Etter verdens trengsler — en fredelig «ny jord»
Kapittel 19
Etter verdens trengsler — en fredelig «ny jord»
1. Hvorfor ble Noah og hans familie bevart da datidens «verden av ugudelige» endte, og hvorfor er det at de overlevde, av betydning for oss?
EN GANG før i menneskenes historie har en «verden av ugudelige» gått under. Vår felles forfader overlevde enden på den daværende «verden». Denne vår forfader var Noah, Lameks sønn. Fordi Noah stilte seg på den riktige siden, overlevde han sammen med sin hustru og deres tre sønner og tre svigerdøtre. Vi er derfor alle etterkommere av disse åtte som overlevde en verdens ende. Den daværende verden endte i en verdensomfattende vannflom, som menneskene aldri vil få oppleve maken til. Noah kom til å bli kalt «rettferdighetens forkynner». Den bibelske beretning sier: «Noah vandret med Gud.» I den kritiske situasjonen i den daværende verden hadde Noah stilt seg på Guds side. Det er grunnen til at han og hans familie overlevde i den store arken som han hadde bygd i samsvar med Guds befaling med tanke på at han selv og hans hus skulle bli bevart. — 2 Peter 2: 5; 1 Mosebok 6: 9; Hebreerne 11: 7.
2. a) Hvem vil få overleve når vår tids «verden av ugudelige» ender, og hvilket grunnlag har vi for å tro det? b) Hva er de ’himler’ som vil bli ødelagt som ved ild?
2 Nå står menneskeheten igjen overfor enden på en «verden av ugudelige». Til tross for at noen spotter en slik fryktelig tanke, er det mange som stiller seg på den rette siden, akkurat som Noah gjorde før vannflommen i 2370 f. Kr. Noah var et av Jehovas vitner i gammel tid. Det er en kjensgjerning som er av betydning i vår kritiske tid. Hvordan det? Jo, akkurat som Noah ble beskyttet av Gud, vil Jehovas kristne vitner i vår tid få overleve den forestående enden på en «verden av ugudelige». De vil selv få oppleve at «Jehova [vet] hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve, men holde tilbake urettferdige mennesker til avskjærelse på dommens dag», som 2 Peter 2: 9 (NW) sier. Som gruppe betraktet vil de bli bevart under «Jehovas dags nærvær . . . , dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og de sterkt opphetede elementene vil smelte». «Og jorden og alle verk på den skal bli avdekket [for å bli brent opp].» ( 2 Peter 3: 12, 10, NW) De vil få se de synlige, regjerende «himlene» bli satt i brann ved de brennende midler den Gud som gjør mirakler, vil benytte. De vil høre den fresende lyden som innebærer at disse brennende «himlene» er i ferd med å forsvinne for alltid. De «elementene» som hører denne verdslige tingenes ordning til, vil bli oppløst; de «vil smelte» på grunn av den uutholdelige heten de blir utsatt for.
3. Hva er de «elementene» som ifølge 2 Peter 3: 12 da «vil smelte»?
3 De «elementene» som den symbolske atmosfære i denne forgjengelige tingenes ordning består av, vil ikke kunne holde sammen og bestå ildprøven. Den verdslige oppfatning at mennesket er i stand til å styre jorden uavhengig av Gud, vil ikke holde stand under ildprøven. Kjødets lyst, øynenes lyst og storaktighet i levnet, som er fremtredende, selviske trekk ved denne tingenes ordning, vil vise seg å være av like kort varighet som denne «verden av ugudelige». De vil gå opp i røyk under ildprøven på Jehovas dag. De «skrøpelige og fattige elementer», det vil si de uholdbare teorier, de filosofier og de skikker og seremonier som menneskene har håpet å oppnå frelse ved hjelp av, og som de har tydd til i et forsøk på å rettferdiggjøre seg, vil «smelte» under den avgjørende ildprøven. De vil vise seg å være svake, upraktiske, ineffektive, verdiløse, fattige. (1 Johannes 2: 15—17; Galaterne 4: 9, oversettelse utgitt av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn og Hauges venner) Disse «elementene» vil måtte forsvinne, ettersom de ikke utgjør noe sunt klima eller noen sunn atmosfære, noen passende «hvelving» for dem som tilber Gud på jorden.
4. Hva er «jorden og alle verk på den» som vil gå til grunne på den brennende «Jehovas dag»?
4 På den brennende «Jehovas dag» vil det vise seg at «jorden og alle verk på den» ikke består av brannsikre materialer. De vil vise seg å være like brennbare som «himlene» og «elementene». Det menneskelige samfunn, som har vært selve grunnlaget for den ordning Satan Djevelen har vært Gud for, vil gå til grunne når Guds rettferdige dommer blir fullbyrdet. På den måten kommer en hel verden, en «verden av ugudelige», til å ende, en verden som tilsvarer den som gikk til grunne i vannflommen på Noahs tid. De «verk» som dette ugudelige, menneskelige samfunn på jorden har frambrakt, vil ikke kunne frelse menneskene eller gi dem noen trygghet. Når Gud utøser sin brennende vrede og fullbyrder sin dom, vil alle disse ting bli til aske.
5, 6. a) Hvordan kan Jehovas egne tilbedere på jorden komme til å føle det i denne tiden? b) Bare på hvilken måte vil noen kunne overleve denne trengselstiden, og hvilken oppmuntring finner vi i Salme 46?
