Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kjærlighet til Guds hus

Kjærlighet til Guds hus

Kapittel 38

Kjærlighet til Guds hus

SYNES du det er morsomt når vi blir bedt til middag hos noen? — Hva ville du synes hvis vi ble bedt til Guds hus? Ville du ha lyst til å gå? —

Du sier kanskje at Gud ikke bor i noe hus. Og det er riktig at Gud ikke bor i et hus på samme måte som vi gjør det.

Men den store Lærer sa at Gud hadde et «hus». Og Jesus pleide å gå til Guds hus allerede mens han var en liten gutt. Dette huset var det vakre templet for Jehova i byen Jerusalem. Templet tilhørte Gud. Det ble brukt til tilbedelsen av ham. Det ble derfor kalt «Jehovas hus».

Da Jesus var gutt, bodde han langt borte fra «Jehovas hus». Det var ingen som hadde bil på den tiden, og det fantes ikke tog som de kunne reise med. For å komme til templet måtte de gå. Det var ikke bare en tur på en time eller to fra det stedet hvor de bodde. De måtte gå i minst tre dager for å komme dit. Og tilbaketuren tok også tre dager. Var en slik tur verd alle anstrengelsene? Ville du ha gått så langt for å være en stund i «Guds hus»? —

De som elsket «Guds hus», syntes ikke at dette var for langt. Hvert eneste år dro Jesu foreldre til Jerusalem for å tilbe. Og Jesus var med dem.

Et år da de tok fatt på tilbakeveien, var ikke Jesus blant slektningene sine. Det var ingen som la merke til det før de hadde reist et langt stykke. Da dro foreldrene hans tilbake for å lete etter ham. Og hvor tror du han var? —

De fant ham i templet. Han lyttet til det lærerne sa. Han stilte spørsmål. Og når de spurte ham om noe, svarte han på det. De ble forundret over de fine svarene han ga.

Foreldrene ble naturligvis lettet da de til slutt fant ham. Men Jesus hadde ikke vært bekymret. Han visste at templet var et godt sted å være. Han spurte derfor: ’Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?’ Han visste at templet var «Guds hus». Og han likte å være der. — Lukas 2: 41—49.

Det var ikke bare én gang i året at Jesus og foreldrene hans gikk på møter for å tilbe. Hver uke ble det holdt slike møter i den byen hvor de bodde.

På disse møtene var det noen som reiste seg og leste fra Guds Ord. Guds Ord var ikke én bok på den tiden. Det ble skrevet på lange bokruller. De måtte derfor rulle ut bokrullen til de kom til det skriftstedet de ville lese. Etterpå ble det gitt forklaring. Bibelen sier at Jesus hadde for «sedvane» å være til stede på disse møtene. Det betyr at han gikk dit regelmessig. — Lukas 4: 16.

Vi bør også gå på slike møter regelmessig. Men hvor er «Guds hus» i dag? Hvor bør vi gå for å tilbe Gud? —

Det templet som Jesus gikk til i Jerusalem, finnes ikke lenger. Det er blitt ødelagt. Vi kan ikke dra dit.

Men Gud har fremdeles et «hus». Det er ikke et hus som er bygd av steiner. Det består av mennesker. Hvordan kan det gjøre det? Et hus er et sted hvor noen bor. Og Gud sier at han er hos sitt folk. Det er ikke slik at han forlater himmelen og kommer ned til jorden. Men Gud er så nær sitt folk at de føler det som om han er midt iblant dem. — 1 Peter 2: 5; Efeserne 2: 22; 1 Timoteus 3: 15.

Hvor må vi derfor gå når vi vil gå til «Guds hus»? — Vi må gå dit hvor Guds folk kommer sammen for å tilbe. Det stedet hvor de kommer sammen, kan være et stort hus eller et lite hus. Eller det kan være hjemme hos noen. Det viktigste er at de som går der, virkelig er Guds folk. Men hvordan kan vi vite om de er det? —

For å finne ut det kan vi spørre: Hva gjør de på møtene sine? Lærer de virkelig det som står i Bibelen? Leser de den? Snakker de om det som står i den? Det er på den måten vi lytter til det Gud sier, ikke sant? — Og vi bør kunne vente å få høre hva Gud sier, når vi er i «Guds hus», synes du ikke? —

Men sett at noen sier at du ikke behøver å leve slik som Bibelen sier. Vil du da si at de er Guds folk? —

Det er også noe annet vi bør huske. Bibelen sier at Guds folk skulle være ’et folk for hans navn’. Hva er Guds navn? — Det er Jehova. Vi kan derfor spørre folk om Jehova er deres Gud. Hvis de sier «nei», vet vi at de ikke er Guds folk. — Apostlenes gjerninger 15: 14.

Men det er ikke nok at noen sier at Jehova er deres Gud. Er det noe som beviser at han er det? De bør fortelle andre om ham. De bør fortelle folk om Guds rike. De bør tro på Guds Sønn. De bør vise at de elsker Gud, ved å holde hans bud. — Esaias 43: 10.

Kjenner vi noen som gjør alt dette? — Da bør vi komme sammen med dem for å tilbe. Og vi bør gjøre det regelmessig. Vi bør lytte til dem som underviser, og svare på spørsmål som de stiller. Det var det Jesus gjorde da han var i «Guds hus». Hvis vi gjør det, viser vi at vi også virkelig elsker «Guds hus».

(Vi bør finne glede i å komme regelmessig sammen med Guds folk på møter. Les hva som sies om delte i Salme 122: 1 og Hebreerne 10: 23—25.)