Kapittel 2

En sann profet forutsier vår tids trengsler

1. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med verdens trengsler siden 1914 og hva foretrekker de eldre i vår generasjon å gjøre?

DE VEDVARENDE trengsler menneskene har opplevd siden 1914, må ha en betydning. Må menneskene selv finne ut hvilken betydning de har? Hva er årsaken til trengslene i verden, og til at de har vært så langvarige? I betraktning av at de har hatt en begynnelse, er det rimelig å anta at de også vil få en ende, men hvordan vil de ende? Hvem har rett og myndighet til å si at menneskene vil bli frelst fra eller utfridd av disse trengslene, og at denne utfrielse er nær forestående? Den som kan uttale seg om vår tids trengsler og besvare disse viktige spørsmålene, må være en person utenom det vanlige. Ingen av oss eldre som har opplevd alle disse trengslene som fikk sin begynnelse i 1914, vil gjøre krav på å være denne personen, trass i alt det vi har sett, og den erfaring vi har høstet. Vi ønsker i stedet å henlede alle menneskers oppmerksomhet på denne kvalifiserte personen.

2, 3. Hvem foretrekker vi å rådføre oss med når det gjelder framtiden, i stedet for å lytte til de forutsigelser spiritister kommer med, og hvorfor?

² Menn og kvinner, for eksempel spiritister og spåmenn og spåkvinner, har opp gjennom tidene kommet med mange forutsigelser angående framtiden, men hvilket gagn har vi av slike forutsigelser når verdens trengsler truer med å nå en klimaks som vi ikke liker tanken på?

³ Den profet som vi skulle ønske å rådføre oss med i dag, er den som har kunnet komme med nøyaktige forutsigelser angående begivenheter og forhold som berører oss nå, på dette stadium i verdens trengsler. Ettersom hans profetier med hensyn til det som har skjedd inntil nå, har vist seg å  være sanne, kan vi stole på at det han har forutsagt angående det som ligger like foran oss, også vil gå i oppfyllelse. Hans forutsigelse om at menneskene vil bli frelst fra denne verdens trengsler, er noe vi tillitsfullt kan basere vårt håp på og gjøre regning med når vi legger planer for framtiden.

4. Hvilken del av jorden var den sanne profet som blir omtalt her, spesielt interessert i, og hvorfor er det han sa, av interesse for oss som lever nå?

⁴ Vi vil her henlede oppmerksomheten på denne pålitelige mannen. Han var ikke interessert i å bedra folk. Han ble født som et menneske. Han fikk på den måten et godt innblikk i menneskenes problemer. I dag er alle opptatt av det som skjer i Midtøsten. Vi vet at de to supermaktene, som er i besittelse av kjernefysiske våpen, er innblandet i det som finner sted i den delen av verden. Den tidligere omtalte mannen, som var en sann profet, og som levde i det første århundre av vår tidsregning, var også sterkt interessert i begivenhetenes gang i Midtøsten. Det som fant sted der den gangen, skulle være et forbilde på de begivenheter som skulle finne sted i verden etter det kritiske året 1914. Det han forutsa, er derfor av interesse for oss som lever nå.

5. Hvor befant profeten seg da han kom med sin betydningsfulle profeti, og hva hadde han forutsagt angående det tempel som kunne ses derfra?

⁵ Det var den 11. dag i den vårmåneden som da ble kalt nisan, i år 33 e. Kr. Profeten, som skulle komme med en profeti av verdensomfattende interesse, satt da på det berget som fremdeles blir kalt Oljeberget, og som ligger øst for den omstridte byen Jerusalem. Da han så utover den østlige delen av byen, så han ikke Klippemoskéen, den muhammedanske moskéen som i dag ligger i byens hellige område. Han så en religiøs bygning som var oppført av en ikke-jøde, den edomittiske kongen Herodes den store. Herodes og hans familie hadde begynt å tilbe den Gud som dette praktfulle templet ble bygd for. Utenfor den nordvestlige delen av tempelområdet lå Antonia-borgen, hvor de okkupasjonsstyrker som representerte Romerriket, var stasjonert. Tidligere samme dag, den 11. nisan, da profeten befant seg like ved templet nede i byen, forutsa han at dette ærefryktinngytende  templet skulle bli ødelagt i løpet av den daværende generasjons levetid, noe som vakte bestyrtelse blant 12 menn, noen nære venner av ham, som var sammen med ham.