5 Når de symbolske «himlene» og «elementene» og den symbolske «jorden og alle verk på den» blir ødelagt i denne den verste trengselstid i menneskenes historie, kan Jehovas tilbedere føle det som om hele universet er i ferd med å styrte sammen omkring dem, som om grunnen er blitt revet vekk under føttene på dem. For dem på jorden som er vitne til det som skjer, kan begivenhetenes utvikling virke skremmende. Det vil være tydelig at mennesker bare vil kunne overleve ved et mirakel fra den allmektige Guds side. Bare ved å sette all sin lit til universets Overherre, Jehova, vil mennesker kunne unngå å bli grepet av frykt. Den tempelsalmen som ble laget av Korahs sønner, som ble spart da deres opprørske far og de overmodige levitter som var sammen med ham, ble tilintetgjort av ild, kan med rette anvendes på en slik rystende opplevelse:
6 «Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte, om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. . . . En strøm — dens bekker gleder Guds stad, den Høyestes hellige bolig. Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter fram. Folkeferd bruste, riker ble rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet. [Jehova], hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg.» — Salme 46: 1—8.
7, 8. Ved hvilke ord blir det i denne salmen gitt en forsikring om at noen vil komme til å overleve?
7 Det de som skrev denne salmen (Korahs barn), deretter sier, viser at noen kunne og ville overleve en slik ærefryktinngytende omveltning i naturen:
8 «Kom, se [Jehovas] gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden! Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hogger spydet av; [strids]vognene brenner han opp med ild. Hold opp og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyd iblant folkene, opphøyd på jorden. [Jehova], hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg.» — Salme 46: 9—12; 4 Mosebok 16: 1—35; 26: 10, 11; 27: 2, 3; Judas 11.
9. a) Hva må vi gjøre nå hvis Jehova skal være vår tilflukt da? b) Hvilken historisk begivenhet minner Hebreerne 12: 26—29 oss om når det der tales om ødeleggelsen av «himmelen» og «jorden»?
9 Hvis Jehova Gud skal være vår tilflukt når hele verden blir rystet på denne måten, må vi allerede nå sette vår lit til ham. At Jehova har makt til å ryste «himmelen» og «jorden», slik at de blir ødelagt, ble demonstrert i 1513 f. Kr., da han fikk Sinai berg til å skjelve i forbindelse med at han ga Israels barn i fortiden De ti bud. (2 Mosebok 20: 1—18) «Hans røst rystet dengang jorden; men nå har han lovt og sagt: Ennå en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen. Men det ord: Ennå en gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved. Derfor, da vi [medlemmene av det åndelige Israel] får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt! For vår Gud er en fortærende ild.» — Hebreerne 12: 26—29; Haggai 2: 6, 7.
10. a) Hva vil bli stående under den voldsomme rystingen, og hva vil det være et uttrykk for? b) Vil Satan og hans demoner kunne gjøre noe for å forhindre at den nåværende onde tingenes ordnings ’himmel’ og ’jord’ blir ødelagt?
10 Den symbolske himmel og den symbolske jord vil bli rystet slik at de blir fullstendig fjernet i den brennende ødeleggelsen under «Jehovas dags nærvær», men Guds messianske rike med Guds Sønn på tronen, som vil gå seirende ut av kampen, vil bli stående. Som et uttrykk for hans urokkelige universelle overherredømme vil det bli stående til evig tid, til opphøyelse av ham, den suverene Herre over alle. Satan Djevelen, «denne verdens fyrste», og alle hans demoner har lenge behersket den symbolske himmel og den symbolske jord i den onde tingenes ordning. Men til tross for all sin overmenneskelige makt vil de ikke kunne forhindre at den ’himmel’ og den ’jord’ som er dømt til undergang, blir rystet og fjernet fra universet. Den ’lille tid’ da denne «ondskapens ånde-hær i himmelrommet» har befunnet seg i jordens nærhet, vil være forbi. Like etter at Jehova Gud ved Jesus Kristus har vunnet en avgjørende seier på «Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon, vil Satan Djevelen og hans demoner bli grepet, bundet og kastet i avgrunnen, langt borte fra jordens nærhet. — Åpenbaringen 20: 1—3.
11. Vil de Jehovas vitner som har overlevd, være klar over at Satan og hans demoner er blitt bundet og kastet i avgrunnen?
11 Selv om Jehovas vitner, som overlever Harmageddon-krigen, ikke vil få se at Satan og hans demoner blir bundet og kastet i avgrunnen, og selv om de sannsynligvis heller ikke vil kunne høre det, vil de føle at de er blitt frigjort. Etter at disse åndemakter, som vi nå må kjempe mot med åndelige våpen, er blitt fengslet i avgrunnen og vi har gått i gang med det gjenoppbygningsarbeid Jehova har gitt oss i oppdrag å utføre på den rensede jord, vil det ikke lenger kunne sies at ’Satan har hindret oss’. (1 Tessalonikerne 2: 18; Efeserne 6: 12—18) En slik åndelig kamp vil høre fortiden til under Kristi tusenårige styre. — Åpenbaringen 20: 1—6 Romerne 16: 20.
«NYE HIMLER OG EN NY JORD»
12. Hvilke ting som ble forutsagt av Daniel og av Jesus Kristus, vil da ha blitt oppfylt?
12 Hvilken velsignet dag vil ikke denne dagen, som vi ser fram til med spent forventning, være! Da vil følgende profeti, som Daniel kom med, være oppfylt: «På den tid skal Mikael [den herliggjorte Kristus] stå fram, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid.» Og Jesus Kristus, som siterte disse ordene av Daniel da han kom med sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning», tilføyde: «Og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» — Daniel 12: 1; Matteus 24: 3, 21, 22, vers 3 fra NW; Markus 13: 19, 20.
13. Hvilket enestående privilegium vil levningen og de som sammen med den tilber Jehova, få når de har gjennomlevd verdens trengsler?
