Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

’Lykkelige er de fredsommelige’

’Lykkelige er de fredsommelige’

Kapittel 32

’Lykkelige er de fredsommelige’

KJENNER du noen gutter som alltid prøver å kjekke seg og være barske? — Liker du å være sammen med dem? Eller vil du heller være sammen med noen som er fredsommelige? —

Den store Lærer vet hva slags mennesker Gud liker. Han sa: ’Lykkelige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.’ Det er slike mennesker vi vil være, ikke sant? — Vi vil være fredsommelige. — Matteus 5: 9.

Men det hender at andre gjør noe som får oss til å bli sinte. Vi kan da få lyst til å hevne oss på dem. Dette skjedde en gang med Jesu disipler.

De var på vei til Jerusalem sammen med Jesus. Da de hadde gått et stykke, sendte Jesus noen av dem i forveien til en landsby for at de skulle finne et sted hvor de kunne hvile. Men de som bodde i landsbyen, ville ikke at de skulle være der. De hadde en annen religion. Og de likte ikke noen som dro til Jerusalem for å tilbe der.

Hva ville du ha gjort hvis dette hadde hendt deg? Ville du ha blitt sint? Ville du hatt lyst til å hevne deg på dem? —

Det var det disiplene Jakob og Johannes ville gjøre. De sa til Jesus: ’Vil du at vi skal byde ild fare ned fra himmelen og ødelegge dem?’ Men Jesus sa til dem at det ikke var riktig å behandle andre på den måten. — Lukas 9: 51—56.

Det er sant at andre mange ganger kan være slemme mot oss. Det kan være noen barn som ikke vil ha deg med når de skal leke. De sier kanskje til og med: «Vi vil ikke ha deg her.» Vi kan bli sinte når noe slikt skjer, ikke sant? — Vi får kanskje lyst til å hevne oss på dem. Men bør vi gjøre det? —

Nå synes jeg at du skal finne bibelen din. La oss slå opp i Ordspråkene, kapittel 24, vers 29. Der står det: «Si ikke: Som han har gjort mot meg, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver etter hans gjerninger.»

Hva tror du det betyr? — Det betyr at vi ikke skal prøve å hevne oss. Vi må ikke være slemme mot andre fordi om de har vært slemme mot oss. Gud vil ikke at vi skal være det.

Men sett at noen prøver å få deg til å slåss med seg. De prøver kanskje å få deg sint ved å kalle deg noe stygt. Kanskje de ler av deg og sier at du er en reddhare. Kanskje de kaller deg en mammadalt eller sier at du er feig. Hva bør du da gjøre? Bør du la deg trekke inn i et slagsmål? —

La oss igjen se hva Bibelen sier. Slå opp i Matteus, kapittel 5, vers 39. Der sier Jesus: «Om noen slår deg på ditt høyre kinn, da vend også det andre til ham.»

Hva mente Jesus med det? Mente han at hvis noen slo deg med knyttneven på den ene siden av ansiktet, så skulle du la ham slå deg på den andre siden også? — Nei, det var ikke det han mente.

Et slag på kinnet er ikke et kraftig slag med knyttneven. Det er nærmest en klask. Den som slår oss på kinnet, prøver å få i stand et slagsmål. Han prøver å få oss til å bli sinte. Og hvis vi blir sinte og tar igjen, hvordan går det da? — Det vil sannsynligvis ende med slagsmål.

Jesus ville ikke at hans etterfølgere skulle oppføre seg slik. Han sa derfor at hvis noen slår oss, må vi ikke slå igjen. Vi må ikke bli sinte og delta i slagsmål. Hvis vi gjør det, er vi ikke noe bedre enn dem som begynner.

Når noen begynner å egle, er det best å gå sin vei. De vil kanskje prøve seg et par ganger til. Men så gir de sannsynligvis opp. Når du går din vei, betyr ikke det at du er svak. Det viser at du er sterk — så sterk at du har mot til å gjøre det som er riktig.

Hva bør vi gjøre når vi ser andre slåss? Bør vi ta del i slagsmålet og ta parti for en av dem? —

Bibelen sier hva som er riktig. Slå opp i Ordspråkene, kapittel 26, vers 17. Der står det: «Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar seg egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.»

Hvordan ville det gå hvis du grep fatt i øret på en hund? Det ville gjøre vondt for hunden, og den ville glefse etter deg, tror du ikke? — Jo mer hunden strevde for å komme løs, jo fastere ville du holde den i øret. Og jo sintere ville hunden bli. Hvis du slapp den, ville den sannsynligvis bite deg. Men kan du stå der og holde den i øret i det uendelige? —

Slike vanskeligheter kan vi få hvis vi lar oss trekke inn i et slagsmål mellom andre. Det er ikke sikkert at vi vet hvem som begynte, eller hvorfor de slåss. Det kan være at den ene blir slått, men kanskje han har stjålet noe fra den andre. Hvis vi hjalp ham, ville vi hjelpe en tyv. Det ville ikke være riktig, ville det vel? —

Hva bør du derfor gjøre når du ser noen som slåss? — Hvis det er på skolen, kan du løpe og fortelle det til en lærer. Og hvis det er et annet sted, kan du få tak i en politikonstabel.

Vi kan være fredsommelige, selv om andre vil slåss. Vi kan vise dem at vi er sterke, og at vi har mot til å gjøre det som er riktig.

(I Romerne 12: 17—21, Salme 34: 15 og 2 Timoteus 2: 24 finner vi flere gode råd om hvordan vi kan unngå å bil innblandet i slagsmål.)