6. Hvordan viste profeten ved det han sa til Jerusalem, at han ville dra bort og vende tilbake igjen?

⁶ Han betrodde dem også at han selv ville dra bort og senere vende tilbake, da han sa: «Jerusalem! Jerusalem! du som slår i hjel profetene, og steiner dem som er sendt til deg! hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I ville ikke. Se, eders hus skal lates eder øde. For jeg sier eder: Fra nå av skal I ikke se meg før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens [Jehovas, NW] navn!» *

7. Hvorfor forutsa ikke profeten at templet i Jerusalem skulle bli gjenoppbygd. Hva slags tempel ville han derfor ikke bli hilst velkommen tilbake til?

⁷ Da denne mannen litt senere samme dag kom med flere forutsigelser angående ødeleggelsen av dette «hus» eller tempel, forutsa han ikke at dette templet også skulle bli gjenoppbygd.  Han kom ikke med noen profeti om at noe slikt noen gang skulle skje. Det er derfor ikke eiendommelig at den muhammedanske Klippemoskéen i dag, 1900 år etter at Herodes’ tempel ble ødelagt, ligger på det sted hvor den jødiske helligdommen tidligere lå. Etter at det jødiske templet var blitt ødelagt i det første århundre, ville det ikke lenger bli bruk for noe tempel av stein og tre for tilbedelsen av Jehova der på Moria berg i Jerusalem. Datidens tempel i Jerusalem befant seg i sin «endens tid». Det ville derfor ikke være noe slikt materielt «hus» eller tempel den profet som da tok farvel, ville bli hilst velkommen tilbake til av folket med det jublende ropet: «Velsignet være han som kommer i Herrens [Jehovas, NW] navn!» Det var tydelig at slutten på en æra, enden på en nasjonal tingenes ordning, sto for døren!

EN FORUTSIGELSE SOM MÅ SES I LYS AV VÅR TIDS BEGIVENHETER

8. Hvilket tredelt spørsmål stilte profetens nære venner ham, og hvorfor bør vi som lever nå, være interessert i dette spørsmålet?

⁸ Den mannen som satt der på Oljeberget den tirsdagen, den 11. nisan i år 33, så ikke bare med beundring på den hellige byen Jerusalem og dens vakre tempel. Hans 12 nære venner ble sterkt foruroliget på grunn av det de hørte ham si. En av disse mennene, en mann ved navn Matteus Levi, nedskrev en beretning hvor han gjengir det tredelte spørsmålet som mennene stilte denne mannen fordi de stolte på at han på grunn av sine profetiske evner ville kunne gi dem et pålitelig svar. Er vi som lever nå, i likhet med disse mennene den gangen, klar over at vi befinner oss ved slutten av en æra, ved det som tegner til å bli en katastrofal ende for en tingenes ordning? Hvis det er tilfelle, bør vi være interessert i det spørsmålet de stilte denne mannen, som var en profet. De spurte: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matteus 24: 3, NW.

9. Hvorfor bør ikke det at profetens venner spurte om Jerusalems ødeleggelse, få oss til å tro at profetien er uten betydning for oss som lever nå?