13 Hvordan det naturlige miljø vil være når den trofaste levning av det åndelige Israel og den ’store skare’ av lojale tilbedere av Jehova har gjennomlevd denne den verste trengselstid i menneskenes historie, vet vi ikke. Men hvilken glede vil det ikke være for dem å vite at Guds rettferdige, nye ordning nå har begynt! Hvilket enestående privilegium vil det ikke være å få se virkeliggjørelsen av det den gamle apostelen Johannes for lenge siden bare så i et syn! «Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.» (Åpenbaringen 21: 1) Jehovas profeti, som allerede på profeten Esaias’ tid holdt fram et slikt håp, vil da være oppfylt: «For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu. Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper!» — Esaias 65: 17, 18.
14. a) Hvordan berørte løftet om «nye himler og en ny jord» de kristne i det første århundre? b) Hvorfor ser Jehovas kristne vitner nå med spent forventning fram til oppfyllelsen av dette løftet?
14 De kristne i det første århundre ble også gjort oppmerksom på dette løftet, som den Gud som ikke lyver, hadde gitt. De kristne den gangen, som var åndelige israelitter, styrket sin kristne utholdenhet ved å se fram til oppfyllelsen av Guds dyrebare løfte. Etter sin alvorlige beskrivelse av hvordan «himlene», «elementene» og «jorden og alle verk på den» skulle bli «oppløst» i ild, kom apostelen Peter med følgende oppmuntrende ord til dem som mottok hans brev: «Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Peter 3: 13) Jehovas kristne vitner nå i det 20. århundre venter på de samme «nye himler» og den samme ’nye jord’. Men de vet at de lever i de siste dager for de «himler som nå er, og jorden». Den «slekt» eller «generasjon» (NW) som ikke skulle forgå før «alt dette» som var forutsagt av Jesus Kristus, hadde skjedd, har levd på jorden siden «hedningefolkenes tider» endte i 1914, og har sett praktisk talt alt «dette» skje. (Matteus 24: 3, 34) Jehovas vitners forventninger er nå store!
15. Hva bør vi alle nå gjøre?
15 Jehovas kristne vitner som tilhører «denne generasjon», har større grunn enn noensinne til å vise ’en hellig oppførsel og gjøre gudfryktige gjerninger’ og til å sørge for at de «alltid har Jehovas dags nærvær i tankene», den dag da den gamle, urettferdige ordning vil bli «oppløst», ødelagt. (2 Peter 3: 11, 12, NW) Den dagen vil komme. Den må komme for at Guds dyrebare løfte om «nye himler og en ny jord», hvor rettferdighet skal bo, skal gå i oppfyllelse. Den dag nærmer seg da disse «nye himler» og denne ’nye jord’ vil forskjønne det område som så lenge er blitt skjemmet av Djevelens urettferdige himler og hans urettferdige jord. Hvor herlig vil det ikke være å leve på jorden da!
16. a) Hva vil dette himmelske, messianske rike bety for jordens innbyggere? b) Hva vil det være et uttrykk for fra Jehovas side?
16 Det styre som vil bli utøvd av Herren Jesus Kristus og hans herliggjorte menighet, hans «brud», vil være et rettferdig styre, som vil skape fred og lykke for jordens innbyggere. Det himmelske, messianske styre vil tre i stedet for det hjerteløse vanstyre som djevler og mennesker har utøvd i løpet av de siste 6000 år. Den messianske regjering vil ta den plass de onde, gamle «himler» har hatt. Det vil være et uttrykk for Jehova Guds store kjærlighet til mennesket, som ble skapt som en «Guds sønn», i Guds eget bilde og etter hans lignelse. (1 Mosebok 1: 26—28; Lukas 3: 38) Jehova Gud elsket menneskeverdenen så høyt at han ga sin elskede, enbårne Sønn for at han skulle være konge i denne messianske regjering, noe som innebar et stort offer for ham selv. — Johannes 3: 16.
17. Hvilke framtidsutsikter vil de som overlever Harmageddon, ha, og hva kan de allerede nå glede seg over?
17 Når «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» hører fortiden til og «ondskapens ånde-hær i himmelrommet», Satan og hans demoner, er blitt fengslet i avgrunnen, vil de mennesker som har overlevd alt dette, være overlykkelige over at Guds «nye himler», som de så lenge har ventet på, hersker over dem. Når de betrakter den rensede jord, vil de bli fylt av pionerånd. Det vil være et stort arbeid som skal utføres på jorden i løpet av de 1000 år! Hele jorden skal forvandles til et paradis. De befinner seg allerede i et åndelig paradis, hvor de har Guds ånd og hans gunst. De ble bevart i dette åndelige paradis som i en ark under den verdensomfattende katastrofen som førte til at den gamle tingenes ordning ble «oppløst», ødelagt. Guds lovte ’nye jord’ begynner derfor med dem. For en enestående glede! De utgjør selv kjernen i det nye, menneskelige samfunn, den nye verden av gudfryktige mennesker — den ’nye jord’!
18. Hvilket enestående løfte som vi finner i Åpenbaringen 21: 3, 4, vil da bli oppfylt?
18 Nå blir den kunngjøringen apostelen Johannes hørte fra himmelen, virkeliggjort: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» — Åpenbaringen 21: 3, 4.
LEVNINGEN AV BRUDEKLASSEN BLIR FORENT MED BRUDGOMMEN
19. a) Hvorfor vil levningen av det åndelige Israel ikke fortsette å være her på jorden for bestandig? b) Hva vil det at levningens medlemmer oppnår himmelsk liv, bety for dem?
