Kapittel 1

Framtidsutsikter etter 60 år med trengsler

1, 2. a) Hvilket spørsmål stiller vi i forbindelse med trengslene i verden siden 1914? b) Hvem har oppnådd en ganske høy levealder i betraktning av det som sies i Salme 90: 10?

HVOR lenge vil de trengsler som den nåværende generasjon har vært hjemsøkt av siden 1914, fortsette? Hvor lenge kan de fortsette uten at det verste inntreffer — menneskehetens utslettelse? En god del av oss har nådd en alder på 70 år eller mer. Ikke fullt så mange er blitt 80 år. Tatt i betraktning de forhold vi har opplevd, er dette slett ikke dårlig, for ifølge en eldgammel uttalelse er det den alder en kunne vente at en generasjon ville oppnå:

² «Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møye og tomhet; for hastig ble vi drevet fremad, og vi fløy av sted.» *

3, 4. a) Hvilken kunngjøring er et godt budskap for slike eldre mennesker? b) Hvilke ting som de har opplevd, kan de fortelle om?

³ Hva har vi ikke opplevd i disse 70 eller 80 årene! Kunngjøringen «Menneskenes frelse fra verdens trengsler er nær!» er derfor virkelig et godt budskap.

⁴ Det store vendepunkt i livsforholdene for vår generasjon var året 1914. Det som har skjedd siden det året, og som vi kan fortelle yngre mennesker om, er ikke noe som tilhører en fjern fortid, noe vi kan lese om i historiebøkene. Nei, det er noe vi selv har opplevd. Vi har sett det, følt det på kroppen, utholdt det og overlevd det, slik at vi kan fortelle om det som begivenheter som har funnet sted nå i det 20. århundre.

5. Hvilken forutsigelse som noen bibelstudenter hadde kommet med siden 1876, var i strid med de framtidsutsikter folk hadde inntil sommeren 1914?

 ⁵ Nå er framtidsutsiktene ikke så lyse som de var den gangen, helt fram til sommeren 1914. Ja, framtidsutsiktene var lovende den gangen — det var bare disse internasjonale bibelstudenter som helt siden 1876 hadde sagt at den bibelske tidsperioden «hedningenes tider» ville utløpe om høsten i 1914, og at det ville bety vanskeligheter uten sidestykke for hele verden. Omkring 2000 av disse bibelstudentene var samlet til et fredelig stevne i Memorial Hall i Columbus i Ohio i USA søndag den 28. juni 1914 da det skuddet falt som gjenlød over hele jorden, en snikmorders skudd som utløste den første verdenskrig. * Inntil da var politikerne, og spesielt prestene, som hevdet at de kjente sin bibel bedre enn disse bibelstudentene gjorde, tilbøyelige  til å le av denne forutsigelsen og avfeie den — forholdene i sin alminnelighet hadde vært så gode og framtidsutsikter så lovende inntil da. Hadde vi dessuten ikke Den faste voldgiftsdomstol i Haag, som skulle løse internasjonale problemer på en fredelig måte?

6. Hvilke nye våpen ble introdusert under den første og den annen verdenskrig, og hvilke våpen er blitt utviklet etter den tiden?

⁶ Det vi opplevde under den første verdenskrig, var ille nok. Vi så enkelte nye ting bli tatt i bruk i moderne krigføring — fly og «tanks», stridsvogner på belter, som ble introdusert av engelskmennene, og giftgass, som gjorde det nødvendig å føye gassmasker til soldatenes vanlige utrustning. Den annen verdenskrig, som brøt ut 21 år etter at den første verdenskrig hadde endt, var imidlertid fire ganger så ødeleggende. Den nådde et fryktinngytende høydepunkt i og med sprengningen av to atombomber over to folkerike byer i Det fjerne østen. Kort tid deretter ble hydrogenbomben utviklet, en bombe med langt større kapasitet til å forårsake massenedslaktning, og deretter kom de interkontinentale ballistiske raketter som var utstyrt med kjernestridsladninger, og som kunne krysse verdenshavene og nå et mål uten forvarsel. Vi husker godt tilfluktsrommene under den annen verdenskrig. Seks nasjoner har nå atombomber, og sommeren 1974 ble det foretatt kjernefysiske prøvesprengninger i atmosfæren over Stillehavet.

7. Hva utgjør nå en trusel mot hele menneskehetens eksistens, og hva slags fred forsøker statsmenn verden over å opprette?