 ⁹ Ved å stille dette spørsmålet ba mennene om at profeten måtte komme med en forutsigelse angående ødeleggelsen av Jerusalem, som på grunn av sitt tempel ble regnet for å være «hellig grunn» og ble betraktet som «den hellige stad». (Matteus 24: 15; 4: 5) I betraktning av hvor opptatt vi i dag er av de presserende problemene i vår tids verden, som ryster i sine grunnvoller, vil noen kanskje utbryte: «Det var jo bare en by i et lite land som ble ødelagt! Hvilken betydning kan det ha for meg?» Noen vil kanskje se det slik, men sett at Vatikanstaten, som omfatter 0,44 kvadratkilometer av vår tids Italia, om kort tid ble ødelagt på en voldsom måte. Ville det da være av liten interesse, av liten betydning, for mange hundre millioner religiøse mennesker jorden over i vår tid? Ville ikke heller en slik ødeleggelse av Vatikanstaten også vekke bange anelser hos millioner av andre, hos dem som er knyttet til andre politisk-religiøse organisasjoner og ser hen til dem med ærefrykt? Og hvis det som utgjør vår tids motstykke til Jerusalem i det første århundre, skulle få en voldsom ende, ville det direkte berøre i hvert fall en fjerdedel av verdens nåværende befolkning! Det ville også utgjøre et forvarsel om noe like skjebnesvangert for millioner av andre mennesker!

10. Hva bør vi merke oss når vi nå leser profetien med vår tid i tankene?

¹⁰ Da de mennene i fortiden som stilte spørsmål til profeten, fikk svar på sitt spørsmål, hadde de den tiden de levde i, i tankene. Og når vi i vår tid lytter til det svar de fikk kan vi ha den tiden vi lever i, i tankene. For å få den rette forståelse av det profetiske svaret må vi ha de ting som i vår tid utgjør en parallell og et motstykke til det som fant sted den gangen, i tankene, for det finnes en slik parallell og et slikt motstykke i vår tid. La oss når vi nå leser 20 vers av det lange svaret de fikk, se om vi kan merke oss noen av de ting som utgjør en parallell eller et motstykke i vår tid. Vi skal lese fra Matteus Levis og legen Lukas’ beretninger:

 DET PROFETISKE SVARET

11. Hvem skulle profetens venner ikke la seg føre vill av, og hva skulle de ikke la seg skremme av?

¹¹ «Se til at ikke noen fører eder vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill. Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda. [Hvorfor ikke?]

12. Hva burde ikke få dem til å tro at «enden» var kommet?

¹² For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv [og sott (Lukas 21: 11)] både her og der. Men alt dette er begynnelsen til veene.

13. Hvilke andre betydningsfulle ting skulle skje før «enden» kom?

¹³ Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; og mange falske profeter skal oppstå og føre mange vill. Og fordi urettferdigheten [lovløsheten, NTN] tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

14. Hva skulle de som var i Judea, gjøre når de så «ødeleggelsens vederstyggelighet . . . stå på hellig grunn», og hvorfor?

¹⁴ Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn — den som leser det, han se til å skjønne det! — da må de som er i Judea, fly til fjells, og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noe fra sitt hus, og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager! Men be at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten! for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» — Matteus 24: 4—22, vers 14 fra NW.

15. Hvor lenge skulle Jerusalem bli nedtrådd av de ikke-jødiske folkeslag?

 ¹⁵ «De skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådd av hedninger, inntil hedningenes tid [hedningefolkenes tider, NTM] er til ende.» — Lukas 21: 24.

DEN PARALLELLE BETYDNING I VÅR TID

16. Med hva nådde det som var blitt forutsagt, sin klimaks, og hvilken tingenes ordning avmerket dette enden for?

¹⁶ I harmoni med den profetiske uttalelsen om at ’Jerusalem skal ligge nedtrådd av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende’, viste den profeten som forutsa verdens trengsler, at hans profeti også skulle få en anvendelse i en fjern framtid, ja, han henviste direkte til vårt 20. århundre. Ettersom spørsmålet blant annet var: «Hva skal være tegnet . . . på avslutningen på tingenes ordning?», avmerket de forutsagte begivenheter som nådde sin klimaks da byen Jerusalem og provinsen Judea ble lagt øde i år 70 e. Kr., den katastrofale enden på den daværende tingenes ordning, en ordning som hadde sitt senter i Jerusalem, som ble regnet for å være «hellig grunn» og kalt «den hellige stad».

