han inn der hvor piken var. Han tok henne i hånden og sa: ’Pike! Stå opp!’ Og straks sto hun opp og begynte å gå omkring. Faren og moren var overlykkelige. — Markus 5: 21—24, 35—43; Lukas 8: 40—42, 49—56.

Har du noen gang hatt en venn som nå er død? — Skulle du ønske at han kunne komme tilbake til livet, slik at dere kunne være sammen igjen? — Tror du at det kan skje? —

Når Jesus kunne oppreise denne piken fra de døde, kan han oppreise andre også, ikke sant?  — Men kommer han til å gjøre det? — Ja, for han sa selv: «Den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut.» Og denne time kommer snart, under Guds rikes styre. — Johannes 5: 28, 29.

Tenk på hvor vidunderlig det vil være å kunne ønske andre velkommen tilbake til livet! Noen av dem vil være mennesker vi har kjent. Og vi kommer til å vite hvem de er, når de kommer tilbake fra de døde, akkurat som Jairus kjente igjen sin datter da Jesus oppreiste henne. Andre vil være mennesker som døde for mange tusen år siden. Men Gud glemmer dem ikke fordi om det er så lenge siden de levde.

Er det ikke vidunderlig å vite at Jehova Gud og hans Sønn, Jesus, elsker oss så høyt? — De vil at vi skal leve, ikke bare noen få år, men i all evighet!

(I Apostlenes gjerninger 24: 15, 1 Korintierne 15: 20—22 og Esaias 25: 8 kan dere lese mer om Bibelens enestående håp for de døde.)