⁷ Lagringen av kjernefysiske våpen med tanke på en krigføring med raketter foruroliger hele verden. Den truer hele menneskehetens eksistens. Når en sammenligner situasjonen i dag med situasjonen i den første halvdel av 1914, er grunnlaget for å forhindre en tredje verdenskrig som blir satt i gang ved at det blir sloppet atombomber, meget spinkelt. Slik forholder det seg nå i 1976, til tross for at vi har en verdensorganisasjon for fred og sikkerhet, De forente nasjoner, med 144 medlemsland, og til tross for at vi har Den internasjonale domstol i Haag. Statsmenn verden over, som  er klar over hvor ustabilt forholdet mellom nasjonene er, arbeider iherdig for å opprette «fred for vår generasjon» eller — noe som ville være enda bedre — «fred for kommende generasjoner». Kunngjøringen «Menneskenes frelse fra verdens trengsler er nær!» kommer ikke fra disse statsmennene. Den nødstilte menneskehet vil om kort tid få erfare varig fred, men freden vil ikke bli opprettet på deres måte. Den vil bli opprettet på en bedre måte!

VI HAR OGSÅ OVERLEVD PEST OG MATMANGEL

8. Hvordan har sykdommer medvirket til verdens trengsler siden 1914?

⁸ Det er imidlertid også andre faktorer som har medvirket til verdens trengsler. Pesten har krevd kolossalt mange menneskeliv. Vi kan tydelig huske den pesten som var verre enn svartedauen i middelalderen. Den begynte mot slutten av den første verdenskrig, i 1918, og feide som en flodbølge over hele kloden. På grunn av sin opprinnelse ble den kalt «spanskesyken». Mange av oss kan huske hvordan vi ble liggende i denne fryktede influensaen og måtte være hjemme fra arbeidet, men heldigvis var vi ikke blant de 20 millioner som døde. Andre sykdommer har også krevd mange menneskeliv blant dem som tilhører denne generasjon. Ettersom samfunnet (mange prester innbefattet) ringeakter de naturlige lover som gjelder kjønnslivet, har avskyelige kjønnssykdommer fått et epidemisk omfang og gjort den moderne legevitenskap maktesløs. Noe mange ikke kjenner til, er dessuten at den omfattende bruken av blodoverføringer har bidratt til å spre sykdommer som i mange tilfelle har vært dødelige. Vi må heller ikke glemme alle de dødsfall som har vært en direkte følge av denne medisinske praksis, som fremdeles blir fulgt av mange.

9. Hva er det som har resultert i forutsigelsen av en verdensomfattende hungersnød i den nærmeste framtid?

⁹ Det er ikke bare det at helsetilstanden i verden fra tid til annen blir truet av pestlignende sykdommer i tillegg til kroniske sykdommer, for eksempel malaria, men den blir  også berørt av underernæring på grunn av matmangel. Vi husker godt hvordan hungersnøden herjet etter verdenskrigene, og hvordan tørkeperioder, flodbølger og farsotter har resultert i matmangel. Selv når jordbrukslandene har hatt gode avlinger, har hundretusener hatt lite mat eller endog sultet. Men i dag er verdens spiskammer truet som aldri før. Hvert år blir det mange millioner flere munner å mette, men jordbruksarealet øker ikke, for det blir ikke lagt mer jord under plogen. Jordbrukerne minker i antall, men verdens befolkning som et hele øker. Trass i den første verdenskrig, farsotter og hungersnød opplevde vi at verdens befolkning økte fra 1914, slik at den i 1930 kom opp i to milliarder. I løpet av bare 30 år til kom den opp i tre milliarder. Og nå, bare 16 år senere, har den økt til fire milliarder. Dette gjør at en nær forestående verdensomfattende hungersnød også er blitt forutsagt!

10. Hva er grunnen til at forurensningen er blitt en alvorlig trusel mot menneskenes eksistens?

¹⁰ Vi ønsker alle å føle oss trygge for vårt liv og våre eiendeler, ikke sant? Da vi som nå har kommet opp i årene, var unge, i de to første tiår av dette århundre, følte vi oss tryggere, og det var tryggere forhold. Vi hørte ikke mye om forurensning. Vi kjente ikke til dette som kalles «økologi», som har å gjøre med vårt naturlige miljø. Men nå, i de siste 15 årene, har vi hørt stadig mer om den økende forurensning av vårt naturlige miljø, som vår trygghet, helsemessig sett, avhenger av. Forurensningen av luften vi puster i, vannet kroppen er avhengig av, jordsmonnet som vi får fødevarene fra, og også elvene, sjøene og havene som gir oss fisk og andre produkter som vi bruker til føde, ja, forurensningen av enhver side av vårt naturlige, livsoppholdende miljø, er nå i ferd med å nå et kritisk punkt. Skadene er allerede blitt så store at det er umulig å utbedre dem i løpet av vår generasjon. Vår tids industrialiserte, kommersialiserte og konsentrerte samfunns levemåte må bære skylden for at menneskenes eksistens i den senere tid er blitt truet.