17. Hva spør de eldre i denne generasjon om i denne forbindelse?

¹⁷ Hva blir så avmerket ved de begivenheter vi eldre i  denne generasjon som en parallell til dette har sett finne sted i verdensomfattende målestokk siden 1914, det året da «hedningefolkenes tider» utløp, i samsvar med det de internasjonale bibelstudenter hadde kunngjort helt fra 1876 av?

18. Hva betyr de begivenheter som har funnet sted, for denne tingenes ordning, og hva kan denne ordning anklages for?

¹⁸ Vi ville lukke øynene for det skjebnesvangre «tegnet» hvis vi ikke forsto at enden på denne verdensomfattende tingenes ordning er blitt avmerket ved de ting som har funnet sted siden 1914. Siden det historiske året har denne tingenes ordning kunnet bli anklaget for å ha forårsaket de blodigste krigene i hele menneskehetens historie, matmangel, pestlignende sykdommer som skriver seg fra en umoralsk oppførsel, og tiltagende lovløshet. Den kan også anklages for at den guddommelige egenskapen kjærlighet er blitt kald, for å ha forrådt menneskeheten og for å ha hatet og forfulgt de kristne, som har motarbeidet de falske profeter ved å forkynne det gode budskap om riket til et «vitnesbyrd for alle folkeslag».

19. Hvilken stilling står denne tingenes ordning i overfor universets høyeste domstol i betraktning av disse anklagepunktene, og hvilken dom må denne domstol felle over denne ordning?

¹⁹ Denne tingenes ordning er skyldig etter alle disse anklagepunktene. At alle disse anklagepunktene er godt underbygd, er noe de historiske opptegnelser siden 1914 viser. Den høyeste domstol i universet er klar over alt dette, og denne verdensomfattende tingenes ordning er ansvarlig overfor denne domstol. På bakgrunn av de foreliggende kjensgjerninger kan denne domstol bare avsi én kjennelse. Den må være i harmoni med den dom som i år 70 ble fullbyrdet over den tingenes ordning som hadde synagoger både i og utenfor Romerriket. Den dom den høyeste domstol avsier over vår tids verdensomfattende tingenes ordning, må gå ut på at denne ordning skal ødelegges i den kommende trengsel, som vil være «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». — Matteus 24: 21.

20, 21. a) Hvorfor betyr den ’store trengsel’ slutten på verdens trengsler? b) Hvilken uttalelse som profeten deretter kom med, viser at vi ikke behøver å ha et slikt dystert syn på framtiden som det verden har?

 ²⁰ Dette er den trengsel som vil fjerne alle verdens trengsler, for den kommer som følge av den dom universets høyeste domstol har felt over denne verdensomfattende tingenes ordning, som har vært årsak til så mange trengsler for hele menneskeheten. Siden året 1914 har denne tingenes ordning vært hjemsøkt av ’veer’, veer som ikke vil opphøre før denne ordning ender, og det på en smertefull måte. Framtidsutsiktene er virkelig dystre for denne tingenes ordning og for de selviske mennesker som er nær knyttet til den. Men vi behøver ikke å ha de samme framtidsutsikter som de har, vi behøver ikke å ha et dystert syn på framtiden. Vi vet at det bare er i én henseende at det «tegnet» som har vist seg siden 1914, betyr «avslutningen på tingenes ordning». Vi vet imidlertid at «tegnet» også betyr noe annet, at det betyr noe i tillegg til dette. Hva dette skulle være, viste denne profeten i det første århundre som forutsa verdens trengsler, da han sa til sine tilhørere:

²¹ «Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nå er sommeren nær. Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen. Himmel og jord skal forgå men mine ord skal ingenlunde forgå.» — Lukas 21: 29—33.