19 De gjenlevende medlemmene av levningen av de åndelige israelitter vil fryde og glede seg når de ser at tingene får en slik lykkelig start på den rensede jord. Gud vil bruke dem som sine redskaper og la dem sørge for at den ’nye jord’ blir organisert slik at den vil være i harmoni med de «nye himler», den nye regjering. Deres håp er imidlertid ikke å leve på jorden for bestandig, for de har et himmelsk håp. De venter at den himmelske Brudgom, Jesus Kristus, skal føre dem til sin himmelske Fars hjem når tiden er inne til det, slik at brudeklassen, menigheten, kan bli fulltallig og den «hellige stad, det nye Jerusalem» kan bli fullendt. (Åpenbaringen 21: 2, 9, 10; 20: 4, 6; Johannes 14: 2, 3; 17: 24) Når de forlater den ’nye jord’, vil de bli forent med sin elskede brudgom i himmelen sammen med de øvrige av dem som utgjør hans «brud», menigheten. De vil derved bli en del av de «nye himler» på det rette sted. — Efeserne 5: 25—27.
20. a) Hvorfor har den ’store skare’ helt siden 1935 gitt brudeklassen kjærlig hjelp? b) I hvilken del av Kongens område vil den ’store skare’ få bo?
20 Den ’store skare’, som sammen med dem tilber Gud i hans åndelige tempel, vil glede seg over at den salvede levning av det åndelige Israel, som den har overlevd «Jehovas dags nærvær» sammen med, er blitt forent med sin Brudgom. I hele den tid den ’store skares’ medlemmer har vært forent med levningen av brudeklassen, helt siden 1935, har de som brudepiker stått ved brudeklassens side. De har på den måten vist Brudgommen og Kongen sin kjærlighet og lojalitet. Ettersom de ikke tilhører brudeklassen, vil de ikke bli tatt opp til himmelen. De vil imidlertid bli ført inn i Brudgommens, Kongens, område og få nyte godt av hans tusenårige styre. De blir sammen med levningen av brudeklassen bevart gjennom den ’store trengsel’ og kommer ut av den og inn i den jordiske delen av hans område, et område som nødvendigvis vil innbefatte det land som tilhørte fortidens Israel, hvor Kongens berømte forfader, kong David, regjerte. — Salme 72: 6, 7; Lukas 1: 31—33.
21. a) Hva sikter således Kongen til når han, slik det blir vist i Matteus 25: 34 sier: «Arv det rike . . .»? b) Hvordan blir den ’store skare’ beskrevet i Salme 45: 15, 16?
21 Når den profetiske lignelsen om fårene og geitene går i oppfyllelse og Brudgommen, Kongen, sier følgende til de får-lignende mennesker som står ved hans høyre side, vil han ha den jordiske delen av sitt rikes område i tankene: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» (Matteus 25: 31—34) Hans hjertelige innbydelse til disse får-lignende menneskene, som har gjort det som er godt, som har vært som brudepiker for brudeklassen, vil svare til det som sies om jomfruene, brudepikene, i Salme 45: 15, 16: «Jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til deg [Brudgommen og Kongen]. De ledes fram med fryd og jubel, de går inn i kongens slott.» De vil ikke forgjeves ha vært som brudepiker for Kristi brudeklasse. De vil være overlykkelige over at de får leve i det jordiske paradis som tilhører kongens område. Der vil de, fylt av uselvisk kjærlighet, fryde seg over den himmelske Konges forening med sin brud, menigheten, hvis siste medlemmer de kjente personlig, og som de gjorde godt mot for Brudgommens skyld.
22. Hvilke privilegier står ifølge Salme 45: 17 åpne for noen av Kongens Jesu Kristi, jordiske undersåtter?
22 Disse får-lignende medlemmene av den ’store skare’ vil også glede seg på grunn av de spesielle tjenesteprivilegier de får som undersåtter av Brudgommen, Kongen Jesus Kristus. Hvilke enestående tjenesteprivilegier de vil få del i på jorden, blir antydet i det neste verset i Salme 45. Disse ordene (vers 17) er rettet til Brudgommen, Kongen, i hvis slott brudepikene blir ført inn. De lyder: «I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.»
23. Hva må skje med Jesu fedre for at de skal kunne bringe ære til hans regjering, selv om den tilknytning Jesu navn har til hans berømte forfedre bringer ham en viss ære?
23 Den messianske konge, Brudgommen og Herren, Jesus Kristus, vil ikke bare bli æret og respektert på grunn av sine berømte jordiske forfedre. (Matteus 1: 1—17; Lukas 3: 23—38) Det at han blir kalt «Davids sønn», bringer riktignok ære til ham. Det at Brudgommen og Kongen blir kalt «Abrahams sønn», bringer også ære til ham, for det var av patriarken Abrahams lender det i samsvar med Guds løfte skulle utgå konger. (1 Mosebok 17: 6, 15, 16) Men disse kjente forfedrene til Kongen, og andre troens menn som var hengivne tjenere for Jehova Gud, har lenge vært døde, og så lenge de er det, kan de ikke gjøre noe som bringer ære til hans tusenårige styre. Det vil bare levende sønner av ham kunne gjøre jordiske sønner som befinner seg i det jordiske område.
24. a) Hvordan vil Jesus leve opp til tittelen «evig fader»? b) Hvem vil være de første som blir hans jordiske sønner og døtre?
24 Jordiske sønner? Ja! For tittelen «evig fader», som han ifølge Esaias 9: 6 skulle få sammen med mange andre titler, skulle ikke bare være en ærestittel, men den skulle også være forbundet med plikter. Han vil virkelig leve opp til denne tittelen ved å bli far til barn som skal leve for evig. De første som kommer til å bli hans jordiske sønner og døtre, vil være de som tilhører den ’store skare’, og som vil si følgende etter at de er kommet ut av den «store trengsel»: «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» (Åpenbaringen 7: 9, 10, 14) De vil erkjenne at deres frelse kommer fra Jehova Gud gjennom hans Lam, Jesus Kristus.