11. Hvordan er forholdene blitt mer utrygge?

 ¹¹ De fleste mennesker tenker lite på betydningen av å trygge det livsviktige naturlige miljø. De er langt mer opptatt av hvordan de kan trygge sitt liv og sine eiendeler. Vi husker at en autoritet for ikke så mange årene siden uttalte at hvis kriminaliteten skulle fortsette å øke slik som den hadde gjort inntil da, ville jorden bli et altfor farlig sted å bo på. Stadig flere mener nå at vi har nådd dette stadium. En viktig årsak til dette er ikke vanskelig å finne. Historikere er enige om at i og med verdenskrigen og den totale mobilisering i 1914 gikk verden inn i en voldshandlingenes tidsalder. Prinsippløse diktatorer som har stått fram på verdens skueplass, og de seks årene med tiltagende voldshandlinger og terror under den annen verdenskrig har ført til at voldsmentaliteten er blitt mer utbredt enn noensinne. Det folk lærer i krigstid, praktiserer de også i fredstid. Lovløse elementer tar i bruk de nyeste typer av våpen, for eksempel maskingeværer og bomber, og setter i gang voldsomme opptøyer ledsaget av plyndring og hensynsløs ødeleggelse av verdifulle eiendeler.

12. Hvordan betrakter den hedenske verden kristenhetens «kristendom», og hvilket spørsmål oppstår?

¹² I de landene som på grunn av sin religiøse bakgrunn burde være eksempler hva en rett oppførsel og en samvittighetsfull respekt for lov og orden angår, nemlig landene i kristenheten, finner vi dem som i første rekke har overtrådt moralnormene og utgjort en trusel mot andres sikkerhet. Ifølge det kristenheten anslår, tilhører i dag over en fjerdedel av verdens befolkning dens forskjellige religionssamfunn, og disse menneskene burde være eksempler hva en kristen levemåte angår, for den såkalte hedenske verden. Men den hedenske verden har i virkeligheten lært mange dårlige ting av kristenheten. Den hedenske verden glemmer ikke at to verdenskriger begynte i kristenheten, at det var i kristenheten atombomben ble utviklet, og at det var der den internasjonale kommunisme så dagens lys. «Hedningene» er  ikke blitt særlig imponert av kristenhetens «kristendom». Ifølge Bibelen, som kristenheten bruker, er dens religionsutøvere mer hedenske enn de vantro hedningene!

13. Hvordan er det blitt mer tydelig at kjærligheten er blitt kald?

¹³ Nestekjærlighet er blitt en mangelvare nå for tiden. Selv enkelte populære sanger har tatt opp temaet kjærlighet — de handler om at det verden trenger, er mer kjærlighet, og om det å ønske å lære verden å vise kjærlighet. Etter hvert som verdens trengsler tiltar og den enkeltes behov for å trygge sin egen sikkerhet blir mer påtrengende, vil den nedarvede, menneskelige selviskhet gjøre seg mer gjeldende og fortrenge det som måtte være igjen av nestekjærlighet hos menneskene, slik at de i første rekke tenker på sine egne fysiske behov og sin egen materielle komfort. Den forenende kraft som ekte kjærlighet utgjør, eksisterer praktisk talt ikke lenger. Det er ikke noe å undres over at det finnes så mye kappestrid og krangel, så mange fordommer, så mye bitterhet, begjærlighet, grådighet, bedrageri og uærlighet og så mye utnytting av andre i vår tid! Og hvis menneskene mangler kjærlighet til nesten, som de kan se og ha kontakt med direkte, hvordan kan de da ha kjærlighet til Ham som kristenheten hevder at den tilber, Gud, som skapte mennesket i sitt bilde? Når menneskene har mistet kjærligheten til nesten, er også kjærligheten til Gud blitt kald. Religiøst hykleri har fått overtaket!

HVILKEN SLUTNING MÅ VI TREKKE AV ALT DETTE?