22. a) Hva oppfordret profeten sine tilhørere til å gjøre når de så disse ting begynne å skje? b) Hvorfor har vi som lever i dette århundre, all grunn til å følge denne oppfordringen?

²² Der har vi det! «Tegnet» skulle ikke bare vise at «avslutningen på tingenes ordning» med store ’veer’ var kommet, men de fryktelige ting som til sammen utgjør dette «tegnet», skulle også vise at «Guds rike» — som ville være like etterlengtet som sommeren i Midtøsten — var nær. Det var derfor ikke noe å undres over at den profeten som forutsa verdens trengsler, like før han kom med sin profeti, hadde sagt. «Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og  løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» (Lukas 21: 28) Vi så disse ting begynne å skje for over 60 år siden, i 1914, og vi har kunnet følge utviklingen etter den tiden. Vi som lever nå i det 20. århundre, har derfor all grunn til å rette oss opp og løfte våre hoder og stråle av lykke. Vår forløsning er virkelig nær, nærmere enn den noen gang har vært. Ja, «Guds rike er nær»!

23. Hvorfor kan vi være sikre på hva disse ’veer’ over denne verden vil bety, og hvilken forutsigelse som profeten også kom med, vil vise seg å være sann?

²³ Vi har et solid grunnlag for å kunngjøre at «menneskenes frelse fra verdens trengsler er nær!» Når vi kommer med denne kunngjøringen, legger vi ikke noen feilaktig betydning i de ’veer’ som har hjemsøkt hele denne tingenes ordning siden 1914. Disse ting ble forutsagt for 1900 år siden som svar på et bestemt spørsmål angående hva som skulle utgjøre «tegnet» på en bestemt ting eller en rekke ting. Når det som ble forutsagt, skjer, har det derfor denne spesielle betydning. På den måten har han som forutsa disse ting, vist seg å være en sann profet i forbindelse med verdens trengsler. Vi kan derfor også stole på hans forutsigelse om at noen mennesker vil bli frelst og få overleve verdens tiltagende trengsler, slik at de kan oppnå store velsignelser på jorden under Guds rikes styre. Det er denne regjering som vil innføre en gledefylt, rettferdig, ny tingenes ordning.

24. a) Hvorfor er navnet på ham som kom med profetien, ennå ikke blitt nevnt? b) Hvordan kan vi så si at Jesus Kristus var en sann Guds profet som kom med pålitelige forutsigelser?

²⁴ Den mannen som uttalte den profetien vi her har behandlet, sa at hans disipler skulle bli ’hatet av alle folkeslag’ for hans navns skyld. (Matteus 24: 9) Det betydde at han selv ville bli hatet, og at alt som hans navn var knyttet til, også ville bli hatet eller komme i vanry. Vi har hittil ikke knyttet noe navn til denne profetien, for at profetien på den måten skulle tale for seg selv. Vi har inntil nå unnlatt å nevne kilden til profetien, for på den måten å unngå å forårsake uheldige refleksjoner i forbindelse med profetien.  Spørsmålet er: Har profetien ut fra en objektiv vurdering vist seg å være sann, eller har den ikke vist seg å være det? Har profeten, hva hans navn enn måtte være, vist seg å være en sann profet, eller har han vist seg å være en falsk profet? Fordommer mot en person eller hans navn burde ikke påvirke vår bedømmelse av hvorvidt en profeti er sann eller falsk. Profetien har vist seg å være sann i lys av kjensgjerningene både i det første århundre og nå i det 20. århundre. I sannhetens interesse må det derfor sies at Jesus Kristus var en sann Guds profet som kom med pålitelige forutsigelser angående verdens trengsler. Vi vil skade oss selv hvis vi ikke gir akt på det han sa.