«FYRSTER PÅ DEN HELE JORD»
25. Hvilke kvalifiserte menn vil være blant dem som overlever Harmageddon, og som kongen vil kunne utnevne til «fyrster på den hele jord», og hvilken erfaring vil de ha?
25 Ettersom de vil overleve de verdens trengsler som fører til at en «verden av ugudelige» blir tilintetgjort, vil de straks stå til den regjerende ’evige faders’ rådighet, slik at han blant dem kan utvelge kvalifiserte menn, sine «sønner», som han kan utnevne til «fyrster på den hele jord». I Jehovas kristne vitners titusener av menigheter i vår tid finnes det allerede tusener av innvigde, døpte menn som er blitt teokratisk utnevnt til den offisielle stillingen som eldste. De tjener som tilsynsmenn og hyrder i de menigheter de tilhører. (Apostlenes gjerninger 20: 17—28; Filippenserne 1: 1; 1 Timoteus 3: 1—7; Titus 1: 5—9; 1 Peter 5: 1—4) De tar også ledelsen i det arbeid som Jesus Kristus forutsa skulle utføres nå i «avslutningen på tingenes ordning» da han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14, NW) På denne måten bestreber de seg på å oppfylle sine forpliktelser overfor det himmelske, messianske rike, som ble opprettet da «hedningefolkenes tider» endte i 1914.
26. Hvilken oppgave har disse eldste i menighetene allerede, slik det blir vist i Esaias 32: 1, 2?
26 Disse eldste eller tilsynsmenn i menighetene svarer nøye til den profetiske beskrivelsen av «fyrstene» i Esaias 32: 1, 2: «Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett, og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.» De er således ikke undertrykkende, religiøse ’fyrster’ i likhet med de religiøse ledere i kristenhetens kirkesamfunn, som blir kalt «kirkefyrster». Hver enkelt av disse eldste i menighetene bestreber seg i stedet på å styrke og oppmuntre menighetens medlemmer. De bestreber seg på å tjene på samme måte som slike ’fyrster’ eller eldste i fortidens Israel skulle tjene, nemlig «etter rett». De etterligner derved sin himmelske Konge, som regjerer «med rettferdighet». — Lukas 22: 25—27.
27, 28. a) Vil de eldste bli fjernet fra sine teokratiske stillinger i og med at den «store trengsel» kommer? b) Hvilken tjeneste vil de følgelig kunne utføre hvis det er den himmelske Konges, Jesu Kristi, vilje?
27 Når den ’nye jord’, det menneskelige samfunn som er organisert under de «nye himler», Riket, begynner å ta form, vil det bli behov for tilsynsmenn, overoppsynsmenn, menn som fører tilsyn med lokalsamfunn og arbeidsprosjekter. Eldste som overlever den «store trengsel» og blir en del av den ’nye jord’, vil ha stor erfaring på grunn av det arbeid de nå utfører i Jehovas kristne vitners menigheter. Det at den «store trengsel» kommer, vil ikke føre til at de blir fratatt eller fjernet fra sine teokratiske stillinger som eldste og tilsynsmenn i menighetene, hvis medlemmer sammen med dem får overleve og komme inn i Guds rettferdige, nye ordning. Hvis det er den himmelske Konges, Jesu Kristi, vilje, kan de fortsette i sine stillinger.
28 I alle tilfelle vil den messianske konge ha erfarne eldste og tilsynsmenn som han vil kunne utnevne til «fyrster på den hele jord» helt fra begynnelsen av sitt tusenårige styre. Hvilket enestående privilegium vil det ikke være for dem å få være synlige, fyrstelige representanter for Riket, som skal herske i de 1000 år!
29, 30. a) Hvem vil uten tvil komme til å tilhøre disse «fyrster på den hele jord» etter at de er blitt oppreist fra de døde? b) Hvorfor er det ikke rimelig å vente at de vil ha noen spesielle vanskeligheter med å tilpasse seg de nye omstendigheter på jorden?
29 Alle som overlever den «store trengsel», vil med forventning se fram til at oppstandelsen av de gjenløste døde skal finne sted. De vil se fram til den «time» da alle de som er i minnegravene, skal høre den herliggjorte Menneskesønnens, Jesu, røst og få en oppstandelse med muligheter til å oppnå liv under Rikets tusenårige styre. (Johannes 5: 28, 29, NW; 11: 25, 26; Apostlenes gjerninger 24: 15; 1 Timoteus 2: 5, 6) De vil spesielt se fram til at Brudgommens, Kongens, trofaste «fedre» blir oppreist. Hvordan vil de ikke glede seg når slike menn som Enok, Noah, Sem, Abraham, Isak, Jakob, Boas, David, Esekias og Josias blir oppreist til liv på jorden! Disse vil være godt skikket til å bli utnevnt til «fyrster på den hele jord». Ettersom de igjen befinner seg i de levendes land og nå tjener som fyrster, vil de bringe ytterligere ære til den messianske konge, som de hadde det privilegium å være jordiske forfedre til.