14. Hva viser alt det vi har drøftet inntil nå, og hvilket spørsmål oppstår?

¹⁴ Hvilken slutning må vi trekke av alt dette, som vi eldre har iakttatt siden 1914, nå når vi har lagt tre fjerdedeler av det 20. århundre bak oss? Er det noe som tyder på at menneskene i løpet av de 60 år med trengsler som de har opplevd, har lært av erfaring og nå vet hvordan de bør innrette seg? Er det noe som tydelig viser at menneskene er i stand til selv å løse sine problemer? Våkne iakttagere blant oss som nå er i 70—80-årene, kan ikke trekke en slik konklusjon.  Og folk i sin alminnelighet er etter hvert selv blitt klar over denne harde kjensgjerning. Hva skjer så når menneskene ikke klarer å løse problemene? Det ender med fiasko! Menneskene kan ikke oppmuntre seg selv ved å si: «Gi ikke opp i første omgang!» Problemet er ikke det samme når de prøver igjen. Det er blitt større! Følgende spørsmål oppstår: Hvor lenge kan menneskene fortsette å mislykkes og sette sin egen eksistens i fare?

15. Hvor stor er sannsynligheten for at materialistiske mennesker vil vende seg til religionen for å få hjelp til å løse sine problemer? Hva har skjedd i Sovjet?

¹⁵ Hvor skal menneskene vende seg for å få hjelp til å løse de alvorlige problemer som de selv har skapt? De som har et materialistisk syn på tilværelsen, de som tror på utviklingslæren, gjør bare regning med menneskene. Vil slike mennesker vende seg til de en gang så populære tradisjonelle religionene som siden gammel tid er blitt utøvd i templer, moskéer, katedraler og kirkebygninger? Vil for eksempel den sovjetiske kommunisme vende tilbake til den russisk-ortodokse religion, som den vendte seg mot i 1917, og ta tilbake sin uttalelse om at «religion er opium for folket»? Siden den russisk-ortodokse kirke mistet sin status som statskirke, har Sovjetunionen benyttet levningene av dette kirkelige system som en tjenestepike for staten, men dette svake religiøse redskapet har ikke kunnet løse problemene i dette kommunistiske landet.

16. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med de land hvor religionen fortsatt nyter en viss anseelse?

¹⁶ Vil politikerne og vitenskapsmennene i andre deler av kristenheten, utenfor de kommunistiske land, vende seg til de katolske, protestantiske og ortodokse prester i håp om at disse skal redde menneskeheten? Staten har brukt disse prestene som feltprester i sine stridsstyrker og som «Guds menn» som uttaler Guds velsignelse over det deres regjeringer foretar seg. Til tross for at prestene har gått over fra et helt og holdent religiøst evangelium til et sosialt, materialistisk evangelium, har de ikke funnet noen løsning på verdens problemer. Vil Kommunist-China, som nå går til angrep  på konfusianismen, med tiden føle seg forpliktet til å vende seg til den avdøde Konfusius og søke hans hjelp? Vil politikerne og herskerne i andre land, land som fremdeles har en stor, ikke-kristen religiøs organisasjon, fortsette å vende seg til sine prester, som ikke har kunnet gi noen forklaring på hva som er årsaken til verdens trengsler, og som ikke har kunnet hjelpe dem til å finne noen utvei?

17. Hvilket spørsmål blir her stilt i tilknytning til et gammelt ordspråk?

¹⁷ Det er mange politiske ledere og økonomer som er blitt skuffet over sine gamle religioner, og som til og med har mistet troen på dem. Vil de nå som en siste utvei gjøre seg til talsmenn for en religiøs vekkelse og handle i samsvar med det gamle ordspråket: «Hunden vender seg om til sitt eget spy»? *

18. Er det rimelig å tro at politikerne og økonomene vil følge dette ordspråket?

¹⁸ Det kan vi neppe vente! Det er ikke fornuftig å trekke en slik konklusjon. Disse verdslige menns tro på det overnaturlige, på det åndelige, er blitt svekket eller — hva verre er — ødelagt. De gjør derfor bare regning med menneskelige kilder. Når så alle menneskelige kilder har vist seg å være ute av stand til å hjelpe dem, vil de ikke se noen utvei!

19. Hva bør vi gjøre for å unngå å bli påvirket til å følge slike menn?

¹⁹ Tiden er nå inne til å spørre oss selv om vi ønsker å være blant disse rådville menneskene når de blir grepet av fortvilelse. De vil ikke slutte å motarbeide sine egne interesser, og det sørgelige er at det vil bringe alle andres evige interesser i fare! Vil vi la dem påvirke oss til å følge dem? Vi behøver ikke det. Ifølge den mest autoritative kilde som finnes, kan vi kunngjøre: «Menneskenes frelse fra verdens trengsler er nær!» Vi har en kilde vi kan vende oss til uten å risikere å bli skuffet og til slutt tilintetgjort. Det økende press den tiden vi lever i, utsetter oss for, gjør det ytterst påkrevd at vi nå legger en lærvillig innstilling for dagen og undersøker hvor vi kan vende oss i håp om å oppnå sann tilfredshet.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 8]

1914 — det året utgjorde et stort vendepunkt