25. Hvorfor er den profeten som blir omtalt her, ikke en profet som nå er død?

²⁵ I vår tids forvirrede verden med politikere som ikke vet noen utvei, og prester som ikke har noe aktuelt budskap til menneskene, gjør vi vel i å huske at den ovennevnte profeten ikke er en død person, at han ikke hører fortiden til. Nei han lever i dag! Og han er høyst interessert i oppfyllelsen av den profeti han selv kom med under inspirasjon! Hans liv på jorden for 1900 år siden var på mange måter enestående. De viktigste sidene ved det var blitt forutsagt i de inspirerte hebraiske skrifter for at det skulle være mulig for menneskene å finne ut hvem Guds Messias var. Ettersom profetiene om Messias i de hebraiske skrifter ble oppfylt på denne Jesus, som var en etterkommer av patriarken Abraham og kong David, som hersket i Jerusalem, ble det uten skygge av tvil bevist at han var Messias eller Kristus. På bakgrunn av det som sto i de inspirerte hebraiske skrifter, forutsa Jesus Kristus at han skulle lide en voldsom død og bli oppreist fra de døde på den tredje dag. De profetier han selv kom med, og profetiene i de hebraiske skrifter viste seg å være fullt ut sanne hva dette angår. Det er grunnen til at han lever i dag, 1900 år senere! Salme 110: 1—4 hadde forutsagt at han skulle bli herliggjort ved Guds høyre hånd.

26. I betraktning av hvilket vitnesbyrd er det nytteløst for oss som lever nå, å strides om hvorvidt Jesus Kristus ble oppreist fra de døde?

 ²⁶ Det er til ingen nytte for oss som lever nå, nesten 2000 år senere, å strides om hvorvidt denne Jesus Kristus ble oppreist fra de døde på den tredje dag. Vi har jødiske vitner på at han gjorde det, ikke bare to eller tre vitner, det antall som Moseloven forlangte når en sak skulle avgjøres, men «mer enn fem hundre» jøder som så ham på én gang, ved én anledning, 40 dager etter hans oppstandelse, før han for opp til himmelen for å sette seg ved Guds høyre hånd. (1 Korintierne 15: 3—7) Vi har i vår tid flere tusen håndskrevne avskrifter av de skrevne vitnesbyrd som ble laget av sju av dem som så ham etter hans oppstandelse, nemlig Matteus Levi, Johannes Markus, Johannes, Sebedeus’ sønn, Peter, Jonas’ (Johannes’) sønn, Jakob og Judas, som begge var halvbrødre av Jesus Kristus, og Saulus fra Tarsus, som fikk navnet Paulus. Deres vitnesbyrd finnes i de inspirerte kristne greske skrifter.

27. a) Hvilke skrifter ville ikke ha blitt skrevet og hvilke skrifter ville ha vært uten betydning hvis Jesus Kristus ikke var blitt oppreist? b) Hvem var villige til å ofre sitt liv for å vitne om Messias’ oppstandelse?

²⁷ De 27 bøkene i disse inspirerte greske skrifter ville i virkeligheten aldri ha blitt skrevet hvis Jesus Kristus ikke var blitt oppreist fra de døde og deretter herliggjort hos Jehova Gud i himmelen. De inspirerte hebraiske skrifter, fra Moses’ skrifter til og med Malakias’ profeti, ville dessuten ha vært uten betydning i vår tid hvis Jesus Kristus ikke var blitt oppreist fra de døde ved Jehova Guds makt. (Lukas 24: 44—48; Åpenbaringen 19: 10) De som så den oppstandne Jesus Kristus, var villige til å sette livet på spill for å vitne om hans oppstandelse. Stefanus fra Jerusalem ble steinet til døde på grunn av at han vitnet om Messias’ oppstandelse. Jakob, apostelen Johannes’ bror, ble drept med sverdet av kong Herodes Agrippa I, som hersket i Jerusalem. Apostelen Johannes ble av romerne dømt til å leve i landflyktighet på fangeøya Patmos fordi han vitnet om Messias’ oppstandelse.