30 Hva så med alle de andre profetene og andre som var et forbilde ved sin tro, slike som Abel, Job, Moses, Esaias, Jeremias, Esekiel, Daniel og andre, helt fram til døperen Johannes, Jesu Kristi jordiske forløper og «brudgommens venn»? I lys av det gunstige vitnesbyrd Bibelen gir om disse mennene, forstår vi at de har vist seg verdige til å bli utnevnt til «fyrster på den hele jord» av ham hvis komme som Messias de så fram til, og som mange av dem til og med profeterte om. Med Guds hellige ånds hjelp skulle disse dyktige mennene ikke ha noen større vanskeligheter med å tilpasse seg de nye omstendigheter på jorden i løpet av det sjuende årtusen av menneskenes tilværelse. Bibelens vitnesbyrd viser at de vil få det ærefulle privilegium å tjene som «fyrster på den hele jord». Eldste og tilsynsmenn i menighetene som overlever den «store trengsel», kan gi alle disse den hjelp de trenger.
31. a) Hvem vil disse ’fyrstene’ representere? b) Hvorfor vil det da bli utført et stort undervisningsarbeid?
31 Det at det vil være «fyrster på den hele jord» som skal styre «etter rett», utgjør en forsikring om at rettferdighet vil bo på den ’nye jord’, og det til evig tid. De messianske «nye himler» og disse ’fyrstene’, som skal tjene som synlige representanter for disse «nye himler», vil sørge for at arbeidet med å forskjønne jorden skrider framover, slik at den blir et evig, paradisisk hjem for menneskene. De milliarder av mennesker som oppstår fra gravene, vil delta i dette arbeidet. (Lukas 23: 43, NW) Det verdensomfattende undervisningsarbeidet vil bli utvidet etter hvert som generasjon etter generasjon av døde vender tilbake fra minnegravene. Det vil bli nødvendig å vise dem at Bibelen inneholder den sanne, historiske beretning om hvordan Gud har handlet med menneskene, og at Bibelens profetier har gått i oppfyllelse og er i ferd med å gå i oppfyllelse. De vil måtte bli gjort kjent med den guddommelige veiledning som finnes; de «bøker» som da vil bli åpnet. — Åpenbaringen 20: 12.
32. a) Hvilke enestående framtidsutsikter har de Jehovas vitner som nidkjært deltar i det bibelske undervisningsarbeid som pågår nå? b) Hvordan vil den ’evige fader’, Jesus Kristus, vise seg å være «en levendegjørende ånd»?
32 Alle innvigde, døpte vitner for Jehova som i vår tid nidkjært deltar i det bibelske undervisningsarbeid på hele den bebodde jord, har virkelig enestående framtidsutsikter. Det arbeid de deltar i, er et livreddende arbeid, som vil gjøre det mulig for utallige mennesker å overleve fullbyrdelsen av Guds dom i den nær forestående «store trengsel». Det er et arbeid som vil gjøre dem skikket til å delta i et langt større undervisningsarbeid til gagn for alle de gjenløste døde som den regjerende Konge, Jesus Kristus, vil kalle fram fra gravene for at han skal bli deres ’evige fader’. Om ham sies det i 1 Korintierne 15: 45: «Den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.» Som sådan vil han gi dem liv, ikke bare ved å gi dem en ny start i livet idet han oppreiser dem fra de døde, men også ved å gi dem opplæring med liv for øye under sitt tusenårige styre.
33. a) Når vil alle lydige mennesker på jorden bli belønnet med evig liv? b) Hvordan vil Jehovas «administrasjon», som blir omtalt i Efeserne 1: 9, 10 da ha gjennomført Jehovas storslagne hensikt?
33 Ved slutten av hans livgivende styre vil alle lærvillige og lydige mennesker ha nådd den herlige tilstand av menneskelig fullkommenhet som den første Adam var i i det opprinnelige paradis, i Edens hage. Hvis de så viser seg å være lojale mot sin himmelske Far, universets Overherre, under den avgjørende prøve, vil de bli belønnet med evig liv. Jorden, som da vil være ikledd paradisisk skjønnhet, vil igjen være i harmoni med de hellige himler. Jehovas program i forbindelse med hans «administrasjon» vil ha blitt fullført, slik at hans storslagne hensikt er blitt fullt ut gjennomført. «Alt» — «det som er i himlene, og det som er på jorden» — vil da ha blitt samlet sammen igjen «i Kristus», i ham som Jehova Gud har gjort til hode for sin regjeringsorganisasjon, hans Sønn, Jesus Kristus. Menneskene på jorden, som da kan glede seg over å være både i et åndelig paradis og i et Eden-lignende paradis, vil igjen være en del av Jehovas universelle organisasjon. Det vil herske fred og enhet blant alle Jehovas skapninger i himmelen og på jorden. (Efeserne 1: 9, 10, NW) Dyrene på jorden vil være underlagt menneskene.
HVA SKAL VI GJØRE NÅ?
34. Hva må vi ha troens øyne rettet mot, og hvorfor kan vi være forvisset om at våre forhåpninger vil bli virkeliggjort?
34 Guds pålitelige Ord lar oss med troens øyne få se et enestående bilde av framtiden. Det gjelder nå ikke å tape det av syne. Vi må aldri vende blikket bort fra det. Det er ikke noen hallusinasjon, noe fatamorgana, noen ønskedrøm. Gud garanterer med sitt eget navn at de storslagne ting som er forutsagt i hans uforgjengelige Ord, vil gå i oppfyllelse — og det snart. Like sikkert som at tiden skrider framover, nærmer vi oss oppfyllelsen av disse ting. De er de ting den Gud som «lønner dem som søker ham», holder fram for oss som et mål. (Hebreerne 11: 6) Hvis vi bevarer troen og lever i samsvar med den, vil ikke noe kunne hindre oss i å få del i den belønning som Gud holder fram for oss og gir oss løfte om.
35. Vil det at Babylon den store blir ødelagt, bety at alle vanskeligheter vil være fjernet, eller hvordan vil situasjonen være?
35 Vi kan være sikre på at noen vil forsøke å legge hindringer i vår vei. Selv om den dag og time da den ’store trengsel’ begynner, ikke er blitt åpenbart for oss, er tidspunktet for dette fastsatt av Gud, og det han har bestemt, vil ikke dryge. (Habakuk 2: 3) Den ’store trengsel’ er en del av Guds erklærte hensikt og må derfor komme. La oss huske at det at den religiøse Babylon den store blir ødelagt ved begynnelsen av den ’store trengsel’, ikke betyr at alle hindringer vil være ryddet av veien. Det gjør det bare mulig for dem av våre motstandere som er igjen, å konsentrere seg om å hindre oss i å nå det mål Gud holder fram for oss. Hva skal vi så gjøre?
36. Hvilken historisk situasjon bringer den kritiske situasjon vi da vil befinne oss i, tanken hen på?
36 Den vanskelige situasjon vi da vil bli stilt overfor, bringer tanken hen på israelittenes situasjon kort tid etter påsken i år 1513 f. Kr.: De befinner seg på den egyptiske siden av Rødehavet, tilsynelatende fanget i en felle. Foran dem ligger havet og sperrer veien til Sinai berg, Guds berg, på den arabiske halvøya. Deres leir der ved havet er truet bakfra. Egypterne kommer! Den egyptiske Faraos stridsvogner og hestfolk nærmer seg israelittenes leir. Hvor lang tid vil det gå før Faraos stridsstyrker angriper israelittene? Situasjonen ser ytterst farlig ut! Hva skal de gjøre? De roper til Gud, for de kan ikke forstå at han har brakt dem i denne farlige situasjonen.
37. Hvilken befaling som det så ut til å være umulig for israelittene å følge, ga Gud dem i denne kritiske situasjonen?
37 Hvilken befaling får de nå? I betraktning av situasjonen er det de hører, utrolig. Gud befaler dem nemlig å bryte opp, men ikke å flykte i panikk for den framrykkende fienden — de får beskjed om å marsjere bort fra den. Det betyr at de må dra ut i havet! Ja, slik lyder befalingen: Fremad marsj! Beretningen sier: «Og [Jehova] sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal bryte opp [marsjere framover, Je]! Løft nå du opp din stav og rekk ut din hånd over havet og skill det at, og Israels barn skal gå midt igjennom havet på det tørre. Men jeg vil forherde egypternes hjerte, så de setter etter eder; og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, på hans vogner og hestfolk. Og egypterne skal kjenne at jeg er [Jehova], når jeg åpenbarer min herlighet på Farao, på hans vogner og hestfolk.» — 2 Mosebok 14: 15—18, Moffatt; Byington; An American Translation; Revised Standard Version.
38. a) Hvordan ble fienden fanget i fellen og fullstendig tilintetgjort? b) Hva hadde israelittene da grunn til å gjøre?
38 Etter at de truede israelittene har brutt opp, marsjerer de framover gjennom den korridor som den allmektige Gud på mirakuløst vist har laget for dem gjennom Rødehavet. De går midt igjennom havet til Sinaihalvøyas kyst. Korridoren er fremdeles åpen, og egypterne, som midlertidig har vært hindret i å angripe israelittenes leir, blir nå fristet til å sette etter israelittene og gjenoppta forfølgelsen av dem. De kjører etter dem gjennom korridoren i havet, og hestene deres rir i full galopp. Til slutt er de alle kommet inn i korridoren i havet. Så begynner de å få problemer med vognene. De bestemmer seg for å flykte for israelittenes Gud, som kjemper for sitt folk. Men det er for sent. Moses rekker ut sin stav, og de er fanget i fellen. Vannmassene vender tilbake. Hele Faraos hær blir skjult. Egypternes lik blir skylt inn på stranden ved Sinaihalvøyas kyst. Nå kan israelittene synge og danse, ettersom de er blitt utfridd ved Jehovas hånd. — 2 Mosebok 14: 19 til 15: 21.
39. a) Til lærdom for hvem er disse ting blitt nedskrevet i Bibelen? b) Hvilken beslutning må vi holde fast ved når Satan Djevelen og hans internasjonale skarer retter sitt altomfattende angrep mot oss?
39 Slike beretninger som denne er blitt skrevet ned til veiledning for oss som lever i den mest kritiske tid i menneskenes historie. (Romerne 15: 4) Det angrep de symbolske ti horn og det skarlagenrøde dyr, som da vil være befridd for sin rytterske, kommer til å rette mot oss etter at de fylt av hat har gjort ende på den falske, babyloniske religions verdensrike, vil utgjøre en alvorlig trusel mot oss og mot vårt åndelige paradis. (Åpenbaringen 17: 14) Det altomfattende angrep den symbolske Gog i Magogs land (Satan Djevelen) og hans internasjonale skarer kommer til å foreta, vil være rettet mot vårt gjenopprettede forhold til Jehova Gud og vårt urokkelige standpunkt for hans universelle overherredømme og hans messianske rike. (Esekiel 38: 10—17) Nasjonene, som nå er blitt irreligiøse, vil hate Jehovas kristne vitner som aldri før. Hva skal vi så gjøre? Skal vi miste motet? Under ingen omstendigheter! Vi er allerede nå fast besluttet på å handle på en slik måte i denne vanskelige situasjonen at Jehova, universets Overherre, blir opphøyd!