28, 29. a) For hvem vitnet Paulus frimodig om de dødes oppstandelse idet han henviste til Kristi oppstandelse som grunnlaget for dette håp? b) Hvordan reagerte henholdsvis stattholderen Festus og kong Agrippa?

 ²⁸ Og hvordan forholdt det seg med den tidligere fariseeren Saulus fra Tarsus, som fikk navnet Paulus? Han vitnet for sine landsmenn i synagoge etter synagoge i Palestina, Lilleasia og Hellas om at Messias, Jesus, hadde oppstått fra de døde. Han hadde også det mot som skulle til for å avlegge et lignende vitnesbyrd for de hedenske greske dommerne på Areopagos i Athen. Og fra trappene til Antonia-borgen vitnet han trofast for en jødisk pøbelflokk som hadde forsøkt å slite ham i stykker i forgården til templet. Til den hellige byen Jerusalems Høye råd, som var splittet i religiøs henseende, sa han: «Jeg er en fariseer, sønn av fariseere, det er for håp og for de dødes oppstandelse at jeg står her for retten.» (Apostlenes gjerninger 23: 6) Overfor den romerske stattholderen i Judea, Feliks, og stattholderen Festus som etterfulgte ham, understreket Paulus håpet om en oppstandelse, som var basert på Messias’ egen oppstandelse. Da Paulus senere på en levende måte fortalte om sitt mirakuløse møte med den oppstandne Jesus, utbrøt den vantro stattholderen Festus: «Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver deg til vanvidd.» Da så Paulus spurte den jødiske proselytten kong Herodes Agrippa II, som var gjest hos Festus, om han trodde, svarte denne:

²⁹ «Det mangler lite i at du overtaler meg til å bli en kristen.» — Apostlenes gjerninger 26: 24, 28.

30. Hvem ville ifølge Paulus være de «ynkverdigste» av alle hvis det ikke fantes noen oppstandelse fra de døde?

³⁰ Hvis Messias, Jesus, ikke ble oppreist fra de døde til himmelsk liv, ville det i virkeligheten ikke bli noen framtidig «oppstandelse . . . både av rettferdige og av urettferdige». (Apostlenes gjerninger 24: 15) Det var så mye som avhang av Messias’ oppstandelse, og apostelen Paulus var blitt så forfulgt fordi han forkynte om den, at hvis det han hadde forkynt, ikke var sant, da er, som han skrev, «også de fortapt som er hensovet i Kristus. Har vi bare i dette liv satt  vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker». (1 Korintierne 15: 18, 19) Det samme kan sies om vår generasjon nå i det 20. århundre. Etter alt det vår generasjon har gjennomgått siden 1914, ville den være den «ynkverdigste» av alle generasjoner.

31. a) Hvorfor kan mennesker som tilhører denne generasjon, ha håp om ikke å behøve å bli oppreist fra de døde? b) Hva vil de som har håp om å få overleve, imidlertid om kort tid bli stilt overfor?

³¹ Men tenk over hvilke muligheter vår generasjon har! De av denne generasjon som viser seg verdige til det, vil bli frelst gjennom de trengsler som ennå vil komme over denne verden. Det betyr at de vil overleve de verste trengsler i menneskenes historie og få komme inn i Guds messianske, nye tingenes ordning uten å behøve å få en oppstandelse fra de døde til liv her på jorden. Dette er et sikkert håp, som er basert på det Jesus Kristus sa i sin profeti om «tegnet på [hans] nærvær og på avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW) Men det at vi skal bevares i live gjennom resten av verdens trengsler, idet vi blir beskyttet av Gud, betyr at mange viktige begivenheter og vanskelige situasjoner fremdeles ligger foran oss. Vi gjør nå vel i å undersøke hva Bibelens profetier sier om disse begivenhetene, slik at vi bedre kan vite hvordan vi bør forholde oss når vi står overfor dem.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 18]

Klippemoskéen i vår tids Jerusalem

[Bilde på side 22]

«Den som er på taket, [må] ikke stige ned for å hente noe fra sitt hus»