40. Hva vil befalingen om å marsjere fremad bety i vårt tilfelle?
40 Det vil kanskje se ut som om den suverene Herre, Jehova, krever det umulige av oss når han gjennom sin større Moses, Jesus Kristus, lar følgende klare og tydelige befaling lyde: ’Gå framover! Fremad marsj som en forent gruppe!’ Det betyr at vi må fortsette å gjøre Jehova Guds vilje, ikke menneskers. Vi må fortsette å være disipler av ham som Gud har salvet til å være den messianske konge over menneskene i de 1000 år. La oss da gå framover, idet vi har blikket rettet mot målet! Det ligger fremdeles foran oss. Hvis vi ikke viker av fra veien, vil vi nå det. (Hebreerne 10: 39) Hvilke anstrengelser fienden enn gjør seg for å føre oss tilbake til trelldommen i denne ugudelige verden, vil de mislykkes. Den allmektige Gud vil åpne en vei for oss, en vei som leder til frihetens land. Fienden, som hevngjerrig vil fortsette å forfølge den suverene Herres, Jehovas, tilbedere, som marsjerer framover, vil bli fanget i fellen og tilintetgjort.
41. Hvilket enestående privilegium vil de som da lever, få del i?
41 Hvor glade kan vi ikke være når vi — i samsvar med det eksempel profeten Moses og israelittene satte etter at de var blitt utfridd av Rødehavet — kan synge om Jehovas, den store ’stridsmanns’, gjerninger i Harmageddon og som et høydepunkt på denne lovsangen si: «[Jehova] skal være konge i all evighet»! (2 Mosebok 15: 1—18) Både himmelen og de overlevende på jorden som har vært vitne til Jehovas storslagne seier, vil uten tvil i forening lovprise ham som nå er hele universets ubestridte konge. Hvilket enestående privilegium vil det ikke være å tilhøre dem som synger denne seierssangen!
42, 43. a) Hvordan svarer ordene i Salme 66: 10—12 til det Jehovas kristne vitner har opplevd siden 1914? b) Hva kan levningen av det åndelige Israel komme til å bli stilt overfor, men hvilken trøsterik forsikring får den i Esaias, kapittel 43?
42 De trengsler som snart kommer over denne verden, vil være uten sidestykke, men la oss være uforferdet! Vi eldre i «denne generasjon», som har opplevd to verdenskriger siden 1914, og som også har opplevd den forfølgelse Jehovas kristne vitner er blitt utsatt for helt siden 1914, kan virkelig si med salmisten i gammel tid: «Du prøvde oss, Gud, du renset oss, liksom de renser sølv. Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender. Du lot mennesker fare fram over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.» (Salme 66: 10—12) Det kan være at vi ennå vil måtte gå gjennom «ild» og «vann» under de verdens trengsler som ligger like foran oss. Men den salvede levning av det åndelige Israel får denne trøsterike forsikringen fra Jehova Gud:
43 «Og nå, så sier [Jehova], som skapte deg, Jakob, og som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min. Når du går gjennom vann, så er jeg med deg, og gjennom elver, så skal de ikke overskylle deg; når du går gjennom ild, skal du ikke svis, og luen skal ikke brenne deg; for jeg er [Jehova] din Gud, Israels Hellige, din frelser; . . . I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt, for at I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud [den samme, NW].» — Esaias 43: 1—3, 10.
44. Hva bør Jehovas tjenere i samsvar med Sefanias 3: 16, 17 ikke gjøre, uansett hva framtiden måtte bringe, og hvilken forsikring får de?
44 Hvis Jehovas kristne vitner ennå skulle måtte gå gjennom det som tilsvarer ild og vann, vil Jehova således være med dem. Han vil vise seg å være «den samme», en Gud som kan utfri sitt folk. Det er ingen grunn til at vi skulle la våre hender synke, eller til at vi skulle begynne å ta det med ro i tjenesten som vitner for hans rike. Frykt for den nærmeste framtid bør ikke få oss til å bli stive av skrekk og uvirksomme. Jehova gleder seg over det vi har gjort inntil nå i tjenesten for hans rike, og han har derfor velsignet oss på en vidunderlig måte. Følgende profetiske ord ble skrevet for vår skyld, og de får nå sin anvendelse på oss: «På den dag skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke dine hender synke! [Jehova] din Gud er i din midte, en kjempe som frelser; han fryder seg over deg med glede, han tier [er stille; rolig; tilfreds] i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop.» — Sefanias 3: 16, 17.
45. Hvilket arbeid bør vi nå fryktløst være opptatt med?
45 Måtte vi fortsette å gi den levende Gud, det ’himmelske Jerusalems’ Gud, grunn til å fryde og glede seg over oss. Måtte vi ikke la våre hender, som inntil nå har vært så virksomme i tjenesten for Jehova Gud i hans åndelige tempel, synke. La oss fryktløst delta i det livreddende arbeid som gjenstår før de nåværende verdens trengsler når sin klimaks i den ’store trengsel’.
46. a) Hvor lenge vil «dette gode budskap om riket» bli forkynt? b) Hvem vil få all lov og pris for at lydige mennesker er blitt frelst fra verdens trengsler?
46 Jesus Kristus forutsa at «dette gode budskap om riket» skulle forkynnes helt inntil enden for denne tingenes ordning. (Matteus 24: 14, NW) Hvis vi, som hans trofaste og lydige disipler, ønsker å følge en rett handlemåte, kan vi bare gjøre en ting — fortsette å forkynne verden over inntil de «nye himler», Riket, og den ’nye jord’, det nye menneskelige samfunn, hvor det vil være paradisiske, rettferdige forhold, ikke lenger bare er et ’godt budskap’, men er blitt en storslagen realitet. Da vil all lov og pris bli gitt til den kjærlige og gode Gud, Jehova, som har frelst lydige mennesker fra verdens trengsler og latt dem bli en del av hans fredfylte ’nye jord’.
[Studiespørsmål]
